PLAN FOR BRUK AV INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONS- TEKNOLOGI I GRUNNSKOLEN GRAN KOMMUNE FASE

Transkript

1 PLAN FOR BRUK AV INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONS- TEKNOLOGI I GRUNNSKOLEN GRAN KOMMUNE FASE DEL 2: TEKNISKE INVESTERINGER RESSURSER TIL DRIFT OG VEDLIKEHOLD KOMPETANSE

2 INNLEDNING Bakgrunn Skolesjefen oppnevnte i november 1996 et utvalg som skulle utarbeide en plan for innføring av informasjonsteknologi (IKT) i grunnskole og voksenopplæring i Gran kommune. Planen ble politisk behandlet i utvalg for utdanning, oppvekst og omsorg 25. juni Denne planen ble igjen revidert i mars Denne planen førte skoleverket et godt stykke på vei med å bygge opp maskinpark og infrastruktur, samt legge planer og føringer for undervisning og bruk av IKT ut fra de mål læreplanverket setter for dette området. I Plan for videreutvikling av kvalitet i grunnskolen i Gran kommune , vedtatt i kommunestyret , er IKT omhandlet i to punkter under temaet Fleksibel organisering og tilrettelegging : Skolens arbeid med hovedområdet skal føre til at: den kommunale IKT-planen holdes oppdatert og er førende for skolenes arbeid på området det gjennomføres en analyse av videre behov for utstyr og kompetanseheving innen IKT Dette blir fase 2 innen utvikling av IKT-området i grunnskolen i Gran. Det trengs en revidering av den pedagogiske delen av planen og en oppgradering og videreføring/sluttføring av investeringene som ble gjort i fase 1. Høsten 2001 ble det nedsatt to grupper som skulle jobbe med dette området. Den ene skulle ta for seg planens pedagogiske del og den andre skulle se på behov for tekniske investeringer, driftsressurser og kompetansebehov. Planen er derfor også delt i to deler 1. Plan for pedagogisk bruk av IKT i grunnskolen Gran kommune 2. Plan for investeringer, drifts- og kompetansebehov innenfor IKT-området i grunnskolen i Gran kommune Dette dokumentet er del 2 av planen. Nye signaler I løpet av våren 2002 har det kommet forslag om fjerning av formuleringen i L97 s forord: Intensjonane i planverket når det gjeld informasjonsteknologi, må likevel gjennomførast gradvis og tilpassast det som er økonomisk mogeleg for kommunane. Dersom det vedtas som foreslått fra høsten 2002 vil kommunene være fullt forpliktet på L97 s formuleringer også når det gjelder elevenes bruk av IKT. Dette vil denne tekniske delen av IKT-planen ha som utgangspunkt. De forslag til investeringer og tiltak som skisseres her er en konsekvens av L-97 og den pedagogiske delen av IKTplanen og er en viktig forutsetning for å kunne virkeliggjøre de målsetningene som kommer til uttrykk der. 1. UTSTYR OG INFRASTRUKTUR I SKOLENE I GRAN 2

3 1.1 STATUS Forrige IKT-plan for grunnskolen i Gran kommune medførte en større investering i IKT-utstyr i skolene: Totalt kr ,- kr ,- kr ,- kr ,- Disse midlene har blitt brukt til: å sørge for administrativt datautstyr på den enkelte skole med kobling mot den sentrale kommuneadministrasjonen å opprette et moderne datarom med 15 maskiner på hver av de to ungdomsskolene innkjøp av enkeltstående datamaskiner slik at alle skoler har noen elevmaskiner å sørge for at alle skoler har elev- og lærertilgang til internett. Skolene har ordinære ISDN-linjer til kommunikasjon mot sentraladministrasjonen i rådhuset og for bruk av internett/e-post for øvrig oppstart av utbygging av skolene slik at de blir koblet i lokale nett med egen server på hver skole. 1 skole er ferdig - 5 skoler delvis ferdige. innkjøp av nødvendig antall ulike programvarelisenser Dette har medført at alle skoler har nok IKT-utstyr til at de kan gi et minimum av den undervisningen L-97 legger opp til UTBYGGING VIDERE Beskrivelse av en IKT-skole i Gran En standard IKT-skole i Gran kommune bør se slik ut noe avhengig av størrelsen: En sentral server koblet i kablet eller trådløst nettverk med ett datarom med 5-15 standard datamaskiner, 1-2 datamaskiner tilrettelagt for grafisk arbeid, videoredigering, musikk ol., nettverksskriver, scanner og videokanon 1-2 standard datamaskiner i hvert klasserom et antall datamaskiner til personalbruk 5-15 bærbare datamaskiner (kan kobles mot skolens nettverk) digitalt videokamera digitalt fotapparat digitalt musikkutstyr (Se vedlegg) Antall elever og lærere pr. tilgjengelig datamaskin 2001 Elever b.trinn Elever u.trinn Lærere b.trinn Lærere u.trinn Norge (Norsk gallup -02) 9,2 8,4 2,9 3,9 Gran (egen undersøkelse) 8,3 10,6 8,4 7,0 Det må være et mål å komme ned mot et gjennomsnitt på ca. 6-7 elever og 2-3 ansatte pr. tilgjengelig datamaskin. 3

4 1.2.2 Infrastrukturen Skolene bygges ut med lokale selvstendig nettverk på den enkelte skole med server der det meste av programvaren ligger. Dette gir pr. i dag en fleksibel og driftssikker løsning med raske lokale nett. Oppgradering og innlegging av program må i hovedsak gjøres på den enkelte skole, men kan da gjøres på en server og ikke på alle enkeltmaskinene. Kommunikasjon med omverdenen skjer direkte fra den enkelte skole eller via system sentralt i kommunen. Det er viktig å sørge for et oppdatert, effektivt og enkelt virusforsvar. Hver skole må kobles mot omverdenen gjennom en brannmur som regulerer inn- og ut-trafikken. Etter som den teknologiske utviklingen fortsetter og det kommunale IKT-systemet tar form videre, er det naturlig å se for seg muligheter for fellesområder for skolene, enten web-basert (via internett) eller på kommunens sentrale server. Disse fellesområdene kan brukes til utveksling av informasjon og dokumenter. Det vil også være mulig å tenke seg at det bygges opp som en kommunal skoleportal der det kan være adgang til ulike undervisningsressurser, lenker til andre web-områder og kurs-/kompetansehevingstiltak for ansatte. Med slike løsninger vil kapasiteten på kommunikasjonslinjene ut fra skolene være et kritisk punkt når det gjelder bruk av bl.a. datarom og internett. Bredbånd og fastlinjer er viktige muligheter som vil være svært aktuelle når teknologien blir god nok og kostnadene blir akseptable Maskinutstyret Utviklingen innenfor både pedagogisk programvare og standard programvare har ført til at det kreves sterkere datamaskiner. Bruk av lyd og animasjon, og muligheten for å lage presentasjoner som inneholder disse elementene, er en av grunnene til det. Datarommene er de stedene på skolene som er mest i bruk og som trenger den største datakraften. Det vil derfor være behov for å oppgradere de datarommene som er etablert med nye maskiner. Ved å oppgradere datarommet på Brandbu ungdomsskole og Gran ungdomsskole med nytt utstyr kan det eksisterende utstyret i disse rommene flyttes ut til bruk lokalt i nettverkene på disse skolene eller på andre skoler. Arbeidet med film og video har skutt fart etter at det ble kjøpt inn digitale videokameraer i kommunen. Video og lydredigering krever kraftige og til dels spesialtilpassede datamaskiner med egnet programvare. Det er behov for 1-2 kraftige multimedia PC-er til hver skole til den slags virksomhet. Skriverne blir mye brukt, og de har naturlig nok en begrenset levetid. Det vil være nødvendig å bytte ut en del skrivere og anskaffe nye i takt med videre utbygging. Av driftsøkonomiske grunner bør det satses på nettverks laserskrivere i datarommene, og mindre laserskrivere, evt. enkle blekkskrivere koblet mot enkeltmaskiner ute i 4

5 klasserommene. Blekkskrivere er kostbare i drift ved høyt utskriftsvolum. De fleste eksisterende eldre klasserom i Gran er små i forhold til antall elever. Det vil derfor være et praktisk problem å ha mer enn en stasjonær PC i hvert klasserom. Det vil være en svært fleksibel løsning både med hensyn til denne situasjonen, og i forhold til god utnyttelse av maskinene, å kjøpe inn en del bærbare maskiner til hver skole. Ved innkjøp av datamaskiner bør det vurderes i hvor stor grad kan anskaffes gjennom de returordningene av brukt utstyr som er under utvikling. Dette vil kunne dekke behovet på mange områder innen skolene. Skolenes personale er avhengig av tilgang til nok maskiner. Standarden bør settes på 2-3 ansatte pr. maskin. Hovedutfordringen er plass på arbeidsrommene Annet utstyr Alle skoler bør utstyres med en grunnutrustning som inneholder periferutstyr som transportabel videokanon, digitalt kamera, digitalt videokamera, digitalt musikkutstyr og scanner Programvare Skolene har pr. i dag lisenser på OFFICE-pakka som standard kontorprogramvare. Den inneholder bl.a. tekstbehandlings-, regneark- og databaseprogrammer. Ved innkjøp av nytt utstyr i større skala i fase 2, vil det være nødvendig å oppgradere denne programvaren til nyeste versjon i hele skoleverket i Gran. De eksisterende lisensene er i hovedsak engangsbetalinger pr. installasjon pr. maskin. Oppgradering av disse programmene medfører som regel et oppgraderingstillegg. En god del av den frikjøpte pedagogisk programvaren må også oppgraderes eller skiftes ut fordi en del programmer ikke vil la seg kjøre på de nye maskinene. Avtaler om virusprogrammer til alle maskiner må videreføres. For virusprogrammene og noen pedagogiske programmer betales det en årlig lisensavgift. Det er egne lisenser på noen av programmene som ligger på maskiner elever har fått fra hjelpemiddelsentralen. Dette må videreføres. Det utvikles etterhvert mye programvare til fag og emneområder. F.eks. musikk, kunst- og håndverk, natur- og miljøfag, web-editorer til å lage internettsider osv. Her vil det være behov for en løpende oppgradering og fornying. 5

6 2. DRIFT OG VEDLIKHOLD 2.1. STATUS Ressurspersoner Ved hver skole er det en IKT-kontakt som på barnetrinnet henholdsvis ungdomstrinnet har 2 og 3 timer nedsatt undervisningstid pr. uke. I tillegg er det 2 kommunale veiledere innen grunnskoleområdet som til sammen har 10 timer nedsatt undervisningstid pr. uke. Totalt utgjør dette 36 undervisningstimer pr. uke som tilsvarer 140% stilling på barnetrinnet. Disse har til nå tatt seg av det meste av drift og oppfølging i forhold til IKT-utstyr i skolene. I tillegg har det vært kjøpt tjenester hos lokale IKT-leverandører når det har vært nødvendig Drift-, vedlikehold og investeringer Disse kostnadene har i stor grad dreid seg om reparasjon, konfigurering og oppsett av utstyr og kjøp av tjenester i den sammenhengen abonnements- og tellerskrittsutgifter i forhold til internett og telefonabonnementer oppgradering av maskin- og programvare nyinnkjøp av maskin- og programvare årslisenser på virusprogrammer og enkelte pedagogiske programmer innredning og kabling av rom til databruk På skolenes ordinære budsjett gis det lite rom for utgifter til reparasjoner. Der det har vært større utgifter på dette området har dette vært dekket over egne midler avsatt på den ufordelte ramme på grunnskolebudsjettet UTVIKLING VIDERE Med en utbygging til mer avanserte nettverkssystemer, flere maskiner og en mer aktiv bruk i undervisning vil det være behov for økte ressurser til drift, vedlikehold og veiledning IKT-kontakter Systemet med kommunale veiledere avvikles og ressursen går til IKT-kontaktsystemet. Systemet med IKT-kontakter fortsettes slik at det er knyttet en til hver skole. De store ungdomsskolene har allerede tilegnet seg en del kompetanse, og tilføres en ekstraressurs slik at de kan videreutvikle spisskompetanse på noen områder, og samtidig være disponible for de andre skolene i kommunen. IKT-kontaktenes ressurs beregnes med en grunnressurs ut fra antall maskiner ved skolen pluss en tilleggsressurs til veiledning beregnet ut fra antall pedagogisk personell. Ressursen 6

7 sees under ett når den er beregnet og gis som reduksjon i undervisningstimer. Disse timene tas ut med konvertering (1 undervisningstime = 1,5 klokketime). Antall maskiner Timer Antall ansatte Timer Eks. på sum: 0-20 datamaskiner 3 t/u >7 ansatte 2 t/u 5 t/u datamaskiner ytterligere 2 t/u 8-14 ansatte ytterligere 1 t/u 8 t/u over 40 datamaskiner ytterligere 2 t/u over 14 ansatte ytterligere 1 t/u 11 /u Gran og Brandbu ungdomsskole tilføres 5 t/u ekstra hver for å fungere som kompetansesenter for de andre skolene. IKT-kontakt eller kontakter der skal bistå de andre skolene med løsning av drifts-, vedlikeholds- og veiledningsoppgaver som de lokale IKT-kontaktene ikke mestrer og samtidig overføre kunnskap til disse. Disse skolene får også ansvar for å organisere nettverksmøter og samlinger for IKTkontaktene i kommune. I tillegg står alle skolene fritt til å bidra med ressurser ut fra egen ramme. Det avsettes en sentral pott på kommunenivået som brukes til å leie inn ekstern hjelp når problemene ikke lar seg løse av IKT-kontaktene, samt til bruk i forhold til enklere oppgraderinger, reparasjoner og annet nødvendig vedlikehold. Ressursen bør være i størrelsesorden kr ,- pr. år. Denne potten dekker også evt. årlig avtale med leverandør av IKT-utstyret om telefonsupport som IKT-kontaktene kan benytte seg av Økonomi Ressursene til IKT-kontakter samt etablering av en sentral IKT-pott vil bety en betydelig økning av utgiftene for grunnskoleområdet. Dette er midler som i hovedsak må tilføres budsjettet i form av tilførsel av friske midler. Den sentrale potten på kommunenivået vil dekke det meste av de uforutsette utgiftene. Skolene vil i hovedsak stå igjen med utgiftene til abonnement og tellerskritt i forhold til internett. Denne vil øke en del for de fleste skolene, fordi et nettverkssystem krever en annen type internettabonnement enn når maskinene står enkeltvis. Med dagens priser på såkalte skoleabonnementer betyr det en utgift på ca. kr pr. skole, dvs. ca ,- samlet for alle skolene. Det må sees på i sammenheng med en gjennomgang av grunnskolens nivå på driftsbudsjettet for øvrig. 7

8 3. KOMPETANSEBEHOV Det er behov for kompetanse på to områder: 1. Det pedagogiske personalet: Enkel maskin- og operativsystemkompetanse Kompetanse i bruk av standard programvare Kompetanse i bruk av pedagogisk programvare Kompetanse i pedagogisk bruk av IKT i undervisningen 2. IKT-kontaktene: Grunnkompetanse på maskin- og operativsystem Noe nettverkskompetanse Kompetanse i pedagogisk bruk av IKT i undervisningen God kompetanse i den programvaren som brukes, bl.a. standard kontorprogramvare, pedagogisk programvare og virusforsvar I tillegg vil det være behov for spisskompetanse på nettverk blant IKT-kontaktene på ungdomstrinnet. Denne kompetansen skal etterhvert spres utover til de andre IKTkontaktene. Det er den enkelte skole som i størst mulig grad må sørge for å tilføre sitt personale nødvendig kompetanse. En økt ressurs til IKT-kontaktene vil gjøre det mulig for disse å være med lærere i undervisningssituasjoner som veiledere og instruktører. Dette vil sannsynligvis være den beste måten å utvikle både kompetanse hos de ansatte og den pedagogisk bruken av IKT i skolene i Gran. Nasjonalt satses det de kommende årene tungt på kurs og opplæring i pedagogisk bruk av IKT. Det er utviklet nettbaserte kursopplegg og avsatt sentrale midler som kommunene kan bruke til dette formålet. Gran kommune må også delta på denne arenaen. 8

9 Rådhuset?? Vedlegg til teknisk IKT-plan: Skisse av en standard IKT-skole i Gran kommune Server på den enkelte skole Personalmaskiner v Datarom m/5-15 maskiner 2 stk. Spesial-PC Videoredigering mm, Mac?? 5-15 bærbare maskiner (koblet trådløst til nettverket?)