Plan for digital kompetanse i bergensskolen

Transkript

1 Vedlegg Plan for digital kompetanse i bergensskolen Innhold 1. Innledning 2. Status og utfordringer 3. Visjon og målsettinger 4. Satsingsområder og tiltak 5. Økonomi/ansvarsfordeling 6. Vurdering og oppfølging 1

2 1. Innledning Nasjonale og kommunale dokumenter: I løpet av det første halvåret av 2004 er det kommet en rekke rapporter, planer og meldinger både nasjonalt og kommunalt som beskriver forhold knyttet til IKT i undervisningen. Plan for digital kompetanse i bergensskolen bygger på disse dokumentene. Kort om innholdet i dokumentene: Kultur for læring (Stort.meld. nr 30) ble behandlet i Stortinget i juni Stortingsmeldingen omhandler kvalitet i grunnopplæringen, grunnskole og videregående skole, og foreslår en rekke tiltak for å fremme bedre ferdigheter og større kunnskap. Et av de sentrale tiltakene er at det skal legges større vekt på de grunnleggende ferdighetene: o Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, lese, regne og bruke digitale verktøy Program for digital kompetanse fra UFD. Planen beskriver 4 innsatsområder: 1. Infrastruktur 2. Kompetanseutvikling 3. Digitale læringsressurser, læreplaner og arbeidsformer 4. Forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til IKT Skoleeier har hovedansvar for gjennomføring av de to første innsatsområdene. UFD i samarbeid med høgskolene og skoleeier har ansvar for innsatsområde 3 og 4. Skole for digital kompetanse. Dette er en utredning fra Norges forskningsråd om fremtidig behov for bredbånd i utdanningssektoren i et 5-6 års perspektiv. På områder med behov for bredbånd nevnes for eksempel: o Varierte arbeidsformer for eksempel bruk av bilde, lyd, video, nettbaserte simuleringer og spill, krever bredbånd. o Tilgang til multimediabaserte læringsressurser for eksempel i fag og emner, forutsetter bredbånd. o Kostnadseffektiv drift forutsetter bredbånd. Samlet plan for kvalitetsutvikling, bystyresak Planen beskriver oppfølging av nasjonale og kommunale satsingsområder for kvalitetsutvikling i perioden I den samlete utviklingsstrategi er IKT og vurdering sentrale elementer. Et av de overordnete målene i planen er: o Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i undervisningen skal bidra til realisering av L-97 og fornying av læringsarbeidet i bergensskolen. Pilot-prosjektet var et utviklings- og forskningsprosjekt for grunn- og videregående skoler knyttet til bruk av IKT, organisering av undervisningen og læringsutbytte. Bergen har ikke deltatt i prosjektet, men bruker erfaringer fra Pilotprosjektet i egne prosjekter. Rapporten fremhever at god praksis for bruk av IKT i opplæringen forutsetter: o Skolen må ha et helhetlig fokus og se sammenhenger mellom teknologi, pedagogikk, organisering og ledelse. Skolens digitale tilstand. En rapport fra 2004 utarbeidet av Forsknings- og kompetansesenteret for IT i utdanning (ITU) har kartlagt elevers og læreres bruk av IKT begrenset til datamaskinbruk. Noen viktig funn i rapporten: o Bruk av IKT er lite integrert i fagene og brukes mest i prosjektarbeid o Det brukes gjennomgående svært liten tid ved datamaskiner på alle klassetrinn o Bruk av elevaktive arbeidsmåter er en forutsetning for bruk av IKT i faglig sammenheng 2

3 2. Status og utfordringer Program for digital kompetanse fra UFD beskriver 4 innsatsområder. Skoleeier har ansvar for kompetanseutvikling og infrastruktur. Kompetanseutvikling Status Nasjonal handlingsplanen for IKT ( ) har vært fulgt opp bl.a. med byomfattende utviklingsprosjekter med deltakelse av samtlige skoler i perioden Kompetanseutvikling, veiledning og oppfølgingsbesøk på prosjektskoler har vært gjennomført hvert år. Det er gjennomført utviklingsprosjektet IKT og vurdering ved samtlige skoler. Det har særlig vært satset på Læringssenter, Eleven som IKT-ressurs og LærerIKT. Tekstskaping på PC er et prosjekt hvor elevene skriver seg til lesing. Dette er et forskningsbasert prosjekt hvor skriving på PC skal hjelpe til i den første leseopplæringen. Ved utgangen av skoleåret 2004/2005 vil 45 skoler ha deltatt med 3500 elever fra 1., 2. og 3. årstrinn Det er gjort gode erfaringer med IKT som verktøy for pedagogiske ideer. Bruk av IKT har medvirket til varierte arbeidsformer, bedre motivasjon og økt læringsutbytte. Dette er i tråd med nasjonale målsettinger om at digital kompetanse skal være integrert i overordnet kvalitetsarbeid i utdanningssektoren. Bergen kommune har gode erfaringer med IKT og vurdering som gjennomgående perspektiver og tiltak integrert i alle utviklingstiltak. Utfordringer Fokusere på hvordan bruk av IKT kan gi mer variasjon i arbeidsformer og dermed øke elevenes læringsutbytte og gi bedre læringsresultater. Heve den digitale kompetansen hos lærere og skoleledere slik at IKT kan brukes på en måte som kan fremme kvalitet i opplæringstilbudet. Det nasjonale vurderingssystemet, tilstandsrapport fra skolene, elevinspektørene og program for skolevurdering skal brukes til vurdering også av resultatene knyttet til digital kompetanse. Infrastruktur Status Det har de siste årene vært satset på kvalitetsheving av infrastrukturen på skolene. Sammenlignet med andre kommuner vil Bergen ha en god IKT-løsning etter oppgradering av undervisningsnettet i løpet av 2004/2005. Alle skoler har bredbånd. 80 skoler har bredbånd med stor kapasitet (fiber) mens 20 skoler har bredbånd med lav kapasitet (ADSL). Ca 90% av undervisningsrom/undervisningsarealene/undervisningsbygg er kablet med uttak for data/telefoni I undervisningsnettet er det ca 3300 datamaskiner. Dette utgjør ca 9 elever pr datamaskin i nett. I tillegg brukes ca 700 frittstående datamaskiner til tekstskapingsprosjektet og ca 500 tildelte frittstående maskiner fra Hjelpemiddelsentralen til elever med spesielle behov. I administrasjonsnettet er det til sammen ca 1800 datamaskiner hvorav ca 1400 maskiner til lærere. Dette utgjør ca 2 lærerårsverk pr PC. Nytt skolebiblioteksystem er tatt i bruk og et nytt skoleadministrativt datasystem er innført Utfordringer Opprettholde en kostnadseffektiv og tjenelig driftsløsning, og ta i bruk ny teknologi når dette gir pedagogiske og/eller driftsmessige gevinster. 3

4 3. Visjon og mål Visjon Bergen kommune har følgende visjon for bergensskolen: Kompetanse for alle i mulighetenes skole Denne visjonen inkluderer digital kompetanse for elever, lærere, skoleledere og andre ansatte i skolen og setter fokus på å ta bruk de mulighetene IKT gir for å ta i bruk varierte læringsformer og læringsressurser og dermed å øke læringsutbytte for elevene. Mål 1. Læringsutbytte og gevinster resultatkvalitet Elever: Alle elever skal ha digital kompetanse som gjør at de kan bruke IKT for å øke sitt læringsutbytte. Skolen: Alle lærere og skoleledere skal ha digital kompetanse som gjør at de kan bruke muligheter og hente gevinster med bruk av IKT både i sitt pedagogiske og administrative arbeid. 2. Læringsmiljø og læringsarenaer prosesskvalitet Elever: Alle elever skal ha tilgang til digitale verktøy for å fremme varierte arbeidsformer, øke muligheten for individuell tilrettelagt undervisningen og gi mulighet til å ta i bruk nye læringsressurser. Skolen: Bruk av IKT skal være et virkemiddel for å fremme fornyelse og kvalitetsutvikling i skolene for eksempel knyttet til varierte arbeidsformer, og fleksibel organisering av undervisningen. Bruk av IKT skal bidra til at skolene skal kunne bruke sine arealer på en fleksibel måte. 3. Ressurser, infrastruktur og planer - strukturkvalitet Elever: Alle elever skal ha tilgang til tjenelig datautstyr slik at dette kan brukes i elevenes læringsarbeid. Skolen: Ansatte skal ha tilgjengelig datautstyr som er tjenelig i forhold til bruk av digitale læringsressurser i undervisningen. Skolene skal legge til rette for løsninger som gjør at nærmiljøet kan bruke skolens IKT-utstyr. 4

5 4. Satsingsområder og tiltak Nasjonale satsingsområder og tiltak knyttet til kompetanseutvikling og infrastruktur Innledningsvis er det gitt en oversikt over en rekke nasjonale planer og dokumenter som beskriver forhold knyttet til IKT i undervisningen. Grunnleggende ferdigheter I stortingsmeldingen Kultur for læring legges det vekt på bedring av elevenes grunnleggende ferdigheter. Bruk av digitale verktøy beskrives som en ferdighet sammen med å uttrykke seg muntlig og skriftlig, lese og regne. En viktig forutsetning for at elevene skal kunne ta i bruk digitale verktøy i opplæringen, er at lærere og skoleledere har grunnleggende digital kompetanse. Nye fagplaner Fra skoleåret 2006/2007 tas nye fagplaner i bruk som integrerer bruk av digitale verktøy i fagene. Organisering, driftsløsninger og infrastruktur Diverse rapporter fremhever: Skolen må ha et helhetlig fokus og se sammenhenger mellom teknologi, pedagogikk, organisering og ledelse. Bruk av IKT er lite integrert i fagene og brukes mest i prosjektarbeid Bruk av elevaktive arbeidsmåter er en forutsetning for bruk av IKT i faglig sammenheng Sentrale driftsløsninger og god båndbredde er forutsetninger for å dra nytte av de pedagogiske mulighetene med bruk av IKT Kommunal tiltak knyttet til kompetanseutvikling og infrastruktur 1. Læringsutbytte og gevinster - resultatkvalitet Tiltak 1: Elevers bruk av IKT - grunnleggende ferdigheter I perioden skal samtlige skoler kunne dokumentere at skolens elever har grunnleggende ferdigheter i bruk av digitale verktøy. Elever med særskilte behov skal prioriteres Tiltak 2: Skolen. Ansattes bruk av IKT Kompetanseutvikling for ansatte skal vektlegge bruk av IKT som gir bedre tilpasset opplæring gjennom variasjon i arbeidsformer og dermed bedre læringsutbytte for elevene. Individuelle utviklingsplaner med samling av elevarbeid i digital mapper skal tas i bruk på samtlige skoler. Lærerne må ha nødvendig digital kompetanse for at IKT skal bli integrert i læringsarbeidet, spesielt i forhold til fag. Det settes derfor krav til grunnleggende ferdigheter for lærere. Ferdigheten må kunne dokumenteres. Tiltak 3: Skolen. Skolelederes bruk av IKT I program for ledelsesutvikling og i lederavtaler innarbeides beskrivelse av hvordan skoleledere kan utnytte mulighetene og hente gevinster med bruk av IKT både i sitt pedagogiske og administrative arbeid. Det settes krav til digital kompetanse eller forpliktende opplæring for å møte de digitale utfordringene for skolene for alle ledere i bergensskolen. 5

6 2. Læringsmiljø og læringsarenaer- prosesskvalitet Tiltak 4: Læringsmiljø Det er i gang tiltak i 2005 for å høste erfaringer med bruk av nettbaserte læringsressurser knyttet til basisfagene matematikk, norsk og engelsk. For at IKT skal være et virkemiddel for å fremme fornyelse og kvalitetsutvikling i skolene, skal skolene integrere IKT i sitt kvalitetsutviklingsarbeid. Det skal legges vekt på erfaringsspredning knyttet til bruk av IKT med vekt på erfaringer som gir faglig og pedagogisk merverdi. Tiltak 5: Læringsarenaer Skolen skal gi tilgang til datautstyr både i undervisningsrom, på læringssentre og i andre undervisningsarealer slik at IKT kan bidra til at skolene skal kunne bruke sine arealer på en fleksibel måte. Ved ombygging og utbygging av skolene legges det til rette for fleksibel bruk av skolebygningen bl.a. med både faste uttak til datamaskiner og med mulighet for bruk av trådløse nett. 3. Ressurser, infrastruktur og planer - strukturkvalitet Tiltak 6: Skoleplaner for kvalitetsutvikling Skolene skal ha planer som sikrer at elever og ansatte har grunnleggende ferdigheter i bruk av IKT. Planene skal utarbeides med tanke på økt læringsutbytte for elevene. Bruken av samarbeidsprogramvare, læringsplattformer (LMS), vurderes spesielt i forhold til elevers læringsutbytte og skole/hjem-samarbeid. Tiltak 7 Tjenelig dataløsning Skolenes dataløsning skal vektlegge driftssikkerhet og stabilitet. Dataløsningene skal være fleksible og tjenelig både for elever med spesielle behov, ansatte, foresatte og publikum. Tiltak 8 Tjenelig datautstyr I løpet av perioden skal det være maks 5 elever pr datamaskin i nett, en økning fra 3300 til ca 6000 nettmaskiner. Det legges til rette for økning av skolenes datautstyr med minimale kostnader knyttet til drift og programvarelisenser. Alternativer til dagens datamaskiner og dataløsninger testes i planperioden. Tiltak 9: Båndbredde til skolen og internt nett I skoleåret 2005/2006 testes trådløse nett for å få kostnadseffektive og fleksible løsninger som kan redusere behovet for stasjonære elevdatamaskiner. For å kunne ta i bruk skolebyggene på en mer fleksibel måte kables flere undervisningsarealer/rom og gammel kabling skiftes. I perioden økes båndbredden på skoler med liten båndbredde (ADSL-skoler med 2 Mb). Tiltak 10: Nærmiljøets bruk av skolens IKT-utstyr Alle skoler skal tilby nærmiljøet bruk av skolens IKT-utstyr og kompetanse. Utvikling av entrepenørskap er aktuell i denne sammenheng. I perioden tas det initiativ til samarbeid og samordning av kommunale tilbud til opplæring og bruk av IKT for eksempel mellom kultur og skole (ungdomstilbud, pensjonistkurs, m.m.). Også samarbeid mellom kommunale og private etater må kunne utnytte skolens IKT-løsning. 6

7 5. Økonomi/ansvarsfordeling Status - dagens økonomiske løsning/ansvarsfordeling I hele 20-års perioden med bruk av IKT (data, EDB IT), har de fleste tiltakene vært byomfattende og sentralt finansiert og styrt. Dette har vært viktig for å sikre at alle skoler og elever har tilgang til gode IKT-løsninger uavhengig av skolens egen økonomi og prioriteringer. Erfaringer fra forskningsprosjekter knyttet til pedagogisk bruk av IKT, viser at det er viktig med stabile IKT-løsninger for at gode pedagogiske ideer skal bli implementert i klasserommet. En sentralisert driftsløsning er utvilsomt den mest stabile, driftssikre og kostnadseffektive løsningen for skolene. En modell med sentral finansiering kombinert med egenandeler for skolene sikrer en effektiv bruk av kommunens ressurser. Alle kommunikasjonskostnader, fiber og ADSL, dekkes sentralt. Hver PC som kobles til nettet utløser en årlig driftskostnad på ca 2000 kr for å dekke sentral brukerstøtte, programvare til servere og PC-er, drift og vedlikehold av sentrale servere og brukeradministrasjon av ca elever. Av beløpet på 2000 kr dekker skolen 500 kr og resten dekkes sentralt. I juli 2004 hadde skolene 3300 maskiner til elever og 1800 maskiner til lærere og administrasjon i nett nettmaskiner gir en snittkostnad pr skole på ca kr pr år for å dekke sentral drift. Frittstående maskiner som ikke er koblet i nett, har skolene driftsansvar for. Videre planer og strategier for økonomi og ansvarsfordeling Strategi: Kommunenivå For å sikre en kostnadseffektiv driftsløsning og for å sikre samtlige elever tilgang til en dataløsning uavhengig av skolenes økonomi, er det viktig med sentral styring og finansiering av en del av driftskostnadene. En videreføring av dagens løsning gir en effektiv bruk av ressurser og sikrer alle elever tilgang til en god IKT-løsning. Dette er også en forutsetning for at skoler skal kunne o gjennomføre nasjonale prøver med bruk av IKT o gjennomføre muntlige og skriftlige avgangsprøver o delta i brukerundersøkelser som for eksempel elevinspektørene Alle disse prøvene/undersøkelsene er obligatoriske for elever på ulike årstrinn. Kommunenivå må ha ansvar for test og vurdering av nye IKT-løsninger inklusiv trådløse nett, små bærbare datamaskiner, bruk av læringsplattformer (LMS) m.m. Skolenivå Skolene har ansvar for prioriteringer av egne ressurser knyttet til innkjøp og egenandeler ved bruk av datautstyr Finansiering av nytt og brukt datautstyr Å finne tid til og finansiere brukerveiledning og brukerstøtte på egen skole 7

8 6. Vurdering og oppfølging På nettstedet Skoleporten.no som er Nettsted for kvalitetsvurdering og -utvikling i grunnopplæringen legges det ut resultater fra nasjonalt vurderingssystem. Videre vil både skolenes tilstandsrapporter og resultater om ressurser i skolene kunne brukes til vurdering og oppfølging. Nasjonalt vurderingssystem består av: Nasjonale prøver, obligatoriske på 4., 7., og 10. årstrinn (5 prøver på hvert trinn) bruker IKT for å gjennomføre en del av prøvene. o Norsk (lesing og skriving), engelsk (lesing og skriving) og matematikk Avgangsprøve, skriftlig og muntlig i 10. klasse setter krav til å kunne bruke IKT både i gjennomføring av prøven og i presentasjon av elevens arbeid. Kartleggingsprøver i leseferdighet på 2. årstrinn, obligatorisk, gjennomføres med elektronisk rapportering Elevinspektørene, brukerundersøkelse obligatorisk for elever på 7. og 10. årstrinn, med vekt på motivasjon, trivsel, mobbing, elevdemokrati og læringsmiljø skjer kun elektronisk på Internett. Kommunal vurdering og rapportering Skolevurdering og IKT er gjennomgående områder i alle prosjekter i bergensskolen. Mappevurdering med bruk av digitale mapper skal i perioden tas i bruk på samtlige skoler. Tilstandsrapportering fra skolenivå hvor status for IKT fremgår. Ressursbruk, KOSTRA og GSI, beskriver både bruk av personalmessige ressurser og ressurser til utstyr knyttet til IKT. Årsmelding fra skolene beskriver bl.a. IKT-satsingen Lederavtaler, balansert målstyring kan inkludere krav til digital kompetanse Brukerundersøkelser både på skolenivå og kommunalt nivå kan inneholde spørsmål om bruk av IKT knyttet til skole/hjem samarbeid og til elevers bruk og tilgang til IKT. Ved å bruke de vurderingerssystemer og rapporter som allerede er tilgjengelig, kan både skolene, skoleeier og foresatte få et godt bilde av resultater og ressursbruk på skolene. 8