4 ~~~~/C~.,V/'.' (;RUNNVANNSKONTORET NORGES VASSDRAGS-,. OG ELEKTRSTETSVESEN, Bjrn Renshuslkken GRUNNVANNSUNDERSOKELSER KVNESDAL RAPPORT NR.73 FRA HYDROLOGSK AVDELNG OSLO 1966 NORGES VASSDRAGS. OG ENERGDREKTORAT BBLOTEKET
Rapprt fra grunnvannskntret GRUNNVANNSUNDERSØKELSER KVNESDAL ved BjØrn Renshusløkken Nrges vassdrags - g elektrisitetsvesen Vas sdragsdirektratet Hydrlgisk avdeling Osl, nvember 1966
NNHOLD Frrd Undersøkelsene i Kvinesdal Grunnvannsbservasjnene Avlesning Gruppeinndeling av brønnene Analys emetder nnledende betraktninger Diagr ammene Vannmerker -is ppstuving Klimatiske faktr er DrØfting av bservasjnsmaterialet Tegnfrklaring til tabeller g diagrammer Drøfting Risnes Netlandsneset & Kvinlg Hamarheim & Strekvina Liknes & Kvinesdal Rafss Bibligrafi side 2 2 2 3 4 4 4 6 7 7 7 25 25 26 27 28 29 30 J
FORORD De;t har ikke vært mulig å belyse grunnvannsfrhldene i Kvinesdal slik sm det var Ønskelig med denne rapprten. Det skyldes blant annet at det er en meget krt bservasjnsperide med tildels mangelfulle bservasjner sm ligger til grunn fr denne rapprten. På et senere tidspunkt, når mere fullstendige materialer freligger, er det mulig å kmme med en fullstendig rapprt m frhldene. En slik rapprt kan nødvendigvis først utarbeides etter at virkningene av vas sdragets regulering har gjrt seg gjeldende. denne rapprten ville det gså vært ønskelig g tatt med kartskisser g figurer. men på grunn av tidspress måtte dette utebli. Denne rapprten har mye tilfelles med rapprten: ligrunnvannsundersøkeiser i Lærdal" (Aars g RenshuslØkken 1966). Undersøkelsene i Kvinesdal utføres g betales etter ppdrag av Sira Kvina Kraftselskap.
- ----, - 2 - UndersØkelsene i Kvinesdal. Grunnvannsbservasjnene. De fleste gårder i Kvinesdal får sine vannfrsyninger fra egne brønner. Det ble derfr besluttet å nytte en del av disse brønnene i det nett av bservasjnspunkt'er fr registrering av grunnvannsnivåer sm skulle pp- CJ rettes. Det lyktes å slutte avtale med i alt ~ brønneiere m avlesninger i egne brønner. Avtalen gikk ut på at eieren i egen interesse, uten vederlag, skulle avlese vannstanden i sine egne brønner ukentlig, målt fra et fastmerke på brønnkanten. Målebånd ble utlevert gjennm Vassdragsvesenet. Vassdragsvesenet sender ved hvert nyttår ut skjemaer til bservatørene. Observatørene sender selv inn til Hydrlgisk avdeling NVE sine bservasjner t ganger i året. En ulempe ved avlesning av gårdsbrønner er at vannstanden kan påvirkes av pumping fra brønnene. Observatørene er derfr bedt m å være ppmerksmme på dette frhld, slik at de unngår å måle vannstanden i den første tiden 'etter at pumping har funnet sted. Ved bservasjnsrdningen sm h"er er skissert, basert på frivillige avlesninger uten vederlag, må en regne med ne frafall. De fleste bservatører vil ganske visst være klar ver at det arbeidet sm de nedlegger i bservasjnene vil tjene til egne interesser. Men det vil alltid være nen brønneiere sm ikke i øyeblikket ser så langt, g sm derfr av bekvemmelighetshensyn unnlater å freta bservasjnene. Avlesning. Avlesningen fretas med båndmål frsynt med et hult ldd i enden. Når dette lddet treffer vannflaten ppstår en lyd sm frplanter seg ppver i brønnen g sm meget vel ppfattes av den sm skal måle grunnvannstanden. Avstanden fra brønnens Øvre kant til vannflaten avleses direkte på båndmålet. Ved riktig bruk av båndet burde en eventuell avlesningsfeil være mindre enn l cm. Avlesningsmetden er meget rask g enkel. Det er avstanden fra brønnens Øvre kant g ned til grunnvannstanden sm qlir brukt i gelimni- g krrelasjnsdiagrammene fr å angi brønnvannstanden.
- 3 - Gruppeinndeling av brønnene. Grunnvannets høyeste (H) g laveste (L) målte vannstand i bservasjnsperiden, samt variasjnsbredden (Var) g dybdene på brønnene (dyp). Gruppe BrØnneier g. nr. lb. nr. H dat L dat Var dyp Trygve EftestØl 190/5 248 30/10-65 382 14/8-65 134 480 Karl Skeie 191/3 228 28/5-66 428 23/4-66 200 480 Risnes Gerhard P. Netland 190/1-\J-15 062 30/10-65 251 19/2-66 189 265 Peder M. Eftestøl /13 165 mai -66 462 26/2-66 297 480 Trkel Risnes 190/4 124 3/7-65 238 1/1-66 114 266 Netlands= Jenny Net1andsnes 189/9 330 23/10-65 440 30/10-65 110 473 neset & " (sønnen) 189/2 560 7/10-65 644 28/8-65 084 675 Kvinlg Sigurd Netlandsnes 188/3 352 18/9-65 448 31/12-65 096 440 Tr e M. Mland 186/5 151 23/5.. 66 361 23/4-66 210 377 Hamar- Olav Andreas Lindefjell 171/6 334 13/11-65 462 28/8-65 128 540 heim & Strekvina Ole Bertin Helle 171/1 148 30/10-65 306 31/12-65 158 400 Jens Narvestad 170/4 392 23/5-66 620 23/4-66 228 690 Jnas J. Aamdt 162/83 ikke målt 560 Liknes Anders D. Aamdt 162/23 320 6/11-65 393 feb. -66 073'428 & Kvinesdal Antn Laurits Jhansen 124/29 651 25/5-66 754 21/8-65 103 825 Magne Rennestraum 124/35-36 045 l/u -65 230 21/8-65 185 270 Rafss nga N. Rafss 157/27 040 18/9-65 126 27/12-65 086 162 Seval Rafss 1571'4 050 29/10-65 175 8/1-66 125 220 Alle mål i cm
- 4 - Analys emetder. nnledende betraktninger. Det innsamlede bservasjnsmateriale kan behandles g analyseres på ulike måter. Det er i Nrge ikke særlig meget erfaringsmateriale å bygge på ved en slik vurdering. Sakkyndige utredninger ved vassdragsskjønn publiseres vanligvis ikke, dertil kmmer det faktum at prblemstillingen m hvilken betydning en elvs vannføring har fr grunnvannet i mrådene langs elven er av relativt ny dat. De,t er derfr bare spredte pplysninger m dette emnet å hente i nrsk litteratur. Dr. Gunnar Hlmsen har utgitt en publikasjn (Hlmsen 1963) m erfaringer fra skjønn, der han skriver litt m prblemet. En undersøkelse sm har stre likhetspunkter med den sm fretas i Kvinesdal er behandlet i rapprten "GrunnvannsundersØkelser i Lærdal" (Aars g Renshusløkken 1966). tillegg kmmer en rapprt m samme emnet sm statshydrlg Aars ved grunnvannskntret har skrevet i 1966. Denne rapprten kan ikke nevnes ved navn av bestemte grunner. Det freligger gså ne i svensk litteratur (Gandahl 1965) m emnet. denne rapprten er bservasjnsmaterialet grafisk framstilt i t frskjellige typer diagrammer. Ved pptegningen g analyseringen av bservasjnsmaterialet har en frsøkt å samle materialet fra de spredte brønner gruppevis. (Se tabell s.3 g diagrammene). En har dermed håpet å få en mere versiktlig framstilling. Til identifikasjn av gruppene er dis se gitt navn etter sin beliggenhet. På grunn av at brønnene til dels ligger langt fra hverandre vil navnene kunne bli ne misvisende fr enkelte brønner, men dette har ingen betydning ved vurderingen av materialet. Diagrammene. l. Gelimnigram. Hvis vannstandsavlesningene i en brønn avsettes sm rdinater i et rettvinklet krdinatsystem med tiden sm abscisse, så får man en kurve sm viser hvrledes vannstanden i brønnen varierer med tiden. Frutsetter man at brønnens vannstand er et mål fr grunnvannstanden på stedet, kan man kalle kurven man får fr et gelimnigram (grunnvannstandskurve). Slike gelimnigram er knstruert fr
- 5- brønnene i Kvinesdal. BrØnnene er behandlet gruppevis, g diagrammene mfatter alle de målingene sm freligger i bservasjnsperiden. Ved frnuftig tlking av gelimnigrammene kan en få en rekke pplysninger m de gehydrlgiske frhld i de mråder der det er bservasjnsbrønner. Grunnvannstandens månedlige variasjner går tydelig fram av gelimnigrammene. Når det gjelder det viktige spørsmål m hvilken sammenheng det er mellm elvevannstand g grunnvannstand, så kan gelimnigrammene i mange tilfelle være av str nytte. Ved sakkyndig utredninger i anledning vassdragsskjønn har denne framstillingen fte vært det viktigste grunnlag fr den gitte uttalelse (Hlmsen 1963). Elvens vannstandsvariasjner framstilt i frm av et limnigram sammenlignet med gelimnigrammene, g graden av verensstemmelse vurderes. Fr å belyse denne siste relasjn nærmere kan man imidlertid gså benytte seg aven annen framstillingsmåte. Den skal krt frklares nærmere. 2. Relasjn elvevannstand- grunnvannstand. Hvis man i et rettvinklet krrdinatsystem avsetter elvens vannstand i et gitt tidspunkt sm rdinat, g grunnvannstanden avlest samtidig i en bservasjnsbrønn sm abscisse, så vil de avleste verdiene definere et punkt i et diagram. Hvis alle bservasjner sm er gjrt fr en brønn avsettes på denne måte, vil man få et diagram fr bservasjnsbrønnen (krrelasjns diagram). Vst. Vm. O Vst. Vm. O r9 O Vst. brønn Vst. brønn
- 6 - E:!" dlo,t i.ngen sammenheng rne:hm grunnvannstanden i en brønn g!(';j.vens 'ilannstandsvariasjner vil punktene frdele seg helt vilkårlig innen diagrammet. Er det derimt en sammenheng tilstede vil dette iue,:,>eg 'red at punktene i diagrammet pptrer i en rdnet struktur, g sarnmenhengen tydelig kan vi trekke en jevn kurve gjennm punkt.e:ne. Denne kurve vil angi relasjnen mellm elvevannstand g g:cunl1vannstand. ~n samlet framstilling fr en gruppe brønner kan V('k;~'e et hjelpemiddel til å frtelle hvr langt til siden fr elven en ":,u:nrnenheng elvevannstand - grunnvannstand kan påvises. Dette avhenger av hvrledes brønnene er plassert i frhld til elven, det gunstige tilfelle er der hvr brønnene ligger langs et snitt lddrett på elven. En ulempe ved framstillingsmåten er at man frutsetter samtidighet i relasjnen til elvevannstand - grunnvannstand. Elvens påvirkning på grunnvannstanden i mrådene nær elven er ikke Øyeblikkelig. Det kan ta tildels betydelig tid før en slik påvirkning gjør seg gjeldende. Snl eksempel kan nevnes at på en elveslette i Lærdal ble tiden fastslått til ca. 18 timer fr 180 m (Aars 1964, s.71). Dette må betraktes sm en rask påvirkning. Når vannstandsavlesningene i brønnene ikke er kntinuerlige, lar det seg imidlertid ikke gjøre å ta hensyn til en eventuell tidsfrsinkelse ved pptegningen av diagramnlene. Man må da finne seg i den ulcl'upen sm utgjøres v{~d a.tvlrkningsfrl5inkelsen fører til en viss spredning av punktene i arnrnet. Vannnlerkf:T' - lsppstuving. l\\'år man legger pp grunnvannsbservasjnene etter snitt-metden, hvr rnan har flere brønner etter hverandre lddrett på elven, blir det satt pp vannmerker i elven rett ut fr snittene. Her i Kvinesdal h,/r det avleses i gårdsbrønner, lar det seg ikke gjøre å sette pp et varm.r.nex,ke fr hver brønn. stedet blir Kvidingen Vm nr. 557 brukt. Brønnene ligger frhldsvis langt fra vannmerket. Det vil i mange tilfelle bli et misfrhld mellm brønnvannstand g elv m vinteren på grunn. av isppstuving. ED eventuell isppstuving ved vannmerket vil ikke registreres i brønnene g elven lenger ppe eller nede i vassdraget. Det mvendte kan gså. være tilfelle at det er isppstuving i elven ved brønner g ikke ved varm.' '
_ 7 _ rnerkene. Det kan føre til en stigende vannstand i brønnene, hvr isppstuvingen er, selv m vannstandene ved vannmerket ikke stiger. Slike bservasjner vil gi utslag på limnigrammene eller gelimnigrammene sm tpper. Det vil gså føre til at man får en dårlig krrelasjn 1 krrelasjnsdiagrammene. Ved Kvidingen Vm er i alminnelighet ppstuvingene ubetydlig g krtvarige.det vil derfr være rimelig å vente gd verensstemmelse både vinter g smmer. Klimatiske faktrer. Ved vurdering av bservasjnsmaterialet g den mulige sammenheng mellm vannstanden i elven g grunnvannsfrhldene langs denne må en hele tiden ha fr øye påvirkningene fra de klimatiske faktrer. Nedbør srn fører til økt vannføring i elven vil samtidig ved infiltrasjn heve grunnvannspeilet. Omvendt vil tørke føre til lavere vannstand både i elven g grunnen. Dette kan i diagrammene lett ppfattes sm et bevis fr at grunnvannsfrhldene er påvirket av elvens vannstandsfrhld, mens i virkeligheten begge slags frhld varierer sm følge aven ytre, felles påvirkning. Når vassdraget er blitt regulert vil vannstanden delvis være uavhengig av de klima.tiske faktrer. Det vil da bli en del lettere å avgjøre i hvilke tilfelle elven virkelig påvirker grunnvannsfrhldene langs den. DrØfting av bservasjnsmaterialet. Tegnfrklaring til tabeller g diagrammer. Det er nødvendig å krn.rrle med en tegnfrklaring til diagrammene sm følger. det bservasjnene er pptegnet samlet fr grupper av brønner, er bservasjnene fra de enkelte brønner søkt hldt fra hverandre i gelimnigrammene ved at kurvene er tegnet frskjellig (heltrukket, stiplet etc.). punktdiagrammene er srnmer-vinteravlesninger angitt særskilt. Dette skal frklares nærmere. ). nv'fr f laf.' l l..1 gelimnigrammene er bservasjnene fr brønnene tegnet slik: Brønn l Brønn 2 ------ BrØnn 3
NVE-Hydrlgisk avdeling Kvidingen Vm nr 557 Vann stand 1965.. r -'ktiølrykkeril 0.10, 1963
NVE-Hydrlp.gisk avdeling Kvidingen Vm nr. 557 Vannstqnd 1965/66 e. September Januar Februar Juni
-+ +- + t1rt1+'1=' +-H-r~->- : tit ',' c f+i-\tlti -. -+ ti- ttj: ; ", NVe.Hydrlgisk avdeling ++ftt,grunnvannsbservqsjner T Kv i nesdal 1965.. Risnes,, T.,,- n-, " :t- H--,l:, i-, +H+ r++++ ~=r± 1+-r -+....pr r, F$,.J.., :fi: 'i + ~ -re ';~ -t.,; '.,.. T, ' T i -;, +:,, L l i " 1:8 r -', ti +, :1-r 1- +t,.., L, - i it -lt+tt- -,- ~ ff.', -t - - T' "H+ L 1-t 'H,tt - -f 1+" ' -+ 1, H l, ~, September #.kietryltkriet 0010, 1963 Oktber Nvember Desember Januar. Februar Mars April. Mai Juni Juli August
NVE-Hydrlgisk avdelin~ Gr unnvannsbservasjner Kvinesdal 1965/66 Risnes, ", ", ;,,! -',, t++-, "D::r '+-4 ',-r,n, :tf~ ' ' l-.i TTT..., l _)-,, " ",., " -l -,' -,,,, ll ' - i'-,-,t 8:1++++4+1++.-+ ' r l, t' ",, +f! t- ~+! fi' + ~" l ',J 't-h, ", H-, H:-f~-..j-... 1 September lj.1*,ryftkeri.r Os/, 1963 Oktber Nvember Desember Januar, Februar Mars April Mai Juni August
-12 - Grunnvannsbservasjner Kvinesdal 1965/66 R SN ES Trygve Eftestl Vst. Vmnr. 557 Karl Skeie 2m c C(:, '8+ 8~ Vst. brenn + ~ + ~ ~~ ~ +++ +t-tfiw 5 4 3 2m 5 4 3 2m 2m O 2m Gerhard P Netland Vst. Vmnr.557 CO ' 0 0 + cj) + 00 0000+ + 9:;+ + iff1=t*"+ ~ +-/-+ Vst.brann 3 2 Om 5 Trkel Risnes Vst. Vmnr.557 Peder M.Eftestl,.. Q) + +1;+ -tr;-++ 8 00 CQ:) + CXD 3 2m O 0'00 :J + ~ +i:rtsf9 T Vst.brann 3 2 Om
#.kti<>)hrivl Otl, 1963 ~~--------------------
,:-.. September Oktber Febru::r #.l:lietr)1.~",;f Osl, 1963
-15- Gru nnvannsbservasjner Kvinesdal 1965/66 Netlandsneset& Kvinlg Jenny Netlandsnes Vst. Vm nr. 557 Jenny Netla nd snes (sannen) 2m 00 + 8 0+ +-+-to ~ <id + OD@ 00 ~C4 + O Vst. brann 5 4 3m 7 6 5m 2m O Sigurd Netlandsnes Vst. Vm nr 557 00 @ ff +-<:fip'+ + Vst. brann TreM.Mland 00 0+ 00 + + @ «J c ~ + +.p-~(! i+- 00 5 4 3m 4 3 2m
(?61 '01'0 "'!'O~:y..,,!Tf 1 (!).-... +
-...J S~ptcmber "kli<>ll)'lk,it - 0,10, 1963
-18 - -Grunnvannsbservasjner Kvinesdal 1965/66 Hamarheim & Strekvina Olav Andreas Lindefjell 2m Vst. Vmnr557 cp ~ + ~ + + +++::t t- + 5 4 Vst. brenn 3 2m Ole Bertin Helle Vst. 2m Vmnr: 557 Vst.brenn 4 3 2 1m JensNarvestad Vst. 2m Vmnr. 557 ~ O +~ C) + O+~ ~ : +++ Vst brenn 6 5 4m
tv O Septer:ber Ncv\:;mbcr Desember Januar Febru"r 11a.rs
-21- Grunnvannsbservasjner Kvinesdal 1965/66 LKNES m.fl. Jnas J. Aamdt Anders D. Aamdt 3m Vst. Vm nr. 557 2 ingen bs. Vst. brann 5 4 3 2m Antn LauritsJhansen Magne Rennestraum 3m Vst. Vm nr. 557 2 0+0 Cf) d" + + 6' 8 0+ Vst. brann 8 7 6 5m 3 2 1 Om
N N September Oktber Januar ~kr",lr(h.r:~1 0.10, 1963 Februar t'lai
1965/66 N W
- 24- Grunnvannsbservasj O ner Kvinesdal 1965/66 RAFOSS nga N.Rafss 3m Vst. Vm nr.557 2 Vst.brnn 2 Om Seval Rafss Vst. 3m Vm nr. 557 2 Vst.brnn 2 Om
BrØnn 4 BrØnn 5 2. punkt-diagrammene er vinter bservasjner (nv. ~april) tegnet sm x g srnrnerbservasjner (mai-kt.) tegnet sm O. 3. tabelen fr grunnvannets høyeste g laveste målte nivå er gså variasjnsbredden (var) innen bservasjnsperiden tatt med. Drøfting. Det innsamlede materialet er des sverre ikke lett versiktlig. det fregående er det gjrt frsøk på å gjøre rede fr de pplysninger man kan vente å få, g gså fr de vanskeligheter sm er frbundet med tlkingen av et slikt materiale. Sm alt nevnt har man av hensyn til versikten samlet materialet gruppevis (se side 3). Denne inndeling vil bli fulgt ved analyseringen av materialet. Risnes. Gelimnigram: Gelimnigrammet fr brønnen hs Trygve EftestØl følger i grve trekk et limnigram fr Kvidingen Vm. Det går fram av de. få bservasjner sm freligger at det er bare de stre elvevariasjner sm slår ut i gelimnigrammet. Dette tatt i betraktning at brønnen avleses bare ukentlig. Diagrammet fr brønnen hs Karl Skeie stemmer meget gdt med et utjevnet limnigra:m fr Kvidingen Vm. Fr brønnen hs Gerhard P. '-J"etland er det en gd Overenstemmeise med langtidsmønsteret fr Kvidingen Vm. Variasjnene i brønnen hs Peder M. EftestØl følger i stre trekk limnigrammet fr elven. Detaljene ved stre variasjner kmmer ikke tydelig fram, rnen det kan skyldes at brønnen ikke avleses daglig. De relativt få bservasjner på gelim?-igrammet fr brønnen hs Trkel Risnes følger til en viss grad limnigrammet. Variasjnene i brønnen er sterkt dempet i frhld til elvevariasjnene. Krrelasjnsdiagram: Fr brønnen hs Trygve Eftestøl ligger punktene på krrelasjnsdiagrammet ne spredt, men de danner likevel et
- 26 - merkant retningsmønster. Når man ser brt fra nen få punkter er det en brukbar krrelasjn fr brønnen hs Karl Skeie. De spredte punktene her tyder på at det er effekter til stede uavhengig av elven. Punktene på diagrammet fr brønnen hs Gerhard P. Netland har ne spredning. men de danner tydelig en tilrdning m en retning. Så det må sies å være en brukbar krrelasjn her. Når man ser brt fra noen spredte punkter i krrelasjnsdiagrammet fr brønnen hs Peder M. Eftestøl, er det en ganske gd krrelasjn. Det er fr få bservasjner hs Trkel Risnes, men de målinger sm freligger tyder på en virs tilrdning av punktene. Knklusjn: Det er fr tidlig å kmme med en sikker uttalelse, særlig da fr Trygve Eftestøl g Trkel Risnes brønner, hvr bservasjnene er mangelfulle. De bservasjner srn freligger fr denne gruppen tyder på en viss sammenheng mellm elve- g grunnvannsstanden. De enkelte spredte punkter sm går igjen i krrelasjnsdiagrammene. fr samtlige brønner, kan tyde på at det gså er andre faktrer uavhengige av elven sm virker inn på br ønnvaunstanden. N etlandsneset & Kvinlg. Gelimnigram: Gelirnnigrammene fr de t brønnene hs Jenny Netlandsnes viser liten eller ingen sammenheng med limnigrammet fr Kvidingen Vm. Diagrammet fr brønnen hs Sigurd Netlandsnes stemmer meget gdt med et utjevnet limnigratyfr elven. Fr Tre M. Mlands brønn er det en meget gd verensstemmelse mellm limnigram g gelimnigram i bservasjnsperiden. Variasjnene er ne dexnpet i frhld til variasjnene ved Kl/idingen Vm. Krrelasjnsdiagram: Punktene i krrelasjns diagrammene fr brønnene hs Jenny Net~andsnes ligger meget spredt. Det er ingen
- 2 7 ~ krrelasjn fr disse t brønnene. Det er få bservasjner hs Sigurd Netlandsnes, men de målinger sm freligger viser en meget gd krrelasjn. Diagrammet fr brønnen hs Tre M. Mland viser en spredning av punktene, men det er likevel en gd tilrdning i en bestemt retning. Knklusjn: Det er meget mangelfulle bservasjner fr brønnene hs Jenny Netlandsnes, men de bservasjner sm freligger, tyder ikke på at elven har nen innflytelse på brønnene. Brønnene hs Sigurd Netlandsnes g Tre M. Mland er påvirket av elven. Men de spredte punktene i krrelasjnsdiagrammet fr Mlands brønn kan tyde på a.t de er effektiv tilstede uavhengige av elven. Den krte bservasjnsperiden sm ligger til grunn fr disse betraktninger er ikke tilstrekkelig til at man kan si hva slags påvirkninger ved siden av elven, sm kmmer inn i bildet. Hamarheim & Strekvina. Gelimnigram: Det er en meget dårlig sammenheng mellm gelimnigrammet fr brønnen hs Olav Andreas Lindefjell g limni- gram:met fr Kvidingen Vm. Gelimnigl'ammet fr brønnen hs Ole Bertin Helle følger limnigrammet fr Vm gdt. Men den krte bservasjnsperiden kan ikke gi ne fullstendig bilde av frhldet mellm elve- g grunnvannstanden. Gelimnigrammet fr Jens Na.rvestad i s brønn viser en utjevnet kurve sm har meget gd verensstem:melse med limnigrammet fr Kvidingen Vm. Krrelasjnsdiagram: Punktene i diagrammet fr brønnen hs Olav Andreas Lindefjell viser en str spredning. Målingene gir ingen punkttilrdning. De relativt få punktene på diagrammet fr brønnen hs Ole Bertin Helle viser en meget gd krrelasjn.
= 28 ~ Når man ser brt fra nen ganske få spredte punkter, danner de et viss mønster, så det må sies å være en gd krrelasjn fr brønnen hs Jens Narvestad. Knklusjn: Olav Andreas Lindefjell g Ole Bertin Helle har fr få bservasjner til at man kan danne seg et pålitelig bilde av grunnvannsfrhldene der. Det de relativt få bservasjner tyder på er at det er en meget dårlig sammenheng mellm elven g brønnen hs Olav Andreas Lindefjell. Observasjnene fr Ole Bertin Helle' s brønn viser at det er en gd sammenheng mellm variasjnene i elven g brønnen. Jens Narvestad 'har bservasjner ver en lengere tid enn de t frannevnte. Målingene fr denne brønnen viser tydelig at vannstanden i brønnen bestemmes i første rekke av elven. Liknes & Kvinesdal. Gelimnigram: Gelimnigrammet fr brønnen hs Anders D. Aamdt følger ikke detaljert limnigrammet fr Kvidingen Vm, men man kan spre en viss sammenheng i langtidsmønsteret. Variasjnene i brønnen er meget dempet i frhld til elvens. Det går tydelig fram i mai-juni 1966. Målingene fr brønnen hs Antn Laurits Jhansen viser en sterkt utjevnet kurve sm har en viss verensstemmelse med Vm' slimnigram. Magne Rennestraum har relativt få bservasjner, men de målinger Brn freligger viser en gd verensstemmelse mellm gelimnigrammet fr brønnen g limn,igrammet fr Kvidingen Vm. Krrelasjnsdiagram: Det er ingen gd krrelasjn fr brønnen hs Anders D. Aamdt, men når man ser brt fra vinteravlesningen kan en finne en viss tilrdning i et bestemt mønster. Det er sterk spredning av punktene på diagrammet fr brønnen hs Antn Laurits Jhansen. Diagrammet antyder at vinter- g smmeravlesningen danner hver sin punkttilrdning. Her er det abslutt flere effekter med i bildet. De få punktene på krrelasjnsdiagrammet fr brønnen hs
1-29 - Magne Rennestraum viser en gd tilrdning m en retning. Knklusjn: Fr brønnen hs Anders D. Aamdt g Antn Laurits Jhansen er det ingen gd sammenheng mellm elv g brønn. Freløpig kan det sies at det er andre påvirkninger tilstede enn elvens. Det er vanskelig å si hva slags årsaker sm er tilstede, men det kan tenkes at både brønn g vassdrag påvirkes av de samme klimatiske faktrer (se side 7). De freløpige bservasjner viser at brønnen hs Magne Rennestraum er sterkt påvirket av elven. Rafss. Gelimnigram: Hs nga N. Rafss viser diagrammet en svært utjevnet kurve, men det er ingen åpenbar selvmtsigelse ved tilpasning til Kvidingen Vm. Amplitudene er meget små i gelimnigrammet. Variasjnene i brønnen hs Seval Rafss følger ikke særlig gdt elvevariasjnen ved Kvidingen Vm. desember 1965 viser gelimnigrammet at brønnvannstanden synker kraftig i frhld til elvevannstanden. Dette kan skyldes at uttappingen m vinteren er dminerende i brønnen. Krrelasjnsdiagram: De få bservasjnene sm freligger fr disse t brønnene gir en viss tilrdning av punktene., Knklusjn: Det er fr tidlig å kmme med en sikker uttalelse. De få bservasjner sm freligger tyder på at brønnene påvirkes av elven til en viss grad. Observasjnene tyder gså på at grunnvannet påvirkes av andre faktrer enn elvens vannstand. ~
- 3 O ~ BBLOGRAF Gandahl, R., 1965: Vattenstandsvariatiner i brunnar vid Ormsjøn, Malgmaj ch inm Strnrrfrsens il damning s mr åde. Grundfrbattring nr. 3, årg. 18. Uppsala. Hlmsen, G., 1963: Erfaringer m jrdskade ved vassdragsreguleringer. N. G. U. nr. 218. Osl. Aars, ø., 1964 Gehydrlgi, et aktuelt felt innen vassdragsvesenets interessemråde. Nrsk Gegrafisk Tidsskrift, bd. XX h. 3-4. Aars, ø. g Renshusløkken, B. 1966: Grunnvannsundersøkelse i Lærdal Rapprt nr. 70 fra Hydrlgisk avdeling NVE, Osl. Om rapprten Maskinskrivning ved Arnhild GjØtterud MangfldiggjØreise ved Statskraftverkenes hustrykkeri.