Grunnvannsuhdersøkelser ~ Loen og BødaJ

Transkript

1 Grunnvannsuhdersøkelser Len g BødaJ

2 PPDRAGSRAPPRT 3-87 Rapprtens tittel: BREHEMUTBYGGGE GRUVASUDERSØKELSER LE G BØDAL Dat: Rapprten er: Åpen pplag: 50 Saksbehandler/Frfatter: Jhan E. Engebak Grunnvannskntret varlig: / ") v. '1-::' / 1(.' "",---- v ystein Aars / / / -t--..., ppdrags giver, Statkraft Knklusj ner: Samvirkningen mellm vannstanden i Lvatnet g vannstanden i grunnvannsbrønnene i Bødalen er str, særlig fr rør l. De andre t rørene er ne p4virket av tilførsler fra høyereliggende terreng g muligens infiltrasjn direkte fra Bødalselva. Grunnvannstanden synker i frhld til terrenget med økende avstand fra Lvatnet. senkningen av grunnvannstanden etter regulering vil bli ubetydelig m vinteren. m smmeren vil senkingen bli inntil ca. 35 cm. De største endringene vil bli i juni, juli g august. Det er str samvirkning mellm elvevannstanden i Lelva g rørene 2 g 3 i snittet p4 sørsiden, mens rør l ikke er p4virket. snittet p4 nrdsiden av Lelva kan en svak elvep4virkning spres ved rør 4. Rør 5 er lite p4virket, p.g.av drenering parallelt med elva. Grunnvannstanden følger mtrent terrenget i begge snittene. Endringene i grunnvanstanden etter regulering vil bli ubetydelige m vinteren fr rør 2 g 3. m smmeren kan senkingen bli inntil ca. 25 cm. J

3 FRRD Fra varen 1973 har Hydrlgisk avdeling v/grunnvannskntret hatt i ppdrag fra Statkraft A freta maling av grunnvannsfrhldene i Lenvassdraget g Strynselv- vassdraget. vart brev av ble det freslatt hvilke steder malinger skulle utføres. MAlingene er i hvedtrekk utført slik de ble [ reslatt i dette brev. ppdraget er bekreftet i Arlige bestillinger. Den siste har bestillingsnummer B - 01/5282 av Freliggende rapprt mhandler malestedene i Lenvassdraget. Den er basert pa malinger utført i tidsrmmet Fr sammenligning med e1vevannstandene har vi anvendt malinger pa VM 622 Lvatn. PA grunnlag av de innsamlede data g de simulerte vannføringer etter regulering, har vi utarbeidet tabe ller g diagrammer sm viser hvilken innflytelse reguleringen vil fa pa grunnvannstanden. Fr beregningene har vi gatt ut fra alternativene B, C g D i utbyggingsplanen fr Bre heimen av mars sl, mars 1987 /,, '.. Arne T011an avde lingsdirektør

4 HLD side l. LEDG 2 GEERELT M GRUVA 2.1 Grunnvannsfrekmster 2.2 Grunnvannsmagasinet 2.3 Grunnvannstrømning 2.4 Grunnvann i fjell 3. GRUVASUDERSØKELSER VED VASSDRAGSREGULERGER 3.1 bservasjn av grunnvannstand 3.2 Grunnvannsfrmasjners gelgi AALYSE AV GRUVASBSERVASJER Regresjns g krrelasjnsanalyse Gelimnigrammer Snittdiagrammer g ktekart sppstuing i elv GRUVASUDERSØKELSEE BØDAL Klimatiske g hydrlgiske frhld i vassdraget Limnigrammer Gradienter mhyllingskurver Krrelasjnsanalyse Massefrhld Reguleringens innflytelse pa vannstanden ved vannmerket ilvatn Reguleringens innflytelse pa grunnvannstanden i Bødal GRUVASUDERSØKELSEE LE Klimatiske g hydrlgiske frhld Limnigrammer Gradienter mhyllingskurver Krrelasjnsanalyse Massefrhldene Reguleringens innflytelse pa grunnvannsfrhldene i Len SAMMEDRAG Bødal Len LTTERATUR

5 3 l. LEDG frbindelse med planene fr utnyttelse av vassdragene rundt Jstedalsbreen har Grunnvannskntret hatt i ppdrag a freta grunnvannsundersøkelser i de vassdrag sm vil bli berørt av utbyggingene. Stryn kmmune er det utført undersøkelser langs Stryneelva, Hjelledøla, Erdalselva, Lelva g Bødalselva. Undersøkelsene i Lenvassdraget ble satt igang i 1973 sm en frundersøkelse før utbygging. Hensikten var i første rekke a klargjøre hvilken innvirkning den uregulerte vannføring g vannstand i elva har på de lave partier langs elva. Elvevannstanden har i vekslende grad innvirkning pa grunnvannstanden pa disse lave partier. Sm regel er det slik at pa strekninger hvr elva har lite fall, vil en finne de steder hvr en regulering vil fa størst innvirkning pa grunnvannstanden g hvr behv fr undersøkelser vil være aktuelt. Hvr fallet er større er terrenget langs elva sm ftest brattere g løsavleiringene mindre, g her vil grunnvannsundersøkelser sjelden være påkrevet. Ved vurdering av grunnvannsfrhldene langs elver er det ikke praktisk mulig å etablere målinger ved alle punkter av interesse. En rna i stedet ta ut steder sm kan være representative fr større nærliggende mrader ble det på grunnlag av malinger i tiden april desember 1974 skrevet en rapprt under betegnelsen "Freløpig rapprt m grunnvannsundersøkelser i Stryn kmmune " 1981 ble det utarbeidet en rapprt fr grunnvannsundersøkelsene i Erdalen g Hjelledalen, ppdragsrapprt Denne rapprt behandler grunnvannsfrhldene pa de mrader sm vil bli berørt av reguleringer i Lenvassdraget.Undersøkelsene i Bødalen ble lagt til et lavt parti nede ved Lvatnet hvr det ble anlagt et malesnitt. Ved Lelva ble det etablert malinger i t snitt, et pa hver side av elva pa lave partier nede ved fjrden. Sm grunnlag fr utarbeidelse av rapprten har vi anvendt grunnvannsmalinger i tidsrmmet Fr sammenligning med elvevannstander har vi brukt data fr Vm Lvatn. Utbyggingsplanen fr Breheimen av mars 1980 har 4 alternativer (A, B, C g ). Fr Lenvassdraget er alternativene B, C g sammenfallende. Vi har gatt ut fra disse alternativene nar det gjelder beregninger g vurderinger av hvilke endringer av grunnvannstanden en utbygging vil medføre. Etter denne innledning følger et avsnitt m grunnvann generelt. Videre et avsnitt m grunnvannsundersøkelser ved vassdragsreguleringer g de analyse g beregningsmetder sm blir brukt. Tilslutt følger en behandling av de enkelte malestedene i Lenvassdraget. avsnittene 2, 3 g 4 er tabellene plassert i teksten. Frøvrig er tabeller g figurer samlet bak.

6 4 2. GEERELT M GRUVA Grunnvannet dannes ved infiltrasjn g nedsig i undergrunnen av verflatevann, dvs. regnvann, smeltevann fra is g snø, g flmvann fra vassdragene. Etter krtere eller lengre tid i transitt gjennm grunnen, vender grunnvannet tilbake til verflaten sm kilder eller direkte sm underjrdisk tilsig til vassdragene eller havet. det vannet siger ned i grunnen, blir en del hldt tilbake sm en tynn hinne mkring jrdkrnene g i de små åpningene g prene mellm krnene. Dette skjer på grunn av vannets evne til A fukte andre bade rganiske g urganiske stffer sm jrda bestar av (adsrpsjn) g A trenge inn i alle sma prer g Apninger mellm krnene (kapillaritet). Vannet sm blir tilvers etter at jrdas kapillære vannkapasitet er mettet kalles fritt vann. Dette siger videre nedver i jrdprfilet gjennm de større hulrm g Apninger inntil det treffer pa fjell eller tette jrdlag sm f.eks. leire. Her demmes det frie vannet pp g fyller alle hulrm g Apninger slik at grunnen blir mettet av vann pp til et bestemt niva, grunnvannspeilet. Dette er grunnvannsnen eller den mettede sne. Den del av jrdprfilet sm ligger ver grunnvannsnen kalles analgt den umettede sne g vannet i denne fr markvann eller jrdfukt. Grunnvannspeilet danner altsa skillet mellm den mettede g den umettede sne. Det defineres sm det niva der vannets hydrstatiske trykk er lik atmsfærens trykk. Dette gjelder fr gelgiske frmasjner hvr jrdas struktur er sapass Apen at atmsfæren har fri kntakt med grunnvannet. Markvannet i den umettede sne vil pa grunn av kapillariteten, ha et væsketrykk (pretrykk) mindre enn atmsfæretrykket. Dette undertrykket kan males g markvanns innhldet bestemmes ved hjelp av et sakalt tensimeter. Jrdsjiktet umiddelbart ver grunnvannspeilet kalles den kapillære sne, her trekkes vann pp fra grunnvannet. Den kapillære stigehøyde avhenger sterkt av krnstørrelsen, fra 2-10 cm i fin grus g sand, g pptil 10 m g mer i finkrnig materiale (tabell l). Grunnens kapillaritet medfører at grunnvannspeilet sjelden pptrer sm en distinkt flate. Man har heller en kapillær vergangsne hvr alle prer er fylt med vann g jrda mettet, selv m en befinner seg ver grunnvannets virkelige niva. Et lite undertrykk viser imidlertid at vannet i vergangsnen ikke er fritt. Det regnes med innunder markvannet. Tabell l. Kapillær stigehøyde (ref. Beskw, 1935). Materiale Krnstørrelse Stigehøyde i enskrnet materiale cm Stigehøyde i naturlige sedimenter Løs pakning Tett pakning cm cm Grus, fin 6-2 l - 3 Sand, grv 2-0, middels 0,6 0, fin 0,2-0, Silt, grv 0,06-0,

7 5 Tilgang pa vann fra den kapillære sne har str betydning fr planteveksten. Jrdas evne til a lede kapillært vann berr imidlertid ikke bare pa den kapillære stigehøyde, men gsa i str grad på den kapillære stigehastighet. Man har at dess finere prer dest lavere hastighet, g dermed lengre tid fr passasje aven viss mengde vann. Bade stigehøyde g stigehastighet er i første rekke avhengig av krnstørrelsen, men i mvendt frhld. Det ptimale frhld med størst evne til å lede kapillært vann har man i jrd sm ligger på vergangen mellm silt g sand, dvs. mjrd (tabell 2). Mjrd leder kapillært vann bade frhldsvis raskt g høyt g er derfr mindre utsatt fr uttørking enn mer grvkrnige jrdarter. pa den annen side er den gsa relativt mer utsatt fr teledannelse m vinteren. Frøvrig berr den kapillære vanntransprtkapasitet pa jrdas pakningsgrad (struktur) g humusinnhld. Tabell 2. Kapillær stigehastighet (ref. Atterberg). Materiale Krnstørrelse Kapillær stigehøyde, cm i tiden mm l døgn 2 døgn 8 døgn 18 døgn 30 døgn Grus, fin 2-5 2,2 2,4 Fin sand/ 0,05-0, grv silt silt, grv 0,02-0, Silt, middels 0,01-0, Leire 0,001-0,002 5,5 2.1 Grunnvannfrekmster våre grunnvannfrekmster er strt sett knyttet til større grus g sandfrmasjner. Disse skriver seg fra siste istid g ble avsatt ved istidens slutt under avsmeltingen av den mektige iskappe sm da dekket landet. Landet vart har vært nediset flere ganger g fjellgrunnen er blitt skurt til g utfrmet av isen under dens stadige bevegelse fra innlandet ut mt kysten. Det tykke isdekket rev løs g malte pp fjellgrunnen til stein g jrd. Løsmaterialet ble ført med g avsatt, det finere materiale ute i sjøen g det grvere ved iskanten sm stre mrenerygger (ra). Da avsmeltingen satte inn ved slutten av siste istid g isen trakk seg tilbake, ble løsmaterialet gjerne liggende sm et nenlunde jevntykt lag pa fjellgrunnen (bunnmrene). perider med uregelmessig avsmelting ble løsmaterialet fte etterlatt sm stre pphpninger (endemrene, sidernrene). Der hvr smeltevannet strømmet frem under isen sm breelver, ble disse mrenene vannbehandlet slik at det ble dannet stre deltaer med srtert g gradert materiale, (isranddeltaer). særlig i dalførene ble det lagt igjen stre smeltevannavsetninger (glasifluviale avsetninger).

8 6 Etter avsmeltingens slutt begynte elvene g bekkene a grave seg ned i løsavleiringene. Grus g sand ble transprtert brt g avsatt pa nytt i lavereliggende mrader (fluviale avsetninger). De finere fraksjner ble vasket ut g lagt pp i innsjøer eller ført til havet g avsatt der. Vi finner alltid fluviale avsetninger langs vare vassdrag i frm av deltaer, elveterrasser g elvesletter. Materialet sm er avsatt langs elvene er gjerne gdt srtert g gradert g dermed lett gjennmtrengelig fr vann. Sm regel star derfr grunnvannet i deltaer g elvesletter i gd hydraulisk kntakt med elv eller innsjø g grunnvannspeilet viser fte en utpreget samvariasjn med vannstanden i disse. pa den annen side har man gsa spesielt elvesletter med en nksa kmpleks ppbygging der undergrunnen bestar av vekslende lag av finere g grvere materiale (sand g grus) med fte markert frskjellig permeabilitet. Slike frhld vil selvsagt kmplisere samspillet mellm elvevannstand g grunnvannstand. 2.2 Grunnvannmaqasinet Grunnvannmagasinets størrelse berr pa utstrekning g mektighet av den grunnvannførende frmasjn. tillegg har frmasjnens prøsitet avgjørende betydning. Med prøsitet menes prevlumets andel av frmasjnens ttale vlum. Sm før nevnt er imidlertid ne av vannet i prene bundet slik at man må skille mellm prøsitet g effektiv prøsitet (tabell 3). Effektiv prøsitet er den mengde fritt vann frmasjnen kan innehlde uttrykt i prsent av frmasjnens vlum. Sm uttrykk fr endring i grunnvannmagasinet har man: der dm er endringen igrunnvannmagasinet, dh er endringen i grunnvannstanden, n er effektiv prøsitet g A er grunnvannfrmasjnens utstrekning. Grunnvannskillet følger sm regel det tpgrafiske vannskillet, men unntak frekmmer. Tabell 3. Representative verdier fr prøsitet (ref. Tdd, 1980). Materiale Krnstørrelse mm Ttal prøsitet % Effektiv prøsitet % Grus, grv " middels fin Sand, grv middels fin Silt Leire Myr ,6 2 0,2 0,6 0,06 0,2 0,002-0,06 < 0,

9 7 Generelt er grunnvannstanden påvirket av nedbør, temperatur, frdunstning, vegetasjnens vannfrbruk, tilsig fra høyereliggende mråder g drenering til lavereliggende mråder. Langs vassdragene står gjerne grunnvannet i gd hydraulisk kntakt med disse g varierer sm regel i samsvar med elvevannstanden. rge har man typisk høy grunnvannstand i frbindelse med snøsmeltingen g nedtiningen av telen. Senhøstes har grunnvannstanden gjerne et mindre maksimum i strøk med markert høstregn, men gså generelt på grunn av at frdunstning g plantenes vannfrbruk minsker. Utver vinteren synker grunnvannstanden gradvis sm følge av at infiltrasjnen stpper pp på grunn av snø g is. Man har gså langtidsvariasjner ver flere år i grunnvannstanden, frårsaket av nedbørfattige g nedbørrike!rrekker eller perider. Variasjnen i grunnvannstanden er mer eller mindre fasefrskjøvet i frhld til variasjnens årsak. Denne fasefrskyvning kan strekke seg ver timer til dager g uker, avhengig av grunnens fuktighetstilstand g gjennmtrengelighet fr vann. 2.3 Grunnvannstrømninq Løsmateriale er mer eller mindre permeabelt (gjennmtrengelig fr vann). Permeabiliteten øker med krnstørrelsen, dvs. den er liten i leire g str i sand g grus (tabell 4). Fruten krnstørrelsen er krnfrmen g srteringsgraden avgjørende fr løsmaterialers hydrauliske egenskaper. Permeabiliteten er størst i løsavsetninger sm er transprtert g avsatt under vann. slike avsetninger er finstffet vasket ut g de grvere fraksjner gjerne srtert g gradert etter krnstørrelsen. Grvt g enskrnig materiale hvr finstff ikke fyller mellmrmmene har størst permeabilitet. Tabell 4. Representative verdier fr permeabilitet (ref. Tdd, 1980). Materiale Krnstørrelse Permeabilitet mm emis Grus, grv ,7 x 10-1 " middels ,1 x 10-1 " fin 2 6 5,2 x 10-1 sand, grv 0,6 2 5,2 x 10-2 middels 0,2 0,6 1,4 x 10-2 " fin 0,06 0,2 2,9 x 10-3 silt 0,002-0,06 9,3 x 10-5 Leire < 0,0002 2,0 x 10-7 r 6,6 x 10-3 løsmateriale strømmer grunnvannet fra et høyere til et lavere nivå. Grunnvannspeilets helning g dybde under jrdverflaten avhenger av flere faktrer sm terrengfrmasjn, klimatiske frhld, grunnens permeabilitet, g eventuell hydraulisk kmmunikasjn til elv eller innsjø med gjensidig utveksling av vann. Strt sett

10 8 følger grunnvannspeilet terrenget. Grvkrnig materiale i grunnen gir imidlertid et mye flatere grunnvannspeil enn finkrnig materiale. Der vannførende frmasjner pptrer mellm ugjennmtrengelige (impermeable) lag, far man innestengt grunnvann. Her star vannet fte under trykk. Hvis en brer eller graver gjennm det demmende lag, vil vannet stige pp i hullet, enkelte steder ver terrengverflaten hvis trykket er høyt nk (artesisk brønn). Artesisk vann strømmer mt det sted hvr trykket er lavest. Grunnvann strømmer vanligvis laminært, dvs. rlig, uten hvirvler g med liten hastighet. En egenskap ved laminær strømning er at hastigheten er prprsjnal med den hydrauliske gradient, dvs. med trykkhøydens fall. Dette uttrykkes ved Darcys lv sm: v = k' der v er hastigheten, k er permeabilitetskeffisienten g den hydrauliske gradient. Hastigheten v er her ingen reell hastighet, men en beregningsmessig hastighet sm er lik vannføring delt pa brutt tverrsnitt. Den virkelige gjennmsnittlige strømningshastighet er vin, der n er frmasjnens effektive prøsitet. Permeabilitetskeffisienten uttrykker jrdartens hydrauliske ledningsevne. Permeabiliteten er først g fremst avhengig av jrdartens egenskaper: effektiv prøsitet, prenes kntinuitet, samt struktur g lagdeling. Vannets egenskaper er gsa bestemmende: tetthet g visksitet. lagdelte sedimentære avsetninger er den hrisntale permeabilitet fte større enn den vertikale. Den hrisntale permeabilitet kan være retningsavhengig. Den hydrauliske gradient er et ubenevnt tall sm uttrykker fallet i trykkhøyde pr lengdeenhet i strømretningen, dvs. grunnvannspeilets helning i strømningsretningen. 2.4 Grunnvann i fiell De fleste bergarter i rge er lite prøse. Strt sett pptrer derfr vannet sm finnes i vare bergarter i sprekker. Kartlegging av grunnvann i fjell krever derfr at man har kjennskap til bergartens sprekkesystemer g hvrdan de ble dannet. Hvr mye vann berggrunnen kan ppta g magasinere avhenger av størrelsen, utstrekningen g frbindelsen mellm de enkelte sprekker. Grunnvannets strømningshastighet er sm regel større i ppsprukket fjell enn i løse masser. Vannet samles i hvedkanaler sm tilføres vann fra sidesprekker g hastigheten blir da gjerne turbulent.

11 9 3. GRUVASUDERS0KELSER VED VASSDRAGSREGULERGER Elvereguleringer medfører alltid at vannstanden g vannføringen endrer seg fra sin naturlige rytme. Det generelle mønster er at avløpet jevnes ut med reduserte flmmer g økt lavvannføring g vannstand, mens middelvannføringen ver Aret frblir den samme. Ved verføring av vann fra et vassdrag til et annet, eller fra et punkt til et annet innen vassdraget, vil virkningene bli mer kmpliserte. Middelvannføring det ene sted vil øke, mens elveleiet det andre sted vil bli tilsvarende mer eller mindre tørrlagt. Ar vannstanden i elv eller innsjø pa denne maten heves eller senkes, vil grunnvannstanden i tilliggende mrader til en viss grad følge med i frandringene. Slike frandringer har str betydning fr allerede etablerte frhld i frbindelse med plantevekst, vannfrsyning fra brønner, samt teledannelse. Da et vassdrags innflytelse pa grunnvannstanden avhenger av flere faktrer, ma det i hvert tilfelle hvr spørsmalet dukker pp, fretas undersøkelser av grunnvannstand g elvevannstand, jrdart, undergrunnens beskaffenhet, verflatens helning g høyde ver elvas niva, nedbørmengde g frdeling av denne, samt temperatur. 3.1 bservasjn av grunnvannstand Fr A kunne pavise en eventuell samvariasjn mellm elvevannstand g grunnvannstand rna begge bserveres ver tid. Fr dette frmal plasseres en rekke bservasjnsrør i snitt vinkelrett pa elva, eller tvers ver dalen hvis det gjelder et dalføre. elva rett ut fr bservasjnsrørene plasseres et vannstandsmerke (VM) sm avleses til samme tid sm bservasjnsrørene. Er det vanskelig pa grunn av spesielle frhld A etablere et VM i elva rett ut fr snittet, kan et mer eller mindre nærliggende VM benyttes. Alternativt kan det første røret i snittet settes ned i elvebredden klss inntil elva slik at det best mulig gjengir vannstandsvariasjnene i elva. Alle bservasjnsrør nivelleres inn i et felles høydesystem. Snittene suppleres gjerne med andre rør, venfr eller nedenfr, slik at man far rør plassert i tre-kant fr derved A kunne bestemme grunnvannsstrømmens retning. Det man spesielt ønsker kartlagt er hvrvidt g i hvilken grad vannstandsfrhldene i vassdraget virker inn pa grunnvannsnivaet langs breddene g i tilliggende mrader, hvr langt til sidene innvirkningene brer seg, hvr raskt de frplanter seg g hvr raskt de dempes. Vanligvis maler man grunnvannstanden ved peiling i perfrerte bservasjns rør sm er drevet eller satt ned i grunnen ved hjelp av skvlbr. Det brukes gjerne ekstra tykkveggede rør, sakalte damprør med indre diameter 34 mm. bservasjnsrøret bestar av seksjner på 1,5 m sm skjøtes sammen etter hvert sm de drives ned. ederste seksjn er et l m langt filterrør med sandspiss i nedre

12 10 ende. bservasjns rørene varierer i dybde etter de lkale frhld, gjerne fra 3 til 10 m. Avlesning av vannstanden skjer ved hjelp av brønnldd, et maleband sm nederst er frsynt med en peileklkke sm ved kntakt med vannflaten gir fra seg en lyd. Avstanden fra vannflaten til rørets verkant avleses direkte pa malebandet. Avlesningshyppigheten berr en del pa de lkale frhld, idet en høy permeabilitet i grunnen frdrer hyppigere avlesninger. Vanligvis fretas avlesningen en gang i uken. Vannstanden kan gsa registreres kntinuerlig ved hjelp av limnigraf (autmatisk vannstandsmaler). Dette betinger imidlertid bservasjnsrør av grvere dimensjn. Grunnvannstanden kan gsa males i Apne brønner, f.eks. gardsbrønner. 3.2 Grunnvannfrmasiners gelgi Ved grunnvannsundersøkelser er det av betydning A skaffe klarhet ver grunnvannfrmasjnens gelgiske frhld dvs. mektighet, lagdeling, krnfrdeling g srtering, samt permeabilitet g prøsitet. Med dette fr øye tar man materialprøver nedver i jrdprfilet med skvlbr eller annet egnet prøvetakingsutstyr. Siktekurven fr prøvene bestemmes g verdier fr midlere krnstørrelse g srtering (enskrnighet) taes ut. PA grunnlag av materialprøvene kan gsa grunnens permeabilitet g prøsitet bestemmes enten ved frsøk eller ved hjelp av empiriske frmler. 4. AALYSE AV GRUVASBSERVASJER Ved vassdragsreguleringer er det nødvendig pa frhand A kunne bedømme inngrepenes virkning pa grunnvannstanden langs vassdraget. Sm grunnlag fr disse vurderinger nyttes de innsamlede bservasjner avelvevannstand g grunnvannstand, samt data fra Hydrlgisk avdelings regulære malestasjner fr vannstand g vannføring i vassdraget, g bservasjner fra Meterlgisk institutts stasjner. bservasjnene bearbeides g tilrettelegges i frm av regresjnsligninger g krrelasjnsundersøkelser, gelimnigrammer, snittdiagrammer g ktekart ver grunnvannspeilet. Ved vurderingen av bservasjnsmaterialet g den mulige sammenheng mellm vannstanden i elva g grunnvannsfrhldene langs denne, ma en hele tiden ha fr øye pavirkningen fra de klimatiske faktrer. edbør sm fører til økt vannføring i elva vil samtidig ved infiltrasjn fra jrdverflaten heve grunnvannspeilet. mvendt vil tørke føre til lavere vannstand bade i elva g grunnen. Dette ma i diagrammene ikke ppfattes sm et bevis fr at grunnvannsfrhldene er pavirket av elvas vannstandsfrhld, mens i virkeligheten begge frhld varierer sm følge aven ytre, felles pavirkning. tillegg er der gsa andre frhld A ta hensyn til ved en helhetsvurdering av i hvilken grad grunnvannstanden varierer med elvevannstanden. Grunnvannets strømningsretning, nivafrskjellen mellm elvevannstand g grunnvannstand g den naturlige drenering av grunnvannmagasinet, er alle faktrer sm ma taes med fr å kunne

13 11 frutsi i hvilken grad endringer i elvevannstanden har innflytelse pa grunnvannstanden langs elva. 4.1 Regresjns- g krrelasjnsanalyse En eventuell samvariasjn mellm grunnvannstanden g elvevannstanden kan undersøkes g klarlegges ved hjelp av regresjns- g Krrelasjnsanalyse. Hvis man i et rettvinklet aksesystem avsetter hvert bservasjnspar dannet av de samtidige avlesninger av grunnvannstanden i et rør g elvevannstanden, vil man fa et punktdiagram sm illustrert i figur 4.1. Her er grunnvannstanden (den avhengige variable) avsatt langs den vertikale akse g elvevannstanden (den uavhengige variable) avsatt langs den hrisntale akse. Er det ingen samvariasjn tilstede mellm grunnvannstanden g elvevannstanden, vil punktene frdele seg sm en vilkarlig punktskare. Finnes der en samvariasjn derimt, vil denne vise seg ved at punktene grupperer seg i et mer eller mindre bredt band. En midlere kurve trukket sentralt gjennm punkt grupperingen vil beskrive den statistiske sammenheng eller relasjn mellm grunnvannstanden g elvevannstanden. Dersm denne relasjnen er rettlinjet, kan den uttrykkes matematisk sm en sakalt regresjns ligning i den enkle frm y = ax + b, hvr a er vinkelkeffisienten sm gir linjens helning med den hrisntale akse g b gir linjens skjæringspunkt med den vertikale akse. En krumlinjet relasjn mellm grunnvannstanden g elvevannstanden vil kmplisere de matematiske utregningene betraktelig. slike tilfeller søker man derfr a tilpasse t g m nødvendig flere rette linjestykker til punktgrupperingene, man far da et tilsvarende antall regresjnsligninger. Fr eksempel kan relasjnen være frskjellig fr smmer- g vinterfrhld g/eller fr lavere g høyere vannstander. En annen løsning er a matematisk transfrmere den krumlinjede relasjn til en rettlinjet (lgaritmisk fremstilling) g sa freta beregningene. samvariasjn mellm t bservasjnsserier kalles krrelasjn, g man sier at de t bserverte størrelsene er krrelerte. En lineær krrelasjns gdhet eller styrke uttrykkes ved hjelp av den sakalte krrelasjnseffisient (R), sm da altsa er et mal fr samvariasjnen mellm de t bservasjnsseriene. R kan variere fra +1 gjennm null til -l. Fr R = er der ingen krrelasjn, de avsatte punkter i aksesystemet frdeler seg helt vilkarlig i en punktsverm. Dess bedre g tettere punktene knsentrerer seg m den sentrale linjen eller regresjnslinjen dest nærmere vil R ligge l. Fr R = l har man en perfekt krrelasjn hvr alle punktene ligger pa regresjnslinjen. En negativ R mellm g -l viser en mvendt krrelasjn idet høye verdier i det ene datasett da gar sammen med lave verdier i det andre datasett, g mvendt. Tar man kvadratet av krrelasjnskeffisienten, altsa R2, fremkmmer en størrelse sm angir den del av variasjnene i den avhengige variable (her grunnvannstanden) sm mtsvarer variasjnene i den uavhengige variable (her elvevannstanden). Resten av variasjnene i den avhengige variable, dvs. (l - R2), rna henføres til

14 12 andre faktrer. Slike faktrer inkluderer direkte infiltrasjn til grunnvannet fra nedbøren, frdunstning g uttørking av de øvre jrdlag, plantenes frbruk av vann, tilsig fra høyereliggende mrader g drenering til lavereliggende mrader. en regresjns- g krrelasjnsberegning lar det seg g sa gjøre a ta med t (eller flere) sakalte uavhengige variable i en stepregresjn g beregne grunnvannstanden sm en statistisk funksjn av f.eks. bade elvevannstanden g nedbøren. Det et videre mulig a beregne partielle krrelasjnskeffisienter sm da kvadrert vil uttrykke den relative del av ttalvariasjnen i grunnvannstanden sm kan tilskrives hver enkelt av disse t faktrene. Det er viktig a ha klart fr seg at det statistiske begrep krrelasjn, ikke frteller ne sm helst m hva sm er arsak g hva sm er virkning, kun hvrvidt t hendelser eller fenmener varierer i takt (eller utakt) med hverandre, dvs. m der er en samvariasjn tilstede g hvr utpreget denne i sa fall er. m den ene hendelsen frarsaker den andre, eller m begge hendelsene er frarsaket aven tredje hendelse ma klargjøres utfra kjennskap til de fysiske prsesser sm er invlvert g deres arsaks/virkningsmekanisme. Fran er nevnt regresjnslinjens vinkelkeffisient eller helning med hrisntalaksen. En helning pa 450 (vinkelkeffisient 1,Q) betyr at vannstandsvariasjnene i grunnvannsrøret ikke er dempet i frhld til vannstandsvariasjnene i elva. Minkende vinkel vil bety en økende dempning av grunnvannstanden. En vinkel større enn 450 vil bety at grunnvannstanden har en større variasjnsbredde enn elvevannstanden, pa grunn av andre faktrers innvirkning. En betingelse fr resnnementet er at vannstandsmerket i elva er plassert rett ut fr grunnvannssnittet. Dersm det sammenlignes med et vannmerke sm star i et annet prfil, vil frhldet bli annerledes avhengig av de lkale frhld. En ulempe ved regresjnsanalysen, slik sm brukt fr vart frmal, er grunnvannstandens frsinkede reaksjn pa endringer i elvevannstanden. Det er imidlertid ikke mulig a ta hensyn til tidsfrskjellen ved pptegning av punktdiagrammene g beregning av regresjnsligningene sa lenge bservasjnene fretas manuelt sm punktavlesninger med flere dagers mellmrm, g ikke kntinuerlig med autmatisk registrering. Man rna finne seg i denne ulempen sm utgjøres ved at pavirkningsfrsinkelsen fører til en økt spredning av punktdiagrammet. 4.2 Gelimniqrammer et gelimnigram (grunnvannstandskurve) er grunnvannsavlesningene avsatt i et aksesystem med avlesningene langs den vertikale akse g tiden nar avlesningene er fretatt langs den hrisntale akse. Med dette far man en kurve sm viser hvrdan grunnvannstanden varierer med tiden (figur 4.2). Gelimnigrammet illustrerer grunnvannstandens variasjnsmønster. Vannstanden til enhver tid gjennm manedene g arstidene kan leses direkte ut fra gelimnigrammet. Videre gir gelimnigrammet pp-

15 13 lysning m grunnens evne til A lede vann, dvs. permeabilitet g dreneringsfrhld. Raskt synkende grunnvannstand etter perider med str nedbør eller snøavsmelting viser høy permeabilitet g gd drenering, mens langsmt synkende vannstand kan tyde pa darligere dreneringsfrhld. Raske g stre stigninger skyldes nrmalt at elva stuver pp grunnvannet eller at mradet mttar mye vann ved nedbør eller tilsig. spisse tpper indikerer høy permeabilitet g gde dreneringsfrhld. Avrundete gelimnigram tyder pa at grunnen er mindre permeabel g/eller darlige dreneringsfrhld, eller at grunnvannstanden er pavirket av et jevnt sig fra et høyereliggende mrade. Økende avstand fra elv eller innsjø bidrar gsa til A flate ut gelimnigrammet. Fr en mer fullstendig vurdering av grunnvannstandens variasjn pltter man i tilknytning til gelimnigrammet gsa pp elvelimnigrammet samt nedbørmengden frdelt ver Aret. 4.3 Snittdiagrammer g ktekart Et snittdiagram viser grunnvannsnittets prfil (figur 4.3). Terrengets kntur g grunnvannspeilet er tegnet pp i malestkk g bservasjnsrørene er lagt inn i krrekt relativ høyde. Snittdiagrammer fr flere snitt etter hverandre vil gi grunnlag fr pptegning av ktekart av grunnvannspeilet. Et slikt ktekart vil gi svært nyttige pplysninger m grunnvannspeilet, sa sm helningsgrad g grunnvannets strømningsretning. 4.4 sppstuving i elv Ar man sm fran nevnt legger pp grunnvannsundersøkelser etter snittmetden, blir det sm regel satt pp et vannstandsmerke (VM) i elva rett ut fr hvert snitt fr avlesning avelvevannstanden. Det hender imidlertid fte at et VM ikke lar seg etablere frdi det regelmessig ødelegges av flm eller is. Man benytter da gjerne et mer eller mindre nærliggende VM sm star tryggere. En kmpliserende faktr sm da kmmer inn er isppstuvingen sm frekmmer i vare elver m vinteren. En eventuell isppstuving ved et VM vil ikke registreres i de enkelte grunnvannssnitt lenger nede eller ppe i elva. Det mvendte kan gsa være tilfelle, at det er isppstuving i elva like nedenfr grunnvannssnittene, men ikke i elva ved VM. Dette fører til en stigende grunnvannstand sm da ikke registreres ved VM. Slike frhld vil føre til større spredning i punktdiagrammene g darligere krrelasjn enn hva det i virkeligheten er, g gsa gi utslag pa elvelimnigrammene g gelimnigrammene sm tpper. slike tilfeller kan det være en frdel A utføre krrelasjnsberegningene fr smmer g vinter atskilt.

16 14 5. GRUVASUDERS0KELSEE B0DAL Grunnvannsundersøkelsene i Bødal ble lagt til et lavt parti nede ved Lvatnet. Brtsett fra dette lave parti, faller Bødalselva sterkt pa hele strekningen. Elvebreddene er gsa høye g bratte, slik at det bare er dette lave partiet ned mt Lvatnet sm kan fa endret grunnvannstand av betydning etter reguleringen. på nrdsiden av Bødalselva ble det i 1973 anlagt et snitt, bestaende av tre malebrønner, fra Lvatnet g ca. 150 m innver fra vatnet (fig. 5.1, 5.2 g 5.3). tillegg til ukentlige maledata i malebrønnene har vi fr grunnvannsundersøkelsene gsa anvendt bservasjnsdata fra vm 622 Lvatn g klimastasjn 5850 Len. MAledataene har vi anvendt bl.a. til A beregne krrelasjner mellm vannmerke g rør. utbyggingsplanen av mars 1980 er det framstilt tabeller ver vannføringene ved vm 622 Lvatn fr frskjellige persentiler før g etter utbygging. PA grunnlag av disse tabeller g vannstand/vannføringskurver fr vannmerket har vi framstilt tabell ver de tilsvarende vannstander pa vannmerket. Ut fra vannstandene pa vannmerket g de regresjnsligninger sm framkm av krrelasjnsberegningene fr maledataene, har vi fretatt beregninger fr a vise i hvilken grad elva har influert pa grunnvannstanden. Beregningene er utført etter alternativene BCD, sm fr Bødal er sammenfallende. MAledataene er framstilt pa følgende mate: l. Diagram av temperatur- g nedbørdata fr nedbørstasjn 5850 Len i tidsrmmet Limnigrammer g tabeller ver vannføring g vannstander ved vm 622 Lvatn. 3. Krrelasjnsdiagrammer g tabeller fr de enkelte rør g vm 622 Lvatn g fr de enkelte rør innbyrdes fr tidsrmmet Tabell ver regresjnsligninger. 5. Tabeller ver reguleringens innflytelse pa grunnvannstanden. De beregnede verdier g de diagrammer sm er framstilt pa grunnlag av beregningene er middelmaks- g middelmin-verdier. De beregnede verdier kan saledes avvike ne fra malte verdier. 5.1 Klimatiske g hydrlgiske frhld i vassdraget Fr de klimatiske frhld har vi anvendt klimastasjn 5850 Len. tabell 5.1 er framstilt manedlige g arlige middelverdier fr temperaturen i Arene , samt temperaturnrmalen fr

17 15 på samme måte har vi i tabell 5.2 framstilt månedlige g årlige middelverdier fr nedbøren fr det samme tidsrm, samt nedbørnrmalen fr periden Sm det framgår av tabellen fr nedbør er det enkelte år stre avvik fra nrmalen. 1973, sm var et meget vått år, lå nedbøren 50% ver nrmalen, mens den i 1977 bare var ca. 82% av nrmalen. Hele periden hadde ca. 10% mer nedbør enn nrmalt. vi har gs framstilt verdiene fr nedbøren i frm av diagrammer (fig. 5.4 til 5.12). på samme måte har vi framstilt temperaturen (fig til 5.21). Fr å undersøke m nedbøren g temperaturen gjenspeiler seg i vannstanden ved vm 622 Lvatn har vi framstilt vannstanden ved vannmerket på samme måte sm nedbør g temperatur (fig til 5.31). år det gjelder nedbøren så gjenspeiler den seg ikke særlig gdt i vannstandene ved vannmerket. Til det er det flere årsaker. Klimastasjnen ligger nede ved fjrden i en høyde av 39 m.h., mens feltet stiger steilt pp mt fjellene g breen, hvr nedbøren i vinterhalvåret faller sm snø g avrenningen til vassdraget fr en str del skjer m smmeren. edbør g avrenning er gså større i høyden enn nede ved klimastasjnen. Breprsenten i feltet er ca. 36% g nedbør sm faller et år kan akkumuleres i breen fr å danne avrenning et senere år. Selv ekstremt stre nedbørmengder ved nedbørstasjnen viser ikke umiddelbart nen str økning i vannstanden ved vannmerket. Temperaturen ved 5850 Len er heller ikke særlig representativ fr feltet sm helhet. Temperaturen vil minke pp mt fjellene g breen. ede i Bødal, sm ligger mtrent på samme høyde sm klimastasjnen, kan temperaturen m smmeren være litt høyere enn i Len, men den vil frt minke med høyden. Se fig hvr middagstemperaturen i Bødal er plttet inn mt de tilsvarende middeltemperaturene på klimastasjnen. Hvis en sammenligner vannstandene på fig til 5.31 med de tilsvarende temperaturer, vil en se at hvedtrekkene i kurvene er frhldsvis like. Vannstanden er på det laveste m vinteren ved lave temperaturer, g den er størst ved høye temperaturer hvr avsmeltingen fra breen er på det største. 5.2 Limnigrammer Måledataene fr grunnvannsrør l, 2 g 3 i Bødalen har vi framstilt i gelimnigrammer. Dette er gjrt fr å vise i hvilken grad det er samvariasjn mellm rørene i løpet av året. Limnigrammene viser grunnvannets dybde under bakken i periden (fig til 5.39). Figurene viser at det er en str grad av samvariasjn mellm vannstanden i de tre rørene.

18 16 de samme figurene har vi lagt inn vannstanden fr vm 622 Lvatn, fr å vise i hvilken grad det er samvariasjn mellm vannstanden i rørene g vannstanden i Lvatnet. Vannstanden på vannmerket viser, særlig fr smmerhalvåret, et mer varierende frløp enn vannstanden i rørene. Dette berr bl.a. på at det på vannmerket er daglige målinger, mens det fr rørene er målt ukentlig. Diagrammene viser gså at grunnvannstanden blir lavere i frhld til bakken med avstanden fra vatnet. pa fig er gelimnigrammene g vannstandene pa vannmerket framstilt sm middelverdier fr hele måleperiden Her trer samvariasjnen mellm vannstanden på vannmerket g i rørene tydeligere fram. Fig g 5.42 viser grunnvannstandene i rørene framstilt i ktehøyder. fig er et enkelt vilkårlig valgt år framstilt, g i fig er middelverdier fr hele måleperiden framstilt. Brtsett fra en krt peride i månedskiftet juni/juli 1978, viser kurvene at grunnvannet strømmer ut mt Lvatnet. 5.3 Gradienter Fr å få et mål på hvr str stigningen av grunnvannsnivået er mellm rørene, har vi beregnet gradienten i 0/00 (5.43 til 5.46). Kurvene viser en ubetydelig større gradient mellm rør 2 g 3 enn mellm rør l g 2. laug er gradienten negativ ver en krt peride. D.v.s. at grunnvannstrømmen går innver fra vannet. Dette antas å skyldes en krtvarig rask stigning av vannstanden i Lvatnet. Sm helhet må det sies at gradienten er liten. vi kan sammenligne med terrengets stigning. Stigningen av terrenget fra rør l til rør 2 ca. 10 0/00, g fra rør 2 til rør 3 ca /00. Dette viser at grunnvannstanden er synkende i frhld til terrenget, særlig meget mellm rør 2 g mhyllingskurver mhyllingskurvene på fig til 5.50, viser i hvilket mråde vannstandene har variert gjennm året i måleperiden. Den midtre kurve gir medianverdien. Fr vm 622 Lvatn, (fig. 5.47), er variasjnsmrådet ca. 1,90 m. mtrent det samme variasjnsmråde har rør l (fig. 5.48). Rør 2 g rør 3 har et variasjnsmråde på litt ver 2 m. mhyllingskurvene viser en synkende grunnvannstand i frhld til terrenget med økende avstand fra Lvatnet. 5.5 Krrelasinsanalyse Limnigrammene viser at det er str samvariasjn mellm vannstanden i Lvatnet g grunnvannstanden på målemrådet i Bødalen. Graden av samvariasjn mellm de enkelte rør g vm Lvatn er vist på krrelasjnsdiagrammene, fig til fig Krrelasjnskeffisientene, sm angir graden av samvariasjn, ligger fr rørene l - 3 på henhldsvis 0,97, 0,95 g 0,93.

19 17 De samme keffisientene er gjengitt i tabell nr tillegg har vi her tatt med keffisientene fr rørene innbyrdes. De fleste er en tanke høyere enn mellm rør g vannmerke. Fr å undersøke m årstidene har nen innflytelse på samvariasjnen har vi i tabell 5.4 g tabell 5.5 vist krrelasjnskeffisienter fr henhldsvis smmer g vinter. Keffisientene fr smmerhalvåret viser seg her å være enda ne høyere enn fr hele året under ett. Fr vinterhalvåret er krrelasjnskeffisientene mellm rørene 2 g 3 g vannmerket endel lavere. Dette kan ber på at infiltrasjnen til grunnvannet fra høyereliggende terreng g direkte fra Bødalselva virker særlig sterkt på disse rørene m vinteren. tabell nr. 5.6 er vist regresjns ligningene mellm vannmerket g rørene, Her ser en at regresjnsfaktrene fr rør 2 g rør 3 er henhldsvis 1,06 g 1,08. e sm indikerer infiltrasjn fra høyereliggende terreng (kfr. avsnitt 4.1, side 10). 5.6 Massefrhldene Under etableringen av snittet i Bødalen ble det vurdert hva slags masser det var ved prøvebrønnene. Vurderingen gikk ut på at de øverste 4-5 m av jrdlaget best av grve elveavsetninger (grus g stein) med gd gjennmtrengelighet fr vann (se freløpig rapprt s. 14) ble det utført prøvetaking ved rør l g rør 2 ned til ca. 80 cm(se fig til fig. 5.58). Begge prøveseriene sluttet på masser sm ble angitt sm steinlag. vi har ikke prøver av massene i grunnvannsnen, men målingene viser at det i grunnvannsnen må være meget permeable masser, f.eks. viser gradienten et meget flatt vannspeil (se fig til fig. 5.46). De høye krrelasjner viser gså at permeabiliteten er str. 5.7 Reguleringens innflytelse på vannstanden ved vannmerket ilvatn Det vi hittil har behandlet er frhldene i uregulert elv i en. peride på ca. 8 år ( ). på dette grunnlag har vi beregnet g framstilt diagrammer g tabeller. Ved å anta at det tallmateriale sm derved er framkmmet ikke i vesentlig grad vil bli endret hvis vår måleperide hadde dekket den peride sm er anvendt i utbyggingsplanen ( ), så kan en bruke de tall vi er kmmet fram til fr periden på periden utbyggingsplanen av mars 1980 er det fr vm utarbeidet tabeller sm viser vannføringene ved vannmerket. Vannføringene er angitt med pentadeverdier fr en rekke frskjellige persentiler. Det er gså utarbeidet tilsvarende tabeller sm viser vannføringene etter utbygging. på grunnlag av disse tabeller g vannstand/vannføringskurven fr vannmerket, har vi utarbeidet tabell ver vannstandene ved vannmerket (tabell nr. 5.7). Tabellen angir verdiene fr høy vannstand, median vannstand g lav vannstand i pentadeverdier både før g etter regulering. Av disse tall har vi beregnet størrelsen på den endring av grunnvannstanden sm en regulering vil frårsake g vist den i samme tabell.

20 18 Tallene er gså brukt til å framstille limnigrammer sm viser vannstandene gjennm året før g etter regulering fr høy vannstand, median vannstand g lav vannstand (se fig. 5.58b til fig. 5.60). Tabellen g limnigrammene viser at vannstanden etter regulering vil bli lavere enn før regeringen ver hele året. Tabellene g limnigrammene viser gså hvrdan vannstanden varierer ver året, med en vesentlig lavere vannstand m vinteren g en høy vannstand m smmeren. De viser gså at endringene etter regulering er små pa de lave vannstandene g at de stiger med stigende vannstand. 5.8 Regeringens innflytelse på grunnvannstanden i Bødal Krrelasjnsanalysen i avsnitt 5.3 viste høye krrelasjnskeffisienter mellm rørene i Bødal g vm 622. Dette gir grunnlag fr å anvende regresjns ligningene i tabell 5.6 til å beregne vann- stander i grunnvannsbrønnene ut fra de tilsvarende vannstander på vannmerket. Ser vi på de enkelte ligninger vil vi se at fr rør nr. l, er regresjnsfaktren 1,0. D.v.s. at vannstanden ved vannmerket g i røret beveger seg like meget. Fr rør 2 g rør 3 er regresjnsfaktren henhldsvis 1,06 g 1,08. D.v.s. at grunnvannstanden beveger seg henhldsvis 6% g 8\ mer enn ved vannmerket. Dette skyldes tilførsler av grunnvann fra høyereliggende terreng g muligens direkte infiltrasjn fra Bødalselva. Beregningen er sm fr vannmerket, satt pp i tabellfrm (se tabell nr. 5.7 til tabell nr. 5.10). Sm fr vannmerket har vi framstilt tallene i tabellen i frm av diagrammer (se fig til fig. 5.69). Av tabellene g diagrammene vil en se at ved rør l vil grunnvannstanden bevege seg fra ca. 2,90 m under bakken m vinteren til ca. 0,55 m m smmeren fr uregulert elv. Etter regering blir den laveste grunnvannstand m vinteren praktisk talt sm før, mens den m smmeren på det høyeste vil være ca. 0,85 m, altså inntil 30 cm lavere etter regulering. Ved rør 2 vil grunnvannstanden før regulering bevege seg mellm 3,80 m vinteren g 1,30 m smmeren fr uregulert elv g etter regering mellm 3,80 m vinteren g 1,65 m smmeren. gså her praktisk talt det samme sm før regulering m vinteren, mens det m smmeren er en senking på ca. 35 cm etter regulering. Fr rør 3 vil de tilsvarende tall bli: 4,92 m, 4,95 m, 2,37 m før regulering 2,72 m etter regulering. Frskjellen etter regulering vil gså her være ubetydelig m vinteren, g m smmeren mtrent den samme sm fr rør 2.

21 19 på fig til fig er frskjellen før g etter regulering vist fr seg. vi ser at frskjellen er størst ved de høye vannstander. 6. GRUVASUDERS0KELSEE LE Grunnvannsundersøkelsene i Len ble gså startet i Her ble det etablert måling i t snitt bestående av ialt 5 målebrønner. på sydsiden av Lelva g ca. 200 m fra sjøen ble det anlagt et snitt bestående av 3 målebrønner med betegnelsen rør l, rør 2 g rør 3, med rør 3 nærmest elva (se versiktskart ver Lelvvassdraget, fig. 6.1, g versiktsskisse ver snittene i Len, fig Fig. 6.3 g fig. 6.4 viser snittene i prfil). Terrenget er flatt mellm rør 3 g rør 2. Det stiger ne fra rør 2 til rør l, g sterkere fra rør l inn mt dalsiden. Snittet på nrdsiden av Lelva består av rør 4 g rør 5. Det ligger ca. 150 m høyere pp i elva enn snittet på sørsiden. Fra elva g inn til rør 4 stiger terrenget svakt. Fra rør 4 g inn mt rør 5 faller terrenget av, slik at rør 5 ligger lavere enn elva. Fra rør 5 stiger terrenget pp mt en terrasse. Utenm de mråder hvr disse t snittene ligger, vil det ikke være mråder hvr grunnvannsendringer, sm følge av regulering, vil ha skadelig innflytelse. tillegg til de ukentlige målinger i målebrønnene, har vi gså fr grunnvannsundersøkelsene i Len anvendt måledata fra vm Lvatn. Framstillingen følger ellers det samme mønster sm fr Bødal. 6.1 Klimatiske g hydrlgiske frhld Snittene i Len ligger nær klimastasjn 5850 Len. Temperatur g nedbør ved snittene vil bli sm ved klimastasjnen. Vannføringen i elva er imidlertid mer påvirket av temperaturg nedbørfrhldene i feltet sm helhet. Avviket kan være strt i frhld til ved klimastasjnen. De vurderinger vi har gjrt med hensyn til nedbør g temperaturfrhldenes innflytelse på vannføringen i elva g grunnvannsfrhldene ved snittet i Bødal, vil i hvedtrekk bli de samme fr snittene i Len. Vi viser til avsnitt Limnigrammer Måledataene fr grunnvannsbrønnene i hvert av snittene har vi, slik sm fr Bødal, framstilt sm gelimnigrammer i samme diagram. Limnigrammene viser grunnvannets dybde under bakken hvert år i måleperiden '

22 20 Fig. 6.5 til fig viser limnigrammene fr rørene i snittet p sørsiden av Lelva, g p samme mte viser fig til fig rørene i snittet p nrdsiden av elva. p fig er vist middelverdiene fr rørene i snittet p sørsiden av elva fr rene , g p fig er det samme vist fr snittet p nrdsiden. vi har gsa her tegnet inn i figurene vannstandene pa vannmerket Lvatn, fr å se i hvilken grad grunnvannstanden følger vann- standen i elva. Elvevannstanden viser et mer varierende frløp enn i rørene. Fr en del skyldes det at malingene p vannmerket er daglige, mens de i rørene er ukentlige. Fr snittet p sydsiden av elva vil en likevel se at hvedtrekkene i vannstandsvariasjnene i rørene følger variasjnene i elva. Dette viser seg tydeligere pa fig g 6.22, hvr middelvannstanden ver hele mleperiden er vist. Grunnvannsnivets dybde under bakken er mtrent den samme ved rør 2 g rør 3. Ved rør l er grunnvannstanden under bakken gjennmgaende ver en meter dypere. Ved snittet p nrdsiden av elva er frhldene annerledes. Ved rør nr. 4 kan en gjenfinne hvedtrekkene i elvas vannstandsvariasjner, men de er svært sm. Ved rør 5 er grunnvannsvariasjnene svært sm gjennm hele ret g en finner ikke nen samvariasjn mellm elvevannstand g grunnvannstand. Grunnvannstandens dybde under bakken er svært jevn ver hele aret g ligger frhldsvis høyt ved begge rør. Vi har videre framstilt limnigrammer fr rørene med ktehøyder. Frdi kurvefrløpene blir de samme sm i diagrammene fr dybde under bakken, har vi her bare vist kurvene fr et vilkrlig valgt ar g med middelverdier fr mleperiden Limnigrammene fr snittet p sørsiden av elva, fig g fig. 6.24, viser en meget svak stigning av grunnvannstanden fra rør 3 til rør 2. Fra rør 2 til rør l er stigningen betydelig større. Ved rørene 4 g 5 i snittet p nrdsiden av elva er ktehøyden p grunnvannstanden betydelig lavere ved rør 5 enn ved rør 4 (se f i g g fig ). Ktehøydene i diagrammene gir ikke direkte mal p hvr sterk stigning eller fall det er p grunnvannsnivet mellm de frskjellige rør. Arsaken er at avstandene mellm de frskjellige rørene er ulike. Et mer eksakt ml p stigning/fall vil en f ved beregne gradienten mellm rørene. 6.3 Gradienter Gradientberegningen fr snittet pa sørsiden av elva fr et vilkarlig valgt r (1978) er vist pa fig p fig er

23 21 middelverdiene fr hele måleperiden vist. Det framgår av figurene at gradienten mellm rør 3 g rør 2 fr hele året ligger i underkant av 5 prmille. Mellm rør 2 g rør l er den pp mt 15 prmille, g i krte perider gså høyere. Mellm rør 3 g rør 2 er terrenget helt flatt. Grunnvannsnivået stiger derfr ne i frhld til terrenget. Mellm rør 2 g rør l er terrengets gjennmsnittlige stigning ca. 17,3 prmille. Grunnvannsnivåets stigning blir litt i underkant av terrengstigningen. Snittet på nrdsiden av elva har en negativ gradient sm varierer mellm g -10 prmille. D.V.5. at grunnvann55trømmen går brt fra elva (se fig g fig. 6.30). Terrenget faller gså av fra rør 4 til rør 5. Gjennmsnittlig fall er ca. 6,8 prmille. Dette må da bety at det ved rør 5 må være en drenering i frm av et gammelt elveleie eller et drensgrøftsystem. Selv med den dreneringseffekt sm en har, virker mrådet frsumpet. 6.4 mhyllingskurver mhyllingskurvene, fig til fig. 6.35, viser innen hvilke mråder grunnvannstandene har beveget seg gjennm året i måleperiden, samtidig sm medianverdiene er tatt med. Sm nevnt under pst 5.4 var variasjnsmradet fr Vm Lvatn ca. 1,90 m. Fr rør l er variasjn50mrådet ca. 2,15 m, fr rørene 2 g 3 ca. 1,60 m Rør 4 g rør 5 på nrdsiden av elva har variasjnsmrader på henhldsvis ca. 0,85 m g 0,50 m. 6.5 Krrelasjnsanalyse på fig til fig er vist krrelasjnsdiagrammene mellm Vm Lvatn g de frskjellige rørene, med rettlinjet regresjn. Krrelasjnskeffisientene er fr rørene l til 3 i snittet pa sydsiden av elva henhldsvis 0,56, 0,84 g 0,93. Fr snittet pa nrdsiden er keffisientene fr rør 4 g rør 5 0,83 g 0,02. pa tabell 6.1 har vi gjentatt de samme keffisientene g samtidig tatt med keffisientene mellm rørene innbyrdes. Av fig. 6.36, krrelasjn mellm rør l g Vm , vil en se at krrelasjnskeffisienten er 0,56. samtidig er faktren i regresjnsligningen 0,39. Dette er fr lave tall til å freta en tallmessig behandling fr røret. Fr rør nr. 2 er de tilsvarende tallene 0,84 g 0,59. Se fig Fr rør nr. 3 er tallene 0,93 g 0,73. Se fig Betrakter en figurene med de høyeste krrelasjnskeffisientene vil en se at en rettlinjet krrelasjn dekker punktmengden dårlig ved de lave g høye vannstandene. Dette er særlig framtredende ved rør nr. 3. Vi har derfr i fig lagt inn t regresjnslinjer med knekkpunkt pa 70 cm. Disse t linjer vil dekke frhldet mellm

24 22 rør 3 g vm Lvatn bedre enn den ene sm vi har i fig De t ligningene sm vi far fr disse t regresjns linjene har vi sa anvendt til beregninger av vannstander i rør 3 i frhld til vann- standene pa vannmerket. Av tabell 6.1 ser en at det mellm rør 3 g rør 2 er en meget høy krrelasjn. Vi har i fig framstilt krrelasjnsdiagrammet fr disse t rørene. Av figurene vil det framga at en rettlinjet regresjnslinje her dekker punktmengden bra. pa fig g fig fr limnigrammer framstilt med ktehøyde g pa fig g fig fr gradienter, framgar det at grunnvannsnivaet mellm rør 3 g rør 2 er ganske flatt. Av snitttegningen, fig. 6.3, ser en at rør 3 ligger ca. 15 m fra elva, g hvis grunnvannslinjen trekkes rettlinjet mellm rørene g videre ut til elva, sa vil frskjellen mellm elvevannstanden g grunnvannstanden i rør 3 være ubetydelig. pa grunnlag av de høye krrelasjnskeffisientene mellm rør 3 g rør 2 innbyrdes g krrelasjnene mellm rør 3 g vannmerket sm gsa er høy, kan en ga ut fra at vannstanden i elva ikke vil avvike mye fra vannstanden i rør 3. tabell nr.6.4 har vi framstilt endel av regresjns ligningene fr snittene. Vi har satt kryss ved de ligninger sm vi har anvendt til beregninger. tabell 6.2 g 6.3 er krrelasjnskeffisientene fr smmersesngen g vintersesngen beregnet. Fr de rør sm kan beregnes er keffisientene ikke særlig frskjellige fra helar til smmerhalvar.fr vintersesngen er det fr det meste høyere krrelasjner enn fr helar g smmersesng (se tabell 6.3). tabell 6.4 har vi framstilt en del av regresjnsligningene sm har interesse fr vurdering g beregning. De ligninger sm vi har anvendt i beregninger har vi markert med x. 6.6 Massefrhldene Under etablering av snittene ble massene anslatt til A være grve g lett vanngjennmtrengelige (permeabile) ble det tatt nen jrdprøver. De fleste prøvene er fra tpplaget g gir ikke ne særlig gdt bilde av massefrhldene. Ut fra maleresultatene rna en ha lv til A anta at antakelsen ved etableringen gir et tilstrekkelig riktig bilde av massefrhldene med hensyn til permeabilitet. pa fig er det vist et kartutsnitt ver rørene g stedene det er tatt prøver. Det er her gsa vist snitt med angivelse av innhldet i de prøver sm er tatt. Fig til fig viser siktekurvene fr prøvene.

25 Reguleringens innflytelse p grunnvannstanden i Len Sm nevnt i innledningen til kapittelet er vannstandsdata fra vannmerke nyttet ved vurderingen av grunnvannsfrhldene bde i Bødal g i Len. Reguleringens innflytelse p vannstanden ved vannmerket er det gjrt rede fr i avsnitt 5.7. Av krrelasjnsanalysen i avsnitt 6.5 vil en se at det er str frskjell p krrelasjnskeffisientene mellm vannstandene p Vm g vannstandene i de enkelte rørene, samt mellm de enkelte rør innbyrdes. Rør nr. 3, sm ligger nærmest elva av rørene i snittet p sørsiden, har høy krrelasjnskeffisient (0,93) med Vm Lvatn. P.g.a. punktmengdens krumming (se fig. 6.38) er vi kmmet til at det fr beregninger er riktigere anvende de t regresjns ligninger vi har kmmet fram til p fig Med tilsvarende betraktning sm fr Bødal i avsnitt 5.7 g 5.8 har vi fretatt beregninger ver vannstander før g etter regulering g hvilke endringer en regulering vil medføre fr rør 3. Disse beregninger er vist i tabell 6.5. Av tabellen g av diagrammene, fig. 6.52, fig. 6.53, g fig vil en se at grunnvannstanden under bakken før regulering varierer fra ca. 290 cm m vinteren til ca. 40 cm m smmeren. Etter regulering vil de tilsvarende tall fr vinteren bli de samme sm før regulering g m smmeren ca. 65 cm. m vinteren vil endringene etter regulering bli ubetydelige, m smmeren kan endringene g pp til ca. 25 cm. Fr rør 2 har vi fretatt beregningene ut fra tallene fr rør 3. Krrelasjnskeffisienten mellm disse t rørene er svært høy g regresjnslinjen dekker punktmengden i diagrammet meget gdt (tabell 6.4 g fig. 6.42). Regresjnsligningen i tabell 6.4 g fig gir grunnlag fr beregningen av tabellverdiene fr rør 2. Faktren i ligningen er 0,89. D.v.s. at endringene i rør 2 vil bli ca. 90\ av endringene i rør 3. Tabellverdiene fr rør 2 er framstilt i tabell 6.6 g framstilt grafisk i fig til fig Ved rør l er krrelasjnskeffisienten s lav at det ikke er realistisk freta beregninger (tabell 6.1.3). Fig g 6.24 viser at vannstanden ved rør l er ca. l meter høyere enn i rør 2 ver hele ret. Ser en p gradientene mellm rørene i fig g 6.28 viser de at gradienten fra rør 3 til 2 praktisk talt er under 5 0/00, mens den fra rør 2 til l fr det meste svinger mellm 10 g 17 0/00. Elvepvirkningen ved rør l er betydelig mindre enn ved rør 2 g 3. Mellm rør 4 g Vm 622 er krrelasjnskeffisienten 0,83 g regresjnsfaktren 0,25. flg. avsnitt 4.1 gir kvadratet av krrelasjnskeffisienten (RxR) et ml p hvr str del av variasjnene fr den avhengige variable sm frrsakes av den

26 24 uavhengige variable g hva sm skyldes andre faktrer. Dvs. at ca. 70 % er frarsaket avelvevannstanden. Dette gir ne svakt grunnlag fr videre beregninger, sm derfr ikke er utført i denne mgang. Ved rør 5 er relasjnene rør/vannmerke ikke malbare, ne sm fr en vesentlig grad skyldes den kraftige drenering parallelt med elva, slik sm nevnt i avsnitt 6.5. Fr rør 3 g rør 2, sm vi har beregnet grunnvannstander fr sm en følge avelvevannstandene, har vi i fig g fig framstilt endringene ver Aret. Hvr det er liten frskjell mellm maks- g minimumsverdier (vinter) er skaleringen litt unøyaktig, men hvedtrekkene i vannstandsendringene skulle tre gdt fram. 7. SAMMEDRAG 7.1 Bødal Det er str samvirkning mellm vannstanden i Lvatnet g grunnvannsbrønnene i Bødalen, særlig fr rør l. De andre t rørene er ne pavirket av tilførselen fra høyereliggende terreng. Det er muligens gsa infiltrasjn direkte fra Bødalselva til disse t rørene. Grunnvannstanden ligger dypere i frhld til terrenget etterhvert sm avstanden fra Lvatnet øker. Senkingen i grunnvannstand etter regulering vil bli ubetydelig m vinteren. m smmeren vil senkingen kunne bli inntil ca. 35 cm. De største endringene vil bli i juni, juli g august, g da særlig ved de høyeste vannstander. Da beregningene er utført ved hjelp av regresjnsligninger, hvr keffisientene i ligningene er gjennmsnittstall, vil de utregnede verdier gsa være gjennmsnittstall. 7.2 Len Det er str samvirkning mellm elvevannstand i Lelva g rørene 2 g 3, i snittet pa sørsiden, mens rør l ikke er pavirket. snittet pa nrdsiden av Lelva kan en svak elvepavirkning spres ved rør 4, mens rør nr. 5 er lite pavirket, p.g.a. dreneringen parallelt med elva. Grunnvannstanden følger mtrent terrenget i begge snittene. Endringene i grunnvannstand etter regulering vil bli ubetydelige m vinteren fr rør 3 g rør 2. m smmeren kan senkingen bli inntil ca. 25 cm.

27 25 8. LTTERATUR Beskw, G. 1935: "Tja1bi1dning ch tjallyftningen", Sveriges Gelgiska Undersøkning, C 375, Stckhlm. Atterberg, A. 1903: "Studier i jrdanalyse " r. 1, Kung!. Landbruksakademiets avhandlinger ch tidsskrift, stckhlm. Tdd, D.K. 1980: "Grundwater Hydrlgy", Jhn Wiley & Sns, nc. ew Yrk. 9212/RK

28 80 70,.:... in ' k l _..c _-<:r u '" V V 'T.4l PRSTET '""'-Q.. --.".. - ""Q--... U"ET VA VED 'ElTKAPASllET --<- EHT' '6STt T l l l -j... 0=1 LERE SLT SAD GRUS F «)n GRV F,,"'Ets! GRV F telsj GRV STE BLKK 0,001 0, , Fig. 2.1 KnR<;ri'iRRFLSE.mm y z V Z Z Z Z ;;:) Cl:: Cl Fig. 4.1 ELVEVASTAD

29 ,, z... w :; w ""- f..j (\ r-.. ill V\ 1(..J'\...,/ 1\ '" V--r---- z... :;; Z Z... > z ::> : '"... : r-... \....R A A _-... '.,, \, 't'",,-,, --- i"--r01r R, JA FEB "'lar APR MA ". '-, JU.', JUL......,, AUG "..... / -, SE P...,,,, KT... _. ' '", ". " " - " - V DES Fig. 4.2 m 10 9 e ;: -- Grv sand l. m/slein -, " " Grv sa nd m/slein Grv sand m/slein m Fig. 4.3

30 'Tj "", (J 11 -' Grunnvannsunders keiser L en VADA. 00 LKT"TTSVl HYDRLGSK AVDELG flyftgrafert Synf.rt Hydrgrafl elter 'i.kart nr Reprdusertav Defense MapP1rl1 Agency TpgraphlC C.nt.r U. S. A Utiltt 1973.

31 BDAL M!lestkk e.a 1: ' -.:--- 1 WtH. 800AL C Fig. 5.2 Grunnvanns rør nøda l L'lATiET R.h. m :. 5.' '....: ; ' d. ". "'j'" SAnd g slt " ' Fig. 5.3 y 50 Sn itt v r"r l.) i.chl '. : Grul g t,in 3,. '...,..... /, ' :i..,(/. "..' r-. ' '. 'J/.-S And 150m

32 EDBØRDT (5-0ØGSMLERJ 19.3 STS... J : : () 1: Len nedbørstasjn... l-< $.. ' <li ;;;: ::l! n il i n l i ', 1 : i i!, :1 ri rn i!, r r i i ' ;' i l n ' L! ; 1 ri1mrr nm 1n, rr 1m A FEB MR APR MA U UL UG SEP KT V DES 19.3 Fig. 5.4 l EDBØRDT (5-0ØGSMLERJ 19' STS: G 1: () 1: Len nedbørstasjn l'.... l-< $-.. ' <li ;;;: nr- rrf n r l n r hh ru nr FEB MAR APR MA U UL AUG SEP KT V ES 19iit Fig. 5.5

33 J...!n '"... n $.. <l "" Z n EDS0RDATA ls-d0gsm DLER J 19,5 STAS..J : Len nedbørstasj n rw Alni lf mlrt H li..ja FEB MAR APR MA..JU UL AUG S E P K T V DES 19, 6 Fig. 5.6 n r r : i, EB0RDAT A ls-00gsm LER J 18'6 STAS..J : G r. Hl l L en ned børs t asj n n D $.. <11 "" Z n lsj hn m m t1- -trtf n l r1 l [ f:ill..ja F EB MAR APR MA..JU..J UL AUG SEP KT V DES 19,6 Fi g. 5.7

34 EDSØRDATA (S-ØGSM JDLERJ 18" L () 1: STAS..J: Len nedbørstasjn ;S1 :\J (\J "El-.D '"(\) :z: rnn rrnjk- m rh, li Jf 1n }..JA FEB MAR APR MA..JU..JUL AUG SEP KT V DES 19" Fig. 5.8 EDSØRDATA (S-DØGSMDLERl 18,8 STAS..J: ;S1 1: 10 1: Len nedbørstas;n "El-.D - (\) '" :z:,- iffl 11 rfl n n Jl Jnl ril..ja FEB MAR APR MA..JU..JUL AUG SEP KT V DES 19,B Fig. 5.9

35 1: li) 1: EDSØRDATA (S-D0GSMDLERl 19,9 ST"S..J: :51 Len nedbørstasjn W "- Cl.-< l-< -s.. "Cl aj Z D w Cl il r r i! [l i n l [i ri ni rl mr lf fh ll b. l -..JA FEa M'R "PR MA..JU..JUL "UG SEP KT V DES ls-(9! Fig : 10 1: EDSØRDAT" (S-ØGSMDLERl 1980 STAS..J: isl Len nedbørstasjn... l-< -s.. "Cl <JJ Z r hr m n n rfll Jihs hj til ln..ja FEB MAR APR MA..JU..JUL A,UG SEP KT V DES 1980 Fig. 5.11

36 D 1: 1: EDS0RDATA (S-D0GSMDLER) FR STR: PERDE: 19, Len nedbørstasjn aj r. n i' l n r r l' n,. i rf l l J"' FEB M»,R APR MA..JU..JUL AUG SEP KT V DES r n!! Fig TEMPERATURDATA (S-00GSMLER) 19,'5 U l: D STAS..J: S8S0-1 Len nedbørstasjn rrlrm,rrrr 4f rhjlih [ u UL 4J D..JA FEB MAR APR MA 19,5..JU..JUL AUG SEP KT V DES Fig. 5.13

37 C; it (!) TEMPERATURDATA (S-DØGSMDLERJ STAS..J: "li Len nedbq,rstasjn 19""7"1 -hmlrrr L.J n nr rh ril L.J U..JA FEB MAR APR MA..JU..JUL AUG SEP KT V DES 19""7 Fig u ti) a: (!) TEMPERATURDATA (S-DØGSMLERJ STAS..J: S950 -"\1 Len nedbq,rstasjn 19""75 l rhill rfl ri ff 'ij.. H1fnrrJ..JA FEB MAR APR MA..JU..JUL AUG SEP KT V DES 19""75 Fig. 5.15

38 u 10 a: t!l TEMPERATURDATA \S-00GSMDLERJ STASJ: "'t1 Len nedbørstasj n 19,6 rihrvm JUL W4jf rln ri r U JA FEB MAR PR MA JU JUL AUG SEP KT V DES 19,8 Fig u 10 t t!l TEMPERATURDATA \5-D00SMDLERJ STSJ: Len nedbørstasjn "'t1 19T1... ;:l 4J '"... al.. S al E-< h r L rflrhnrj u jj UJL JU JUL UG SEP KT V DES J FEB MR PR M 19" Fig. 5.17

39

40 TEMPEAATUADATA (S-DØGSMDLEAJ 19,6 U Hl l Cl STASJ: S6S0-1 Len nedbørstasjn rln Jfur f- ljj.- U 1 JA FEB MAA APA MA JU JUL AUG SEP KT V DES 19,8 Fig u Hl l Cl TEMPERATURDATA (S-DØGSMDLERl STASJ: S6S0 -"1-1 Len nedbørstasjn 191'9 r J rfhnnm U w T d }lli JA FEB MAR APR MA JU JUL AUG SEP KT V DES 9r9 Fig. 5.19

41 u 10 a: (!) TEMPERATURDATA (5-0ØGSMLERJ 1S80 STAS..J: "t1 Len nedbørstasjn rn mill [h l1nsl n - fl L..J4J u 4Y..JA FEB MAR APR MA..JU..JUL AUG SEP KT V DES 1980 Fig TEMPERATURDATA (S-DØGSMDLER) FR str: U a: (!) PERDE: 19r Len nedbørstasjn lf) :l... '" l P- El l E-< [,1 Cl [., Æl r- h J LJ1 U4. LJ,..JA FEB MAR "PR HA -,U.JUL. AUG SEP KT V DES Fig. 5.21

42 TEHPERATURDATA (S-D0GSHDLER) PERDE: 19' H DEL VERD ER FR ses- 1 5'2 10 l-a, U l: (!) 1/1 la U) Middagstemperatur B<t>dal... Middeltemperatur Len... ".. :".... ' l... S (1J E-<!". 1/1 ' r----r r----r r JA FEB HAR APR HA..JU..JUL AUG SEP KT V DES Fig U) 1: VASTASDATA (S-00GSHDLER) 19'5 STAS..J: Lvatn l.. - -l U)..:.: l (1J "'- 0+-l----f- "'-." C l... l c l > 1 1,f i n l h LWW4LULWU4UULULWUULUUU..JA FEB HAR APR HA..JU..JUL AUG SEP KT V DES 19'5 fig. 5.23

43 VSTASTA (6-0ØGSMLERJ 19/"t STASJ: Lavatn J) 1: Cl!... Cl!.!G en Cl! P- "<l C Cl! +J C C Cl! ;:> u: -! l i r D Cl -t-.ja FEB MAR APR MA 19"1'" JU JUL AUG SEP KT V DES VSTASATA (6-0ØGSMLER) 19/6 STASJ: Lavatn 1: ljl D Cl!... "'1Jl.!G. en _.'" P- ' C '" "'0 c_ C Cl! ;:> ljl r r r r. r n ' ' J l Cl -[ J!!.JA FEB M",R APR MA.JU JUL AUa SEP KT V DES 19"1S Fig. 5.25

44 VASTADSDATA ls-d0gsm DLER l 19,6 STASJ: Lvatn : <l,.., <l.><: <l '<l p.. " C <l <l C c <l :>!) i r r- r r r h r n l.ja FEB HAR APR l MA JU.JUL AUG SEP KT V DES 19,6 Fig VASTADSDATA l6-d0gsmdlerl 19T7 STASJ: Lvatn. n r/, l i 11 r n l Cl T r li _ja.. ES HAR APR HA f:n, lill! i, l!, l i!.ju.jul AUG SEP KT V DES Fig. 5.27

45 w w L VASTADSDATA (S-D0GSMDLERJ 1s,e STAS.J: Lvatn D <11 in... ' -" '" w (/J _ 0<11 p..", c (/J '" c '" c _ r l rn r r! :> r-, l r UUUUU4UULYUUUUUUUU.JA FEB MAR APR MA.JU.JUL AUG SEP KT V DES 19,B Fig L VASTADSDATA (S-D0GSMDLERJ 1S,S STAS.J: Lvatn... '" -" w '" (/J '" p. c c -.", <11 u (/J c. :> w r n r, nr' '.JA FEB MAR APR MA 19,9.JU.JUL AUG SEP KT V DES Fig. 5.29

46 :r: VASTASATA (S-ØGSMDLER) 1S80 STASJ: 622 -; Lvatn w,- --, '" """' (1)..:.: 0(1). p. '" C... '" G C :> '" D l r l' l r J". FE8 HAR APR M' JU.JUL AUG SEP KT V DES 1990 Fig :r: (l VAST'DSDAT' (S-DØGSMDLERl FR STR: l l PERDE: ls""15 - ls80 Lvatn (l l """' l..:.: 0(1) P. '" C l... C C - l :> J n.j' FEB H'R 1'1 PR M' JU.JUL 'UG SEP KT V DES l, ' 1 Fig. 5.31

47 GRUVASTADER STAS..J: ( DØG-VERDER) :... 19,5, :... BØdal 5" : , :. -.., , c -" -,,- -pkt. skala g b a kkenivå Vm c QJ -" -" C..c -< QJ.", C :l QJ.",..c :>.. Cl (J),'... -'... Rør l Rør 2.JA FEB MAR APR MA..JU.JUL AUG SEP KT V DES 19"13 Fig GRUVASTADER STAS..J: (DØG-VERDER) :... ;S, : '-_,-.rvm pkt. skala g bakkenivå / C QJ,.,. -" c..c -< QJ.", C :l QJ.",..c :>.. Cl ", _......_ :... -,' " /',.',-,'--...., ,.'... Rør... -t--..j-a--,--f-e-b-r-m-a--r-r-a-p-r---,--m-a---,- -..J-U--r- '.J--U-L-r-''''-U--G-r-S-E-P'''''''---K-T--rl----v--r- D--E-s--1 19"1 :Fig. 5.33

48 GRUYASTADER STAS...J: (DØG-VERDER) : S,6 ls,210\5-91:... Bødal l5,210-91:.,...,. ls, : "'.'" ; , <l >: m pkt.skal_a gba_kkenivå '_;.-,,-..._/_"""'\_"-"'-"-"-"'""'-'""' rnør l 7;.../'... ",,'...,,,' \ :, _... " " "'"... '''''.,J "'---"',..,'" \_""\. Rør 2,'-\,'... _.""...'. A',,'-...,'" ::l.,-r-7=-.,_'_'_._-_-_._-_-_--_-_. -_-_-_' "74-i... " \. i-,. ;,0"\, 4, ' '\.... / \,._j i_\\ rør "' 1 '_....-.;... T -...-\...,. r-. J \. /... " '.,...,\ ; "'... _._._._._._._._.l... '...; \j..c :>-..J"- FE9 M"-R APR MA 19,5.JU.JUL AUG SEP KT V DES Fig L GRUY"-STADER STAS...J: (DØG-VERDER) : S,6 5, :... CS,2 1-91:.,... 5, :..,.., , <l """ -=", ;-.;... Rør l ' _ Rør 3.J"- FEB MAR APR MA 19,8...JU.JUL AUG SEP KT V DES Fig. 5.35

49 GRUVASTADER (DØG-VERDER) STASJ: : ls,210-81:. -..., Cl!.!<: C/l ,Vm C ,, '...,\... :::.... "..; ,""_./ \,_... ' "... ' " J...4 /' ', -,, "'---' '" / \.-... QJ '../ \,... _" "lj 't ' i'../\, Rør ,--.,-. _ _-.. -!i!-l----.'-., ,'. \ '......_ ' - ' - ' _.11' ".ll >. Cl......_._." _._ i----,---,r , r----r----r r--..ja FEB HAR APR MA..JU..JUL AUG SEP KT V DES 19" Fig Rør l Rør 3 GRUVASTADER STAS..J: 'f',- Bøda l (DØG-VERDER) : 1S,8 <5,210<5-81:.... <5, :.,.*... ls,210-81:.-...,. -, Cl! C/l uu _1 Vm C QJ.!<:.!<: Cl!.ll... Rør l 1-0 QJ -u C QJ -u.ll >. Cl 'f'.',......_ _ _...-. i ' y, ' Rør 2 Rør 3..JA FEB HAR APR MA 19,8..JU..JUL AUG SEP KT V DES Fig. 5.37

50 GRUVSTDER (DØG-VERDER) 19, : STS..J: (5,210(5-81:... (5, :.. *-.. Bdal \5, : ,... '" <1l _ Q-pkt- skala g bakkenivå 0i Vm \ -r / \ ", : \,/",_. ff..... """_0" ''\ /..., \...' "",,' i\. " -', " "... R"'r... " ',: 'fl #,./ ',,1'-\ \,...,... ', '\., "': ,...., \,' ,l R"'r 2 /....J.,/... ti." _--- --,... '"'''' r-r , , ,---\-- '\ ;,.-.../' \ " Rør 3..J 19"'19 MR PR M..JU..JUL UG SEP KT V DES Fig GRUVSTDER STS..J: (DØG-VERDER) : 5'210"t -81: <1l ; = i k ,,,_..... ",.... ",... _'....::.:: ','..., ,/ '---...,,"- J...i,"--',.,.-... : ",,--... (1),...., "\.,r..._._._./'. ' _.. _...,''' " ' ; ,.---._-.---._ 'r- RØr l Rør 2 ::l,._.' \.' ",,/---' Rør 3 '--'---'--/... - j..._._/._... _.J' ----r r , r ,-----r j FEB MAR PR M..JU..JUL UG SEP KT V DES 1980 Fig. 5.39

51 GRUVASTADER (DØG-VERDER) PERDE: 19,< L -r MDDELVERDER FR Bødal ,210'" -81 <5,210<5-91: ,. <5,2 10S -81: -*, C1l... C1l.!< Cf) pkt. skala g terrengnivå Vm c , ;...;/...-,,.!< C1l.... / ' _... '... 1 '" ',. -r ' ,-.-' ,--,,....,... _.-...:..._._ i'\ _...- Rør l Rør 2 Rør r ,-----r----r----, r A FEB MAR APR MA U UL AUG SEP KT V DES,Fig L ( GRUVASTADER (DØG-VERDER) 19,8 STAS..J:,210l!) -81 :...-*--.. l!),210-t (5, :.-...,.,", li) B dal i /... li) '":>..c 1\... t- /.,\\ ::.: '. \ " \ /, " \ \ ".".. " \ \...',_ t- Rør Rør RØr 3 2 () ()..JA FEB MAR APR MA..JU..JUL Aua SEP KT V DES 1s,e Fig. 5.41

52 1: () GRUVASTADER (DØG-VERDER) MDDELVERDER FR S, S80 5,210"'t-81 19, - ls80...,- 5_'_2 1_0_6_-_8 1 1_S_, 5 1_9_8_ Bø_d_a_l, w r_------r_--_.----r_--_r----._--_ _, ; 10 A FEB MAR APR MA U JUL AUG SEP KT V DES Fig. 5.42, C1i GillET (DØG-VERDER) 1880 STAs...J: Bødal Gradient mellm rør l g 2 m _, (1) e _ t_+-t_ p.... c C1i... ]== _ r '-' r_--_.----r_------,_-- r_--_r----,_--_,----_r------_4 A FEB HAR APA HA..JU JUL AUG SEP KT V DES 1980 Fig. 5.43

53 .-_ _ _ GRADET (DØG-VERD ER) 1980 "- G STASJ: 1-81 Bødal Gradient mellm rør 2 g 3.l r-< S 1-< 1" P-... '-'!:.l......, l... c.:> ;-----r----r----r ,-----r ,---r----r----r JA FEB HAR APR HA..JU.JUL. AUG SEP KT V DES 1980 Fig (l " GRADET (DØG-VERD ER) FR ST R : 5" _ _-._ l PERDE: 19" BØdal Gradient mellm rør l g 2 middelverdier.l j --[---_._-_._---_._.._ _... T- i _---j L-T -,--r--t-,----,-r--r -r-- -r--l A FEB MAR APR MA U UL AUG SEP KT V DES Fig. 5.45

54 " L PERDE: GRADE:<T (DØG-VERD ER J FR STR: 19-r< <5, Bødal Gradient mellm rør 2 g rør 3 middelverdier ] 9+ Fig STAS,J: Lvatn VASTADSDATA (UKESMDLERJ PERDE: 19-ri PERSETLER , MAX MED M < '",.,.: '" (f).'" p..... :;> r----r----, _----r_--_.----,_------_.----,_--,JA FEB MAR APR MA,JU,JUL AUG SEP KT V DES Fig. 5.47

55 STAS..J: GRUVASTADER!; Rør l (UKESMDLERl PERDE: 1S"!;- 1S80.,- PERSETLER Bødal MAX MED M c: <lj..>:..>: c.. l< <lj "" l: ::l '-' Cl) :> i---,----, , , ja FEB MAR APR MA..JU..JUL AUe SEP KT V ES Fig STAS..J:!;.. 210"t -81 Rør 2 GRUVASTADER (UKESM DLER l PERDE: 1S"!;- 1Se 0,- PERSETLER BØdal -, MX MED M l: <lj..>:..>: c.. l< <lj "" l: ;:l '-' (fl :> ii-----r ja FEB MAR APA M..JU..JUL AUe SEP KT V DES Fig. 5.49

56 STASJ: 15" Rør 3 GRUVASTADER (UKESMDLER) PERDE: 19" ,- PERSETLER BØd a l --; MAX MED M c:: <li...:...: <l.... <li '" c:: =' '-' til!> l 't ==-7== JA FEB HAR APR MA JU JUL AUG SEP KT V DES Fig KRRELASJSDAGRAM FR STR: 15" SM FUKSJ AV STR: Y(i5"7210iS) - -is. 16 T 1.00 * X( 622) KRRELASJ: 0.9'iS S G.V: : x & ex:.. '... l.'...' '.. ' x Vm Lvatn M fig. 5.51

57 1: KRRELASSAGRAM FR STR: SM FUKS AV STR: YC1210) - -.l * XC 622) KRRELAS: 0.96 SG.VÅ:.SS Bøda 1, x '... l s c::... -; '.'.' x p Vm Lvatn 2.5 M 15.0 Fig KRRELASSDAGRAM FR STR: SM FUKS AV STR: YC12105) * XC 622) KRRELAS: 0.91 SG.VÅ:.SS Bøda1, " 1: ' _._ X C"1 l S c::.... x J..'. 0.5 Fig Vm Lvatn M

58 -'::P PJ-PJVER, LWl:-Æ ef2qf ', --'--!- 30!. LE.JE.. Li ,. 1G1. MlD.sP,fJ, _+"--_ 11. ",p.m; SliD i s-% G().s, ' _n1._illr.u'.l::6c.,;s:llj..lt ;--i_,--...:..----rf:-,--i 44% F.$111W : i - -- L! RQ i -- +:C l._._j Fig. 5.54

59 Bødal Rør 2-20 cm,f land 1L"r,,.-,-",>?,'dd,ls,gjl V 170 / / l.1a tr / / U lzji / l/tl 7, l( 0, tf 0.2 -,--- ty,. C;r". Fin "Qf' qa l,' (j. ( Fig Bødal RØr cm r"",d "f l"r,,q,>?,'dd,., 'r!0 izll l.1a / r.a. / t..2!/ lid zg / j llj2 J, 'tf.... V Gr (jr"" Fj'n 5,."", - la (j. li Fig. 5.56

60 Bødal RØr l - 20 cm, " ',re rand (" n,dd"j Gr Fr" (j,. 9rQV' a lz 160 li l ua li 120 La l. V V V L..---r- C,06 0,'",6 - "" ;!, Fig Bødal Rør l cm "..fiklekvrve,\dnd l ",.. (" n,dd,l. 190 lzq V 60 J S lj l V 120 / ila l. 0/, 16 0,'" (;,<1" ,. J ;:;... -,.<1.,.u Fig. 5.58

61 1: VASTASATA (PETADE-Vt,R!J ler) 1' :' STAS-J: Lavatn.Ah hø vannstand. c... c..>:: <l."...., <l ;::. D D JA FEB HAR APR HA JU JUL AUG SEP KT V DES Fig. 5.58b 1: 111 VASTASATA (PETADE-VERDER) STAS..J: Lavatn :-r -=hmedianvannstsand 1D4- -; 04-, regulering 1D regulering 04- -, ;::. U d _ q--r-----_ _ _,----,_--_,----,_--_,---- JA FEB HAR APR HA JU.JUL AUG SEP KT V DES Fig. 5.59

62 VASTASATA (PETADE-VERDER) STAS-J: 622-ll Lavatn lav vannstand D D.., :> D u... V.y r regulering!......,-... ';,.etter regulering l \'\,.....;..-..,:... /..... '"'._ JA FEB HAR APA HA..JU JUL AUG SEP KT V DES fig : aruva8tader (PETADE-VERDER) %4 STA8.J: :-rb:ødal hrørlhøl-runnvannsta D å' ur _j regulering D r_------_, t_----_i D : , r r---, r---,_--_r-- JA FEB HAR APA HA..JU JUL. AUG SEP KT V DES Fig. 5.61

63 t: aj...:...: l. '"' aj "'" t: aj "'". >. z: aruv ASTADER (PEADE-VERDER) 1Q STA&J: Bøda1 h Rør l median va lø lø lø lø.ja FEB HAR APA HA.JU.JUL AUG SEP 408, regulering KT V DES Fig, 5.62 : ADER (PETADE-VERDER) STA&J q Bødal 4h Rør l lav vannstand lø å , t: aj...:...: l..., '"' aj t: aj "'". > , lø lø regulering --=::'_... -.d" H r---r---r---r---r---r---r---r---r-r-.JA FEB HAR APA HA..JU..JU... AUG SEP a<t V DES Fig. 5.63

64 GRUVASTADER STA: (PETADE-VERDER) 372t ',-Bøda 1 =Ahrør2høL-vvannstand --, ' c Cl l.d lø 1-0 Cl '" c : Cl.D '" >. lø Q 1/1 lø :-----r , r-----r----,--- JA FEB HAR APA HA JU..JUL.. AUa SEP KT V DES Fig GRUV (PETADE-VEER) G4 8TAs.Jl Bøda1 h lø ' c Cl l.d 1-0 Cl '" c : Cl '".D >. Q lø lø regulering lø :; ;:-----r , r-----r----,--- JA FEB HAR APA HA..AJ..JUL.. AUG SEP KT V DE8 fig. 5.65

65 1:1 <JRUV AST ACEA (PETADE-VERDER) STA8.J: Bøda1 lh lø QJ l...:...: l. QJ '"' l '" ::l QJ '". ;>. J l l... r JA FEB HAR APR MA.JU..JUL Aua SEP regulering regulering Dl<T V 0&:9 Fig :1 <JRUVTAER (PETADE-VERDER) STA q Bødal Ah rør 3 høy vannstand lø "t ' Yr * : regulering...: l. lø.' t i "g ::l QJ '" ;' f r---r--- lø ;'-----L i --' r---r---r---r---r-r---r- JA FEB HAR APA MA.JU..JUL AUB 8EP Dl<T V 0E8 Fig. 5.67

66 T. (PETADE-VERUER) STA8.J; q BØda1 2: l h r r median vanns ta d c:: G..<:..<: <li.c -< G " c:: ::l G ".c >. lø lø lø lø t Ī lø t- regulering W r---r r-r_--r_--r.r.r,-- JA FEB HAR APA HA..JU.JUL AUG SEP <T V DES Fig GRUVASTADEA (fetade-verder) STA8.J: :,-Bødal åul , 2:1 lø ; c:: lø G..<:..<: <li.c lø 1-1 G lø " c:: ::l QJ ".c >. t- lø t Ī 'før regulering. tter regulering lø.ja FEB HAR APA HA..JU.JUL AUG SEP <T V DES Fig. 5.69

67 VAeT ADtDATA STA&JJ (UKE8t11 DLER) Lva tn Endrin etter renul r å = ' 00 Qj Qj <l... <l > <l... c:: "", lø , " - "...,,...,.,' /\../. / :l :... '.. ' v..v t' å --,---r---r---r---r---r---r---r-_,r,r,--..ja FEa HAR APA HA Hinusverdier viser senket grunnvannstand Plussverdier viser Øket grunnvannstand Fig CJtUV AeT AEA STA&J ( UKEH LEA ) ;-rbødalrørl End rinnetterrweul&ua- -, 00 <l <l <l... <l > <l... "" c:: q v \ \. f\ \; \. lav,..,., / v '---'l, "! j i lø t' å r_--r,r,r,r,--_,----..ja FEa HAR APA HA JU.JlL Al.Q SEP KT V L. Hinusverdier viser senket grunnvannstand Plussverdier viser Øket grunnvannstand Fig. 5.7l

68 GRUVASTADER CUKESHDLER) STAS..J: BØdal rør 2 Endring etter ' ' l QJ -< -< QJ... QJ.; til > H l... QJ H "Cl!:! ""'".... \j,... --'", \ " -- lav -., '-_ ",, / ;,.....\... l \... høy \... '--... \.,' ----r , r----,------r ja FEB MAR APR MA..JU JUL AUG SEP KT V DES Minusverdier viser senket grunnvannstand Plussverdier viser Øket grunnvannstand Fig GRUVASTADER STAS..J: Bødal rør 3 CUKESHDLERJ c å ',/ --',------_.,\, , "''''..,'l..,,'... _.,',_!! '...,.' "---,,',... / \ \"\ 1/ :, ' \ - Lav ,... \j \'-... '---\/',//--" :..... H \;' :: \ Median r-/? \:! \ ,-\-, ; :f i ' Hmv --,.. i... '.... : l.---' lr---' l--' r-l--; l JA FEB HAR APR HA JU JUL AUG SEP KT V DES Minusverdier viser minket vannstand Plussverdier viser Øket vannstand Fig. 5.73

69 t'%j /-'- Q '" r-' Grunnvannsunders keiser L en R ES VAUDRAS- 00 Hf K T RSTE HVf SE HYDRLGSK AVDELG Flyflllrafert Synfart 1968 Hydrgrafl eller slekarl nr 21.l Reprdusert av Defelse MdPPiflg A!''''cy TPU!(dphlc Ceflter tj. S A Utglll 19/j.