Fisken og Havet RAPPORTER OG MELDINGER FRA FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. SERIE B 1975 Nr.

Transkript

1 .. Fisken g Havet RAPPORTER OG MELDNGER FRA FSKERDREKTORATETS HAVFORSKNNGSNSTTUTT BERGEN SERE B 1975 Nr.

2 Begrenset distribusjn varierende etter {Restricted d tr LOKALSERNG OG NOEN OPPDRETTS- ANLEGG FOR LAKSEFSK VEST - NORGE AV Ra Fiskeridirektratets Bks 2906, 5011 Sætre skningsinstitutt Bergen-Nrdnes Er1 Bra SERE B 197 Nr

3 NNHOLD NNLEDNNG Side l OKSYGENBALANSEN ET OPPDRETTS- ANLEGG " 2 GLØSTAD " 7 LAKSAvK " 8 SVANØY " 10 BJORDAL " 13 BOG NØ Y " 16 VELØYKJØLPO " 17 FLOGØYKJØLPO " 19 OPPSUMMERNG " 21 TABELLER " 23 FGURLSTE " 25 FGURER " 26

4

5 dette arbeidet har O.M. Gjervik deltatt i innsamlingen av data g vært ansvarlig fr de kjemiske analyser. Tegningene er utført av H. Kismul. NNLEDNNG de senere år har interessen fr ppdrett av marine rga~ nismer øket her i landet. Det sm er mest aktuelt fr tiden er ppdrett av laksefisk. Havfrskningsinstituttet tk i 1971 pp frskning på dette mrådet g dannet en frskergruppe fr akvakultur. En viktig del av denne frskningen vil være undersøkelser ver det miljøet fisken lever i. Målsettingen fr dette arbeidet kan deles i t: A) Å finne fram til anvendbare kriterier fr hva sm er en gd lkalitet fr ppdrett av marine rganismer g å klarlegge de begrensende faktrer fr størrelsen av et anlegg. B) Å undersøke virkningen av ppdrettsanlegget på det marine miljø. Sm et ledd i arbeidet under pkt. A) ble det smmeren 1974 besøkt en rekke ppdrettsanlegg langs Vestlandskysten. Beliggenheten av disse fremgår av Fig. l. Anleggene representerte de tre typer sm er mest aktuell i Nrge, nemlig fly tedammer, strandavstengninger g avsperring av sund eller pller. på hver lkalitet ble temperatur, salthldighet, ksygeninnhld g strømfrhld bservert. OverflateprØver fr ksygenbesternrnelse ble tatt med flaske sm er beskrevet av BRAATEN g SÆTRE (1973). Alle ksygenanalyser ble utført ved WNKLER,s metde. Strømmålinger ble fretatt i 2 m dyp med AANDERAA strømmåler. Dette instrumentet registrerer s s g samt hvert lo.minutt.

6 - 2 - Det er helt klart at en slik undersøkelse sm kun strekker seg ver nen dager i hvert anlegg, bare kan gi et situasjnsbillede. Spesielt i våre mere beskyttede kystfarvann vil der være stre variasjner i de målte størrelsene ver krt tid, ne sm først g fremst skyldes meterlgiske frhld. UndersØkelsen vil allikevel belyse nen karakteristiske egenskaper ved de enkelte anlegg. Dette arbeidet vil bli fulgt pp med besøk på de samme anlegg på andre årstider g supplert med enklere målinger i tiden mellm besøkene. Denne rapprten vil fruten å gi litt generelt bakgrunnstff, legge hvedvekten på hvrledes anleggene er plassert i miljøet samt å gi nen freløpige resultater fra undersøkelsene. Fr mer tekniske beskrivelser av de enkelte anlegg henvises til BRAATEN g SÆTRE (1973). OKSYGENBALANSEN OPPDRETTSANLEGG Tilstrekkelig tilgang på ksygen er en nødvendig betingelse fr alt høyere liv. et ppdrettsanlegg fr fisk vil der fregå prsesser sm både tilfører g tapper anlegget fr ksygen. Skal fisken kunne verleve,må ksygenfrbruket i anlegget ikke være større enn tilførselen. Vi skal nå se litt nærmere på de viktigste leddene i ksygenbalansen fr et ppdrettsanlegg. Oksygen bringes inn i sjøvann på tre måter: l. Diffusjn ved kntakt med atmsfæren 2. Ftsyntesen 3. Ferskvannstilførselen OpplØseligheten av ksygen i sjøvann synker med Økende temperatur g salthldighet. De faktrer sm bidrar til ksygen-tilførselen i et anlegg er følgende:

7 - 3 - l. Middlere strøm 2. Ftsyntesen 3. Tubulent diffusjn De frbrukende faktrer er: l. Respirasjn 2. Nedbrytning av rganisk materiale La ss først se litt på de frbrukende faktrer. Fiskens ksygenbehv fr respirasjn er avhengig av temperatur, aktivitet, f6ringsintensitet g størrelse. Fig. 2 er et ispletdiagram sm viser ksygenfrbruket hs Stillehavslaksen "sckeye salmn" i frhld til vanntemperatur g fiskens størrelse (BRETT and GLASS 1973). Den øvre figuren viser ksygenfrbruket uttrykkt i mg 02/kg fisk/time ved høy aktivitet g den nedre figuren viser frbruket når fisken befinner seg i hviletilstand. Vi ser at ksygenbehvet generelt Øker med Økende temperatur. Det maksimale ksygenfrbruket har sin største verdi mkring lsc. Denne effekten er mest utpreget fr små fisk, dvs. under ca. 100 g. Vi ser at fiskens vekt har liten innflytelse på det maksimale ksygenfrbruket ved lave temperaturer. Minimum ksygenfrbruk derimt viser vesentlig avtagning med Økende størrelse på fisken. Den andre ksygenfrbrukende faktr er nedbrytning av rganisk materiale. Fra et ppdrettsanlegg vil sjøen bli tilført stre mengder rganisk materialer. Til 1000 kg fisk vil det i smmersesngen gå med pptil 100 kg våt-f6r pr. døgn. Det er realistisk å tr at frspill g ekskrementer vil tilsammen utgjøre mkring 1/3 av tilført f6rmengde, dvs. ca. 30 kg pr. døgn. Dersm vi frutsetter at alt dette avfallet sedimenterer like under ppdrettsanlegget, vil dette fr et typisk nrsk flytedamanlegg medføre en sedimentasjn på mkring 3 cm/måned. Selv ved meget lave strømhastigheter vil iallefall "de minste partiklene bli ført vekk fra anlegget slik at denvirkelige sedimentasjn er vesentlig mindre. beregne ksygenfrbruket fr nedbrytning av rganisk materiale er ig da dette av g Å

8 - 4 - partikkelstørrese, synkehastighet g temperatur. De data sm finnes i litteraturen er få g ufullstendige. Dataene indikerer at ksygenfrbruket i bunnsedimentene uttrykkt i mg 02/m2/time er av samme størrelsesrden sm fiskeærespirasjn målt i mg 02/Rg fisk/time. Dette vil si at i et vanlig nrsk ppdrettsanlegg vil ksygenfrbruket i bunnsedimentene maksimalt kunne utgjøre et par prsent av det sm går med til fiskens respirasjn. Da en større del av nedbrytningen finner sted før avfallet sedimenterer, må en anta at ksygenfrbruket ved nedbrytning av rganisk materiale under ugunstige frhld kan bli vesentlig større enn dette. La ss nå se litt på de faktrer sm bringer ksygen inn i ppdrettsanlegget. Turbulent diffusjn er en av disse. en vannmasse sm er i bevegelse vil det settes pp u- rdnede bevegelser, dvs. at vannet hele tiden blandes med de mkringliggende vannmasser. Dette skjer både hrisntalt g vertikalt. Den hrisntale turbulente diffusjn vil sannsynligvis være den dminerende på våre kanter m smmeren. Hrisntale gradienter eller frskjeller i en eller flere av vannets egenskaper, f.eks. ksygen vil derved utviskes. Vi tenker ss en flytedam hvr det ikke er nen strøm gjennm. Fiskens bevegelse vil skape en ' sirkulerende strøm i dammen. Fiskens ksygenfrbruk vil resultere i en hrisntalksygengradient. Den sirkulerende strøm i dammen vil skape hrisntal turbulent bevegelse g derved redusere ksygengradienten. Den ksygenmengde sm kan tilføres et ppdrettsanlegg ved turbulent diffusjn kan muligens være et vesentlig ledd i ksygenbalanseh ved lave middlere strømhastigheter. Ftsyntesen eller primærprduksjnen er gså en til førende faktr fr ksygen i ppdrettsanlegg. Da vi her har stre tilførsler av næringssalter vil denne prduksjnen sannsynligvis kunne bli str. Ved ftsyntesen frigjøres ksygen etter følgende ligning: c + H +

9 - 5 - Den maksimale prduksjn av rganisk karbn i frm av karbhydrater vil i våre farvann ligge på mkring 6 g c/m 2 /døgn. Dette gir ca. 16 g 02/m2/døgn. et vanlig nrsk ppdrettsanlegg vil dette kunne utgjøre ca. 5 % av fiskens ttale ksygenbehv. Vi har her regnet med maksimal bruttprduksjn midtsmmers g frutsatt at denne er jevnt frdelt ver hele døgnet. Dette er ikke tilfelle g likeledes er det sett brt fra planteplanktnets respirasjn. Nett tilførsel av ksygen ved primærprduksjn vil derfr sannsynligvis være mindre enn en prsent av fiskens behv. Den siste av de ksygentilførende faktrer er middlere strøm. Fr å belyse nærmere betydningen av denne,tenker vi ss et ppdrettsanlegg mtrent sm vist på Fig. 3. Dersm vanngjennmstrømningen skal tilføre alt ksygen sm fisken frbruker, må følgende balanse gjelde: v 3600 V 100 b. O i k 1000 = A' P ( l) v = strømhastighet i emis V = anleggets ttale vlum i m 3 b = anleggets lengde i mmålt i strømretningen 0i= ksygeninnhldet i det innkmne vann i mg/l k = andel av inngående ksygen sm fisken kan nyttiggjøre seg A = fiskens ksygenfrbruk i mg 02/kg fisk/time p = ttal vekt av fisken i anlegget i kg LØser en ligning (l) med hensyn på v får en v = ( 2) Denne frmelen gir ss altså størrelsen av den nødvendige vanngjennmstrømning når de andre faktrene er kjente. Vi ser at den nødvendige vanntilførsel må Økes dersm ksygenfrbruket eller fiskemengden Øker. Dersm vi frutsetter at det innkmne vann er 100 % mettet med ksygen g at vi i enn 80 % i tanlegg,

10 - 6 - tren k = 0.2. Videre ser vi at frhldet ~ inngår i frmelen. Dette vil si at fr å få størst mulig vannutskiftning ved en bestemt strømhastighet bør anleggets lengdeakse ligge mest mulig vinkelrett på de dminerende strømretninger. StrØmsund sm er lange g smale utnytter altså dårlig den naturlige vannutskiftning. Vi ser altså at hva vi kan kalle et anleggs effektive ppdrettsvlum er mvendt prpsjnalt med anleggets lengde målt i strømretningen. Matematisk kan frmu s slik: == V.!,fY. b V is ( 3) hvr VE V b D = = = = effektivt anleggets anleggets anleggets ppdrettsvlum virkelige vlum lengde i strømretningen middlere dybde Dersm anlegget har en kvadratisk verflate, vil VE = V. Fr å få en ide m hvilke strømhastigheter sm kreves, kan vi i ligning (2) sette inn data fr et vanlig nrsk flytedamanlegg. Med k= 0.2 g O. = 8 mg/l får en da en nødvendig 1 vanngjennmstrømning på mkring 1-2 em/s. Gjennm en begrdd nt kan gdt vanngjennmstrømningen bli redusert med pptil 70 %. En middlere strøm på 5 emis bør derfr være et minimumskrav m smmeren. Ved så små strømhastigheter vil dessuten nta kunne mdifisere det naturlige sirkulasjnsmønster. Det er dessuten viktig å få fraktet brt avfallstffer fra anlegget g derfr vil Ønskelige middlere strøm være mkring 10 emis.

11 - 7 - GLØSTAD GlØstad ligger i Barrnanfjrden på nrdøstsiden av Hitra. Barrnanfjrden er et strt fjrdbasseng med et smalt innløp. nnløpet sm er tdelt, finner en øverst til venstre på Fig. 4. Det østre løpet er delvis tørrlagt ved fjære. HvedlØpet sm er det vestre, er ca. 20 m bredt g mkring 2.5 m dypt. Barrnanfjrden er delt i et ytre g et indre basseng adskilt med en terskel på ca. 9 m. det ytre basseng hvr fiskeppdrettsanlegget ligger, er største dyp ca. 30 m. Det indre basseng har en største dybde på mkring 90 m. Gjennm innløpet til fjrden går en kraftig tidevannstrøm sm gjør at vannmassene i det ytre bassenget blir gdt blandet g de verti~ kale gradienter små. sidearmen hvr fiskeppdrettsanlegget er plassert, (Fig. 5), varierer dypet mellm 10 g 15 m. Anlegget best smmeren 1974 av 27 flytedammer av Brødr. GrØntvedt's åttekantede type. Observasjnene tiden juni 1974 ble det fretatt bservasjner ver temperatur, salthldighet g ksygeninnhld både i verflatelaget g i de dypere lag. Strømmålingen med selvregistrerende målere ble utført 2 m under verflaten. Psisjnene av de enkelte målinger fremgår av Fig. 4. tillegg ble det august 1973 bservert temperatur, salthldighet g ksygen i g mkring flytedammene. Resultater Fig. 6 viser den vertikale frdeling av temperatur, salthldighet g ksygeninnhld 29. juni 1974 utenfr anlegget. Sm en ser er de vertikale frskjeller meget små da den krafige tidevannsstrømmen utenfr effektivt blander vannmassene. Oksygenmetningen i vannsøylen ligger mellm 113 % g 115 % Overflateprøvene viste salthldighet på mkring 33.2 %0 ver hele Temperaturen varierte mellm l3.7 0 C g C med

12 - 8 - de høyeste temperaturer like øst fr kaien på Fig. 5. Dette tyder på at her er en mere eller mindre stasjnær hvirvel. Oksygenmetningen i verflaten lå mellm 115 % g 130 %. Den høyeste ksygenmetning fant en der hvr verflatetemperaturen var høyest. PrØver tatt ca. l m under verflaten inne i flytedammene viste ksygenmetninger på mellm 110 % g 121 %. PrØvene sm ble tatt 28. august 1973 inne i g utenfr fly tedammene viste temperaturer på ca C g salthldigheter på /00. Oksygenmetningen lå på ca. 100 %. begge de t tilfeller hvr man har målt, har ksygenmetningen ligget ver 100 % i verflatelaget. Det har ikke vært mulig å påvise nen signifikant frskjell i verdiene i g utenfr flytedammene. Strømmen i anlegget er en tidevannsstrøm g retningene er antydet på Fig. 5. De dminerende retninger er vist med fylte piler. Det ser ut fr at innstrømningen skjer hvedsaklig langs midten av vågen g at utstrømningen hvedsakelig skjer langs nrd- g sørsiden. De fleste hastighetsrnålingene ligger under 5 cm/s. De høyeste.strømhastighetene i måleperiden lå på ca. 20 cm/s. Også temperaturgangen viser en klar tidevannsvariasjn med de høyeste temperaturer når vannet er på vei inn. Amplityden i denne tidevannsvariasjnen er ca. l C. LAKSAvK Laksåvik ligger i Trndheimsleia på sørsiden av Hitra. Lkaliteten ligger åpent til g har gd utveksling med vannmassene utenfr. Anlegget best smmeren 1974 av 25 BrØdr. GrØntvedt's åttekantede flytedammer. mindre hlmer. (Fig. 7). Anlegget ligger innenfr en rekke Fig. 8 er det stiplede rektangel F 7 i mrådet hvr flytedammene l g 15 m. Det jevnt utver

13 - 9 - mt de større dyp i Trndheimsleia. En bekk fører ned til vågen fra et verfrliggende vann. Kun i flmperider m høsten vil ferskvannsmengdene herfra bety ne. Observasjnene tiden juni 1974 ble det fretatt en undersøkelse i Laksåvik. Temperatur, salthldighet g ksygeninnhld ble bservert både i verflatelaget g i de dypere lag. Strømmålinger med selvregistrerende målere ble fretatt 2 m under verflaten. Psisjnene fr de enkelte målinger er vist Fig august 1973 ble det gså fretatt målinger av temperatur, salthldighet g ksygeninnhld i verflatelaget innenfr g utenfr flytedarnmene. Like sør fr Laksåvik har Havfrskningsinstituttet en fast stasjn, SMØLA, hvr temperatur g salthldighet i verflatelaget er bservert regelmessig siden Da avstanden fra denne stasjnene til Laksåvik er krt g vannutvekslingen gd antar en at dataene herfra gså er representative fr Laksåvik. Resultater Fig. 9 viser den middlere årlige variasjn fr middelåret i temperatur g salthldighet fr verflatelaget ved stasjnen SMØLA. Minimumstemperaturen pptrer i slutten av mars med C g maksimumstemperaturen i midten av august med 13.8 C. HØyeste salthldighet finner en i mars med 33. g laveste i ktber med /00 Laveste 10 dagers middel fr hele bservasjnsperiden er C i temperatur g /00 i salthldighet. HØyeste 10 dagers middel er hldsvis l7.l C g /00. Fig. 10 viser den vertikale frdeling av temperatur, salthld het g ksygeninnhld 28. juni De vertikale frskjeller er små Dette skyldes først g fremst liten ferskvannsf s sm vertikal bland

14 Metningsgraden fr ksygen varierte mellm 100 % g 110 % i vannsøylen. OverflateprØvene viste temperaturer mellm 10.5 C g 12.0 C g salthldigheter mellm /00 g /00. Oksygenmetningen lå mellm 117 % g 132 %. Prøver inne i flytedammene i ca. l m dyp viste ksygenmetninger mellm 105 % g 117 %. Strømmen i mrådet er først g fremst en halvdaglig tidevannsstrøm med t dminerende retninger. på Fig. 8 er vist disse. Den retning sm frakter mest vann er vist med fylte piler. De største strømhastighetene finner en i sundet lengst mt øst. Her kunne strømmen verstige 25 cm/s. Ellers i vågen lå de fleste hastigheter under 10 cm/s. Krttidsvariasjnene i temperatur var små i de tre døgn en bserverte. denne tiden steg temperatureni 2 m jevnt g pent ca. l.s C august 1973 ble det bservert temperatur, salthldighet g ksygeninnhld i 2 m dyp innenfr g utenfr fly tedammene. Temperaturen lå på mkring C g salthldigheten på /00. nnenfr flytedammene lå ksygenmetningen mellm 81 % g 96 %. Den laveste verdien ble funnet i en dam med småmasket g sterkt begrdd nt. Like utenfr fly tedammene lå verdiene mellm 95 % g 100 %. SVANØY Svanøy ligger ytterst i FØrdefjrden i Sunnfjrd. Vannet mkring har gd kntakt med kystvannmassene via Stavfjrden g Brufjrden. Fig. l viser et kart ver øya. nvember 1972 ble det fretatt en freløpig undersøkelse i mrådet med sikte på å kmme fram til en gd ppdrettslkalitet (SÆTRE 1972). Knklusjnen ble at Austnesvågen, sm finnes innenfr det stiplede rektangel på Fig. l, synes å være det beste. Fig. 12 er det kartutsnittet frstørret pp. på denne figuren er gså tegnet inn dybdekter. Smmeren 1973 av ttsan et

15 Svanøy. Fig. 13 viser hvrledes anlegget ble lagt i Austnesvågen. Det består aven ca. 70 m flytebrygge, med fly tedammer på hver side. Smmeren 1974 best anlegget av 7 åttekantede GrØntvedt dammer, l Skretting dam g t mindre rektangulære dammer. Vinkelrett ut fra hvedbryggen går en sidebrygge hvr det finnes 10 mindre rektangulære ppdrettsenheter beregnet på frsøk. Dypet under anlegget varierer mellm 15 g 20 m. Austnesvågen ligger skjermet til fr de fleste vindretninger. Den dypeste frbindelse mellm vågen g sjøen utenfr finnes i sundet mellm LangØy g SkgØy (Fig. 12). Her er det mkring 17 m dypt. Dypene i de andre åpningene ut fra vågen varierer mellm l g 6 m. Observasjnene Fra desember 1972 til juni 1973 ble det hver uke fretatt temperaturmålinger i verflaten i Austnesvågen. juli - august 1973 ble det satt ut strømmålere i de psisjner sm er merket med A, B g C på Fig. 12. hver av disse psisjnene ble strømmen bservert 2 m under verflaten g 2 m ver bunn i periden 24. juli til 9. august de samme psisjner ble gså den vertikale frdeling av temperatur, salthldighet g ksygeninnhld bservert 25. juli. tiden juli 1974 ble det igjen fretatt en undersøkelse i Austnesvågen. Temperatur, salthldighet g ksygeninnhld ble bservert både i verflatelaget g i de dypere lag. StrØmmålinger med selvregistrerende strømmålere ble fretatt 2 m under verflaten. Psisjnen fr de enkelte målinger fremgår av Fig. 13. Resultater La ss først se på temperatur-registreringene i verflaten fra desember 1972 til mai Disse er tegnet inn på Fig. 14. Fr sammenligningens skyld er gså temperaturen i. verf Sgnesjøen g Stad t inn. Den del av f viser avviket fra en S SÆTRE 3.

16 Den laveste temperatur i Austnesvågen er registrert i slutten av februar med e. Sgnesjøen har samme minimumstemperatur mens Stad ligger ne ver. Stigningen i temperaturen utver våren er raskere i Austnesvågen enn på de t Øvrige lkaliteter. Dette er vanlig i mere skjermet farvann. Av den nedre del av Fig. 14 ser vi at desember 1972 var karakterisert ved lavere temperaturer enn nrmalt på kyststrekningen Sgnesjøen - Stad. Resten av vinteren g våren var temperaturen i verflatelaget langs denne del av kysten vesentlig høyere enn nrmalt. Av sammenligningen mellm Austnesvågen g Stad - Sgnesjøen kan vi trekke følgende knklusjn: Minimum verflatetemperatur i Austnesvågen vil i et nrmalår ligge på ca. 3 0 e. Sannsynligheten fr temperaturer lavere enn loe må ansees sm svært liten. Fig. 15 viser den vertikale frdeling av temperatur, salthldighet g ksygeninnhld i Austnesvågen smmeren 1973 g Begge årene ser vi at temperaturen avtar kraftig i de øvre 10 meterne mens salthldigheten Øker var bunnvannet i vågen ca. loe kaldere enn i 1973 g salthldigheten ca. l 0/00 høyere. Den relativt lave salthldighet i verflaten skyldes sannsynligvis vann sm kmmer ut fra FØrdefjrden. Frdelingen av ksygen viser et maksimum i ca. 5 m. begge tilfeller ligger metningsgraden i hele vannsøylen mellm 100 % g 110 %. Den høyere abslutte ksygenmengde i 1974 skyldes først g fremst at man da har lavere temperatur g at vannet derfr kan innehlde mere ksygen. Overflateprøvene sm er avmerket på Fig. 13 viste alle en metningsgrad på mellm 106 % g 110 %. PrØver fr ksygenbestemmelse ble gså tatt inne i alle merene ca. l m under verflaten. Disse viste en metningsgrad på mellm 100 % g 112 %. Strømmålingen sm er blitt fretatt, viser meget gde utskiftningsfrhld i Austnesvågen. Strømmen er hvedsaklig en tidevannsstrøm sm veksler mellm t hvedretninger. Vanntransten på slike lkaliteter har gjerne en tendens til å være s den ene veien enn F 13 er inn ler. s skifter

17 De heltrukne pilene viser retningen av den dminerende strømmen. De maksimale strømhastighet~i det Øvre vannlag i vågen ligger på ca. 30 cm/s. De aller fleste bservasjnene, ca. 70 %, ligger mellm 5 cm/s g 15 cm/s. Strømmålerne registrerer gså temperatur hvert 10. minutt. De krtperidiske variasjner i temperaturen i 2 m kan være nkså stre. juli 1973 falt således temperaturen fra 15.7 C til lo.8 C i løpet av 2.5 døgn. Plutselige endringer med sprang pptil 2 0 C i løpet av nen timer var enkelte perider ganske hyppig. Fr å undersøke hvrdan bunnen så ut under anlegget ble frskemann sendt ned smmeren Bunnen best av et m tykt lag mudder g var dekket av fiskeekskrementer. Prøver av mudderet luktet sterkt av hydrgensulfid. Det var lite eller intet liv på bunn. Lengre ute fra anlegget var bunnen mere steinet g friskere. BJORDAL Bjrdal ligger innerst i Fuglesetfjrden (Fig. 16) sm er en sørgående sidearm til Sgnefjrden. Utenfr anlegget på Osland er fjrden m på det dypeste. Derfra skrår det jevnt utver mt de stre dyp i Sgnefjrden. Anlegget består av 8 strandavstengninger ca m. Fig. 17 viser beliggenheten av disse. Dypet langs ytterkant av avstengningene ligger på 6-10 m. Like ved anlegget kmmer det ned en bekk sm iallefall under flmperider kan føre en gd del ferskvann. Elva innerst i fjrden er regulert)men gså den vil i flmperider bidra med ferskvann. Observasjnene 28. mars 1973 ble det satt ut t strømmålere i anlegget En ble plassert inne i avstengning 2 g en like utenfr. Disse målerne registrerte i 50 døgn. Temperatur g salthldighet ble bservert i g utenfr avstengningene. t 973 det jen bservert g salt-

18 hldighet samt ksygeninnhld i en rekke målepunkter både i g utenfr avstengningene. Det mest fullstendige materiale ble innsamlet i tiden juli Fig. 16 g 17 viser psisjnene fr de enkelte målinger. Strømmålingene ble tatt i 2 m dyp i tillegg til at temperatur, salthldighet g ksygeninnhld ble bservert både i verflaten g dypere nede. avstengning 6 ble de samme størrelsene bservert hver time gjennm ett døgn. Frskemann dykket g bserverte bunnfrhldene både i g utenfr avstengningene. tater, Fig. 18 viser den vertikale frdeling av temperatur, salthldighet g ksygeninnhld på den av de tre stasjner på Fig. 16 sm ligger 'nærmest anlegget. Der er et kraftig spranglag mellm l g 5 m i alle de tre størrelser. Temperaturen avtar fra l5.5 0 C i verflaten til C i 10 m. Salthldigheten Øker med dypet slik at den i mkring 10 m dyp verskrider 33 0/00. Oksygenmetningen i vannsøylen ligger på mellm 104 g 116 %. på den midterste stasjn på Fig. 16 ble det like ver bunn målt lavt ksygeninnhld med en metningsgrad på 73 %. Dette kan tyde på at avfallstffer fra anlegget føres ut g akkumuleres i de dypeste partiene utenfr anlegget. StrØmbildet utenfr anlegget er vist på Fig. 17. De dminerende retninger fremgår sm fylte piler. Bildet er dannet både av strømmålingene g den hrisntale frdeling av temperatur, salthldighet g ksygen. Den dminerende strømretning langs avstengningene 1-5 er ut fjrden. Dette fremgår gså av Tabell l sm viser frdelingen av retning g hastighet på strømmen utenfr avstengning 2 i april Størstedelen av bservasjnene viser strøm mt mellm nrd g øst, dvs. ut fjrden. Strømmen i denne retning er dessuten sterkere enn når den går inn fjrden. StØrstedelen av bservasjnene viser s ter under 5 emis men verdien pptil 45 emis er gså blitt j t. Det ser ut at tre mere eller mindre De rterer alle mt ur-

19 fr avstengning 7 g 8. Tabell 2 g 3 viser verdier av temperatur, salthldighet g ksygenmetningsprsent inne i avstengningene fra henhldsvis smmeren 1973 g Oksygeninnhldet vil variere gjennm døgnet avhengig av på hvilket stadium av tidevannsyklusen vi måler. Av tabellene ser vi at alle bservasjnene inne i avstengningene viser verdier fr ksygenmetningsprsenten på under 100 %. De laveste verdier finner en vanligvis der hvr belegget er størst. Verdier ned mt 50 % metning ble bservert. Den lave verdi i avstengning 7 tiltrss fr det lille belegget her, skyldes sannsynligvis at vann fra avstengning 6 blir fraktet inn der. avstengning 2 sm var trn, bserverte vi en ksygenmetningsprsent på 117 %. Ettersm de dminerende strømmer går nenlunde parallelt med stranden skulle en kanskje vente at ksygenfattig vann fra de Øvrige avstengninger ble fraktet inn dit. Den høye metningsprsent i avstengning 2 kan derfr tyde på vannutveksling gså på tvers av de dminerende strømretninger, sannsynligvis ved turbulent blanding. Virkningen av ksygentappingen i avstengningene kan gså merkes utenfr. ngen av de verflateprøvene sm er avmerket på Fig. 17 viste høyere ksygen-' metning enn 90 %. avstengning 6 ble temperatur, salthldighet g ksygeninnhld bservert hver time gjennm ett døgn. Temperaturen varierte mellm l4.9 0 C til l5.2 0 C g salthldigheten mellm /00 til /00. Oksygenmetningen varierte mellm 60 % g 80 %. Smmeren 1974 fretk frskemann dykking i g utenfr avstengning 6 g langs utsiden av avstengningene l til 4. Avstengning 6 var dekket av et 3-4 cm tykt slamlag sm luktet av hydrgensulfid. Der ble bservert en gd del flyndre g småsei inne i avstengningen. DØd fisk, fiskerester g fiskebein var samlet i utbulinger i nedre del av ntpsen. Sjøstjerner beitet på disse restene. Utenfr avstengningen var det lite avfall å bservere, men prøver av bunnen viste gså her hydrgensulf Der var g mye f utenfr avstengningen g nen levende skj bservert St i avav-

20 s ngene 1-4 det bservert et ca. 1.5 m bredt belte sm best av fiskebenrester, vesentlig ryggrad. større avfallspartikler ser ut til å samle seg langs avstengningens ytterkant. Stlpene var tett besatt med blåskjell g småstimer av berggylt, småsei g småflyndre ble bservert utenfr avstengningene. En så gså en gd del str ål både i g utenfr avstengningene. BOGNØY BgnØyer en øy i fjrden i Nrdhrdland. Fiskeppdrettsanl l i en våg, Sundet, på sørsiden av øya (Fig. 19). Dypet inne i Sundet er 8-10 m g bunnen skråner jevnt utver mt åpnere farvann uten nen terskler. Fruten hvedløpet mt sydøst er det fire mindre sund sm fører ut fra vågen. Disse er 2-4 m brede g er nesten tørrlagte med fjære sjø. Beliggenheten av anlegget fremgår av Fig. 20. Anlegget består av t enheter sm hver er sammensatt av tre kvadratiske flytedammer, m. Hver flytedam er tdelt g har en gangbr lagt tvers ver dammen. Smmeren 1974 var belegget i anlegget ca l års fisk i 2 flytedammer g ca års fisk frdelt i 4 flyte~ dammer, alt regnbueørret. Observasjnene tiden juli 1974 ble det fretatt bservasjner ver temperatur, thldighet g ksygeninnhld både i verflatelaget g i de dypere lag. Strømmålinger med selvregistrerende målere ble utført 2 m under verflaten. Psisjnene av de enkelte målinger fremgår av Fig. 19 g 20. Re F. 21 viser vertikale ling av temperatur, saltg Oen hel kurve er inne

21 i Sundet g den stiplede like utenfr. Der er en kraftig vertikal frandring mellm l g 5 m i alle de tre målte størrelser. på grunn av bedre blanding vil dypet fr den største vertikale frandring ligge ne dypere utenfr Sundet enn innenfr. Oksygenmetningsprsenten i vannsøylen inne i Sundet lå mellm 96 % g 112 % g utenfr mellm 103 % g 121 %. Det høyeste ksygeninnhld finner en inne i Sundet i 5 m g utenfr i 10 m. OverflateprØvene viste temperaturer mellm 14.7 C g 15.2 C g salthldigheter mellm /00 g /00. Temperaturen Øket ut Sundet samtidig sm salthldigheten avtk. Metningsprsent av ksygen lå mellm 94 % g 114 % med den laveste verdi like utenfr dam 6. De ytterste stasjnene hadde de høyeste verdier. PrØver sm ble tatt ca. l m under verflaten inne i fly tedammene viste en metningsprsent i ksygen på 91 % g 92 % i henhldsvis dam 2 g 6. De dminerende strømretninger er vist med fyllte piler på Fig. 20. Herav ser det ut sm det går mere vann ut av vågen enn det sm kmmer inn, hvilket naturligvis ikke kan være tilfelle. Frklaringen må da være at strømretningene i 2 m dyp ikke er representativ fr hele vannsøylen. Ved flere anledninger ble det bservert at strømmen i verflaten g i 2 m hadde mtsatt retning. Ved sydlige g sydøstlige vinder vil en kunne få ppstuing av vann i Sundet g dermed utstrømning i de dypere lag. De selvregistrerende instrumentene viste en klar tidevannsvariasjn i temperaturen med en amplityde på pptil 2.S C. De laveste temperaturene fant en når vannet gikk inn i hvedløpet. VELØYKJØLPO Anlegget er et avstengt sund på Stra utenfr Bergen. Fig viser l Største dyp er ca. 12 m midt i

22 bassenget. Ved avsperringene er dypet ca. 2.5 m. Bassenget har et areal på mkring m 2 g et vlum på m 3 Vlumet av det vann hvr fisken befinner seg utgjør mkring m 3 Lysåpning i avsperringen i nrd er 70 m 2 g i sør 40 m 2 Den middlere naturlige vannutskiftning i bassenget 3 vil være mkring 1-2 m s. Der er installert t pumper sm hver har en kapasitet på 2 m 3 /s. Disse pumper ut bunnvann bassenget sm så føres i rør utenfr avstengningen i sør. Ved hver av de t rørmunninger er det satt pp barrierer med en innsnevring. på denne måte får man en sugevirkning sm river med seg ytterligere ca. 2 m 3 /s ut av bassenget. sanget har man t strømsettere sm har en kapasitet på nne i 1-2 m 3 /s hver. Når alle installasjnene er i virksmhet, vil den ttale vannutskiftning derfr vær~ mkring 10 m 3 /s. Man er således istand til å skifte ut hele det vannvlumet hvr fisken pphlder seg i løpet av ca. 4 timer. bassenget ppdret,tes utelukkende laks. Observasjnene tiden juli 1974 ble det fretatt målinger av temperatur, salthldighet g ksygeninnhld i g utenfr anlegget både i verflaten g dypere nede. Strømmålinger ble fretatt i 2 m dyp utenfr avsperringen i nrd. Psisjnen av de enkelte målinger fremgår av Fig. 22 g 23. bservasjnstiden gikk det i bassenget kun smlt sm nettpp var sluppet i sjøen. Belegget var således meget lite g hverken pumper eller strømsettere var i virksmhet. Resultater Fig. 24 viser den vertikale frdeling av temperatur, salthldighet g ksygeninnhld inne i bassenget g utenfr avsperringene i nrd- g sørenden. nne i bassenget ser vi at den største vertikale frandring i temperatur g salthldighet finner en mel~m 3 g 5 m. S i anlegget er vanligvis fra,nrd mt sør. Sammenver

23 hvedsaklig er de Øvre 3-4 m sm er berørt av vannutskiftningen. Lengre nede er den dårlig, ne sm gså fremgår av ksygenverdien i 10 m inne i bassenget. bassenget er det et maksimum i ksygeninnhld i 5 m sm gså er den nedre grense fr spranglaget. Dette skyldes sannsynligvis at en her får en akkumulering av planteplanktn. Temperaturen i bassenget avtar fra C i verflaten til C i 10 m. Salthldigheten Øker fra /00 i verflaten til /00 i 10 m. Oksygenmetningsprsenten har sitt maksimum i 5 m med 132 % g minimum i 10 m med 85 %. Dagen etter denne bservasjnene ble det bservert en ksygenmetningsprsent på 63 % i 10 m. Der ble tatt tre sett med verflatebservasjner p~ frskjellige stadier i tidevannsyklusen i de psisjnene sm er vist på Fig. 23. Temperaturfrskjeller pptil e innen bassenget kunne bserveres. Overflatesalthldigheten lå i hele bservasjnsperiden mellm /00 g /00. Av prøvene fremgår at de høyeste ksygenverdiene finnes langs vestsiden av bassenget. bukten på Østsiden tyder målingene på at en her har en mere eller mindre stasjnær hvirvel. FLOGØYKJØLPO FlgØykjØlp ligger på Øya LkØY ca. l km i luftlinje sydvest av VelØykjølp. Beliggenheten fremgår av Fig. 25 g 26. Den har et areal på m 2 g et ttalt vlum på ca m 3. Maksimalt dyp midt i bassenget er mkring 8 m g ved avsperringene er det 1-2 m dypt. Fra bassenget g ut til Rttepllen på vestsiden er det skutt ut en ca. 180 m lang kanal mkring 6 m bred g 2 m dyp. Midt i kanalen er plassert en avstengning hvr fire stre pumper virker sm strømsettere. Disse har en kapasitet på 2.5 m 3 /s hver g sørger fr transprt av vannet ut kanalen mt vest. Der er dessuten t pumper sm pumper ut bunnvann fra bassenget. Disse har en kapasitet på 3 3 l m /s g 0.3 m s. Strømsettere vil ytterligere kunne Øke sirkulasjnen slik at ttalt er det muligheter å få en vanngjennmstrømning på pptil 12 m 3 /s. j tt tem~

24 - 20 peratur, salthldighet g ksygeninnhld i bassenget både i verflaten g dypere nede. Strømmålinger ble fretatt utenfr kanalmunningen i Rttepllen. Psisjnen av de enkelte målinger fremgår av Fig. 25 g 26. bservasjnstiden gikk det i bassenget laks sm hadde gått mkring ett år i sjøen. Belegget var strt g de fire strømsettere i kanaldemningen var i virksmhet. F 27 viser den le ling av, salth het g innhld inne i bassenget 13. g 14. juli. Vannmassene er hmgene like til bunn. Ne spranglag sm i VelØykjØlp finnes ikke. Tiltrss fr at gjennmstrømningen i bassenget bare direkte berører de Øvre par metrene, vil den kraftige strøm gjøre at en får en turbulent blanding like til bunn. Oksygenmetningsprsenten ligger ned til 5 m på mellm 100 g 105 %. Nederst finner en 14/7 en metningsprsent på 94 % g 13/7 %. OverflateprØver av temperatur, salthldighet g ksygeninnhld ble bservert t ganger til frskjellige tider 14/7. på Fig. 26 er tegnet inn islinjer fr ksygenmetningsprsenten kl Vi ser at vannet sm kmmer inn gjennm avsperringen i sør har en metningsprsent på ver 120 %. vannet sm går ut gjennm kanalen innehlder ca. 90 % ksygen. Den laveste verdi sm ble bservert lå på 85 % metning. kraftige gjennmstrømning gjør at hverken temperatur eller salthldighet viser nen stre hrisntale frskjeller innen bassenget. Det Den Den største bserverte hrisntale differans innen bassenget i temperatur g salthldighet var henhldsvis C g O.l /00. Strømmåleren i utløpet av kanalen registrerte gså temperatur. måleperiden 12/7 til 15/7 varierte denne mellm C g 15.0 C.

25 OPPSUMMERNG Ma. Min. Ma Min. Navn Type toe toe S /00 S /00 GLØSTAD Flytedam l4 0 e 4 0 e 34 /00 30 /00 LAKSAvK " l4 0 e 4 0 e 34 /00 30 /00 SVANØY " l8 0 e 3 0 e 33 /00 S /00 BJORDAL Strandavstengn. lse 3 0 e 2S /00 10 /00 BOGNØY Flytedam l8 0 e 2 0 e 30 /00 S /00 VELØY StrØmsund lse 3 0 e 33 /00 28 /00 FLOGØY " lse 3 0 e 33 /00 28 /00 Tabellen ver viser de antatte maksimums~ g minimumsverdiene fr temperatur g salthldighet i verflaten fr de enkelte an~ legg. Tallene gjelder fr et nrmalår g vil kunne verskrides i ekstreme situasjner. Materialet tallene bygger på er tynt g tallene må derfr taes med en str klype salt. Den største årlige variasjn på mkring lse finner en sannsynligvis på Svanøy g den minste på Hitra. Både Svanøy, Bjrdal g BgnØyer karakterisert ved stre årlige variasjner i salthldighet hvr amplityden kan kmme pp i ls-20 %0. Anleggene på Hitra g på Stra vil ha vesentlig mindre årlig salthldighetsamplityde. Den vil neppe ve~skride 5 %0. Stre variasjner i temperatur g salthldighet ver krt tid er mest sannsynlig på Svanøy g i ne mindre grad på BgnØy g i Bjrdal. på GlØstad g i Laksåvik er der svært små frskjeller i den vertikale frdeling av temperatur g salthldighet. Den lille ferskvannstilførselen g den kraftige tidevannstrømmen gjør at det ikke dannes ne spranglag. Også i FlgØykjØlp er vannmassene hmgene fra verflaten til bunn. VelØykjØlp viser et spranglag mellm 3 g 5 m, men dette vil sannsynligvis kj s fr fullt.,bj l g

26 BgnØy viser en klar lagdeling av vannmassene med et spranglag mellm 3 g 5 m. Et karakteristisk trekk på disse lkaliteter er at den vertikale frdeling av ksygen viser et maksimum i 5 m, dvs. i den nedre del av spranglaget. Dette henger sannsynligvis sammen med at vi her får en akkumulering av planteplanktn g derved ksygenprduksjn. Vannutskiftningen lt til å være tilstrekkelig i alle anlegg brtsett fra i Bjrdal hvr ksygenverdiene tyder på at den er i minste laget. LTTERATUR BRAATEN, B.R. g SÆTRE, R Oppdrett av laksefisk i nrske kystfarvann. MiljØ g anleggstyper. Fisken g Havet, Ser. B 1973 (9): BRETT, J.R. and GLASS, N.R Metablic rates and critical swimming speeds f sckeye salmn (Oncrhynchus nerka) in relatin t ~ize and temperature. J.Fish.Res.Bard.Can. 30: SÆTRE, R Hydrgrafiske undersøkelser ved Svanøy 28. nvember ntern rapprt. SÆTRE, R Temperatur- g salthldighetsnrmaler fr verflatelaget i nrske kystfarvann. Fiskets Gang, 59:

27 )...j ill re! ro )...j tjl 'M.w S tjl c 'M c.w (]) )...j S 'El. )...j.j.j TABELL l. Frdeling av strømhastighet g - -O avstengning 2 i april Hastighet i emis. retning utenfr ,, l l l 3 l l 5 l l 4 l l l l l SUM % SUM %

28 TABELL 2. Observasjner i avstengningene 8/8-73. Kl K Avstengning Belegg toe S /00 O % toe S 2 /00 O % 2 l 5 tnn tnn Tm 4 25 tnn tnn tnn tnn TABELL 3. Observasjner i avstengningene 3/7 g 5/ /7 Kl /7 K Avstengning Belegg toe toe % S /00 O 2 % S /00 2 l 5 t.smlt Tm t. ørret t. ørret t. ørret t. Meget ørret lav t. ørret t. laksørret

29 FGURLSTE Fig. l. Fig. 2. Beliggenhet av ppdrettsanleggene. Oksygenbehvet hs "sckeye salmn" sm funksjn av temperatur g vekt. Fig. 3. Fig. 4. Fig. 5. Fig. 6. Skjematisk figur av et ppdrettsanlegg. Kartskisse ver GLØSTAD. Detaljskisse ver anlegget på GLØSTAD. Vertikal frdel ing av toe, S 0/00 g 02 ml/l på GlØstad. Fig. 7. Fig. 8. Fig. 9 Kartskisse ver LAKSAvK. Detaljskisse ver anlegget på LAKSAvK. Middlere årlige variasjn i toe g S 0/00 fr den faste stasjn SMØLA. Fig.1O. Vertikal frdel ing av t e, S /00 g 02 ml/l i LAKSAvK. Fig.ll. Fig.12. Fig.13. Fig.14. Kart ver SVANØY. Kartskisse ver Austnesvågen med dybdekter. Anleggets plassering i Austnesvågen. Temperaturvariasjner i Austnesvågen, Sgnesjøen g Stad. Fig.15. Vertikalfrdeling av toe, S 0/00 g 02 ml/l på SVANØY. Fig.16. Kart ver Fuglesetfjrden. Fig.17. Kart ver anlegget i BJORDAL. Fig.18. Vertikalfrdeling av toe, S 0/00 g 02 ml/l i BJORDAL. Fig.19. Kart ver BOGNØY. Fig.20. Anleggets plassering i Sundet. Fig.21. Vertikalfrdeling av toe, S 0/00 g 02 ml/l på BOGNØY. Fig.22. Fig. 23. Fig.24. Kartskisse ver VelØY. Detaljskisse ver anlegget i VELØYKJØLPO. Vertikalfrdeling av toe, S 0/00 g 02 ml/l i VELØYKJØLPO. Fig. 25. Fig.26. Kartskisse ver FlgØY. Detaljskisæver anlegget i FLOGØYKJØLPO. F.27. Vertikal av, S 0/00 g 02 ml/l i

30 BOGN0Y LAKSAvlK

31 ~.--'-~Ti"~'T'~'--.--r-~~nr---;r--"i'"'T'~jiT--~' -r''1~rn AKTV 20= u 5 -._~ L------''--'---'-~5-L..L~1~0---'-----'- ' 5b', ',80 FSKEVEKT 25, "',,/ GRAM l! 5000 Fig. 2. Oksygenbehvet hs "sckeye salmn" sm funksjn av temperatur g vekt (BRETT and GLASS 1973). UJ > :0 ::t: LENGDE F 3 sk f av et

32 "'-1-2 X -3 Fig. 4. Kartskisse ver GLØSTAD. l) Strømmålinger. 2) Hydrgrafisk stasjn. 3} Overflateprøver. r , tv r X X.. X

33 =. ==t> ~. -- B.6. O O 000 O AlA O O O O O N.O Fig. 5. Detaljskisse ver anlegge t på GLØSTAD. l) Strømmålinger.

34 toc 5%0 02 mill ,0 33,2 33,4 33,6 33,8 34,1. 7,0 7,2 7,4 ---L--.J 5 X 10 w t- UJ :l: 20 Fig. 6. Vertikalfrdeling av t C, S /00 g O 2 ml/l på GLØSTAD.

35 -X X- X X - 3 CJ ~X ~X : c:::::::j L. J Fig. 7. Kartskisse ver LAKSAvK. l) Strømmålinger. 2~ Hydrgrafisk stasjn. 3) OverflateprØver.

36 ~C=J O O c==j :: ~. ~ øs ~+ AS AÅ O O O O O O O O O ~~ 00 O ~ O O ÅD O O O 000 ~ ~ W N F 8. D jskisse ver anlegge p tålaksavk. l) Strørrunål

37 ~ 10 ~ ffi 9 l. ::: w 8-7 l) 5 4 JAN FEB MAR APR. MA,,,,,'_ " "', "...,,, to C S % 0,,, JUN JUL AUG SEP OKT NOV, /... "',... '----""10 ' ",,' il' DES 33,5 33,0 --;; ;l. ij') f w 32,5 i --' f- 32,0;;i Ul 31,5 31,0 Fig. 9. Middlere årlige variasjn i t C g S faste stasjn SMØLA. O /00 fr den 5 toe 5%0 02 mll '-----1, X,, Cl: W " f-, W :J: l. >- 10, 15 " H' F.10. Vertikal l i K av t C, S /00 g O ml/l 2

38 r- SVANOY-: UKT: ~ :~ L.;.. F.1. Kart ver

39 r y '"'t :! STRAUM SUNDET AUSTNESvAGEN 15 ~ SKOGOY w Ul 1 2 AUSTNESET Fig.12. Kartskisse ver Austnesvågen med dybdekter. l) Strømmålinger smmeren ) f stasjn smmeren 1973.

40 1 X 2 ~ CJ A 3 X c. ( X. g ~ O O... ~ '1Qua;JZL O X B~ X... rjii w m F.13. Anleggets plassering i Austnesvågen. l) Strømmålinger smmeren ) Hydrgrafiske stasjner smmeren ) OverflateprØver srmneren 1974.

41 DES JAN FEB MAR APR MA ~--L -.-J ~.. _-.L ---' SOGNESJOEN 12 A A AUSTNESVAGEN STAD l' 10 9 u... :; :::> l- <{ a:: UJ Q. ;::[ UJ S l O - ( r T DES. JAN. FEB. MAR. APR. MA Fig.14. Temperaturvariasjner i Austnesvågen, Sgnesjø'en g Stad. a:: U.l... UJ ;::[ toe S% lo l' L-L 6_ ,'----L_-L- L _-L_-L._L!----J, l JUL JUL 19 ~... +~... ~ ~' ~ + ti '9,- f / / /'" 9'/ / ",,," "," ".,..-- l av

42 ) 200 ~ 100 ~ ~.~ ~ ~ --~~ -1 F F

43 X - 2 Å / t. /;/'.10?

44 X w lll ::i: - 15 u.. > 20 te S% 02 mll , L. n_.l l ~ L L. i j L..J L- L_._"_l.. _ L!! i " ~ " " " 25 BJORDAL ST. U 30 / Fig. 18. Vertikalfrdeling av t C, S /00 g 02 ml l i BJORDAL.

45 Q r , ~ 1... Fig. 19. Kart ver BOGNØY. l) Hydrgraf stasjn. 2) OverflateprØver.

46 X -2 Fig. 20. Anleggets plassering i Sundet. l) Strørnmålinger. 2) OverflateprØver.

47 t'e 5%0 8 9 lo l L ; ,, t, O~ ~----~ a: 10 Ul... Ul ~ a.. > " ",......, " K /,...- / / /..- / /..- / / / / lo',, / X Fig. 21. Vertikalfrdeling av toe, S /00 g 02 ml/l på BOGNØY.

48 - 44 -~ - 1 ""' , l -- ~ D

49 - 1 X Fig. 23. Detaljskisse ver anlegget i VELØYKJØLPO. l) Hydrgrafiske stasjn, 2) OverflateprØver, 3) l

50 e: UJ l- LLl,,: toe ti L _ ---.l ~_----.l_~ L _---L ~_-L L.L_---1 L--.J L-.l -' ---~ ~ ~ t--14-j:( r-~*r / / /' /' X //X S% fl ~ f ~r t /7' ~ X~ yx :' -1--// ) ~~ ", l ~ ~ )( )( ' '-', ", ' l'.'1 1, Cl. >- Cl X )( 1 2 )( /' X / /' X / 3 30 )( )( VELØY Fig. 24. Vertika1frde1ing av toe, S /00 g 02 m1/1 i VELØYKJØLPO. l) nne i bassenget. 2) på nrd- siden. 3) på sørsiden.

51 = ,... Fig. 25. Kartskisse ver FLOG0Y. l) Strømmål

52 X % 110% ~ % X X Fig. 26. Detaljskisse ver anlegget på FLOGØY. l) Hydrgrafisk stasjn. 2) OverflateprØver.

53 FLOG0Y Fig. 27. Vertikalfrdeling av toe, S %0 g 02 ml/l i FLOGØYKJØLPO. l) 13. juli ) 14. juli 1974.

54 FSKEN OG HAVET, SERE B Oversikt ver tidligere artikler finnes i tidligere nr Nr. l Oscar ngebrigtsen: Erfaringer med pukkel laks (Oncrhynchus grbuscha) under klekking g i settefiskstadiet Nr. 2 Per T. stad g Per øynes: Marine ressurser i KarmØyreginen Dag MØller g Øyvind Bjerk: Sammenlignende vekstfrsøk hs laksefisk. Fisk utsatt 1973 g 1974.