Økosystemene på kysten og i fjordene

Transkript

1 4 Øksystemene på kysten g i fjrdene 4.1 Kystklima Klimatilstanden i kystfarvannene bserveres regelmessig på faste hydrgrafiske stasjner fra Lista til Ingøy (t til fire ganger per måned) (Figur 0.1). På disse stasjnene blir temperatur g salthldighet bservert i standarddyp fra verflaten til bunnen. Observasjner av temperatur g salthldighet i verflatelaget blir bservert fra Hurtigruta ved en rekke lkaliteter mellm Bergen g Kirkenes (termgraftjenesten). Langtidsendringer Langtidsendringer i havklimaet i øvre lag av kystvannet ppdages best ved å studere vintertemperaturene. De laveste vintertemperaturene i periden ble bservert i 1966 g i , g ved Skrva g Utsira var det gså kaldt i (Figur 4.1). Det var varme vintre mkring 1960, i første del av 1970-årene g i /94. Temperaturfrskjellen mellm kalde g varme vintre i denne periden var C. I de siste årene har det vært nær nrmale vintertemperaturer i kystvannet, men i 2000 var det igjen en betydelig temperaturøkning. Midlere vintertemperatur var på nivå med de varme vintrene i begynnelsen av 1990-årene med temperaturer C ver det nrmale fr årstiden. Temperaturfrhldene i 150 m dyp ved Skrva g ytre Utsira på sensmmeren (juli-september), viser de mer strstilte variasjnene i tilførsler av atlantisk vann til kystmrådene (Figur 4.2). Etter en kald peride i begynnelsen av 1980-årene økte temperaturen i til det høyeste nivået sm er målt siden Dette gjenspeiler de milde vintrene i periden med økte tilførsler av varmt atlantisk vann til kystmrådene. De laveste temperaturene i dypere lag av kyststrømmen ble bservert i begynnelsen av 1940-årene g mkring 1970, g lå da m lag 2 C lavere enn i de varme Figur 4.1 Overflatetemperaturene m vinteren (januar-mars) ved Vardø, Skrva, Stad g ytre Utsira i årene (se Figur 0.1). Prikket linje = middelverdi. Surface temperature during winter (January-March) at Vardø, Skrva, Stad and uter Utsira thrugh (see Figure 0.1). Dtted lines = mean values. HAVETS MILJØ

2 K A P I T T E L 4 Figur 4.2 Temperatur på 150 m dyp på sensmmeren (juli-september) ved Skrva g ytre Utsira i årene Prikket linje = middelverdi. Temperature at 150 m depth late summer (July- September) at Skrva and uter Utsira thrugh Dtted lines = mean values. årene Etter en markert temperaturnedgang i 1994 har temperaturen igjen økt, g i 2000 lå middeltemperaturen fr juli-september rundt 0.6 C ver nrmalen både ved ytre Utsira g ved Skrva. Figur 4.3 viser at det etter 1988 har vært en rekke varme vintre i Skagerrak, med en uvanlig høy vintertemperatur i 1990, hele 4 C ver nrmalen. Periden etter 1988 var gså den varmeste siden Temperaturavvik ( C) Temperaturavvik ( C) Middel = 2.0 C Middel = 16.4 C Flødevigen 1 m dyp januar - mars Flødevigen 1 m dyp juli - august Figur 4.3 Avvik fra midlere vintertemperatur (februar-mars) g smmertemperatur (juni-august) i 1 m dyp ved Havfrskningsinstituttet Frskningsstasjnen Flødevigen, Arendal, Heltrukken linje = middelverdien. Prikket linje = +/- ett standardavvik. Winter and summer temperature anmalies in the surface layer at the Flødevigen Marine Research Statin, Full line = mean. Dtted lines = +/- 1 standard deviatin. 50 HAVETS MILJØ 2001

3 Ø k s y s t e m e n e p å k y s t e n g i f j r d e n e C C Figur 4.4 Øverst: Temperaturen i verflatelaget langs kysten mellm Sgnesjøen g Varangerfjrden i 2000, målt fra Hurtigruta. Nederst: Temperaturanmalier (avvik) i 2000 i frhld til langtidsnrmalen. Upper: Temperature f the surface layer alng the cast between Sgnesjøen and Varangerfjrden in 2000 based n bservatins frm the castal express steamer. Lwer: Temperature anmalies in HAVETS MILJØ

4 K A P I T T E L 4 Figur 4.5 Skrva g ytre Utsira i Tykk linje = temperatur i 10 g 150 m dyp, målt ca. hver 10. dag. Prikket linje = midlere årsvariasjn. Tynn linje = standardavvik. Skrva and uter Utsira in Thick line = temperature at 10 and 150 m depth. Measured abut every 10th day. Dtted lines = mean annual variatin. Thin lines = standard deviatin. målingene startet i 1924 g trlig i de siste 100 år. Etter tilnærmet nrmale vintre i 1994 g 1996 har det i årene fra 1997 til 2000 igjen vært varmt i Skagerrak, med temperaturer fra 1.5 til 2.5 C ver det nrmale fr årstiden. Vi må tilbake til 1985 sist det var en kald vinter i Skagerrak. Temperaturfrhldene i 2000 Resultatet av temperaturmålingene fra Hurtigruten i 2000, sammen med avviket fra et middelår er vist i Figur 4.4. Her ser vi hvrdan temperaturfrhldene i verflatelaget langs kysten fra Sgnesjøen til Varangerfjrden har variert gjennm årets 12 måneder. Langs hele kysten lå temperaturene ver det nrmale i 2000; med unntak i juli g august da ppstrømning av kaldt dypvann, frårsaket av nrdavind, førte til frhldsvis lave temperaturer. Fra september g utver høsten var det varmt langs hele kysten med temperaturer på C ver det nrmale fr årstiden. Figur 4.5 viser temperaturvariasjnene i verflatelaget (10 m) g på 150 m dyp ved ytre Utsira g Skrva i Ved Skrva var det tilnærmet nrmale temperaturer fram til mars, mens det fra april til august var varmere enn nrmalt i verflatelaget. Etter en ne kaldere peride i august g september ble det stadig varmere utver høsten, g i desember 2000 lå temperaturen ca. 2 C ver nrmalen fr årstiden. Ved Utsira var verflatelaget varmt m vinteren g våren, mens smmertemperaturene varierte mkring det nrmale. Utver høsten ble det igjen frhldsvis varmt fr årstiden. I 150 m dyp var det varmere enn nrmalt langs hele kysten fra Rgaland til Finnmark. Ved Utsira g Skrva lå f.eks. temperaturene, med unntak fr en peride i ktber g nvember, m lag ett standardavvik ver nrmalen. Ved Frskningsstasjnen Flødevigen ved Arendal, har det vært utført daglige målinger av temperatur i verflatelaget siden Selv m de årlige variasjnene g avvikene i temperatur er større i verflatelaget ved Flødevigen enn i åpne kystmråder utenfr, er de klimatiske variasjnene representative fr øvre vannlag i Skagerrak. Temperaturene i 1 m dyp i 2000 lå i perider betydelig ver det nrmale, særlig i januar-mars, mai g desember, g til dels juli-august, ne sm var knyttet til unrmalt milde værfrhld gjennm deler av året (Figur 4.6). Temperaturene var sjelden nede på eller under middeltemperaturen fr HAVETS MILJØ 2001

5 Ø k s y s t e m e n e p å k y s t e n g i f j r d e n e Figur 4.6 Daglige temperaturer på 1 m dyp i 2000 ved Frskningsstasjnen Flødevigen. Den tykke linjen viser glattet middeltemperatur, sammen med standardavviket fr 30-årsperiden samme sted. Daily temperature at 1 m depth in 2000 at the Flødevigen Marine Research Statin. The bld curve shws the smthed mean temperature tgether with the standard deviatin fr the 30-year perid Vannmassene i de dypere lag langs Skagerrakkysten (150 m) var preget av innstrømmende atlantisk vann i en meget lang peride fra mars til ktber 2000, med temperaturer mellm et halvt g ett standardavvik ver nrmalen fr årstiden (Figur 4.7). Innstrømningen av atlantiske vannmasser vinteren 2000 førte bl.a. til en fullstendig utskifting av fjrdbassengene i Ytre Oslfjrd. Sent på høsten ble atlanterhavsvannet frtrengt av betydelig varmere g mindre salt nrdsjøvann med temperatur pp mt 11 C. ( ) Figur 4.7 Salthldighet g temperatur i 150 m dyp ca. 10 km utenfr Trungen fyr ved Arendal i 2000, basert på målinger ca. en gang per måned (tykk heltrukken linje). Langtidsmiddel (tynn heltrukken linje) g standardavvik (stiplet linje) Salinity and temperature at 150 m depth 10 km ff Trungen lighthuse clse t Arendal in 2000 based n mnthly bservatins (thick slid line). Lng term mean (thin slid line) and standard deviatin (dtted line) HAVETS MILJØ