SAUDAUTBYGGINGEN. KONSEKVENSER FOR IS- OG VANNTEMPERATURFORHOLD

Transkript

1 NVE NORGES VASSDRAGS OG ENERGVERK Arve M. Tvede Erik Hansen SAUDAUTBYGGNGEN. KONSEKVENSER FOR S- OG VANNTEMPERATURFORHOLD HYDROLOGSK AVDELNG NORGES VASSDRAGS OG ENERGVERK BBLOTEK

2 Omslagsbilde: Oppsprukket is i reguleringssnen på Førstavatn 27. februar 1991 Ft: Arve M. Tvede SBN

3 NVE NORGES VASSDRAGS- OG ENERGVERK TTTEL RAPPORT Saudautbyggingen. Knsekvenser fr isg vanntemperaturfrhld. SAKSBEHANDLER DATO: Arve M. Tvede, seksjn Miljøhydrlgi Erik Hansen, seksjn Data RAPPORTEN ER: Åpen OPPDRAGSGVER OPPLAG: 25 ENCO Envirnmental Cnsultants AlS SAMMENDRAG s- g vanntemperaturfrhldene i de berørte vassdrag er målt g registrert i 1991 g Fr Nrdelva g Etneelva freligger det data gså lenger tilbake. Saudafjrden er det fretatt temperatur- g salthldighetsmålinger g det er innsamlet pplysninger m isfrhldene. De t vintrene var ulike, 1990/91 var tilnærmet nrmal mht. værfrhld g det var lengre perider med is på fjrden. Vinteren 1991/92 var svært mild g det var bare krte isperider. Også smrene var ulike slik at vanntemperaturfrhldene varierte ne var det perider med høye temperaturer mens det i 1992 var gjennmgående lave temperaturer, delvis frårsaket av større snømengder i høyfjellet. De freslåtte utbyggingsplanene vil medføre at en mye større andel av smeltevannet fra høyfjellet i smmersesngen hldes tilbake i magasiner. Dette vil føre til høyere smmertemperaturer i de nedenfrliggende elvestrekninger g innsjøer. basisprsjektet vil dette merkes mest i elva nedenfr Sandvatna, nedenfr Svartavatn N, nedenfr Berdalsvatn, i Maldalselv g Sagelv g nedenfr inntaket i Slettedalen. Ved tilleggsverføringene vil smmertemperaturen bli høyere i Nrdelval Åbøelva (alt.2 g 3), Dalelva (alt.4), Hamrabøåna (alt.5) g Lingvangs- g Tengesdalselvene (alt.6) sfrhldene ventes å bli bedre g mer stabile på elvestrekningene nedenfr Sandvatna, Svartavatn N, g Berdalsvatn ved basisalternativet. Også dagens usikre isfrhld ved innløpssene på Svartavatn N, Svarthyl, Hlmavatn g Slettedalsvatn blir bedre. På Sandvatna g Btnavatn blir det større reguleringssner g vanskeligere isfrhld fr eventuell ferdsel. Tilleggsverføringene vil i mindre rad påvirke isfrhldene brtsett fra mindre råker ved nye tunnel inntak i innsjøer. Et unntak er Fetavatn hvr isfrhldene blir dårligere ver større mråder ved alt. 3. Under frutsetning av at utløpstunnelen fra Sønnå kraftverk legges tilstrekkelig dypt g at kraftverket kjøres jevnt i vintermånedene, så ventes Saudafjrden å hlde seg isfri. Dersm kraftverket flyttes vesentlig lenger utver langs fjrden g den eksisterende stasjnen Sauda frtsatt skal kjøres i kuldeperider, så kan denne knklusjnen måtte nyanseres. Et ppfølgingssprgram er skissert, det viktigte punktet angår driften av Sønnå g Sauda kraftverker g frhldene i Saudafjrden. EMNEORD/SUBJECT TERMS Sauda, kraftutbygging, is, vanntemperatur, knsekvenser NORGES VASSDRAGS- OG ENERGVERK BBLOTEK AR~AlJrRFT n Wld Kntradresse. Middelthunsgate 29 Pstadresse: Pstbks Maj Osl 3 Telefn: (02) Telefax: (02) Telex: NVEO N Bankgir: Pstgir Andvrd

4 ~OLDSFORTEGNELSE Side 1 UTBYGGNGSPLANENE 1 l. l. Basis-prsjektet 1 l.2. Tilleggsverføringene 3 2. VANNFØRNG OG KLMA Vannføringer før g etter regulering Klimafrhld 4 3. MÅLEPROGRAMMET FOR S OG VANNTEMPERATUR Vanntemperatur i elver Vanntemperatur i innsjøer sfrhld i vassdragene Temperatur g salthldighet i fjrdene sfrhld i fjrdene DAGENS VANNTEMPERATUR-OG SFORHOLD VASSDRAGENE Vanntemperaturen i elvene Krttidsvariasjner i vanntemperaturen Temperaturen i innsjøer sfrhld i elvene sfrhld på innsjøer Bruksinteresser HYDROGRAF OG SFORHOLD SAUDAFJORDEN Tpgrafisk beskrivelse Klimafrhld, hydrlgi Hydrgrafi Generelt m isfrhld i fjrder Dagens isfrhld 28 6 KONSEKVENSER FOR ELVER OG NNSJØER Vanntemperaturen i elver Vanntemperaturen i innsjøer sfrhld i elver sfrhld på innsjøer 31 7 KONSEKVENSER FOR SAUDAFJORDEN 32 8 FORSLAG TL VDERE UNDERSØKELSER 33 REFERANSER 33 VEDLEGG 34

5 1 1. UTBYGGNGSPLANENE. Flere av de eksisterende vannkraftanlegg g installasjner i Strelvvassdraget i Sauda kmmune er gamle g lite effektive etter dagens krav. De anmeldte utbyggingsplaner tar derfr sikte på en bedre utnyttelse av kraftressursene i vassdraget g i nabvassdrag sm kan verføres. Prsjektet er et samarbeid mellm Statkraft, Elkem, Sunnhrdland Kraftlag g Haugesund Energiverk. De freliggende planer er inndelt i et såkalt Basis-prsjekt g i alt 6 tilleggsverføringer fra nabvassdrag. Dette er vist i kartfrm på figuren på neste side. Basis-prsjektet mfatter i hvedsak de mråder sm er berørt av eksisterende kraftutbygging. Planene vil gi en mer effektiv utnyttelse av kraftressursene, g vil bl.a. erstatte kraftverkene Sauda g l g avlaste Sauda g V. Det åpnes gså fr en utnyttelse av kraftressursene i nabvassdragene gjennm de freslåtte tilleggsverføringene Basis-prsjektet Det er planlagt bygget t nye kraftverk, Sønnå g Berdalen. Begge er plassert i fjell. Sønnå kraftverk har inntak i innsjøene Btnavatn N, Berdalsvatnet, Hlmavatnet g Førstavatnet. Kraftverket får utløp i Saudafjrden. Berdalen kraftverk utnytter fallet mellm Nedre Sandvatn g Btnavatn N med utløp i Btnavatn N. Sønnå kraftverk får en slukeevne på 63 m3 /s frdelt på 2 aggregater med 180 MW. Avløpstunnelen er tenkt ført krteste veg ut med dykking i Saudafjrden. Tunnelgulvet er planlagt 30 m under havflaten g tunnelhøyden antas å bli ca 7 m. Midten av ferskvannstrålen treffer derfr sjøvannet på ca 26 m dyp. Til Hlmavatn skal det verføres vann fra nedbørfeltene til Flesåna g Slettedalselvi. Disse elvene renner i dag til Brattlandsdalen (Suldalslågen). Halvfjrdungsvatnet er planlagt verført vestver til Kringletjern. dag drenerer vannet via Ekkjeåna til Røldalsvatnet. Berdalen kraftverk får en slukeevne på 16 m3/s frdelt på t turbiner. Avløpvannet kan enten gå direkte til driftstunnelen fra Berdalsvatn til Sønnå kr. verk eller til ppfylling av Berdalsvatn. Kraftverket er planlagt i fjell ca. 1 km øst fr nrdenden av Berdalsvatnet. Det er planlagt en øket regulering av Øvre g Nedre Sandvatn, g dette vil medføre bygging av t nye fyllingsdammer g t betngterskler ved Nedre Sandvatn. På tilløpstunnelen fra Nedre Sandvatn til kraftstasjnen vil det bli bygget 3 inntak; Tindatjøm, Frakhillerbekken g Kvelvabekken. Reinsvatn N er planlagt verført til Øvre Sandvatn. dag drenerer Reinsvatn N via Håraelva til Røldalsvatn. Den eksisterende kraftstasjnen Sauda har slukeevne 32 m3 /s frdelt på tre aggregater. Stasjnen er nrmalt i drift hele året. Avløpet fra stasjnen går i en kanal mellm fyll mas ser

6 TEGNFORKLARNG,.._.- Grense 'r nedbørfelt til kraftstasjn Kraftstasjn. eksisterende Kraftstasjn. planlagt Rørgate f Tunnel. eksisterende ~ Tunnel. planlagt Vei. planlagt Dam Regulert vatn, eksisterende Regulert vatn. planlagt c:::> Basis-aUernativ c::> TlUeggsverførlng 1 c:::> Tilleggsyerfartng 2 c::> Tlleggsverføring 3 c::> TlUeggsverfering 4 c::> Tilleggsverf.ring 5 c::> STORELVVASSDRAGET OG OMKRNG LGGENDE VASSDRAG OVERSKT OVER EKSSTERENDE OG PLANLAGT UTBYGGNG MAeslkk : Hm Bastøart : NGO, $erle M711 blad 1314', l,,v.

7 3 fra smelteverket ut i Saudafjrden like ved det mrådet hvr avløpstunnelen fra Sønnå kr. verk er planlagt. Det er ikke angitt hvrdan det fremtidige driftmønster i Sauda vil bli, men med et sterkt redusert tilløp g lavere brukstid må en anta at kjøringen vil måtte bli variabel. Magasiner. Det etableres ikke nen nye magasiner men de eksisterende magasinene Btnavatn N g Øvre g Nedre Sandvatn utvides. Btnavatn N heves 61 m fra dagens HRV g får da et magasinvlum på 150 mill. m3 sm er mer enn en femdbling. Nedre Sandvatn heves 17 m g Øvre Sandvatn 4 m g de t vatna vil da bli ett vatn. Magasinvlumet blir mtrent frdblet til 107 mill. m TUUeggsverføringene l. Sagelva g Maldalselva er planlagt verført i fellestunnel til Sauda ll. nntaket i Sagelva vil bli etablert på ca. kte , mens Maldalselva tas inn via et inntak i Fjtartjørni (kte 350). 2A. Feltene Løyndardalsvatnet, Viabtn g Nrdskarelva kan tas inn ved at Vestverføringen (se Sønnå kraftverk) frlenges med ca. 5 km. Feltene nyttes til kraftprduksjn i Sønnå kraftverk. 2B. Sand vatn (Etnevassdraget) kan tas inn ved at det bygges en avgrening med en ca. 2 km lang tunnel fra tilleggsverføring 2A. nntaket i Sandvatnet er planlagt dykket. Feltet skal utnyttes i Sønnå kraftverk bekker/elver sm renner til Åbøelva kan verføres til Fetavatnet g videre til Slettedalsmagasinet fr utnyttelse i Sauda V g ll bekker/elver sm renner til Åkrafjrden eller DalselvaiRullestadvatnet er planlagt verføret til Btnavatnet g utnyttet i Sønnå kraftverk. Vannet i Vaul verføres bare i periden Hamrabøåna, sm renner til Suldalsvatnet, kan verføres til Slettedalsvatnet g utnyttes i Sauda V g ll. 6. Lingvang- g Tengesdalselva er planlagt verført til Slettedalsvatnet g utnyttet i Sauda V g ll. Stølsvatn er planlagt verført til Risvatn ved at det bygges en sperre ved samløpet av bekkene fra Stølsvatn g Risvatn. Det blir separate inntak av Grunnavatn g Risvatn.

8 4 2. V ANNFØRNG OG KLMA Det hydrlgiske datagrunnlaget fr hele prsjektet g beregninger av nåværende vannføringer i et strt antall elver blir presentert av Hlmqvist i fagrapjx>rten: Sauda - hydrlgi. Det henvises derfr til denne. Her skal bare presenteres vannføringsfrhld g de endringer sm følger med de ulike utbyggingsalternativene fr nen utvalgte elvestrekninger. Det er få vannføringsstasjner i selve utbyggingsmrådet. De tall g kurver sm presenteres i hydrlgirapjx>rten er derfr beregninger, basert på kmbinasjner av data fra stasjnene 1529 Reinsnsvatn (i Op) g 2026 Grimsvatn ilingvangselva. 2.1 Vannføringer før g etter regulering figur l er vist vannføringen i Slettedalselva ved Kulthaug naturreservat ca 520 m h. Vannføringen reduseres hele året frdi elva tas inn på verføringstunnelen til Btnavatn i 745 m høyde, dreneringsmrådet reduseres fra 39 km2 til 11 km2 Reduksjnen i vannføringen er spesielt str i juni-juli da snøsmeltingen betyr mest fr vannføringen i Slettedalselva. Det meste av snøsmeltevannet i disse månedene kmmer fra mrådene venfr inntaket. figur 2 er fremstilt vannføringen i Nrdelva ved innløpet til fjrden.her er det gså beregnet hvrdan vannføringen var før verføringen av Mringdalselva i Tilleggsverføringen 2 vil gi ne reduksjn av smmervannføringen, men bare ubetydelig reduksjn av vintervannføringen. Dersm gså tilleggsverføring 3 gjennmføres vil reduksjnen i smmervannføringen bli mer markert, spesielt gjelder dette i tørre smre hvr tilsiget fra snøsmeltingen vil være av relativt størst betydning. Figur 3 g 4 er fra Dalelva ved innløpet til Rullestadsvatn. Bare tilleggsverføring 4 vil påvirke denne elva. Reduksjnen i et middelår er 31 %, men denne % -delen stiger vesentlig i tørre smre, f.eks. sm i 1980 da den slutten av juli ville blitt ver 50 %. Reduksjnen i vintervannføringen er liten. Fr mange andre elver nedstrøms inntakene kan reduksjnen i vannføringen bli vesentlig større enn i de elvene sm er presentert her, f.eks i Hamrabøåna, Lingvangselva, Maldalselva g Sagelva. Det samme gjelder fr elvestrekninger hvr det idag tappes vann mellm magasinene, f.eks Berdalselva. ngen av hvedelvene får økt vannføring. Den elvestrekningen sm får relativt størst økning er elva i Stvedalen ved innløp Hlmavatn. Her kan smmervannføringen nesten bli frdblet, vintervannføringen øker derimt lite frdi de verførte feltene fra Suldalslågen er høgfjellsfelter med liten vinteravrenning. 2.2 Klimafrhld Klimafrhldene i utbyggingsmrådet blir beskrevet i en egen fagrapprt m lkalklima (Nrdli, 1992) g det henvises til den generelle delen av denne. Her skal bare presenteres nen data m værfrhldene i 1991 g 1992 da dette vil ha betydning fr beskrivelsen av vann temperaturfrhldene i kap.4.

9 ---~-, 5 SLETTEDALSELVP MDDELVANNFØRNG FØR OG ETTER REGULE~NC (B) 'i ANNF0R l NGSOA T A ( L.;KES'1 l C'~ ER ) l PER ede'1 : 131 ' MDDELVERDER FOR FØR ETTER ". N l 1 i ~~~--l- l 1, 1 l l i f lj) lj) 1/ V. """ r ~ ~ / ~ ~ ~ 1\ 'v' ~ t -... r'j -"-'--' ~.- _.'~".," ~ ~ " -"'-,"-" ~"-"".JAN FEB MAR APR MA -.JUN -.JUL AUG SEP OKT NOV DES Figur 1 NORDELVR MDDELVANNFØRNG FØR OG ETTER REGULERNG (8,T2,T3) VANNF0R NGSDATA (UKESMOLERJ PERODEN: MDDELVERDER FOR O Ul >t "- L D O N O, t' ' P r ~,, t '! f--/'. '. ~ /-"1 ~\ Fm 1967 t\1... ~ V/' AUA ',,' -- /\/,, ",. -- dag.'\/ l, c ~t~~\b \ \, -,, ~~~~.,..-/ Alt. 3, ", --, \...! l i i ;1 l ' r,,.. c",-'. /. c. "-~--/,... -.>----.-~-- i! O l Figur 2 l J! 'c., '" ~~\~ -"l r---! ; : 1,APR.J...! _ '\,--,'G SEP OKT ~JOV DES

10 6 ORLELVR SOMMER MED LTEN VRNNFØRNC FØR OC ETTER RECULERNC (T4 ) v "- NNF0R NGSA T A [ UKESM OL ER ) STASJ ON: FØR ETTER ~~--+---r-~--~---+--~ r--~--~--+---~ ~~ ~ ~--r r--~--~--+---~ ~~ :==t~ +X----+-~/ ==A~=\ ====/~=tl\= O --V~r--:~ \>~J '.V... ~,,-PR MA..JUN..JUL "-UG SEP Figur 3 O Ul ljl "- N L DALELVR MDDELVANNFØRNG F~R OG ETTER REGULERNG (T4) V"-NNF0RNGSATA [UKESMDLER PERODEN: MDDELVERDER FOR FØR ETTER O '' N 1\ Å \ O N O L ~ ~ ~! '1 \ \ )\ ~ ); 1.',,/ r\ - ~. V -"...' \'.'... :'".. ~... N O.J "-N FEB MAR Figur 4,,- P R M'.JU~j..JUL AUG S EP OK T NOV DE S

11 7 tabellen nedenfr er tatt med alle måneds middeltemperaturene i Sauda siden Tabell 2.1 STASJON , SAUDA PERODE: METEOROLOGSKE DATA, MDDELTEMP LUFT (GRADER CELSUS) DET ER MDDELVERDER FOR NER MÅNED SOM ER LSTET UT ÅR JAN FEB MAR APR MA JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES ÅRET l l l l l.s l Nrmal HYDR.ÅR Det er verdt å merke seg at vinteren ikke avvek særlig mye fra det nrmale, men den var litt mildere. Februar 1991 var den kaldeste måned. Vinteren var imidlertid vesentlig mildere enn nrmalt. Ser vi på smrene 1991 g 1992 så var det gså her stre frskjeller var juni kjølig, juli meget varm g august litt varmere enn nrmalt var juni meget varm, juli litt kaldere g august ne kaldere enn nrmalt. Beregner vi middeltemperaturen fr de tre smmermånedene så blir denne C fr både 1991 g 1992 mens det nrmale er 14.4 C. Det kan derfr knkluderes med at smrene 1991 g 1992 i middel begge har vært nær nrmale mht. lufttemperatur, men med stre variasjner fra måned til måned. Snøfrhldene i fjellet er en viktig faktr både fr isfrhldene m vinteren g våren g fr vanntemperaturen utver smmeren. følge Meterlgisk institutts snøakkumuleringskart var det pr en snømengde tilsvarende % av det nrmale både i 800 m- g i 1200 m-nivået i Saudafjellene. Pr var det 150% i 800-nivået g hele 180% i 1200 m-nivået. Snømengdene i høyfjellet var derfr sannsynligvis litt under nrmalt i 1991, men vesentlig høyere enn nrmalt i Dette stemmer gså bra med inntrykket fra befaringene i mars.

12 8 3. MÅLEPROGRAMMET FOR S OG VANNTEMPERATUR frbindelse med frundersøkelsene til en eventuell Saudautbygging ble det satt igang flere nye målestasjner både i vassdragene g i Saudafjrden iløpet av vinteren g våren dette kapitellet mtales både disse målestasjnene g de andre stasjnene i Nrd Rgaland g i Sunnhrdaland sm det refereres til i freliggende rapprt. Lkaliseringen av stasjnene er vist på figur Vanntemperatur i elver Følgende stasjner har vært igang i årene : St. nr Navn gangsatt m O.h. Merknad Hamrabø april Sauda des. 90 O Strelva mai Abøelva mai NVE-stasj Vikedal kt NVE-stasj Strdalsvatn juli NVE-stasj. utløp Skjld april Fjæra april alt 5 nye stasjner er altså satt igang i frbindelse med utbyggingsplanene mens 3 stasjner allerede var igang sm en del av NVEs landsmfattende stasjnsnett. tillegg kan nevnes at det er igang en rekke vanntemperaturstasjner i tilknytning til Ulla-Førre-utbyggingen. Av disse kan spesielt nevnes Kvilldal kraftverk sm måler avløpstemperaturen fra kraftverket sm får driftsvannet fra stre g dype magasiner i 600 m g 1000 m-nivået, altså i samme magasinnivåer sm planlegges i Saudautbyggingen. Også stasjn Steinsåga sm representerer en mindre, uregulert elv i høydenivået m. h., er interessant da den kan være referanseelv fr liknende vassdrag i Saudamrådet, f.eks. Maldalselva. Stasjnene i Ulla-Førre-mrådet g data fra disse fr periden er presentert i Tvede, 1987 g Ved alle de mtalte stasjnene måles temperaturen ved hjelp av lggere (fabrikant er Sensrdata AlS i Bergen). Lggerintervallet er valgt til hver 4.time i "smmerperiden" april-ktber g hver 6. time i "vinterperiden" nvember-mars. Det er gså mttatt målinger tatt av Rådgivende Bilger under deres feltarbeid. Dette er manuelle øyeblikksmålinger tatt 3-8 ganger iløpet av året, vesentlig i smmermånedene.

13 9 Stasjnskart Saudautbyggingen ~ Målepunkt fr salt g temperatur i fjrden ~ Vanntemperaturprtil i innsjø ~ Vanntemperatur i elver Målestkk 1 : s 10 ba Grunnlagsdata: Statens Kartverk. N2S0 Temainfrmasjn: NVE Dat: 25 Sep 92 '* A NVE Utfnning: NVE HH0 NORGES VASSDRAGS- OG ENERGVERK Figur 5

14 Vanntemperaturen i innsjøer Følgende stasjner har vært igang i : St. nr. Navn gangsatt m.h. Merknad Vtnamagasinet aug NVE-stasj Btnavatn juli Nedre Sandvatn aug Nedre Berdalsvatn mars Førstavatn mars Strlivatn aug Rullestadvatn mars Reinsnsvatn aug NVE-stasj. Av disse stasjnene er 6 spesielt satt igang fr Saudautbyggingen. Vtna på Haukelifjell g Reinsnsvatn i Opvassdraget er med i NVEs faste måleprgram fr innsjøer. Vtna ble regulert 45 m i frbindelse med Røldal-Suldalsutbyggingen på midten av 1960-tallet mens Reinsnsvatn er uregulert. Også her kan det være av interesse å nevne at det freligger temperaturmålinger fra Blåsjø i Ulla-Førre-reguleringen fra 1984 g fremver. Målingene er tatt manuelt med en termistrstreng eller med det samme instrument sm mtales under målingene i Saudafjrden. Det er frsøkt tatt målinger i mars 1991 g 1992, g i august 1991 g Dette lyktes ikke på alle vatna pga. vanskelige is- g snøfrhld. Til Nedre Sandvatn var ikke vegen brøytet ennå innen utgangen av august sfrhld i vassdragene Det er ikke kjent at isganger eller kjøving medfører nevneverdige prblemer i nen av de aktuelle vassdragene. Det er derfr ikke satt igang faste stasjner fr å kartlegge isfrhldene i vassdragene. nfrmasjn m isfrhldene er samlet inn under egne befaringer i mars 1991 g 1992 g ved å samle infrmasjn gitt muntlig under møter. 3.4 Temperatur g salthldighet i fjrdene Temperatur- g salthldighetsprfiler (TS-prfiler) fra verflaten ned til 20 m dyp er målt en gang pr. måned i 5 målepunkter utver langs Saudafjrden. Målingene er tatt med en STD-gger prdusert av Sensrdata AlS. Målingene km igang i april frbindelse med fjrdundersøkelser i tilknytning til Ulla-Førre-utbyggingen ble det startet TS-målinger i hele fjrdsystemet innenfr Jelsa tidlig på 19?0-tallet. Et av disse målepunktene lå i ytre del av Saudafjrden g samfaller med et av de venfrnevnte punktene. Fr dette målepunktet finnes altså en 20-års dataserie. Det er ellers gså gjrt nen TS-målinger i

15 l1 Saudafjrden av NVA g Universitetet i Osl i frbindelse med andre prblemstillinger (industrifrurensing, algeppblmstring). Det er ikke gjrt målinger i Åkrafjrden. 3.5 sfrhld i fjrdene Fra desember 1990 er det tegnet kart ver isens utbredelse i Saudafjrden g eventuell is er klassifisert i 4 kategrier. skartene tegnes av lkale bservatører g tegnes minst t ganger hver måned. nstruksen til bservatøren sier imidlertidig at iskart skal tegnes hver gang det skjer vesentlige endringer i isfrhldene. Nrmalt er det svært skiftende islegging g isløsning i Saudafjrden g antall iskart ble derfr såpass høyt sm 20 fr vinteren 1990/91 g 28 fr 1991/92. Fr å kunne skaffe et inntrykk av isfrhldene gså fr tidligere vintre er det innhentet pplysninger fra Rgaland Trafikkselskap sm driver hurtigbåtrute inn til Sauda. Denne båten tåler ikke å gå i is g antall dager med ishindring siden 1980 er ppgitt av selskapet. Dette gir ne infrmasjn m isfrhldene i ytre del av Saudafjrden. Sm nevnt venfr er det gjrt fjrdundersøkelser i tilknytning til Ulla-Førre-utbyggingen. dette materialet finnes gså pplysninger m isfrhldene fr ytre deler av Saudafjrden.

16 12 4 DAGENS V ANNTEMPERA TUR- OG SFORHOLD VASSDRAGENE 4.1 Vanntemperatur i elvene Fr alle vanntemperaturstasjnene er det presentert kurver sm viser døgnmiddelverdiene i 1991 g i 1992 sålangt data er ferdig behandlet, figur De samme verdiene er gitt i tabellfnn i vedleggsdelen bakerst i rapprten. Tabell 4.1 gir månedsmiddelverdiene fr alle stasjnene i 1991 g Tabell 4.1 Månedsmiddeltemperaturer ved elvestasjnene NVE, HYDROLOGSK AVDELNG. ARKV: TREG ÅR: 1991 MD.TEMP (DEG. ) STASJON JAN FEB MAR APR MA JUN JUL AUG SEP OKT NOV n l l DES ÅR: 1992 MD.TEMP (DEG. ) STASJON JAN FEB MAR APR MA JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES l l * * l l (t..m. 25.8) (t..m. 22.8) figur 13 g 14 er alle stasjnene plttet sammen fr hvert år. Selv m hver enkelt kurve er vanskelig å identifisere så gir figurene likevel et inntrykk av variasjnsbredden i vanntemperaturen innen Saudamrådet. Spesielt stre frskjeller mellm elvene var det under varmeperidene i juli 1991 g i mai-juni En frklaring på dette er sannsynligvis variasjner i gjenværende snømengder i de høyestliggende deler av nedslagsfeltene. de elvene sm har kildene i høytliggende fjellmråder g mangler større, lavtliggende innsjøer, vil det kalde smeltevannet hlde vanntemperaturen lav gså nederst i vassdraget, selv under slike varmebølger sm det var i juni Mest tydelig er dette i Abøelva. Denne elva når fte sin maksimale temperatur først i august, se tabell 4.2 med månedmiddelverdiene fr hele periden Tabell 4.2 Månedsmiddeltemperaturen i Abøelva STASJON NR: MÅNEDSMDLER Åbøelva MD.TEMP (DEG. ) ÅR JAN FEB MAR APR MA JUN JUL AUG SEP OKT NOV * (t.o.ffi 25 8) DES

17 13 VM,NTEMPERA TUR <99< ST.NR MDDEL 1991 Hamrabøåna MDDEL 1992 ~ ~, ~ Cl ;;: '..] ~, cc :J c: Ul ~, l', 1\~ J' ' f \ Figur 6 Døgnmiddeltemperaturen i Hamrabøåna ved Hamrabø c: VANNTEMPERATUR 1991 ST.. NR. t6901 MDDEL 1991 Avløpsvann Sauda MDDEL 1992 u 0, , er (Cl N Ul~ ~,- -r ~1A ' '-lo'/ Figur 7 Døgnmiddeltemperaturen avløpsvannet fra Sauda ill

18 .~ 14 G er: '.'l CL 2: u r-- c r lfl VANN,EMPERA:cJR 169C2 Strelv3 MDDEL MDDEL 1992 JAN DES Figur 8 Døgnmiddeltemperaturen l Strelva i Sauda VANNTEMPERATUR 1991 ST.NR..,001 Åbøelva v/høuandsfssen MDDEL 1991 MDDEL 1992 ~ u 0, N er ~ Q. l: W >-- le 9~ rl+~~<7~~+-4H~ c:: w~ ~r-~ ~ Figur 9 Døgnmiddeltemperaturen Åbøelva venfr HøUandsfssen

19 15 VANNTEMPERATUR 1991 ST.NR MDDEL 1991 Vikedalselva MDDEL 1992 :J O,~ l :L U r-,'. O', Ul O ~ ~~ w ;r-~~,~ b--4~~---.--~ DES Figur 10 Døgnmiddeltemperaturen i VikedaJselv venfr Vikedal u N er (') VANNTEMPERATUR 199 l ST.NR. 1 8~09 MDDEL 1991 Strdalselva v/skjld ~ , L :L W r- ~ ,rr ~~ VTr ~ C,, ull G! :J ' Ft::a ''''AP HA AUG SEP DES Figur l Døgnmiddeltemperaturen Strdalselva ved Skjld

20 16 Målingene i 1991 g 1992 viser at det er ganske betydelige frskjeller i temperaturfrhldene mellm de undersøkte elvene. At snøfrhldene i høyfjellet er viktig sm frklaringsvariabel demnstreres tydelig ved å se på frskjellene i månedsmiddelverdiene mellm 1991 g Sm vist i kap. 2.2 var middelverdien fr lufttemperaturen lik i smmermånedene (14.5' C). VANNTEMPER"TUR 199 l ST.NR MDDEL 1991 MDDEL 1992 Fjæraelva -, u~ er: t9 il!: W f- N ~ ~--# ~!l ~ ~ ~ _j l? O+--- ~--~ ~~r_----_l Ul., ".,...,,...../ 1/:1,""\ "...,,*'. /, /,/ \ \ j,". r.:..!' ~. " ~ O+-J-A-N~--~ r---,,---,-D-E-S-- Figur 12 Døgnmiddeltemperaturen i Fjæraelva (Dalelva) venfr Fjæra Hamrabøåna var tilsvarende middeltemperaturer 11.S C i 1991 g 9.9 C i Frdi det var vesentlig mer gjenværende snø i fjellet smmeren 1992 enn i 1991, så er nk dette den viktigste årsaken til de lavere vanntemperaturene i Sett i frhld til periden så representerer ikke smrene 1991 eller 1992 nen av ekstremverdiene. 4.2 Krtidsvariasjner i vanntemperaturen De kurvene sm er presentert venfr viser døgn middelverdiene sm er beregnet sm middel av 6 bservasjner pr. døgn. Det kan imidlertid være stre døgnvariasjner, spesielt i elver sm ikke har større innsjøer. fig. 15 er plttet sammen alle enkeltbservasjnene fra Abøelva g Fjæraelva i mai g juni Denne periden var preget av pent g varmt vær. Åbøelva sm er uten større innsjøer, var døgnvariasjnene pptil S' C mens døgnvariasjnene i Fjæraelva var små, nesten alltid under 1 C. Årsaken til de små døgnvariasjnene i Fjæraelva ligger i den utjevnende effekten av det venfrliggende Rullestadvatn.

21 17 VANNTEMPERA~UR '302 11'001 L" 0-, = G 11' Hamrabøåna Strelva Åbøelva Vikedalse~ Fjæraelva ;. O ~~-~~~----~~~ ~ ill ~~~-.~~ ~-~~~~~-~~ 04-~~~==~~--.---,---,, ~-.~~~ Figur 13 Døgnmiddeltemperaturen i fem av de undersøkte elvene i 1991 VANNTEMPER"TUR ' '6902 Hamrabøåna Strelva 0,-,7 ' Åbøelva u ~ VikedaselvQ.. ~ :\ Fjæra f- -- ',',, ' 1\ ",f' ~ j., ri \ 1 l li \,', Tr'ti - '1,1.:' lj' ',i:'; ;1\ ", l ~ ". '" \ ". : :~: i \ W ~: '" ~, 'i ~ ; ~ ril: i;:~/[, r~, '.,:;, '.-,1', :,",; ' jl( :, Nt '1\1 ~. ~ l'i~_""~\ -"';il :,;', '" ',_/1.' ",'r " ', ~ ~ t --;-~-.-' -,-"~.-.-~_ ,;; [,!~\'rl " i NOV DES Figur 14 Døgnmiddeltemperaturen i fem av de undersøkte elvene i 1992

22 18 VANNTEMPERATUR 1992 ST.NR. n 1 Åbøelva ST _NR _ " " Fjæraelv Q. [J <.9 T. ~ CL :L W O f- C\J O O m O (j) O " O N ~.-! -, it ~ J 'A 1 v vu. - ~ - '. r V, :- "....- : a._. :... :~:. :; :.. " _'.- '... ~ V A ~ V rj V O O MA JUN Figur 15 Temperaturgangen i mai g juni 1992 i Abøelva g Fjæraelva (Dalelva) 4.3 Temperaturen i innsjøer Målingene i innsjøer g magasiner i utbyggingsmrådet i august 1991 g 1992 er presentert i figur 16 g 17. Sm frventet er det stre frskjeller både mellm innsjøene g mellm de t årene. Det kan bemerkes at de t hved magasinene, Nedre Sandvatn g Btnavatn, er de kaldeste innsjøene med 4-5 C under 20 m dyp. Dette indikerer at tappevannet fra disse magasinene vil kunne hlde svært lave temperaturer selv på sensmmeren frdi tappetunnelene vil ligge gdt under sprangsjiktet. Avløpsvannet fra Saudafjrden kmmer fra Strlivatn gjennm Sauda ll. nntaket i Strlivatn ligger ver sprangsjiktet, temperaturen ut i fjrden blir derfr relativt høy, se figur 7. Dersm inntaket hadde ligget under sprangsjiktet, f. eks. på 40 m dyp, så kunne det ha vært stre temperaturfrskjeller mellm august 1991 g Fr å kunne vurdere hvrdan innsjøtemperaturene i 1991 g 1992 var i frhld til andre år, så presenteres gså målingene fra flere år i Reinsnsvatn (figur 18) g Vtna (figur 19). En ser at 1992-målingene ble tatt så seint sm 7. september, dette betyr at avkjølingen i verflatelaget var begynt g temperaturen i de øverste metrene er nk lavere enn den var på det nrmale måletidspunktet rundt 20.august. Reinsnsvatn ligger sprangsjiktet ganske stabilt på m hvert år mens det i Vtna er mye større variasjner fra år til år. Vtna er sm tidligere nevnt et magasin g ne av variasjnene kan skyldes frskjeller i tappestrategi g i fyllingsgrad. Dette er ikke undersøkt nærmere. Figurene indikerer at 1991

23 19 var en varm smmer i fjellsjøene mens 1992 var av de kalde smrene. Dette stemmer verens med knklusjnene fra analysen avelvetemperaturene. Q TEMPERATUR SOM FUNkS~ON AV DYPET 5 KL. hoo KL KL. KL TEMPERATUR 14 O~ L------~ L ~---r-,-L-c----~------~L-----r~L ~----~~ >- (\J Nl.'. '" Nedre Sandvatn Berdasvatn',.....,/ LStrlivatn j!.... f _.- -_.- --r ! _.- -- i i. '-Rullestad vatn \... / Førstavatn ~ / / / Ul CD Figur 16 Q TEMPERATUR SOM FUNKS~ON AV DYPET KL KL KL KL KL TEMPERATUR O~ L---- ~ L- ~ ~~ ~_.~~,~_~ ~_~-~-~-~--~------~------~ >-) /---- ( (\J Btnavatn -- Strlivatn ~ _..- / i i, J',,, / i\ullestadvatn Nl / / - Berdalsvatn Førstavatn r / / / / / 0-" Ul li ", J '.n, Figur 17 / / / /

24 20 TEMPERATUR SOM FUNKS~ON AV DYPET KL KL KL KL a.. > Reinsnsvatn kl TEMPERATUR /1990 f -1987:.': 1992 _ J / / l'"... _ ~ :/. '., / _ ".: N _-:::. ~ ".- ~._ ~;'''./ -. - /... " --./ \ 1991 N : - - ;- r, " / r. l / n Figur KL ~ KL a.. >- N N r lfl Vtna T \.'....: J /. j./ KL ~ KL / - - / r / /' / / /' (/ / 1992~ // /1 /,/ ( J / / '" Figur ~ KL \- TEMPERATUR 9 10 )-

25 sfrhld i elvene T de kystnære, lavereliggende, uregulerte elvene i Saudamrådet er det sjeldent lange perider med stabile isfrhld. Det nrmale mønsteret er at elvene går helt eller delvis åpne hele vinteren. kuldeperider av ne lengde, f.eks ver 10 dager, kan elvene fryse helt til på rlige strekninger g det kan bygge seg pp isdammer i strykstrekninger. Når det igjen kmmer mildvær i kmbinasjn med regnvær, så vil fte isdekket brytes pp. nen tilfeller kan dette skje i frm av isganger sm går nedver elva g sm kan frårsake skader. Dette vil vanligvis skje indirekte ved at isdemninger stuver pp vannstanden ppstrøms dammen. Spesielle isfrhld kan det bli i fsser hvr vannspruten fryser på fjellet langs fssen g det kan bygges pp stre isansamlinger. Dette er bservert i Langfssen i Vaul, se figur 23. Strelva er det vanligvis islagt på de strekningene sm består av terskeldammer g naturlige lner. høyereliggende dalstrøk, rundt m.h., vil det de fleste vintrene være mer stabile isfrhld, men gså i dette nivået kan det frekmme vintre med lite eller ingen islegging. Høyere pp mt fjellet vil nrmalt snømengdene tilta raskt g det dannes etterhvert flere snøbruer ver de mindre elvene. høyfjellet vil nrmalt de uregulerte elvene ha et stabilt isdekke hele vinteren g langt utver våren. Ofte vil gså hele elveleiet etterhvert fylles med snø. ekstremt milde vintre kan gså elvene på høyfjellet gå åpne ver lange strekninger, dette var tilfellet i 1989 g dag er det nen elvestrekninger hvr det tappes ut vann fra venfrliggende magasiner. Disse elvestrekningene går da strt sett åpne sålenge det tappes g det danner seg gså stre råker i nedenfrliggende innsjøer. Dette gjelder spesielt Berdalselva g strekningen fra Nedre Sandvatn til Svartavatn g videre ned til Svarthyl g Hlmavatn, se figur 20 g sfrhld på innsjøer Lavlandsinnsjøene vil ha svært varierende isfrhld. kalde vintre med lite snø kan det bli ver 0.5 m med gd stålis mens det i milde vintre med mye regn er lite eller ingen is. det aktuelle mrådet ble det bservert cm gd stålis på Rullestadvatn i mars 1991 mens det var isfritt i mars Det generelle inntrykket av isfrhldene på innsjøene i Saudafjellene i mars 1991 g 1992 var at det var mange tykke sørpelag med tynne islag imellm. Tykkelsen på sørpelagene var tilsammen m mens islagene sjeldent var tykkere enn 0.2 m. Dette gjaldt både fr regulerte g uregulerte vatn, men på nen regulerte vatn var det i tillegg mye vervann pga. stigende vannstand ved tapping fra venfrliggende magasiner. Ved slike situasjner er det svært vanskelig å ta seg ut på isen frdi iskanten er blitt landløs. Det generelle inntrykket er at det var prblematisk å ferdes ver de allerede regulerte vatna. tillegg til prblemene med sørpe g vervann så vil det gså være en sne med ppsprukket is i reguleringssnen sm kan by på prblemer å krysse, se figur 22 g frsidebildet. Vanskene vil variere med nedtappingsgraden g snøfrhldene. Sm et eksempel kan nevnes Førstavatn sm var vesentlig mer nedtappet i 1991 enn i tillegg var det mer snø i 1992 ne sm bidr til å dekke sprekkene bedre. Det var derfr vesentlig lettere å ta seg ut på Førstavatn i mars 1992 enn i 1991.

26 22 Figur 20. Nrdenden av Svarthyl Elva mellm Svartavatn g Svarthyl går åpen når det tappes fra Svartavatn. Den åpne elva g råka i Svarthyl g i Hlmavatn (nedstrøms Svarthyl) er et hinder g et faremment fr skiløpere.." Figur 21. Berdalselva sett nedver mt.\\ Slettedalen Elva går åpen når \ det tappes fra Berdalsmagasinet.

27 23 Figur 22. Førstavatn Magasinet er tappet ned ca 20 m under HRV. sen i reguleringssnen kan være vanskelig å passere. Figur 23. lsansamlinger i nedre deler av Langfssen i Vaul Fssespruten gjør at det kan akkumuleres stre ismengder i kuldeperider.

28 24 Sm nevnt tidligere har nen vatn stre innløpsråker der hvr elvene fra venfrliggende magasiner kmmer inn. tillegg til råkene vil det gså være en mliggende sne med svekket is. Dette gjelder fr Nedre Sandvatn, Svartavatn N, Svarthyl, Hlmavatn, Berdalsvatn g Slettedalsvatn. Ved utløpet av Sauda l er det en str råk ut i Dalvatn g avløpsvannet fra Sauda g V hlder øvre del av Strlivatn åpent. Mindre råker er det ved tunnelåpningene i Fetavatn g Slettedalsvatn. 4.6 Brukerinteresser Det er ikke bservert at isen på elver g vatn er blitt brukt til frakt av ved eller tømmer i de vassdrag sm inngår i basisprsjektet. Det er imidlertid blitt hevdet at det i gde g stabile isvintre kjøres lette traktrer eller snøsctre på nen vatn fr å ta ut ved fra vanskelig tilgjengelige lier. Det samme gjelder fr Saudafjrden når isen blir tykk nk. På Rullestadvatn ble det bservert at det pågikk kjøring av tømmer med traktr ver isen fra liene på sørsiden av vatnet i mars Den største brukergruppen er nk knyttet til friluftlivaktiviteter, spesielt skiløpere. Nen av de faste skiløypene i Saudafjellene krysser både regulerte g uregulerte vatn. En slik rute går fra Breibrg ver Hlmavatn. Denne løypa kan nen vintre være vanskelig å bruke pga. usikker is på Hlmavatn. Det henvises ellers til fagrapprten m friluftsliv. Sm tidligere nevnt er hurtigbåttrafikken fra Stavanger til Sauda fte hindret av is i Saudafjrden. Denne båttypen tåler ikke å gå i is g båten må da legge til ved Rpeid g passasjerene fraktes med buss til g fra Sauda.

29 25 5. HYDROGRAF OG SFORHOLD SAUDAFJORDEN Endel av stffet i dette kapitelet blir behandlet mer utførlig i egne rapprter. Her er bare tatt med det sm er av spesiell interesse fr isfrhldene i Saudafjrden. 5.1 TpgrafSk beskrivelse Saudafjrden har bratte fjellsider sm går ver i flatere landskap i indre del hvr industrisamfunnet Sauda ligger. Ytre del av fjrden er smal, men ved Bølneset øker bredden fra ca 1 km til 2.5 km ver en krt strekning. Dette er neppe så sterk innsnevring at fjrden kan sies å ha nen hydraulisk "kntrll". Det betyr at frhld i fjrden utenfr dette mrådet gså kan påvirke frhldene i de indre deler. Fjrden er nesten 400m dyp g det er ingen terskler sm påvirker vannmassene i øvre lag. 5.2 Klimafrhld, hydrlgi Middeltemperaturen i Sauda i vintermånedene ( des-feb) er 1-2 minusgrader, men variasjnene er stre, se tabell 2.1. Nedbøren m vinteren kan fte falle sm regn g nedbørmengdene kan være stre. Dette betyr at ferskvannstilførselen til fjrdmrådet kan variere meget, fra ne ver det sm tilføres gjennm regulert avløp fra Sauda ( ca 30 m 3/s) g pptil m 3 /s. periden nv. - mars er hyppigste vindretning i Saudafjrden, ut fjrden (W30N - E). Ved ca halvparten av bservasjnstilfellene er det imidlertid vindstille på denne tiden av året. Det er gjennmsnittlig 4-5 dager med klarvær pr. måned fra desember til tm februar. Det vises frøvrig til fag rapprter m meterlgi g hydrlgi. 5.3 Hydrgrafi Det er gjrt frhldsvis detaljerte målinger av temperatur g salthldighet i indre del av Saudafjrden i 1991 g Målingene viser hele året sterk sjiktning i øvre lag (O-5m) g med lave salthldigheter (S < ca 240/00) slik at dette må karakteriseres sm brakkvann. Dette er helt i verensstemmelse med de resultater sm målinger i frbindelse med Ulla-Førreutbyggingen (Svendsen & Utne, 1979) ga. Sandsfjrden, Hylsfjrden g Saudafjrden ppfører seg sm et fjrdsystem innenfr det trange utløpet mt Bknafjrden. Vanlige målemetder kan ikke skille fra hverandre de helt tynne sjikt i tpplaget, men målinger med trekkpapir på verflaten i Ulla-Førre-undersøkelsen (Svendsen & Hansen, 1983) avslørte nær ferskt vann i de øvre 1-2 cm. Slike tynne verflatesjikt med nær ferskt vann vil en særlig få etter en nedbørperide med mange diffuse utslipp til fjrden. Når det gjelder de hrisntale frskjeller i tpplaget så skyldes disse lkale ferskvannskiider g delvis gså lite mrøring pga lite vind. Temperatur g salthldighet i lengdesnitt av Saudafjrden er vist i figur 24 g 25. figur 24 kan det tydelig sees at avløpsvannet fra Sauda blander seg med sjøvannet g legger seg

30 26 inn på 3-5 m dyp i fjrden. På måledaten, , ble avløpstemperaturen fra Sauda registrert til 12' C g verflatetemperaturen i sjøvannet var ca 16' C. Te mp e r e lu r SAUDA HYLSFJORDEN '"'- -8 E '-/ -10 Q >, -12 O _'4 '4 13, ' ~'Z~ " ,, 1 ø lø -20 ø 245 Avslend 6 fre 7 B 9 slesjn ( k m) 14 Se l h O d tg hel ~~ ~----~----~ ~--~ -2-7 " -8 E - 1 ø Q >, -12 O ~ ~ 245 Avstand 6 fra 7 8 stasjn ( k m) Figur 24 Temperatur (O C) g salthldighet ( %0) i et lengdesnitt av Saudafjrden den

31 27 Temp e r a l ur SAUDA u ~~ ~~ HYLSFJORDEN, E -10 A L-~ ~ ~ ~ ~ -L -L ~ Avsland fra Sauda (km) Sa l l d l gli e l ~ ~--~ ~--~ ~~~ -2 ~ ~ lø ~ ~ Q A L-L-L-L-L-~~~~~~~_L_L_L_L_L_L_L_L_L_L_L~~~~~~ 2 J 4 5 Avstand 6 7 fra 8 9 Seuda lj 14 k m) Figur 25 Temperatur C C) g salthldighet ( %0) i et lengdesnitt av Saudafjrden den

32 Generelt m isfrhld i fjrder Om det dannes is på en fjrd g hvr tykk den eventuelt blir, bestemmes av flere meterlgiske g hydrgrafiske frhld. Overflatelagets temperatur er bestemt av varmetransprten gjennm sjøverflaten g til g fra dypere lag. Dessuten er verflatelagets salthldighet viktig fr m det dannes is. Varmeutveksling gjennm sjøverflaten er et resultat av mange g tildels kmpliserte hydrdynamiske g meterlgiske prsesser. De viktigste prsessene er: l) krtbølget g langbølget stråling, 2) frdamping (kndensasjn), g 3) ledning. Varmetilskuddet sm blir tilført verflatelaget fra dypere vannmasser avhenger først g fremst av vindstyrken ved verflaten, sjiktningen i vannmassene g verflatesalthldigheten. Frysetemperaturen blir lavere ved høyere salthldighet. Enda viktigere er det at temperaturen ved maksimal tetthet blir lavere fr høyere salthldighet. Dersm salthldigheten er høyere enn 24.7 %0 er tettheten maksimal ved frysetemperaturen. Dette er frskjellig fra ferskvann hvr maksimal tetthet er ved 4 C. ferskvann dannes derfr en stabil vannsøyle ved avkjøling ned mt frysetemperaturen. Vi får derimt en situasjn hvr det kaldeste vannet nær verflaten synker ned gjennm brakkvann slaget g rører m dette. Frysetemperatur g temperatur ved maksimal tetthet er vist i figur 26. T 3~ i~--- C4~--~--~--~--~--'~--~ 2 f 'rt-- t p--m+a-ks ~--1 k _+_ :!.. -l----t Figur 26 Sammenhengen mellm frysepunktet g temperaturen fr maksimal tetthet med salthldigheten i sjøvann. 5.5 Dagens isfrhld Dagens isfrhld i Saudafjrden er analysert ut fra kartlegging vinteren 1990/91 g 1991/92. Vinteren var det ialt 8 perider med islegging med minst l døgns varighet, den lengste var fra februar. Vinteren var det 10 perider, men ingen varte mer enn

33 29 4 døgn. Tilsammen nterte bservatøren is på hele eller deler av fjrden innenfr Streskjær ialt 33 dager vinteren g 30 dager vinteren Den første vinteren var isperidene knsentrert til januar g februar, den andre vinteren var isperidene spredt fra nvember til mars. Hurtigbåten fra Stavanger ble stanset av is ialt 35 dager i januar g februar i Dette er litt ver medianverdien fr periden Kartene viser at isdannese sm regel skjer etter en peride med regn g etterfølgende klarvær g kulde. Begynnende isdannese skjer allerede ved mderat kulde. s ved Strskjær g videre utver kan fte være drivis fra det indre fjrdmråde. avskjermede bukter g viker vil det lett bli isdanneise pga lkal fersvannstilførsel. Brakkvannsstrømmen frårsaket av Sauda ll, vil i de fleste situasjner med is i fjrden gi en frhldsvis str råk 1-2 km utver langs midten av fjrden. En antar at isens utbredelse i indre Saudafjrd bare i liten grad er påvirket av Ulla Førreutbyggingen. de aller ytterste deler kan det ha blitt mer åpent vann sm følge av Ulla Førre-utbyggingen sm har ført til vesentlig mindre is i Hylsfjrden.

34 30 6. KONSEKVENSER FOR ELVER OG NNSJØER 6.1 Vanntemperatur i elver Den største temperatur knsekvensen følger av at stre deler av det smeltevannet sm idag renner i vassdragene vil kunne føres brt g lagres i de utvidete magasinene Sand vatn g Btnavatn. Dette vil føre til høyere temperaturer i alle de elvene sm får fraført smeltevann. Endringene vil bli størst i de gdværsperidene hvr snøsmeltingen er mest intens i høyfjellet, vanligvis juni g juli. tillegg vil mindre vannføring i seg selv føre til høyere vanntemperatur frdi gså vannhastigheten avtar g "pphldstiden" i elveleiet blir lengre. Døgnvariasjnene vil gså bli større, dvs. at dagtemperaturen vil øke relativt mer enn nattetemperaturen. Brtføring av avløpsvannet fra grunne innsjøer kan derimt føre til lavere temperatur i den nedenfrliggende elv, spesielt på ettersmmeren. Nedenfr avsnitt gis en vurdering av frventet temperaturendring i juni-juli. Betegnelsen litt (liten) endring betyr mindre enn OC middelendring, ne endring betyr 1-3 C endring g str endring betyr mer enn 3 C. Det gjøres bare vurderinger fr de elvestrekninger hvr det kan regnes å ville bli ne restvannføring. Fr de elvene eller de deler av året hvr det ventes bare ubetydelige endringer (under 0.5 C) gis det ingen kmmentarer. Basisalternativet. Litt varmere i Brattlandselva, litt kaldere i elva mellm Nyggjelbeitevatn g Hlmavatn. Elva mellm Sandvatn g Svatavatn N g videre til Svarthyl blir litt ne varmere m smmeren g litt varmere m vinteren. Det samme gjelder Berdalselva. Slettedalselva blir det ne varmere g i smre med mye snø i fjellet kan økningen bli str. Ne varmere i nedre deler av Mal dal sel va g Sagelva. Tilleggsverføring 2A. Litt varmere i nedre deler av Åbøelva g Nrdelva. Tilleggsverføring 2B. Litt varmere i Strdalselva venfr Blmstølvatn. Tilleggsverføring 3. Ne varmere i nedre deler av Åbøelva g Nrdelva. Tilleggsverføring 4. Ne varmere i Dalelva g litt varmere i Fjæraelva. Tilleggsverføring 5. Litt varmere i Hamrabøåna. Tilleggsverføring 6. Ne varmere i Tengesdalselva. 6.2 Vanntemperatur i innsjøene. Btnavatn g Sandavatna vil få vesentlig økt vannvlum. Dette betyr at ppvarmingen m våren g smmeren g avkjølingen utver høsten vil bli frsinket. Overflatelaget kan derfr bli kaldere i mai-juli g varmere i september-nvember. Overføringen av stre mengder smeltevann til Btnavatn vil gså bidra til at temperaturen hldes lavt hele smmeren. Det synes imidlertid sm m det allerede idag er lave temperaturer i Btnavatn. Nyggjelbeitevatn g Fetavatn (alt.3) vil få økt gjennmstrømning m smmeren g det kan ventes litt lavere verflatetemperaturer m smmeren. Rullestadvatn (alt.4) g Slettedalsvatn får litt mindre gjennmstrømning g det kan derfr bli litt høyere verflatetemperatur, spesielt i varme perider. Fr andre innsjøer ventes eventuelle endringer å bli små.

35 sfrhld i elver. På de elvestrekningene hvr det idag tappes vann m vinteren antas det at dette ikke lenger blir aktuelt. På disse elvestrekningene vil det derfr bli bedre g mer stabil is enn idag på de delene av elveleiet sm frtsatt blir vanndekket. Et unntak er strekningen fra Svartavatn N til Svarthyl. Her vil det frtsatt bli tappet ne vann, men mfanget blir sterkt redusert. Det antas at tappingen her vil fregå utenm den mest ppulære skisesngen slik at isfrhldene fr skiløpere sm vil krysse elva kan bedres. På de elvene sm idag er uregulerte g får redusert vannføring ventes generelt sett ikke merkbare endringer i isfrhldene, men elver sm får svært liten restvannføring vil neppe lenger få ne sammenhengende isdekke frdi det vanndekte arealet mest blir sm kulper. De isfrmasjnene sm idag kan dannes i Langfssen i Vaul vil frsvinne eller får et sterkt redusert mfang. 6.4 sfrhld på innsjøer. Btnavatn g Sandvatna sm får vesentlig større reguleringshøyder, vil gså få stre sner med ppsprukket is etterhvert sm vannstanden senkes. Frdi avkjølingen vil gå seinere utver høsten, må det gså frventes at isleggingen frsinkes ne. På Btnavatn kan det ikke frventes farbar is lenger, på Sandvatna blir det nk frtsatt farbart fr skiløpere, men på det nåværende Nedre Sandvatn blir det vanskeligere å krysse strandsnen. De nåværende innløpsråkene i Svartavatn N, Svarthyl, Hlmavatn g Slettedalsvatn blir alle brte eller sterkt redusert ved basisaltemativet. Ved inntaket i Reinsvatn S g Svartavatn S blir det ny råk g et mråde med svekket is rundt råkene. Ved tilleggsverføring 3 vil isen på Fetavatn bli svekket på grunn av økt gjennmstrømning. På andre innsjøer ventes bare små eller ingen endringer i isfrhldene.

36 32 7. KONSEKVENSER FOR SAUDAFJORDEN Den regulerte ferskvann stil førselen etter utbygging blir vesentlig større enn før. Fr Sønnå kraftverk blir slukeevnen 63 m 3 /s, mens det er ne uklart hvr str vannføringen blir gjennm Sauda ll. Siden avløpet fra Sønnå er planlagt dykket til ca 25 m dyp vinterstid har en her ganske stre muligheter fr å styre effekten av dette utslippet på fjrdens verflatelag. Utslippet fra Sauda er idag et verflateutslipp. Tilførsene via Åbøelva g Strelva vil kunne bli redusert i større g mindre grad avhengig av tilleggs-utbyggingsalternativ. Det samme gjelder Maldals- g Sagelva. Sm nevnt i frrige avsnitt skjer isdanneisen i Saudafjrden nesten uten unntak etter en nedbørrik peride etterfulgt av klarvær g kulde. Det vil etter utbygging frtsatt være slik at diffuse tilførseler pga nedbør vil danne et tynt verflatesjikt sm vil kunne føre til isdanneise. Dersm Sauda ikke er i drift vil dette verflatesjiktet fra nedbør flyte på et frhldsvis varmt g salt lag frårsaket av dypvannsutslipp fra Sønnå. Dette fører til at avkjølingen tar lenger tid g isdanneise i fjrden vil kunne hindres. Det må gjøres nærmere utredninger av hvrdan dypvannsutslippet skal utfrmes. Dersm Sauda er i drift i kuldeperider vil mye avhenge av hvrdan brakkvannsstrømmen fra de t kraftverkene blander seg med hverandre. Dersm bare liten innblanding ppnås, vil frhldene bli mtrent sm idag. nnblandingen vil være avhengig både av lkalisering av utslippet fra Sønnå g av selve utslippsanrdningen. Dette bør undersøkes nærmere, evt. ved labratriefrsøk fr å ppnå en gunstig utfrming. Dersm gså driftsvannet fra Sauda kunne tas med i det dykkede utslippet så ville dette være gunstig, men ikke åpenbart nødvendig fr å hindre isdanneise. Lkaliseringen av utslippet fra Sønnå har gså betydning fr frhldene i det indre fjrdbasseng. Flyttes utslippet lenger ut enn det sm er planlagt idag vil det indre mrådet bli liggende i en bakevje med mulighet fr lkal isdanneise. Vi regner ikke med at de aktuelle utbyggingsplaner vil påvirke frhldene i de aller ytterste deler av Saudafjrden sm grenser mt Hylsfjrden eller videre ut i Sandsfjrdsystemet. dette mrådet er det vesentlig påvirkningen av Ulla-Førre-utbyggingen sm styrer hydrgrafien. Fr hurtigbåttrafikken vil isfrhldene generelt bedres. Men frdi det kan tenkes kmbinasjner av kraftverksdriftsfrhld g klimafrhld sm frtsatt kan gi isdanneise, så kan det ikke knkluderes med at Saudafjrden alltid vil være farbar fr hurtigbåten. Det kan nevnes at nrske erfaringer med effekter på is av dykket utslipp i fjrder er gde. Slike utslipp er laget i Aurlandsfjrden, i Gaupnefjrden g i Tsenfjrden. alle disse fjrdene er det blitt vesentlig mindre is enn det var i periden med verflateavløp fra kraftverkene. Erfaringene fra disse kraftverksprsjektene bør studeres nærmere under den videre planlegging.