GJENGEDALSUTBYGGINGEN

Transkript

1 NORGES V ASSDRAGS- OG ENERGIVERK VASSDRAGSDIREKTORATET HYDROLOGISK AVDELING GJENGEDALSUTBYGGINGEN Mulige virkninger på vanntemperaturg isfrhld i vassdraget g fjrden OPPDRAGS RAPPORT 1-9 NORGES VASSDRAGS OG ENERGIDIREKTORAT BIBLIOTEKET

2 OPPDRAGSRAPPORT 1-9 Rapprtens tittel: Dat: GJENGEDALSUTBYGGINGEN Rapprten er: Apen MULIGE VIRKNINGERPÅ VANNTEMPERATUR-OG ISFORHOLDI VASSDRAGETOG FJORDEN Opplag: 1 Saksbehandler/Frfatter: Randi Pytte Asvall Iskntret Ansvarlig: Syver Ren Oppdragsgiver: SOGN OG FjORDANE ENERG1VERK Sammendrag: Sgn g Fjrdane Energiverk har søkt m knsesjn på utbygging av Gjengedalsvassdraget. Strevatn vil bli hvedmagasin g kraftstasjnen får utløp i Ommedalselv ca. 2 km venfr Ommedalsvatn. I tillegg til dypinntak er det planlagt verflateinntak i Strevatn sm vil bli benyttet m smmeren når magasinet er tilnærmet fullt. De største virkningene på vanntemperaturen vil det bli fra utløpet av kraftstasjnen til innløp Ommedalsvatn. Om vinteren vil vanntemperaturen bli 2-3 C mens den nå varierer mellm g ca. 2,5 C, avhengig av værfrhldene. Også i mai g juni må en regne med høyere vanntemperatur. Om smmeren blir det bare små endringer. Nedenfr utløpet av Ommedalsvatn blir endringene mindre. Ovenfr utløpet av kraftstasjnen kan det peridevis bli ne høyere temperatur. Det blir ingen stre endringer i isfrhldene i vassdraget. Heller ikke på fjrden regner en med endringer av betydning, men det er ne uklart hvr str innvirkning den manglende rutebåttrafikken har på blandingsfrhldene i fjrden.

3 FORORD Denne rapprten er utarbeidet etter ppdrag fra Sgn g Fjrdane Energiverk. I frbindelse med arbeidet med den Fysisk Beskrivende Vassdragsmdell i Gjengedal ble det satt i gang supplerende undersøkelser av vanntemperaturfrhldene i vassdraget. I denne rapprten er måleresultatene beskrevet g de tidligere uttalelser m mulige virkninger av reguleringen på vanntemperatur- g isfrhld er ajurført. Videre har næringsvirksmhet etablert langs fjrden stilt spørsmål m eventuelle virkninger på isfrhldene. I rapprten har en så langt en ser det mulig på det nåværende tidspunkt gså utredet dette. Osl, mars 199 Arne Tllan avdelingsdirektør

4 INNHOLD INNLEDNING UTBYGGINGSPLANER Side NÅVÆRENDE VANNTEMPERATURFORHOLD Oversikt ver målinger Vurdering av temperaturfrhldene 4 4. VIRKNINGER AV REGULERINGEN PÅ VANNTEMPERATURFORHOLDENE Ommedalselv fra utløpet av kraftstasjnen til Ommedalsvatn Vinterperiden (når dypinntaket er i drift) Oppfyllingstiden fr magasinet Smmerperiden (bruk av verflateinntak) Ttalvurdering nedstrøms kraftstasjnen Strekningen nedstrøms Ommedalsvatn Oppstrøms utløpet av kraftstasjnen 9 5. VIRKNINGER PÅ ISFORHOLDENE 9 6. ISFORHOLD I HYENFJORDEN Nåværende frhld Virkninger av regulering på isfrhldene 11 Figurer 13

5 3 INNLEDNING I frbindelse med tidligere planer m utbygging i Naustdalg Gjengedalsvassdragene ble mulige virkninger av utbygging på vanntemperatur- g isfrhld vurdert i 1977 (VH-Oppdragsrapprt 1/77). Utbyggingsplanen fr Gjengedalen separat sm ble framlagt ktber 1986 avviker lite fra alternativet "Delt utbygging til Hyen med utløp fra kraftstasjnen i Oma" (fig. 1). VHI-ntat 7/87 er en ajurføring g tilpasning av tidligere vurderinger til separat utbygging av Gjengedalen, g dette er benyttet sm underlag fr søknaden. Det er senere planlagt et verflateinntak i Strevatn, g VHI-ntat 4/88 er ppdatert i henhld til dette, uten at det var fretatt ytterligere vanntemperaturmålinger. Dette ble satt i gang våren Freliggende rapprt, sm erstatter begge de fregående ntater, er ppdatert i henhld til de nye undersøkelsene. UTBYGGINGSPLANER Strevatn g Dalevatn blir inntaksmagasin til Hyen kraftverk. Begge vatn er nå freslått bare senket slik at Strevatn får HRV=NV=483,6 m g LRV=455 m, g Dalevatn får HRV=NV=477,5 m g LRV=45 m. Det er planlagt et verflateinntak i Strevatn sm skal benyttes fra magasinet er ppfylt g utver smmeren. Det er pplyst at magasinene er tenkt helt nedtappet i månedsskiftet april/mai, g at det kan vær aktuelt med en revisjnsperide fr kraftverket i andre halvdel av mai. Magasinene vil nrmalt bli fulle i periden juni g vil dermed være tilnærmet fulle i smmermånedene (senest fra 1. juli). Tverrelva i Ådalen verføres til Dalevatn. Tverrelva g Vesleelva (kte 5) i Ommedalen føres inn på tilløpstunnelen g videre til magasinering i Dalevatn eller Strevatn. Avløpet fra Stølselva tas inn ved pumping til Dalevatn eller Strevatn. Maksimal driftsvassføring ved Hyen kraftverk vil bli 16 m3/s. Magasinene skal ikke senkes mer enn 1,5 m under HRV i tiden g ikke mer enn 2,5 m under HRV i tiden Det vil altså i hvedsak bli kjørt på tilsiget i denne periden. Utbyggeren har i søknaden regnet med en minstevassføring venfr utløpet av kraftstasjnen varierende mellm,5 m3/s m vinteren g 21,m3/s m smmeren. Frøvrig er det ikke lagt restriksjner på driften av kraftverket.

6 4 3. NÅVÆRENDE VANNTEMPERATURFORHOLD 3.1 Oversikt ver målin er I frbindelse med den tidligere undersøkelsen ble vanntemperaturen målt ved Ommedal g ved Å nær utløpet i havet. Dette var manuelle målinger (VH-rapprt 1-77). Våren 1988 ble det satt i gang registrering av vanntemperaturen (SD-lggere) på følgende målesteder (fig. 1) Ommedalsvatn utløp Ommedalsvatn innløp Ommedalselv ndf. sammenløpet med Rngkleivelv Rngkleivelv Ommedalselv vf. sammenløpet med Rngkleivelv Stølselv Dalevatn utløp Det freligger registreringer fr de enkelte målepunkt sm vist i nedenfrstående diagram (ajur høsten 1989) AMJJASONDJFMAMJJAS 3.2 Vurderin av tem eraturfrhldene Fr å beskrive de generelle vanntemperaturfrhldene i vassdraget har en valgt å ta utgangspunkt i resultater fra lgger-registreringene. I fig. 2 vises døgnlig maksimum g minimum fra 6 av stasjnene i vassdraget. Det er betydelige døgnvariasjner i hele vassdraget unntatt ved utløpet av innsjøene (Dalevatn g Ommedalsvatn). I fig. 3 er sammenstilt resultatene (døgnmiddelverdier) fra Utløp Dalevatn Stølselv Ommedalselv vf. Rngkleivelv Sammenliknes vanntemperaturen i utløp Dalevatn g Stølselv, framgår at vanntemperaturen er lavest ved utløp Dalevatn til g med juni, altså mtrent til tiden fr fullsirkulasjn i innsjøene. Videre utver smmeren er vanntemperaturen i Stølselv markert lavere enn utløp Dalevatn. I Ommedalselv venfr sammenløp med Rngkleivelv er temperaturen høyest hele smmeren. I den åpne g slake Slettedalen (Sletteelv) fregår en ppvarming i varme perider. Fra sammenløpet Sletteelv g Stølselv til sammenløp Rngkleiv-

7 5 elv går elva i et trangt bratt gjel g det er ubetydelig varmeutveksling med mgivelsene på denne strekningen. I middel er temperaturen vf. sammenløp Rngkleivelv ikke vesentlig frskjellig fra utløp Dalevatn etter fullsirkulasjnen i vatnet (juni), men døgnvariasjnene g variasjnene fra dag til dag på grunn av varierende værfrhld gjenspeilesnedver i vassdraget. I fig. 4 er sammenstilt resultatene fra Rngkleivelv Ommedalselv vf. Rngkleivelv Ommedalselv ndf. Rngkleivelv Rngkleivelv har markert høyere temperatur i hvert fall første del av smmeren. Utver sensmmeren g høsten blir temperaturen på alle 3 målestedene etter hvert mer g mer like. I fig. 5 er sammenstilt resultatene fra Ommedalselv ndf. Rngkleivelv Ommedalsvatn innløp På denne strekningen er det ne ppvarming m våren, men resten av smmeren er temperaturen lavest ved innløp Ommedalsvatn. Dette må skyldes lkale tilsig av lavere temperatur enn hvedelva. De viktigste antas å være Tverrelva g Vesleelva (fra Vasslivatn) sm begge tas inn i reguleringen, samt Fjellgrva sm frblir uregulert. I fig. 6 er sammenstilt resultater fra Dalevatn utløp Ommedalsvatn innløp Sammenliknes vanntemperaturen ved utløp Dalevatn g innløp Ommedalsvatn framgår at det våren g frsmmeren er ne høyere temperatur ved innløp Ommedalsvatn enn utløp Dalevatn. Fra månedsskiftet juni-juli, altså etter hvert sm verflateppvarmingen i Strevatn kmmer i gang er det bare små frskjeller i middelverdiene på de t målestedene, men variasjner i takt med værfrhldene utvikles nedver vassdraget. I fig. 7 er sammenstilt resultater fra Ommedalsvatn innløp Ommedalsvatn utløp Temperaturvariasjnene ved innløpet utjevnes ved gjennmstrømning i Ommedalsvatn. Det er ubetydelig temperaturendringer under ppvarmingsperiden m våren g frsmmeren. Videre utver smmeren er middeltemperaturen ved utløpet ne høyere enn ved innløpet.

8 6 4. VIRKNINGER AV REGULERINGEN PÅ VANNTEMPERATURFORHOLDENE 4.1. Ommedalselv fra utl et av kraftstas'nen til Ommedalsvatn Vinterperiden (når dypinntaket er i drift) I nedtappingsperiden vil dypinntaket måtte benyttes. Driftsvannets temperatur vil da dminere temperaturfrhldene nedstrøms utløpet av kraftstasjnen når denne er i drift. Temperaturfrhldene i magasinet m vinteren vil ikke være vesentlig frskjellig fra temperaturfrhldene i Strevatn under nåværende frhld. Temperaturlggere har vært utsatt i Strevatn fr å undersøke temperaturfrhldene her nærmere. Dataene herfra er dessverre ikke kmplette. Dette skyldes batterisvikt g frsinket ettersyn pga. meget uvanlige værfrhld. De t siste vintrer har sm kjent vært meget milde g med meget krt isperide på Strevatn. I fig. 8 er gjengitt temperaturer målt i verflatelaget g i dypvannet. Disse representerer temperaturen fr driftsvannet fra henhldsvis et verflateinntak g et dypinntak. Det framgår at fullsirkulasjnen m våren 1989 pågikk i siste del av mai, g det var da tilnærmet lik temperatur i verflatevannet g dypvannet. Tilsvarende frhld er det under fullsirkulasjnen m høsten. I disse perider, sm kan variere i tid g varighet fra år til år, er det likegyldig fr temperaturen på driftsvannet m det benyttes verflateinntak eller dypinntak. Med utgangspunkt i de data sm freligger har vanntemperaturen i dypvannet vinteren sunket fra 6-7 C i september (da lggeren sviktet) til 3,3 C i begynnelsen av april 1989 da nye målinger ble satt i gang. Målinger viste at dypvannets temperatur denne vinteren allerede da hadde sunket til 3,3 C. Ut fra dette g generelt kjennskap til temperaturutviklingen i innsjøer antas at dypvannets temperatur vinteren avtk til under 4 C i løpet av ktber g så avtk gradvis til henimt 3 C i april. Tidligere enkeltmålinger i Strevatn g Dalevatn i 1976 viser at temperaturen i dypvannet (ca. 3 m) da lå mellm 2 C g 3 C. Etter dette antas driftsvannets temperatur å synke relativt raskt til mellm 3 C g 2 C i løpet av nvember eller desember. Enkelte vintrer vil driftsvannet kunne være pp mt 3 C temmelig lenge. I april 1989 var temperaturen 3 C helt pp til ca. 12 m dyp. Andre år må en regne med at driftsvannets temperatur vil kunne synke ne raskere. Sterk vind i lengre perider før islegging vil bidra til at driftsvannet får lavere temperatur.

9 7 Når temperaturen i Strevatn sees i sammenheng med bserverte temperaturer ved innløp Ommedalsvatn vinteren vil en anta at eventuell kraftverksdrift med tapping av dypvann ville ha gitt en temperatur nedstrøms kraftverket,5-1,5 C høyere enn naturlige frhld. I tillegg ville svingningene ver døgnet g fra dag til dag ha frsvunnet frdi varmeutveksling med mgivelsene ville ha vært brte. Størst frskjell mellm regulerte g uregulerte frhld vil det være når Strevatn islegges tidlig på høsten uten frutgående vind, slik at magasinvannet får høy temperatur, ca. 3 C, g når påfølgende vinter er kald, slik at vanntemperaturen ved innløp Ommedalsvatn under uregulerte frhld ville ha vært ca. C Oppfyllingstiden fr magasinet Mens magasinet fylles pp vil dypinntaket benyttes når kraftstasjnen er i drift. Det er planlagt en revisjnsperide med stans i driften i siste halvdel av mai. Mens kraftstasjnen står vil vassføringen dmineres av vann fra Rngkleivelv. Målinger fr 1988 viser at vann herfra kan være 2-3 C varmere enn vannet er nå nedstrøms det planlagte kraftverksutslipp (fig. 9). Det er freløpig uklart m g hvr mye minstevassføring sm eventuelt vil bli pålagt. I denne periden er vannet både ved utløp Dalevatn g i Stølselv kaldere enn i Rngkleivelv. Både tilskudd av vann herfra g eventuelt driftsvann (fra dypinntaket) vil bidra til å redusere vanntemperaturen nedstrøms utløpet av kraftstasjnen. Hvr str temperaturreduksjnen kan bli avhenger av mengdefrhldet mellm vannmassene. Alt i alt vil en anta at temperaturen vil bli ne høyre enn nå etter regulering i denne periden, frutsatt at det blir relativt liten driftsvassføring Smmerperiden (bruk av verflateinntak) Etter at magasinet er tilnærmet fullt skal kraftstasjnen kjøres på tilsiget gjennm et verflateinntak. Det er i denne periden freslått en reguleringshøyde på pp til 2,5 m. Temperaturen på driftsvannet avhenger av utfrming g beliggenhet av verflateinntaket. I denne vurderingen er vanntemperaturen i 3,5 m nivået valgt sm representativ fr driftsvannet. I fig. 1 er temperaturen i dette nivået sammenliknet med innløp Ommedalsvatn. Fr den aktuelle periden er det ikke stre frskjeller på temperaturen i de t tilfellene. Ved drift via verflateinntak vil maksimumstemperaturene nedstrøms kraftstasjnen i varmere perider bli ne lavere enn nå, g det ser gså ut til at minimumstemperaturene kan bli ne lavere. Vanntemperaturen vil hele tiden mens verflateinntaket er i drift bli ne mer utjevnet, men middeltemperaturene ver ne lengre perider

10 8 blir frhldsvis lite påvirket når det ikke er plutselige g stre endringer i værfrhldene. Dersm verflateinntaket kan ta vann fra høyere nivå enn 3,5 m vil virkningene av reguleringen reduseres ytterligere. Etter hvert sm vanntemperaturen synker utver høsten blir det mindre frskjell på verflatelaget g dyplaget g det får mindre betydning m vannet tas fra et verflateinntak eller dypinntak Ttalvurdering nedstrøms kraftstasjnen Ut fra de freliggendedataene er det med utgangspunkt i året 1988 satt pp en skisse ver mulige temperaturernedstrøms utløpet av kraftstasjnenfør g etter den msøkte regulering (fig. 11). Ved årets begynnelse vil dypinntaket være i bruk. Driftsvannets temperatur vil være svakt avtakende utver vinteren, fra ca. 3-2,5 C i nen år, andre år antas at temperaturen kan bli så lav sm 2-1,5 C. Driftsvannet er bestemmende fr vanntemperaturen nedstrøms kraftstasjnen. I milde vintrer varierer vanntemperaturen nå mellm ca.,5 g ca. 2,5 C, i kalde vintrer kan den i lengre perider være nær C. Dette medfører at vanntemperaturen vil bli 1-3 C høyere etter regulering. I løpet av april vil driftstemperaturen kunne synke ne samtidig sm den uregulerte temperaturen stiger g frskjellen blir derved mindre. I mai-juni er det frutsatt liten eller ingen drift g frhldene dmineres av Rngkleivelv. Dette medfører ne høyere temperatur nedstrøms kraftstasjnen enn før, i perider en økning på 2-3 C. Endringene vil være minst i begynnelsen av periden g så etter hvert økende. Spesielt i slutten av periden (juni) vil driftsvann fra dypinntaket bidra til å redusere temperaturen nedstrøms utløpet. Når verflateinntaket tas i bruk medfører reguleringen bare små endringer i middeltemperaturen, men de nåværende døgnvariasjner frsvinner. Under frutsetning av at det m høsten skiftes fra verflateinntak til dypinntak etter at temperaturfrhldene i magasinet er utjevnet, vil det bli bare små endringer i temperaturen helt fram til ktbernvember. Fram mt årsskiftet vil da driftsvannet fra et dypinntak dminere g temperaturen er igjen 1-3 C høyere enn uregulert slik sm ved årets begynnelse. Avhengig av værfrhldene vil temperaturfrhldene endres fra år til år. Det frventes imidlertid at frskjellen mellm regulerte g uregulerte frhld likevel ikke blir vesentlig frskjellig fra det sm er angitt.

11 9 4.2 Streknin en nedstr ms Ommedalsvatn I fig. 7 er sammenliknet vanntemperaturen ved innløp g utløp Ommedalsvatn.Temperaturen nedstrøms Ommedalsvatn vil påvirkes mindre enn ved innløpet. Om vinteren vil den høyere g jevnere temperaturen på innløpsvannet påvirke utløpsvannets temperatur i samme retning, frøvrig vil de endringer sm blir i innløpsvannets temperatur bare gi ubetydelige endringer i utløpsvannets temperatur. 4.3 str ms utl et av kraftstas.nen Fra inntak Stølselv g utløp Dalevatn g ned til sammenløp Rngkleivelv vil vannføring g temperatur være avhengig av de pålegg fr minstevassføring sm blir gitt. En må imidlertid kunne regne med at vanntemperaturen ned til sammenløp Rngkleivelv vil bli ne lavere m vinteren g ne høyere m smmeren g at døgnvariasjnene vil tilta ne. Nedstrøms sammenløpet med Rngkleivelv vil frhldene bli mtrent sm nåværende frhld i Rngkleivelv. 5. VIRKNINGER PÅ ISFORHOLDENE Isleggingen på selve Dalevatn g Strevatn vil ikke påvirkes merkbart. Dammene ved utløpene vil imidlertid medføre at det ikke lenger blir s her g heller ikke ved innløpet til Dalevatn. Etter hvert sm vannene nedtappes vil det bli ppsprukket is langs land, spesielt der strendene er bratte. Etter hvert sm vannstanden synker vil isen bli svakere g sannsynligvis trafikkfarlig i mrådet rundt tunnelinntakene. Isen bør derfr vervåkes i disse mrådene i den aktuelle periden, g svakere ismråder merkes g varsles. I Ommedalselv er det nå vanligvis skiftende isfrhld. Elva islegges i kuldeperider g går pp igjen i mildværsperider, fte ved at det går mindre isganger i frbindelse med økninger i vassføringen. Disse isgangene frårsaker sjelden skader. Ned til utløpet av kraftstasjnen reduseres vassføringen ved reguleringen. Dette vil føre til at både hyppigheten g størrelsen av isganger vil reduseres. Nedenfr utløpet av kraftstasjnen vil elva gå åpen når kraftstasjnen er i drift. Lengre stans i driften i kuldeperider vil medføre at elva islegges. Oppstarting av stasjnen under slike frhld bør skje gradvis. På Ommedalsvatn vil både innløps- g utløpss bli større - spesielt innløpssen. Dessuten vil isen i sundet mellm Ommedalsvatn g Veslevatn svekkes. Frøvrig kan en regne

12 1 med at isen bare blir lite påvirket av reguleringen. Allerede under nåværende frhld er det sjelden is av betydning i elva nedenfr Veslevatn. Reguleringen vil føre til at det blir enda mindre is her. 6. ISFORHOLD I HYENFJORDEN 6.1 Nåværende frhld I 197-årene var en samlet utbygging av Naustdal- g Gjengedalsvassdragene under planlegging. I denne frbindelse ble det gså fretatt undersøkelser i Hyenfjrden fr å vurdere mulige virkninger på isfrhldene i fjrden. Kartlegging av isfrhld g måling av vannets temperatur g saltinnhld ble utført i periden april 1974-juli I denne periden var det helt ubetydelig med is i Hyenfjrden, det ble bare spradisk bservert ne is helt innerst i bukta ved Hyen. Heller ikke i Nrdfjrd ut fr Hyen ble det bservert is, men i Glppenfjrden var det hvert år krtere perider med is. Vintrene var imidlertid usedvanlig milde. Observatøren pplyser videre at det meget sjeldent har vært is av betydning i Hyenfjrden. I stille kaldt vær kan det legge seg en tynn ishinne på fjrden, men den går lett pp når det begynner å blåse. Hele Hyenfjrden var imidlertid islagt i 1972, da var gså Glppenfjrden, Alftfjrden g Eidfjrden helt islagt. Hele Nrdfjrd var islagt til Anda, g det var ishindringer videre utver hvedfjrden. Dette året var det unrmalt vanskelige isfrhld på hele Vestlandet. Også i februarmars 1986 var det relativt mye is på Vestlandet g stre deler av Nrdfjrd, gså hvedfjrden var da islagt en peride. Også i Hyenfjrden var det da en del is, men isen la seg senere g lå krtere tid enn i hvedfjrden. Vannets temperatur g salthldighet er målt i utvalgte punkter i periden Målingene ble gjennmgående utført 1 gang i måneden, men fra juli 1975 til mars 1976 har det vært brudd i målingene. Målingene viser at det på samme tidspunkt i de fleste situasjner er ganske like frhld i hele Hyenfjrden. Sm eksempel på tidsvariasjnene er islinjer fr salthldighet g temperatur i målepunkt 3 gjengitt i fig. 12 g 13. Salthldigheten i verflaten er bare i krtere perider lavere enn 5 /, i smmertiden ligger verflatesalthldigheten strt sett mellm 5 g 1 /. I vinterperiden er salthldigheten i verflatevannet høyere enn 24 / ved alle målinger. Salthldigheten i dypet stiger relativt raskt g allerede på 6-7 m er salthldigheten vanligvis mellm 25 g 3 /. Den kan gså i enkelte perider verstige 3 /. Overflatetemperaturen når pp i 14 til 15 C m smmeren, g

13 11 synker til 3 til 4 C m vinteren de årene målinger er utført. 6.2 Virknin er av re ulerin å isfrhldene Isdannelsen i fjrden er direkte avhengig av de fysiske frhld i fjrdvannet g de meterlgiske frhld. Når ferskvannstilførselen til fjrden øker, øker gså muligheten fr isdannelse. Dersm det etableres et brakt lag ver det salte fjrdvannet, vil frhldene legges til rette fr isdannelse så frt det blir tilstrekkelig kulde. I stille vær, spesielt med lett snøfall, kan fjrden fryse til uten særlig mye kulde. Vedvarende kulde uten vind vil frsterke isdekket, mens sterk vind vil bryte det pp. Under nåværende frhld har det vist seg at slike tynne islag lett brytes pp i Hyenfjrden. Det ble pprettet en meterlgisk stasjn i Sandane i 1969, g denne stasjnen ansees å være representativ gså fr Hyenfjrden. Observasjner herfra viser at det er stre variasjner i lufttemperaturen fra år til år. Meterlgisk Institutt har fretatt frskjellige statistiske analyser av dataene. I denne sammenheng har en valgt å ta med en versikt ver antall dager med nattminimumstemperatur lavere enn -5 C, g -2 C. Disse er srtert etter varighet g kulden, slik at det framgår hvr mange ganger hver måned det har vært kaldere enn henhldsvis -5 C g -2 C. KRITERIA SOM OBSERVASJONANE MÅ OPPFYLLE FOR 11 BLI TEKNE MED I OPPTELJINGA ER: NATTMINIMUMSTEMPERATUR < -5. GRADAR ENKEL OPPTELJING AV PERIODAR MED LENGD = I. 1= I >2 JANUAR 2 9 9, EBRUAR IARS ,iVEMBER )ESEMBER lb 11 8 SESONGEN C C 4 2: i G C C EKSEMPEL: EIN SAMANHANGANDE PERIODE MED LENGD = 12 VIL BLI REGISTRERT I KOLLONNE 12 OG INGEN ANNAN STAD KRITERIA SOM OBSERVASJONANE MÅ OPPFYLLE FOR 6 BLI TEKNE MED I NATTMINIMUMSTEMPERATUR < - 2. GRADAR OPPTELJINGA ER: NKEL OPPTELJING AV PERIODAR MED LENGD = I. I = >2 ANUAR i 1 2 EBRUAR ARS OVEMBER , C ESEMBER ESONGEN C KSEMPEL: EIN SAMANHANGANDE PERIODE MED LENGD = 12 VIL BLI REGISTRERT I KOLLONNE 12 OG INGEN ANNAN STAD

14 12 Antall kuldeperider avtar med økende peridelengde. Ved en minimumstemperatur på -5 C er det i middel fr periden f.eks. ca. 4 perider pr. år med varighet 1 døgn, 1 peride pr. år med varighet 4 døgn g i alt 2 perider pr. år med lengre varighet enn 4 døgn. Ved en minimumstemperatur på -2 C øker 1-dagsperidene til ca. 5 pr. år, g det er i middel en peride med varighet 5 døgn hvert år. I alt har det i periden i middel vært ca. 35 døgn med minimumstemperatur lavere enn -5 C g ca. 65 døgn med minimumstemperatur lavere enn -2 C. Videre må en påpeke at frhldene sm kjent varierer mye fra år til år. I periden var det størst antall døgn med minimumstemperatur lavere enn -5 C i 1987 (6 døgn) g minst antall i 1989 (1 døgn). I periden har halvparten av årene mer enn 4 døgn med minimumstemperatur lavere enn -5 C. Det er planlagt en maksimal driftsvassføring på 16 m3/s. I kuldeperider synker ferskvannstilførselen til fjrden meget raskt. Det kan i lengre perider m vinteren være et tilsig på ca. 1 m3/s via Ommedalselv sm representerer ca. 5 % av ferskvannstilførselen til hele Hyenfjrden. Dette medfører at det i kuldeperider m vinteren kan bli ferskvannstilførsler på 18-2 m3/s. Det er ikke bservert at ferskvannstilførsler av denne størrelsesrden har gitt brakkvannslag m vinteren. Dette betyr at vind g bølger har gitt tilstrekkelig mrøring til at ferskvannstilførsel av denne størrelsesrden nrmalt er blitt blandet med fjrdvannet. Båttrafikk kan ha vært en betydelig faktr i denne blandeprsessen. Ved åpningen av den nye veien langs Hyenfjrden i 1989 har fergetrafikken inn til Hyen pphørt. Her gikk det ferge 3-4 ganger m dagen. I denne relativt smale fjrden må en regne med at dette kan ha bidratt til å hindre etablering av et stabilt brakkvannslag. Det er nå liten trafikk på fjrden, g i det alt vesentlige er det bare mindre båter sm trafikkerer der. Dette medfører at muligheten fr isdannelse i fjrden i kuldeperider øker ved en utbygging sm gir økt ferskvannstilførsel. Spesielt vil skjermede bukter g viker være utsatt. Ut fr elvesen i Hyen vil det fregå en viss initialblanding av ferskvannet med det saltere g varmere fjrdvannet, g det dannes en verflatestrøm ut fjrden. Dersm kraftverket plutselig stanser vil strømmen ut fjrden avta, g pphldstiden fr brakkvannet i fjrden vil øke. Dette gir en økt sjanse fr isdannelse i fjrden i slike situasjner. Med utgangspunkt i de bservasjner g målinger sm freligger ser det ut sm Hyenfjrden generelt har vært lite utsatt fr isdannelse. Dette kan imidlertid ha blitt endret ne etter at rutebåttrafikken er pphørt. Det freligger ikke målinger sm kan kvantifisere effekten av dette. Ttalt sett regner en likevel med at det de fleste år neppe vil bli vesentlige endringer i isfrhldene i Hyenfjrden. n-num-vhi-423

15 ( HYEFJ. FELT AREAL,Km2.) \. C --_ _-1:-:= \......,../ ROMBERGVT. /...> _\.../....* ( r "... J i \...(. Fig. 1. i / el......, i 1...", F7 2,9-19,2 3,8...,, N. \ ) \ ) t- '.f. -/' G-' t \. / F 15 OMMEDALSVT../ / /.1.. i ?.../* ,.,, / i F 14 i 13 '` ' \.-1_._... i F1 L. r=. F ---- \ f) <,. / \ -VASSLIV. -- _. y G r: \ TR - lgger.., MOSEVT..L., F 1 / _±_ S.. c* / 6.1tNGEDAI AL ( HYEN Arne F 2 ) 5m ),.. BLÅDALSVT. r fr N >--- ck9 /. F 11 F9.:.: Tv y " ( ~.....,...^\ F1 55,7 F2 11,8 k F4 6, F5 1,3 F6 7,3 \ F4.)...,,,,. / i - GRENSENEDBØRFELT BEKKEINNTAK NEDBIMUT Oversikt ver temperaturmålesteder. PROSJEKTSOM 1 SAMIA PLAN arwu.«. asetaale imirr.1111m SOGN OG FJOROANE ENERGIVERR GJENGEOALSVASSMAGET 111PO.M. \ 11.1: s -- wnwtp jp."(.41.1 ) te BERDAL 212 2

16 14 VANNTEMPERATUR 1988 ST.NR MAKS Stølselv ST.NR MIN Stølselv la ft,1i APR MA I JLNI JUL. AUO GEP OKT VANNTEMPERATUR 1988 ST.NR ST.NR MAKS Dalevatn utløp MIN Dalevatn utløp 6-, ; -, ti \, la APR MA I JUN JUL AUG SEP OKT Fig. 2. Maksimums- g minimumstemperaturer ved utvalgte stasjner.

17 15 VANNTEMPERATUR 1988 ST.NR ST.NR MAKS Ommedalselv ndf. Rngkleivelv MIN Ommedalselv ndf. Rngkleivelv r.: APR NA JUN JUL AUG SEP OK T VANNTEMPERATUR 1988 ST.NR ST.NR MAKS Rngkleivelv MIN Rngkleivelv i '.. jr::. A f' 11 i. : V i taa i :1 V' '"..:V.! i I 14,:, : f..4;, 1,,, i 1 % kf. I. APR NA I JUN JUL AUG SEP OK T Fig. 2 (frts.).

18 16 VANNTEMPERATUR 1988 ST.NR ST.NR MAKS Ommedalsvatn innløp MIN Ommedalsvatn innløp t i 9 '... i", I. \ i L P1,..i V.: 1. Å ii V\ ff.,v.i tt.. - AP!! MA.AJN AUG GEP OKT VANNTEMPERATUR 1988 ST.NR ST.NR MAKS Ommedalsvatn utløp MIN Ommedalsvatn utløp UO - APR MA JUL AUG SEP OKT Fig. 2 (fres.).

19 17 VANNTEMPERATUR 1988 ST.NR MIDDEL Ommedalselv vf. Rngkleivelv ST.NR MIDDEL Stølselv u % ST.NR MIDDEL Dalevatn utløp W I I- I il 1. 1: I.., L ft t.t. /1\ 3 \, i` )," u \ l; 1 APR MAI JUIN JUL AUS SEP OKT 1989 r, 9 I 4 4 ijpll 11; ' m r 5.1 : r f 1"1; APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT Fig. 3. Vanntemperatur Dalevatn utløp, Stølselv g etter sammenløp.

20 18 VANNTEMPERATUR1988 ST.NR MIDDEL Rngkleivelv ST.NR MIDDEL Ommedalselv ndf Rngkleivel ST.NR MIDDEL Ommedalselv vf Rngkleivel i 9 a. I,; $ ci APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT 1989 u i i :. u; \J V twv APR MAI JUN JUL. AU3 Srp.P OKT Fig. 4. Vanncemperacur ppscrøms g nedscrøms sammenløp Rngkleivelv.

21 19 VANNTEMPERATUR 1988 ST.NR ST.NR MIDDEL Ommedalsvatninnløp MIDDEL Ommedalselv ndf. Rngkleivelv R u R i ; i ;.. r O APR RA I..A.PI J.A. ALKS SEP MT 1989 ; iv A R 4., - 6 t APR RA i JUN JUL, AUG SEP CKT Fig. 5. Vanntemperaturer Ommedalselv.

22 2 VANNTEMPERATUR 1988 ST.NR ST.NR MIDDEL Ommedalsvatn innløp MIDDEL Dalevatn utløp / APR NA I JUN JUL. AUG SEP OKT 1989 in kf In j APR MAI JUN JUL AU SEP OKT Fig. 6. Vanntemperatur Dalevatn/innløp Ommedalsvatn.

23 O AP R MAI JUN JUL AUG SEP OKT 21 VANNTEMPERATUR 1988 ST.NR ST.NR MIDDEL Ommedalsvatnutløp MIDDEL Ommedalsvatninnløp i O /4 1 " f:... : f i! ii ; il i / N I I V....: I.4 iik41i; rj t W; i \ 9 i. i 9 : i t v" : O APR MAI JJ4 JUL AUG 111E OKT 1989 O q La f! \ \ i. 1 / +, 'I ri \ i 1 f il '..r i : " P 't Fig. 7. Vanntemperatur Ommedalsvatn innløp g utløp.

24 22 TEMPERATURDATA(DØGN-VERDIER) 1988 STOREVATN 4-1 ve fla ela dpla JUN JUL AU '82sEP STOREVATN 1989 v rfl te ag ud ypi g fit MA I JUN JUL ftu 5EP Fig. 8. Vanntemperaturer i Strevatn 1988 g 1989.

25 23 VANNTEMPERATUR 1988 ST.NR.3676 MIDDEL Rngkleivelv ST.NR MIDDEL Ommedalselvndf. Rngkleivelv Ommedalselvinnløpvatnet I. APR IIA I JUN SEP OKT Fig. 9. Temperaturøkning etter regulering i ppfyllingstiden fr magasinet.

26 2 4 TEMPERATURDATA (DØGN-VERDIER) 1988 STASJON: : VN : Strevatn 3,5 m dyp Ommedal svatn i nnl øp rt til 9 JUL AUG SEP OKT NOV DES 1989 STASJON: : ---"' Strevatn 3,5 m dyp Ommedal svatn i nnl øp t.) v APR MA I JUN ÅL AUG SEP OKT NOV DES Fig. 1. Antatt endring i vanntemperatur når verflateinntaket er i drift. Strevatn (3,5 m dyp) representerer frhldene etter regulering Og Ommedalsvatn før regulerin Overflateinntaket er antatt tatt i bruk ca. 1. juli.

27 25 Ette \\ U. N n å 1:1 1"N FEE MAR t.p ri.i -JUr.1 JUL r,u,3 SEF Or:T NO, Fig. 11. Vanntemperatur før g etter regulering nedstrøms utløpet av kraftstasjnen.

28 2 6 rtvenfjord. m8itsle 3 Ispi,,er fr sltinnhld S ,4. 6, ,2 2*,5 1, 25,4 3 7:1 '4.EEIR fa RS APR NA JUL ug SEPT OKT NOV DIES 1975 S r 29,9 1, 3.7 3,3 15 j 1 D4p' A FEEIR NARS APR, 64A. JuN, Juu AuG SEPT OKT NOV DES 1976 S , ,11 5,5 6, ,1 3,9 2 \3 25 j 1 29 is\ I 1 JAN FEBR NARS APR, MA, JuSI ALG SEPT OKT 111 DES S ,2 31, 29, 2 1,4 FEEIR MARS 4P4. MÅ AiN JUL AuG SEPT OKT NOV DES Fig. 12. Islinjer fr salthldighet i målepunkt 3 i Hyenfjrden vist sm funksjn av tiden fra mars 1974 til august 1975 g fra mars 1976 til mars 1977.

29 27, ^ : 111.njr ,9 5,2 1 JAN FENR 1.1 RS APR U 11 JUL AuG SEPT OKT WW MS 1975, T 6, ,6 4 l z ; `., EBR Å. SEP' Cg, 646 DES 1976 T 5. 7, 6 I ,2 '2 e 1 D4 ø,, J411. KERR M RS PR AU SEPT Ov? NOV DES T 197 6,2 6,3 134,! 4P# MA, >46 DES Fig. 13. Islinjer fr vanntemperatur i målepunkt 3 i Hyenfjrden vist sm funksjn av ciden fra mars 1974 til august 1975 g fra mars 1976 til mars 1977.

30 NORGES VASSDRAGS- OG ENERGID REKTORAT III