VANNTEMPERATUR-OG ISFORHOLD I JOSTEDALEN

Transkript

1 A 1998 N V. '&' NRGS VASSDRAGS ~ G NRGIVRK Randi Pytte Asvall Anund S. Kvambekk NRGS VASSDRAGS G NRGIVRK BIBITK VANNTMPRATR-G ISFRHD I JSTDAN Virkninger av vannkraftutbyggingene i vassdraget

2 NV NRGS VASSDRAGS G NRGIVRK TITT Vanntemperatur- g isfrhld i Jstedalen. Virkninger av vannkraftutbyggingene i vassdraget. SAKSBHANDR Randi Pytte Asvall Ånund S. Kvambekk PPDRAGSGIVR Statkraft ng. RAPPRT DAT 23. februar RAPPRTN R apen PPAG 25 SAMMNDRAG Rapprten beskriver vanntemperatur- g isfrhld i vassdraget før g etter regulering, g de virkninger sm henhldsvis utbyggingen av eirdøla g Jstedøla har medført. Jstedøla er en kald elv, enkeltmålinger av vanntemperaturen blir sjelden ver 12 G g 5-døgnsmidler sjelden ver 8 G ne sted i vassdraget. Det er små endringer nedver i hvedvassdraget sm følge av betydelige bretilsig, sm kmpenserer den ppvarmingen sm nrmalt skjer. Dette gjelder både før g etler reguleringene. eirdølautbyggingen førte til svingninger i vanntemperaturen nedenfr utløpet av kraftstasjnen ved varierende drift i tiden før utløpet ble verført til avløpstunnellen fra Jstedal kraftstasjn. Deretter er det ubetydelige virkninger av denne utbyggingen på både vanntemperatur- g isfrhld i Jstedøla. tter Jstedalsutbyggingen har vanntemperaturen blitt ne redusert i hvedelva m smmeren, i midpel 1 G, sm følge av fraføringen av varmere verflatevann fra Styggevatn. Isfrhldene i elva er lite eller ikke påvirket av denne utbyggingen. Temperaturen i Tunsbergdalsvatn antas å ha blitt ne høyere m smmeren sm følge av lengre pphldstid g grunt magasin. I magasinene til Jstedalen kraftstasjn er det lite målinger, men temperaturen er trlig blitt ne redusert etter ppdemningen. Det er små endringer i vanntemperaturen m vinteren i alle magasinene. Isen i alle magasinene er ppsprukket sm følge av reguleringene, g usikker nær inntak g tunnellutløp. Fr øvrig er det små endringer. MNRD vanntemperatur, isfrhld, reguleringsvirkninger ANSVARIG NDRSKRIFT Arne Tllan Avd.direktør Kntradresse: Middelthunsgate 29 Pstadresse. Pstbks Mal 0301 sl Telefn: Telefax: Bankgir Pstgir rg. nr.. N MV. B! 1811

3 3 INNHDSFRTGNS 1. VRSIKT VR VASSDRAGT G KRAFTTBYGGINGN TFØRT MÅINGR G NDRSØKSR VANNTMPRA TRN P Å MÅSTDN I VA G I KRAFTSTASJNN... 6 Metdikk: "..., 6 Frhldene på de enkelte målestedene VANNTMPRA TRFRHD I INNSJØR G MAGASINR TMPRA TRFRHDN I VASSDRAGT FØR G TTR RGRING 11 Naturlige frhld. Il Virkninger av eirdølautbyggingen Virkninger av Jstedalsutbyggingen ISFRHDN. 13 Naturlige frhld. 13 Virkninger av eirdølautbyggingen Virkninger av Jstedalsutbyggingen TIDIGR TGITT RAPPRTR G NTATR VDGG A: FIGRR.. A-l iste ver figurer A-l

4 5 l. VRSIKT VR VASSDRAGT G KRAFTTBYGGINGN Jstedøla har utspring i fjellmrådene øst fr den nrdøstlige del av Jstedalsbreen med tpper på ver 2000 mh. I øvre g nrdlige del av nedslagsfeltet lå før reguleringen innsjøene Kupevatn (NV=1262.9m), Austdalsvatn (NV=1156.8m) g Stygge vatn (NV=1156.1m), sm nå er magasiner i Jstedalsutbyggingen. Kupevatn er ikke hevet, men senket til 1190 m ved en tunnel til Austdalsvatn. Austdalsvatn g Stygge vatn er hevet til 1200 m g således et sammenhengende magasin på høye vannstander. Før reguleringen var det et lite fall mellm Austdalsvatn g Styggevatn. Austdalsvatn har nå RV=1130m g Styggevatnet har nå RV=lllm. n verveiende del av tilsiget til magasinene kmmer fra nærliggende breer. n arm av Jstedalsbreen kalver i Kupevatnet. Breen går gså helt inn til Austdalsvatn, sm nå etter reguleringen kmmuniserer med Stygge vatn. Det er ikke pålagt minstevannføring ut fra Styggevatn. Før regulering gikk SprngdØla i fsser g stryk fra utløp Styggevatn ned til FåbergstØlen, brtsett fra i flmperider er vannføringen her nå meget liten. Ved Fåbergstølen kmmer det til flere til dels stre uregulerte breelver sm til sammen danner Jstedøla. Videre nedver til samløpet med Breelvi fra Nigardsbreen er fallet frhldsvis strt, herfra går elva skiftevis i sterke stryk g mer rligflytende partier. Jstedøla renner i sydlig retning g har utløp innerst i Gaupnefjrden. Fra østsiden av dalen kmmer en rekke større g mindre sideelver g flere av disse har gså betydelig bretilsig, mange av disse er tatt inn i reguleringen g verføres nå til Styggevatnmagasinet. Andelen breer i nedslagsfeltet har økt litt i vassdragets Øvre del sm følge av reguleringen, g er tilnærmet uendret i den nedre del. Breandelen i feltet venfr samløp med Breelvi var 41 % før regulering g er 46 % etter regulering. De tilsvarende tall fr feltet til Myklemyr er 32% g 33%. Jstedal kraftstasjn har adkmst fra Myklemyr, g kraftstasjnen har utløp direkte i Gaupnefjrden. tløpet er dykket. Den ble satt i drift På vestsiden av dalen ligger Jstedalsbreen. Herfra strekker flere lange dalbreer seg ned i sidedalene til Jstedalen, bl a Nigardsbreen g Tunsbergdalsbreen. Breelvi (fra Nigardsbreen) kmmer fra Nigardsvatnet, mens Krundøla er en breelv uten tilsig fra nen innsjø eirdøla med Tunsbergdalsmagasinet er utbygd g kraftstasjnen ble satt i drift i eirdøla kraftstasjn hadde pprinnelig utløp i Jstedøla ca 5 km venfr Gaupne. tløpet ble tatt inn på utløpstunnellen fra Jstedalen kraftstasjn. n har fått pplyst at det har vært tapping fra Styggevatn til Jstedøla i følgende perider , , 0l , uke ingen tapping 1992 uke 31-34, uke uke Tappingen har variert fra 3 m 3 /s til 40 m 3 /s, g har strt sett ligget mellm g 25 m 3 /s i tappeperidene n skisse ver vassdraget med utbyggingene er vist i figur l.

5 6 Særlig i Øvre del av dalen kan det være lange g strenge vintre, mens det nærmere fjrden fte er innslag av mildere vær g mer skiftende værfrhld. Smrene kan være meget varme i hele dalen. Diagram sm viser lufttemperaturen hvert år ved Bjørkehaug (nær målestasjn Breelvi) i relasjn til middeltemperaturen fr periden er vist i figur 2. versikt ver vannføringer målt ved Fåbergstølen g Myklemyr er vist i figur 3. Vannføringene er gdt krrelert på de t stedene g det er betydelig tilsig til elva nedenfr Fåbergstølen. Det fremgår at det er stre variasjner både i meterlgiske g hydrlgiske frhld fra år til år. 2. TFØRT MÅINGR G NDRSØKSR. ndersøkelser g registreringer av vanntemperatur- g isfrhld i Jstedalen ble satt gang i frbindelse med planlegging av vassdragsutbyggingene i mrådet, g sm grunnlag fr knsekvensvurderinger av mulige virkninger av utbyggingen på vanntemperatur- g isfrhld i knsesjnsbehandlingen. Målingene frtsatte under knsesjnsbehandlingen g sm underlag fr skjønn. I henhld til knsesjnen ble det gitt hydrlgiske pålegg. Dette har medført at det freligger flere lange måleserier selv m mfanget av målingene har variert ne ver tid. Videre ble det fretatt enkelte vanntemperaturmålinger til en knsekvensvurdering av mulige virkninger aven verføring av elvene på vestsiden av Jstedøla til Tunsbergdalsmagasinet. Denne utbyggingen er ikke fretatt. I denne rapprten er resultatene av målingene gjengitt g vurdert. Videre er vanntemperaturg isfrhld før regulering beskrevet, g tilsvarende virkninger av utbyggingene i vassdraget. 3. VANNTMPRA TRN P Å MÅSTDN I VA G I KRAFTSTASJNN Metdikk De første systematiske vanntemperaturmålingene i vassdraget ble satt i gang i 1971 ved Gaupne bru. Det ble da brukt kvikksølvtermmetre mntert i spesialbkser, g målingene ble fretatt manuelt. Termmetrene hadde en nøyaktighet på avhengig av målemrådet til termmetrene. Inndelingen på termmetrene var.l c, g det avhenger derfr mye av bservatøren hvilken målenøyaktighet en i realiteten ppnådde. m smmeren ble måling m mulig utført 3 dager i uken mrgen (kl 06-08) g kveld (kl 17-18) fr å fange pp døgnvariasjnen. Høst g vinter da døgnvariasjnene er mindre ble manuelle målinger strt sett utført bare l gang m dagen.

6 7 Fra 1983 ble lggere tatt i bruk, g vanntemperaturen ble registrert 4-6 ganger i døgnet. ggerne blir jevnlig kalibrert, g har en nøyaktighet på 0.05 c. Alle dataene er lagret elektrnisk. Resultatene er fremstilt grafisk. I denne utredningen er alle registrerte data benyttet i pptegningen av tetnperaturfrløpet. Døgnvariasjnene kmmer da tydelig frem. versikt ver utførte målinger er vist i figur 4. Sammenhengende strek betyr at lgger er benyttet, punkter viser at det er manuelle målinger. Det er bare et fåtall stasjner sm har gått m vinteren. Andre brudd skyldes svikt ved lggerne eller bservatørtjenesten. Brudd i måleserien på mindre eller lik ett døgn fremkmmer ikke sm brudd i diagrammet. Frhldene på de enkelte målestedene Jstedøla ved Gaupne bru, (temperaturdiagram figur 5) Det er fretatt manuell måling l gang m dagen 3 dager i uken i 1972, de manuelle målingene ble utvidet til 2 ganger m dagen m smmeren fra 1973, g det ble målt på denne måten inntil lgger ble mntert i mai 1983, brtsett fra 1979 da målingene ble tatt sjeldnere. ggeren har strt sett registrert temperaturen 6 ganger i døgnet m smmeren g 4 ganger i døgnet m vinteren. Det var uregulerte frhld på målestedet frem til ktber 1978 da eirdøla kraftstasjn ble satt i drift. Maksimumstemperaturen var sjelden ver 0c. m vinteren i kaldt vær ble vannet nedkjølt til c, men det kunne gså være skiftende værfrhld sm medførte perider med vanntemperaturer pp til l-2. Døgnvariasjnene kunne være 2-3 m smmeren. tver høsten minket døgnvariasjnene raskt g de var små m vinteren. Da eirdøla kraftstasjn km i drift (1978) ble det tilført kaldere vann m smmeren g varmere vann m vinteren venfr målestedet. Dette førte til raske svingninger i vanntemperaturen i takt med eventuelle variasjner i driften av eirdøla. Dette var særlig tydelig m vinter({n da vannføringen i Jstedøla var betydelig mindre enn driftsvannføringen fra eirdøla. ksempel på temperaturgangen ved Gaupne bru i en slik driftsituasjn er nvember 1983 (fig 17). Slike svingningene var gså særlig tydelige vinteren I nvember 1989 ble driftsvannet fra eirdøla tatt inn på driftstunnellen fra Jstedøla kraftstasjn. Disse svingningene frårsaket av driftsvann fra eirdøla ble da brte. Vanntemperaturen i Jstedøla nedenfr eirdøla ble etter dette bare påvirket av redusert vannføring i restfeltet etter Jstedalsutbyggingen g eirdølautbyggingen. Målingene ble avsluttet i eirdøla, (temperaturdiagram figur 6) I eirdøla er vanntemperaturen målt før samløp med Jstedøla mrgen g kveld fra september 1976 til nvember 1978 (manuelle målinger). Det eneste året med fullstendige målinger hele smmersesngen g naturlige frhld i eirdøla var n betydelig del av vannføringen km da fra Tunsbergdalsvatn, g vanntemperaturen var l-2 lavere her enn i' Jstedøla venfr samløpet med eirdøla I juni g deler av juli 1978 ble magasinet i Tunsbergdalsvannet fylt pp g utløpet til eirdøla stengt. Det var da bare resttilsig fra feltet nedenfr dammen til elva. Restfeltet har ingen breer, g vannføringen ble gså mye mindre. Tilsammen førte dette til at

7 8 vanntemperaturen ved utløpet i Jstedøla steg 5-7 cc. Dette er situasjnen gså nå, men restvannføringen er meget liten slik: at dette har ingen betydning fr frhldene i hvedelva. Det er meget sjeldent verløp fra Tunsbergdalsvatn. Jstedøla venfr samløp med eirdøla, temperaturdiagram figur 7) Det er her fretatt manuelle målinger i tiden I smmersesngen er det målt 2 ganger m dagen 3 dager i uken, mens det m høsten er målt bare 1 gang m dagen. ppdemningen av Stygge vatn begynte i 1987, slik at det er naturlige frhld i vassdraget ned til samløpet med eirdøla elv til g med Før 1979 g etter 1989 er det liten frskjell på frhldene her g ved Gaupne bru. Dette skyldes at vannføringen i Jstedøla var g er betydelig større enn tilsiget på strekningen eirdøla - Gaupne bru. Jstedøla ved Myklemyr, temperaturdiagram figur 8) Manuelle målinger (2 ganger m dagen 3 dager i uken) startet i 1981, g lgger ble lagt ut i juli Bare i enkelte tilfeller er maksimumstemperaturen høyere enn. Døgnvariasjnene er størst m våren g frsmmeren, enkelte perider 2-4 c, g den avtar utver høsten. Målestedet er påvirket av reguleringen fra Jstedøla venfr Breelvi, temperaturdiagram figur 9) Det ble fretatt manuelle målinger i 1981, g lggerdata freligger fra Vanntemperaturen er lav g bare unntaksvis når maksimumstemperaturene ver 9. Døgnmiddeltemperaturen i smmermånedene er gjennmgående mellm 4 g 6 cc. Tappingen av magasinvann fra Styggevatn kan spres i vanntemperaturen på dette stedet (eks juli/august 1989). Breelvi, (temperaturdiagram figur 2 Vanntemperaturen er målt manuelt i Breelvi rett før samløp med Jstedøla i 1981, g fra 1983 med lgger. Stasjnen ligger i Breelva ca 5 km nedenfr utløpet av Nigardsvatnet rett før samløp med JqstedØla Vanntemperaturen er høyest tidlig på smmeren før bresmeltingen er kmmet skikkelig i gang. I juni kan maksimumstemperaturen nå pp i 6-8 c, mens temperaturen senere på smmeren strt sett ligger mellm 2 g 3 cc. Sm følge av den relativt krte avstanden fra Nigardsvatnet til målestedet er døgnvariasjnene mderate g betydelig mindre enn i Jstedøla. Krundøla, temperaturdiagram figur Il) Vanntemperaturen er registrert med lgger fra Krundøla er en typisk breelv med tilsig fra stre bremråder. Vanntemperaturen er da gså lav, men på grunn av ne avstand fra brefrnten er det betydelige døgnvariasjner. Det er ganske ensartete frhld gjennm smmeren uni-august). Maksimumstemperaturen når unntaksvis ver 8,men kan gså være under 6 hele smmeren. Frdi dette er en typisk breelver vanntemperaturen lav i varme perider med str bresmelting g høyere i kjøligere perider da bresmeltingen er mindre. Jstedøla ved Fåbergstølen, temperaturdiagram figur 12) Målestedet ligger i Jstedøla nedenfr samløpet med Sprngdø1a, g lggerdata freligger fr deler av årene 1989, 1990 g Den stre endring i døgnvariasjnen i begynnelsen av juli 1991 antas å skyldes rask økning i vannføringen sm følge av kraftig bresmelting.

8 9 Jstedøla nedenfr Styggevatnet, (temperaturdiagram figur 13) Vanntemperaturen ble registrert med lgger nedenfr utløpet av Styggevatnet ved naturlige frhld i Sm følge av at målestedet ligger nær utløpet aven innsjø er det små døgnvariasjner. Vanntemperaturen er til dels høyere enn lenger ned i vassdraget, dette skyldes betydelige bretilsig nedenfr målestedet. tter regulering er vanntemperaturen registrert deler av smrene 1989 g Det var i 1989 tapping fra Styggevatn til elva, g registreringene ble gjrt fr å se effekten av dette. ten tapping, med bare den lkale restvannføring nedenfr utløpet av Styggevatn i elva, er det stre døgnvariasjner g vanntemperaturen stiger i varme perider, sm følge av liten vannføring i elva. Ved tapping av ca 20 m 3 /s gjennm bunnluka i månedskiftetjuli-august avtk vanntemperaturen raskt til 2 sm var temperaturen på tappenivået. Denne episden gjenfmnes gså ved Fåbergstølen, hvr vanntemperaturen avtk, vannføringen økte g døgnvariasjnene ble mindre. Driftsvann i Jstedal kraftstasjn, (temperaturdiagram figur 14) Vanntemperaturen har vært registrert med lgger i undervannet på stasjnen fra desember Når stasjnen ikke går blir vannet stillestående g påvirket av mgivelsene. Disse data er bare delvis fjernet fra serien, da dette er gjrt maskinelt på grunnlag av døgnlige driftsdata. Driftsvannet har tilnærmet samme temperatur sm vannet i magasinet ved inntaket. Driftsvannets temperatur fremkmmer i hvedsak sm nedre mhyllingskurve i diagrammet g er markert på figuren. Driftsvannet er varmest m høsten g temperaturen avtar utver vinteren. Det er stre variasjner fra år til år, særlig m høsten. Temperaturen i september har variert mellm 2 g 6, g i mai mellm 1.5 g 2.5 cc. Driftsvann i eirdøla kraftstasjn, g (temperaturdiagram figur 15) Vanntemperaturen er målt manuelt g med lgger fra nvember Målinger g registreringer er gså her fretatt når stasjnen ikke er i drift, g målinger tatt ved driftsstans, sm ikke viser driftsvannets temperatur, er bare delvis fjernet fra serien, da dette gså her er gjrt maskinelt på grunnlag av døgnlige driftsdata. Driftsvannets temperatur fremkmmer i hvedsak sm nedre mhyllingskurve g er markert på figuren. Resultatene viser at driftsvannets temperatur er mkring 6 m smmeren, synker utver høsten g vinteren til 2-3 de fleste år. nkelte vintre er driftsvannets temperatur bare l-2. Stasjnen ble avsluttet i Målinger i sidevassdrag I frbindelse med undersøkelse av mulige virkninger av utbygging av vestsideelvene ble det fretatt enkelte målinger i sideelvene til Jstedøla i 1984 (fig 16). Målingene er tatt manuelt på utvalgte dager m ettermiddagen så nær i tid sm praktisk mulig. Det fremgår at temperaturgangen følger samme mønster både i sideelvene g frskjellige steder i hvedelva. Sideelvene på vestsiden er l-2 varmere enn hvedelva venfr eirdøla. I hvedelva fra nedenfr samløp med Krundøla til venfr samløp med eirdøla (ca 25 km) er det en temperaturstigning på l-2 i denne periden. Alle målestedene er gdt krrelert. 4. VANNTMPRATRFRHD I INNSJØR G MAGASINR Det er fretatt temperaturvertikaler fra verflaten til bunnen. nkelte målinger er fretatt på befaringer, men de aller fleste av anleggs- eller driftspersnale ved kraftverkene. Adkmsten

9 er vanskelig, særlig til magasinene i Jstedalsutbyggingen, g det er derfr ne uregelmessige målinger. Kupvatn, (figur 18), Det er fretatt nen temperaturvertikaler, alle unntatt en på islagt vann, g de fleste før regulering. Resultatene viser at temperaturen m vinteren øker til mkring 3 på ca 70 m dyp. I 1981 g 1982 (før regulering) var temperaturen 3 allerede på ca m dyp. Dette skyldes meget rask islegging disse årene. Det fremgår av målingene før regulering at det kan være stre variasjner fra år til år. ktber 1988 ble det målt 4.5 i alle dyp, sm viser at det hadde vært fullsirkulasjn denne smmeren. Det er ikke grunnlag fr å si at reguleringen har påvirket vanntemperaturfrhldene i dette magasinet. Austdalsvatn, (figur 19). Frhldene i Austdalsvatn viser at vanntemperaturen var i dypet både før g etter regulering. Temperaturvariasjnen med dypet er innenfr det en kan frvente sm naturlige variasjner. Det er få smmermålinger, men i 1982 g 1986, begge år før reguleringen, ble det målt verflatetemperaturer på 5-6 g ver 5 i 30 m dyp, Det er ingen smmermålinger etter regulering g ikke tilstrekkelig med målinger til å knstatere eventuelle endringer sm følge av reguleringen. Det er imidlertid sannsynlig at smmertemperaturene har blitt lavere etter reguleringen. Styggevatn, (figur 20). Det er fretatt flest målinger i Styggevatn før regulering. Temperaturen var da i dypet m vinteren mkring 2-3 c, g m smmeren 4-5 cc. verflatetemperaturen ser ut til å ha vært 6-8 de fleste år. Dette viser at det før regulering nrmalt var fullsirkulasjn i vatnet. tter regulering kan det se ut sm det har blitt ne lavere temperatur i dypet. Dette er gså rimelig å frvente da magasinet er langt dypere g større enn det "gamle" Styggevatnet var. Det freligger ikke smmermålinger etter reguleringen. Målinger av driftsvannets temperatur i Jstedalen kraftstasjn viser imidlertid at det i 1996 g 1997, g sannsynligvis gså i 1994, har vært fullsirkulasjn i magasinet. Vanntemperaturen var da 4 eller høyere i inntaksdybden i september. Stre deler av smmeren har kraftstasjnen stått, g det freligger da ikke målinger av driftsvannet. tter at Austdalsvatn g Stygge vatn ble demmet pp g sammenhengende er det imidlertid grunn til å anta at smmertemperaturene ikke blir så høye sm før regulering. Kalving fra Austdalsbreen kan bidra til å redusere ppvarmingen m smmeren. Nigardsvatnet, (figur 21) Det er fretatt nen målinger i Nigardsvatnet. Disse viser at variasjnene fra år til år er små. Vanntemperaturen her er 2-3 i dypet året rundt. verflatetemperaturen blir heller ikke vesentlig høyere enn dette m smmeren g er m vinteren. Temperaturen i vatnet når aldri 4. Dette skyldes at vannet ligger rett nedstrøms Nigardsbreen g i det alt vesentlige har tilsig i frm av smeltevann fra bretunga. Tunsbergdalsvatnet, (figur 22) Før regulering var Tunsbergdalsvatn ca 30 m dypt, ca 2 km langt. Temperaturmålinger sm freligger fra før regulering viser at det m smmeren sannsynligvis var tilnærmet isterme

10 11 frhld i vatnet. Da vatnet får størstedelen av tilløpet fra nærliggende breer blir vanntemperaturen lavest når lufttemperaturen er høyest g bresmeltingen størst. Sm følge av reguleringen er Tunsbergdalsvatn hevet 28 m. Det er ca 8 km langt g når nesten inn til Tunsbergdalsbreen når det er fullt. I den indre delen av magasinet er det meget grunt. tter regulering, fra 1980, er målinger fretatt flere ganger de fleste år. Resultatene frem til g med 1993 viser at magasinet ppvarmes m smmeren, det utvikles et sprangsjikt sm de fleste år ligger 5- m dypt. Høyeste bserverte verflatetemperatur er 17, g de fleste smmerene har verflatetemperaturen vært l-15. m vinteren blir vanntemperaturen under isdekket, g temperaturen i dypet er nær 4 m vinteren, g kan bli ne høyere m smmeren. Dette er ne frskjellig fra det sm ble antatt før regulering g skyldes nk større ppvarming på de grunne partiene innver dalen enn antatt. Fra 1994 er temperaturdiagrammene tegnet sm funksjn av høyden ver havet. Dette ble gjrt fr å illustrere de uvanlige frhld sm km til syne på målingene august g september Det ble da bservert vann på 2 på de dypeste 20 m g 6-11 i verflaten. Allerede 4.februar er det tegn på en unrmal avkjøling av de dypere lag, g dette økte utver vinteren. Dette varte ved i 1995, men i løpet av smmeren 1996 ble frhldene nrmalisert. På grunn av tetthetsfrhldene fr vann vil vann med temperatur under 4 blandes med høyereliggende varmere vann, g altså umuliggjøre slike temperaturprftler sm er bservert. n mulig frklaring på dette fenmenet er at det har gått et skred ppstrøms magasinet under vårflmmen mens flmvannet hldt 2. Meget fmkrnige sedimenter er blitt innblandet i vannet g tettheten har økt. Det kaldere vannet er så blitt liggende på bunnen inntil sedimentene er sedimentert g tettheten redusert slik at nrmal sirkulasjn kan fmne sted. Temperaturutveksling bare ved ledning tar meget lang tid. 5. TMP RA TRFRBDN I VASSDRAGT FØR G TTR RGRING Naturlige frhld Jstedøla er en kald elv. nkeltmålinger av vanntemperaturen er sjelden høyere enn ne sted i elva, g døgnmiddelverdiene er lavere. l figur 23 er vist sammenstilling av pentademidler av vanntemperatur målt på følgende steder: Jstedøla venfr Breelva Breelva Jstedøla ved Myklemyr Årene viser frhldene før regulering. m våren stiger vanntemperaturen først i nedre del av elva. nkelte år kan temperaturen være l høyere ved Myklemyr enn venfr samløp med Breelva. Frskjellen avtar utver smmeren etter hvert sm bresmeltingen utgjør

11 12 en større andel av vannføringen. Det er liten frskjell i hvedelva tidlig på smmeren, g enkelte år gjelder dette fr hele smmeren. I begynnelsen av smmeren så lenge vanntemperaturen i Jstedøla er under 4 er dette gså temperaturen i Breelva. tver smmeren, når bresmeltingen setter inn, synker temperaturen i Breelva, g den er da 2-4 resten av smmeren. I Krundøla er temperaturen gså lav, men likevel ne høyere enn i Breelva. DØgnvariasjnene er betydelig større da det her ikke er nen innsjø i nedslagsfeltet. Før regulering freligger måling fra Jstedøla nedenfr Styggevatn bare sensmmeren 1985, g temperaturen var da høyere her enn lenger ned i vassdraget (fig 24). Dette skyldes tilsig av varmere verflatevann fra Styggevatn. Nedver dalen er det sideelver med strt bretilsig, g derved kaldere vann enn i hvedelva. Sideelvene uten vesentlig bretilsig har høyere temperatur enn hvedelva. Alt i alt dminerte tilførsel av kaldt brevann g kmpenserte den temperaturstigningen sm nrmalt fmner sted nedver et vassdrag, slik at det var svært liten temperaturstigning nedver vassdraget. Jstedøla er strt sett islagt størstedelen av vinteren, g vanntemperaturen er nær fra midten eller slutten av nvember til begynnelsen eller slutten av april. Det kan være stre variasjner i værfrhldene, g enkelte vintre kan det-være mildværsperider med vanntemperaturer på l-2 i den nedre del av elva. Virkninger av av eirdølautbyggingen Driftsvannet fra eirdøla kraftstasjn ble sluppet ut i Jstedøla i periden Nedenfr utløpet av kraftstasjnen ble vanntemperaturen påvirket av driftsvannet når stasjnen var i drift. Driftsvannet hadde en lavere temperatur m smmeren g høyere m. vinteren enn vannet i Jstedøla på utslippsstedet. Døgnregulering av eirdøla kraftstasjn m vinteren resulterte i raske svingninger i temperaturen fra når kraftstasjnen std (elvevannets temperatur) til 2-3 når kraftstasjnen var i drift (driftsvannets temperatur). m smmeren ble vanntemperaturen på tilsvarende måte ne lavere sm følge av tilførsel av kaldere driftsvann. Denne effekten var imidlertid på langt nær så tydelig på grunn av større naturlige variasjner i elvevannet m smmeren. Mellm det naturlige utløp av eirdøla g utløpet av kraftsta;;jnen var endringene i vanntemperaturen ubetydelig. Da driftsvannet fra eirdøla kraftstasjn ble ført inn på tunnellen fra Jstedalen kraftstasjn ble frhldene i Jstedøla nedenfr eirdøla bare påvirket av redusert vannføring i restfeltet sm følge av Jstedalsutbyggingen g eirdølautbyggingen. Virkninger av Jstedalsutbyggingen Ved denne utbyggingen ble vannføringen redusert nedenfr Styggevatn. Sideelvene på vestsiden av dalen ned til eirdøla frble uregulert mens en rekke sideelver på østsiden av dalen ble verført til Styggevatn.

12 13 Følgende faktrer er viktige fr endringer i vanntemperaturen i Jstedøla. vannføringen fraføring av Styggevatn endring i andel brefelt i nedslagsfeltet lufttemperaturen Med utgangspunkt i freliggende data har en valgt å betrakte periden sm uregulert g periden sm regulert. Beregningene er basert på 5-døgns-midler. Fr å påvise mulige endringer i vanntemperaturen er midlere frhld sammenliknet i disse t peridene. Sammenlikning av midlere lufttemperatur målt på Bjørkehaug viser tilfredsstillende verensstemmelse i tiden april- september (figur 26). Tilsvarende sammenlikning er gjrt fr vannføringer ved Myklemyr. Det fremgår at vannføringen stiger ne senere m våren enn før, dette skyldes magasinering i Styggevatn. Det er imidlertid ingen merkbar frskjell i størrelsen på vårflmmen. tver høsten er den vesentlige endringen at høstflmmer blir betydelig redusert. Midlere vanntemperatur ved Myklemyr før g etter regulering er beregnet g vist nederst i figur 26. Det fremgår at det er små frskjeller i mai g juni. Deretter er vanntemperaturen merkbart lavere etter enn før regulering, mest i siste del av juli, august g september. Frskjellen er da mkring 1 0c. Videre utver høsten g frem mt islegging er endringen i underkant av Y2 0c. Denne endringen skyldes først g fremst fraføringen av varmere verflatevann fra Styggevatn. m smmeren kunne verflatevannet i Styggevatn ha en temperatur på 5-8 0c. Vannføringsendringen er av liten betydning fr utviklingen av temperaturen videre nedver i hvedelva (figur 23, årene ). Spesielt fr vanntemperaturen i nedbørfelt med str andel breer er at temperaturen heller synker enn stiger med økende lufttemperatur på grunn av større smelting, g derved større tilførsel av kaldt vann. Redusert vannføring vil nrmalt føre til større temperaturøkning nedver et vassdrag, men når tilførselen av kaldt brevann er str, slik den er i Jstedalen, vil det kalde brevannet dminere g temperaturøkningen i elva kan bli ubetydelig eller temperaturen kan endg avta nedver elva. De årlige variasjner m smmeren i en - årsperide er mkring 2 både før g etter regulering (fig 25) m vinteren er endringene fra naturlige til nåværende frhld ubetydelig. Dette gjelder fr dagens situasjn med driftsvannet fra eirdøla verført til av1øpstunnellen fra Jstedalen kraftstasjn. 6. ISFRHDN Naturlige frhld Det freligger kartlegging av isfrhldene i Jstedøla bare en krt peride før utbyggingen av eirdøla ( ). Dette gjelder de nedre 5 km av elva g bservasjnene er dessuten ne

13 14 usystematiske. I tillegg har en imidlertid bservasjner fra flk bsatt i mrådet, fra bservatører ved vannstandstasjnene, g fra befaringer. Basert på dette kan de naturlige isfrhldene i dalen beskrives på følgende måte. Jstedøla går fr det meste i stryk med enkelte rlige partier inn i mellm. Isen legger seg først på de stille strekningene g langs land. Det prduseres sarr langs de åpne strekningene i kuldeperider g bygges pp isdammer i strykpartiene. Fallet reduseres g elva islegges på lengre strekninger. lva stabiliseres, g det dannes råk midt ver strømdraget. Dette frløpet gjelder størstedelen av Jstedøla g alle sideelver. Det er ikke uvanlig at isdammer bryter sammen i frbindelse med mildvær g regn slik at det blir sammenskyvninger av ismasser g kan gå mindre isganger. Deler av elva renskes da fr is, g isleggingsprsessen må begynne på nytt. Særlig i nedre del av elva kan slike mindre vinterisganger frekmme. Det kan være stre variasjner fra vinter til vinter på grunn av variasjner i værfrhldene. Det er ikke uvanlig at elva går helt pp g blir isfri midt på vinteren. Større vinterisganger er rapprtert i Øvre del av elva 9. januar 1957 g. januar januar 1971 passerte en str isgang Fssøygjelet i midtre del av dalen. Ismassene stanset ved lvøy g førte til str versvømmelse venfr. Isdanneisen begynner vanligvis i løpet av nvember g isløsningen fregår ftest i april. I frbindelse med isløsningen er det ikke uvanlig med mderate vårisganger. Det har frekmmet større vårisganger, g en eldre bru ved Gaupne har blitt tatt aven vårisgang. Virkninger av eirdølautbyggingen på isfrhldene På Tunsbergdalsvatn freligger ismålinger bare fra en vinter før reguleringen. Isen var da sammensatt av flere lag, men det var årviss sikker is fr vanlig ferdsel. tter regulering har det blitt fretatt ismålinger en rekke år. Isen består fte av flere lag med vann g sørpe mellm. På grunn av nedtappingen av magasinet er det fte vervann langs strendene sm vanskeliggjør trafikk til g fra isen. tpå er imidlertid isen vanligvis trygg fr vanlig ferdsel, brtsett fra mrådet nær inntaket. I periden hadde driftsvannføringen fra eirdøla kraftstasjn utløp i Jstedøla. På strekningen fra utløpet av kraftstasjnen til fjrden gikk elva åpen så lenge kraftstasjnen var i drift. Ved driftsstans isla elva seg når det var tilstrekkelig kulde. Ved krtvarig stans ble det bare et tynt isdekke sm gikk ut uten prblemer da kraftstasjnen ble satt i drift igjen. Ved lengre stans kunne isdekket bli mektigere, g det var fare fr isgang ved idriftsettelse av stasjnen. Dette fikk en erfare i januar 1980 da stasjnen ble satt i drift etter en lengre stans. lva var islagt, g til trss fr en gradvis økning i vannføringen ble det utløst en isgang. Frhldene var under vervåking g driften stppet en tid slik at elva fikk åpnet seg uten at det ble større skader. På strekningen mellm utløpet av elva eirdøla til utløpet av kraftstasjnen var vintervannføringen ne redusert, men isfrhldene er likevel vurdert til ikke å være nevneverdig påvirket. tter 1989, da driftsvannet ikke lenger gikk i elva, er det ingen merkbare virkninger av eirdølautbyggingen på isfrhldene i Jstedøla.

14 15 Virkninger av Jstedalsutbyggingen på isfrhldene. Før regulering var alle magasinene islagt med til dels meget tykk is, fte sammensatt av flere lag. Det har vært stre variasjner fra år til år, fra 50 cm kmpakt stålis til mer enn 2.5 m lagdelt is. Det har vært sikker is på alle vatna hele vinteren, fte fra før jul til slutten av mai. På grunn av den stre ppdemningen har isleggingen trlig blitt ne frsinket sm følge av reguleringen, men det freligger ikke systematiske bservasjner av dette hverken før eller etter regulering. Nedtappingen har ført til ppsprekking av isen langs land, g særlig der strendene er bratte er adkmsten til isen blitt vanskeligere. I mrådet mellm Austdalsvann g Styggevatn var det råk g usikker is gså før utbygging. mrådet med usikker is her har blitt mye større på grunn av nedtappingen g verføringen mellm magasinene. Reguleringen har ført til en mderat reduksjn i vannføringen i Jstedøla nedenfr Breelva, g fremfr alt har hyppigheten av høstflmmer avtatt. Dette kan redusere muligheten fr isganger. Slike har heller enda ikke frekmmet etter regulering. stabile isfrhld sm følge av mildvær g regn påvirkes imidlertid ikke, g frekmmer frtsatt. Det er ikke rapprtert m prblemer i frbindelse med svellis l, sm kan frekmme i elver der vintervannføringen reduseres betydelig. Dette kan være aktuelt i sideelver med vesentlig reduksjn i vannføringen. n må imidlertid være ppmerksm på at verløp i inntak g magasin vinterstid kan føre til isprblemer i vassdraget nedenfr. Dette har ennå ikke frekmmet.

15 16 7. TIDIGR TGITT RAPPRTR G NTATR 1976, dvigs Kanavin g Syver Ren: ndringar i vanntemperatur- g istilhøve i Tunsbergdalsvatn, eirdøla g Fnndøla m/nystølelva etter bygging av eirdøla kraftverk. 1978, dvigs Kanavin g Syver Ren Verknaden av eirdølautbygginga på temperatur- g istilhøva i Jstedalen. 1981, Randi Pytte Asvall, ppdragsrapprt 2-81, NV, Hydrlgisk avdeling Breheimutbyggingen. Mulige virkninger på vanntemperatur- g isfrhld i berørte vassdrag. 1985, Randi Pytte Asvall, ppdragsrapprt J 8-85, NV, Hydrlgisk avdeling Vestsideelvene. Mulige virkninger av verføring på vanntemperatur g isfrhld. 1986, arl A. Be g Syver Ren: Jstedalsutbyggingen - skjønn. Vanntemperatur- g isfrhld i magasinene. 1987, arl A. Be g Syver Ren: Jstedalsutbyggingen - skjønn. tbyggingens virkning på vanntemperatur- g isfrhld i Jstedøla g i de berørte sideelvene. 1987, Per. Faugli{red}: F i Jstedøla. Seminarrapprt Marifjøra 2.-4.februar , arl A. Be g Syver Ren: Jstedalsutbyggingen - verskjønn. Vanntemperatur g isfrhld i magasinene. Tilleggsuttalelse til rapprt av , Randi Pytte Asvall, HM-ntat Vanntemperaturfrhld i Jstedøla, virkninger av vannkraftutbyggingen.

16 A-l VDGG A: FIGRR iste ver figurer De fleste figurene går ver flere sider, g figurteksten er da plassert nederst på første figurside. Fig l. versikt ver vassdraget g utbyggingene. A- 3 Fig 2. Fig 3. ufttemperaturen på Bjørkehaug (døgnmiddel) fqr hvert år plttet sammen med middeltemperaturen fr periden.. A- 4 Døgnmidler av vannføringen målt vedmyklmyr ( ) g ved Fåbergstølen ( )... A- 13 Fig 4. versikt ver vanntemperaturmålinger i elvene g på kraftstasjnene.... A- 20 Fig 5. Diagram ver alle vanntemperaturmålinger ved Gaupne bru, stasjn A- 22 Fig 6. Fig 7. Fig 8. Fig 9. Diagram ver alle vanntemperaturmålinger i eirdøla før samløp med Jstedøla, stasjn A- 31 Diagram ver alle vanntemperaturmålinger i Jstedøla venfr samløp med eirdøla, stasjn A- 32 Diagram ver alle vanntemperaturmålinger i Jstedøla ved Myklemyr, stasjn A- 37 Diagram ver alle vanntemperaturmålinger i Jstedøla venfr Breelva, stasjn A- 43 Fig. Diagram ver alle vanntemperaturmålinger i Breelva fra Nigardsvatnet før samløp med Jstedøla, stasjn A- 49 Fig 11. Diagram ver alle vanntemperaturmålinger i Krundøla, stasjn A- 55 Fig 12. Diagram ver alle vanntemperaturmålinger i Jstedøla ved Fåbergstølen, stasjn A- 60 Fig 13. Diagram ver alle vanntemperaturmålinger i Jstedøla nedenfr Stygge vatnet, stasjn A- 61 Fig 14. Diagram ver alle vanntemperaturmålinger i driftsvannet fra Jstedalen kraftstasjn, stasjn Stre svingninger i temperaturen viser at det har vært stans i driften A- 62 Fig 15. Diagram ver alle vanntemperaturmålinger i driftsvannet fra eirdøla kraftstasjn, stasjn g Stre svingninger i temperaturen viser at det har vært stans i driften... A- 64

17 t f..jb\,.~ A-2 Fig 16. Til venstre vises temperaturfrhldene i sideelver til Jstedøla med små brefelt sammenliknet med Jstedøla venfr eirdøla. Til høyre temperaturen 3 steder langs Jstedøla i samme periden.... A- 71 Fig 17. Vanntemperaturen i Jstedøla ved Gaupne bru ved effektkjøringfra eirdøla kraftstasjn nvember Driften ved eirdøla er markert nederst.... A- 71 Fig 18. Temperaturvertikaler målt i Kupvatn A- 72 Fig 19. Temperaturvertikaler målt i Austdalsvatn, de t øverste diagrammene viser målinger talt før regulering g det nederste viser målinger tatt elter regulering..... A- 73 Fig 20. Temperaturvertikaler i Styggevatn før regulering g i magasinet etter regulering.... A- 74 Fig 21. Temperaturvertikaler i Nigardsvatnet... A- 76 Fig 22. Temperaturvertikaler i Tunsbergdalsvatn. Til g med 1994 er vanntemperaturen fremstilt sm funksjn av dypet, fra 1995 sm funksjn av høyden ver havet.. A- 77 Fig 23. Sammenstilling av pentademidler av vanntemperaturer målt i Jstedøla venfr Breelva, i Jstedøla ved Myklemyr g i Breelva årene A- 81 Fig 24. Sammenstilling av vanntemperaturen flere steder i Jstedøla, i Breelva g Krundøla (5-døgnsmidler J A- 87 Fig 25. Arlige variasjner i vanntemperaturen ved Myklemyr før g etter regulering, høyeste, laveste g midlere temperatur i periden basert på 5-døgnsmidler. A- 87 Fig 26. Sammenstilling av lufttemperatur ved Bjørkehaug g vannføring g vanntemperatur i Jstedøla ved Myklemyr. (Basert på 5-døgnsmidler J. A- 88

18 A Z JSTDØA areal km 2 NDF. STYGGVATNT VIFABRGSTØN KR.ST. ~ I~~'1J KR-ST. (FJRD) Fig 1. versikt ver vassdraget g utbyggingene.

19 A 4..., u '-' l... :l +- D a. D +- +-:l --l - 3, , BI_rkehaug I Jstedal t.4lddel r----,---,----,----,----,----,----,----,----,----,----,-----r-30 DS -5 :"'..., '-' 30~ r Bt_rkehaug I Jstedal t.4lddel :l ' D.. S 5 D :l..j ~----r---~--~----~--~----~--~----~--~----~--~----~-30 APR DS..., '-' 30~ S S :l. ls 15 l... D a. 5 5 Q) + +- ';l. -5..J S r r----~--~----,_--~----_r----~--~----,_----r_--_r-30 DS Fig 2. ufttemperaturen på Bjørkehaug (døgnmiddel) fr hvert år plttet sammen med middeltemperaturen fr periden. -5

20 A-5..., (J '-' ::l a> 0- S 5 - a> ::l...j DS , (J '-' ::l a> - 0- S 5 ' a> ::l...j MAR DS , (J BI_rkehaug I Jcmedal Middel ::l a> 0- S 5 a> ::l...j DS -30

21 A-6,...,...J '30-, BI_rkehaug I Jstedal "'Iddel ~ a D ~ J ~---r---,_--_,--,_--_,--,_--_,----,,--_,----,,--~----~-30 DS,...,...J :l D a.. D. 3 lr.==============~~--~--~--~--~--~----~~~~lr J ~----~-~-~--~-~--~-~--~-~--~-~ DS 5,..., 30~ BI_rkehaug I Jstedal "'Iddel ~ D a D. ~ J ~---~-_r---T_-~---~--~-_r---~-~--~---~-_4_-30 DS

22 A () BI_rkehaug I Jasfedal '--' -- Middel l) 0- S 5 0) ' l DS. () '--' BI_rkehaug I Jstedal Middel l) 0- S 5 l) I MAR MAI J SP DS Blerk.haug I Jastedal Middel l) 0- S 5 l) I fb MAR APR MAI JN J AG SP KT NV DS 20

23 A-8, I 3,, , B(erkehaug I Jstedal IIlddel ~ cd 5 5 D....- ' ~ ~----r_--~---r_-~--~-~r_--_r----~--~----~----r_ DS, I :..- D 30~==============~--~--~----~--~--~--~--~~_r Sterk.haug I Jst.dal IIldd ~----r_--_r----~--~----~----r_--_r----~--_,----_r----r_---;--30 DS 5 ~ 3 lr.==============~~--~--~--~--~--~----~~~~li Bterk.haug I Jstedal IIlddel D 5 5 D : ~ D....- ' ~ ~ -~ -30~----r_--_r----~--~----~----r_--_r----~--_,----_r----r_--~-30 FB MAR APR MAt JN J AG SP KT NV DS

24 A-9,..., Blerkehaug I Jstedal M'ddel I l l.- Q) a. 5 5 Q) J DS -30,..., Bferkehaug I Jstedal I -- Middel l l.- Q) a. 5 5 Q) J DS I l l.- Q) a. 5 5 l) -t J FB MAR APR MAI JN J AG SP KT NV DS

25 A-l, a> a a> DS, a> a. 5 5 a> DS -30, BI_ntehaug I Jastedal hflddel a> a. 5 5 a> :l...j FB MAR APR MAI JN J DS 20

26 A-ll, ()...I ::l Q) a.. D + ::l 3-r , J ~----r_--~--_,----~--_,----~--_,----,_--_,----_r--~r_--~-30 DS -5,...I ::l Q) a. Q) '+ ::l 30-r , BI_rkehaug I Jstedal Middel J ~---r---_.--~-~--~-~r_-~----~-~---_.--._--;--30 DS , ()..I 3 lr.==============~~--~--~--~--~--~----~~~~li BI_rkehaug I Jast.dal Middel Q) a Q) :; J ~----~--_.----~--~----,_----r_--~----~--_,----_.----~--~-30 DS

27 A-I2,..., (.) Bl_rkehaug l Jstedal I -- Middel Q) a. 5 5 Q) l MAR APR MAI J AG SP KT NV DS,..., (.) BI_rkehaug I Jstedal I MIddel ~ Q) a Q) l DS (.) BI_rkehaug I Jstedal Middel Q) a Q) l fb MAR APR MAI JN AG DS 20

28 A-13.. fl) 250~ ~ 200 m c ': \Sl - c > MYKMYR r,\ørgstl DS.. fl) 250~ ~~------* ~ 200 m c MYKlMYR r,\ørgstl ': \Sl g fl) m c ': \Sl 150 c > MYKMYR F,\øRGSTl DS Fig 3. Døgnmidler av vannføringen målt ved Myklemyr ( ) g ved Fåbergstølen ( ).

29 A l 25 lr.==================~~--~--~----~ ~~--T IIYKMYR "' fj.brgstø l c: ': 150 & -c: c: 0... > DS... l. ) c: ': 150 \SI -c: c: 0 > 250, , MYKMYR "' fåbrgstøl MAR APR MAI JN J AG SP KT DS lr.==================~~ ~--~--~------~~~t250 " MYKMYR "' fåbrgstøl l c: ': &. -c: c g FB MAR APR MAI JN J AG SP KT

30 A-IS,..., I/) ' MYKMYR fåbrgstøl ) c 150 \!il 150 '+- > ,..., I/) ' MYKMYR fåbrgstøl ) \!il '+- > DS I/) MYKMYR 1986 ' fåbrgstøl ) \!il '+- >

31 A-16,..., I/) "'" MYKMYR FÅBRST ) c til > DS,..., I/) MYKMYR FÅBRST0 "'" > til - > ,..., I/) "'" MYKMYR FÅBRST l c til > FB MAR APR MAI

32 A-17,..., /I) MYKMYR 1990 "' fabrgst l c : !Sl -c 0 > ,..., /I) MYKt.lYR 1991 "' fabrgst l : !Sl -c 0 0 > fb MAR APR MAI JN J AG SP KT NV DS,..., /I) "' MYKMYR fabrgst '-' l c :!Sl -c c >

33 A-I8,..., Il) "" MYKMYR t.l.brgstø rn c 150 \Sl > MAR APR MAI JN J AG SP KT NV DS,..., Il) MYKMYR 1994 "" tlbrgstiil > : \Sl.... c 0 0 > 50 50,..., Il) MYKMYR 1995 "" tlbrgstø rn \Sl > DS

34 A /I) MYKMYR ' FABRGSTØ ) c: : IS! c: c 0 > /I) ' t.m<myr FÅØRGSTØ )' : IS! c: c: 0 > DS

35 stasjn Jsledøla v/gaupne br A-20 ~,--~---+--~I--~--~--~i ~---- ~ :~. ::.~.. I ~ l.. i! : : -:~~~---:--~ t...--:-._-:; r-i -0+--:--:---.:-.-.,,_. '.. ~-!--f-+---f ~----'""+---+ '----I:-t ~ ~ ~ ~ f År " t tuu--:---u-~------:------~--u l.-----i-uu-~u-u+-u-u~---u-i.-----i_~-~-~-~ I : : : : : : :. i i 04-< 1976 r-7_6_.3_4_._0_. 1_0_0_3_. -_1 e l_rd_ø_l_a _00 I. m-.l------i Jsledlllla vf. eirdøla m_ -J.:~ :_!. m: m_ t --mt.----jm--l-- --ut--~-~-~-~-_i : : : : : : : -I I.. 4--< j t-t ~ i ~ ~~ ~ ~~~ :: -f..--;---;.....,. ';---j.-i 1979 ~ ~ ~---~ _-~--.~... ~--.~. _~. -~ ~----~---t ---~----r---t---"t----; 1"981 : : :- :... -r.. :. :. :... -:-_.. -:... --r _ '1.. --~.,".. _,., ~... '"'" l ~---r---~ t f : : :---T----:---T :----!"----:----: 1985 : : r :- -:---r--.. :----:--.. : ---: : : :,.... f'... fm.. _--)..., 1987 r t l.-.---~.-----l~-~-~t:~.~t~:+~:~ ~f.~-~:t~:~-+~~~:t ::~-i l : : : :. l : : : :! r" : _.':!-_._-: r :--- r---~ : ~~---r---l :~.-.:----~ --~----~---4:::~--::~::: ~ ~~? -1".+--.! l '--r--"! r '-1---'1 ---r---' eirdlllia kr.st. (elv) --_.~-_. : : ~I"". ~._.,~ :-_. ~---~"---~----!' :::~::-~----l--- ~.0 -l-:~.+:~:f:::~-:::l.- ~:: f.-- ~ ~~~ : : l '::!"---~. -l: ~"t ~. --!---~----r- --t'" -7---r--' ~---~- '-r--t' _ j T---~---~---~----~' 1 ~~g t i-- ---~ -----l------i l- ----i ~------! I Jsledlllla v/myklemyr ~ ~ --~---+::+:: ~~-:::F::~:::+-- Mt 1 ~~1 ; --:---r----:----:-----:----:----! --: 1983 : : -> l -t::~~-:::~.:.:.:.t::::t:::t:::~::--~-- ~ ~~ : -~ i !_ ~.---~.---.~----~ ( ~ :, " :----:-..:...~ I Fig 4. versikt ver vanntemperaturmålinger i elvene g på kraftstasjnene.

36 stasjn Jstedøla vf. Breelvi A-2i f f.. -. t ~ t-----t Breelvi r--t---i----t---t---t---,j I ; i i ; ; i i År : I ! t.. l l 1 r--r--t---r---r--t---l ~ ih... -t t... i--... i I-----I l. l l l 1984 ::!!!: : : 1991 I ~-t_ 1993, Krundøla I I., 1983 l l l i i l l l l. l 1984 : : : :!!!! I : 1985 l l i i! Il! ~ ; ~ 1993 i l i : :. 1996!! ""I!-..,.!-".--:: f f-... _..-:------,_...--,------t t : ~... ~--_.. -~ ~----_.. ~ I l i i l l l i i i i l 1985 : : : : : : : Jstedøla ndf. Styggevatnet l l l l l l l 1987 : : : : : : : 1988 ~ ~ i ~ ~ I ~ 1989 : : : : :.... :: 1990 f t------: :-.--: : :------: : : : : :---.j-----i : : : : : :!!!!! 1989 f--7_6_.4_2_.0_._1_00_3_._-_1_j s_te_d_ø_la_v /_r_å_b_e_rg_s_tø_l_en_--+ J Jstedalen kr.st eirdøla kr. st. (fjrd) l..... l : l l ~ _1_~_~_?---l i. i i i i i i ~ ~._. ~ i....-: r... j... j. l I I. l... t... t.... t '+I--+--~-+-~

37 A ' 76.33:0.03.-~ Jated.la v/gaupne br I 1971 ~ D a D -c: c: 8 8 MAI JN J AG SP KT NV DS ~ I ~ 18 Jated.la v/gaupne br D a D > V)r-. 4 FB MAR APR MAI JN J AG SP KT NV DS Jated.la v/gaupne br D c: D 8 8 FB MAR APR MAI JN J AG SP KT NV DS Fig 5. Diagram ver alle vanntemperaturmålinger ved Gaupne bru, stasjn

38 A-23,..., () Jsfed.la v/gaupne br I " "- G) G) MAR APR MAI JN J AG SP DS,..., () :0.03.-~ Jsfed.la v/gaupne br I " "- G) G) fb MAR APR MAI JN J AG SP () I ; Jsfed.la v/gaupne br I " "- G) G) FB MAR APR MAI JN J AG SP KT NV DS

39 A I, 18 Jsted.la v/gaupne br '--' Q) Q) 8 8 DS, ' 76.33:0.03.-~ Jst.d.la v/gaupne br I I Q) Q) 8 8 FB MAR APR MAI JN J AG SP :0.03.-~, 18 Jsted.la v/gaupne br Q) a. 12 Q) MAR DS 12