"LODDA PA SOMMERBEITE". FELTOBSERVASJONER I 1979 OG 1980 [The feeding conditions of capelin during summer. Field observations in 1979 and 19801

Transkript

1 Fisken Hav., 1981(3):1-68. "LODDA PA SOMMERBEITE". FELTOBSERVASJONER I 1979 OG 1980 [The feeding cnditins f capelin during summer. Field bservatins in 1979 and BjØrnar Ellertsen, Harald Leng, Francisc Rey g Sigurd Tjelmeland Fiskeridirektratets Havfrskningsinstitutt ABSTRACT ELLERTSEN, B., LOENG, H., REY, F. g TJELMELAND, S "Ldd? smmerbeite". Feltbservasjner i 1979 g [The feeding cr ditins f capelin during summer. Field bservatins in 1979 anc Fisken Hav., 1981 (3): The Institute f Marine Research has, since 1979, carried ut investigatins n the capelin feeding cnditins in the Barents during the sununer seasn. This prgram is aimed at btaining dat that can cntribute t the understanding f the factrs affectir the capelin grwth in this area. The prgram is based n the wr ing hypthesis that as the ice edge in the Barents Sea recedes nrthwards during the summer, new areas becme available fr bic lgical prductin. If a series f bservatins are made frm th ice edge twards the suth, different phases in the prductin prcess can be fund, frm nutrients via phytplanktn and zplanktn t the capelin. In this prgram an attempt is made t fllw the develpment f this prductin prcess in rder t ma the feeding cnditins fr the capelin and its variatins. This will give backgrund infrmatin fr better predictins n the develpment f the capelin stck and with that, a better explit tin f the resurce. The present reprt describes the methds used in the field wrk rder t verify the mentined hypthesis. Mst f the results btained during the summer seasns f 1979 and 1980 are presentec in the frm f tables and figures and nly with brief crnrnents.

2 INNLEDNING Havfrskningsinstituttets (HI) prsjekt "Ldda på smmerbeite" tar sikte på å framskaffe data sm bidrar til en frståelse av de faktrer sm påvirker lddas vekst. Når isgrensen i Barentshavet m våren g smmeren trekker seg nrdver,avdekkes nye mråder fr bilgisk prduksjn. Ved å bservere fra iskanten g sørver finner man de ulike stadier i prduksjnsprsessen sm fører fra næringssalter g sllys via planteplanktn g dyreplanktn frem til ldde. I prsjektet vil man følge utviklingen i denne prduksjns- prsessen fr å kartlegge ernæringsfrhldene fr ldde g varia- sjnene i disse. Dette vil kunne gi grunnlag fr sikrere prgnser m lddebestandens utvikling g dermed utnyttelse av bestanden. En mer utfyllende beskrivelse av prsjektets bakgrunn g siktemål er gitt av ELLERTSEN -- et al. (1982). HI har i 1979 g 1980 gjennmført en kartlegging av prduksjns- frhldene i et begrenset mråde sør fr iskanten i Barentshavet. De viktigste snittene under disse undersøkelsene er vist på Fig. 1 sm gså viser tpgrafi g ne frenklet hvedtrekkene i strømfrhldene. I 1979 ble undersøkelsene gjennmført i tidsrmmet 9-19 juli g i 1980 i t perider, juni g juli. De freløpige resultater fra disse tktene er hittil bare gitt i interne tktrapprter. I denne rapprten er en del av resultatene samlet g presentert hvedsaklig i frm av tabeller g figurer. Dessuten er det gitt en frhldsvis detaljert beskrivelse av felt- arbeidet g det datamaterialet sm er samlet inn. Rapprten må betraktes sm en datarapprt,g det er ikke lagt vekt på å trekke nen sammenheng mellm bservasjnene innen de ulike fagmrådene sm inngår i prsjektet. Fr dette henvises til ELLERTSEN -- et al. (1982) hvr prsjektets status etter t feltsesnger er beskrevet. DATAINNSAMLING OG BEARBEIDING Ut fra prsjektets siktemål var det naturlig å legge snitt sm gikk fra frhldsvis tette lddeknsentrasjner g nrdver mt isgrensen. Samtidig burde de ligge i mråder hvr det erfaringsmessig var ldde hvert år slik at man kunne undersøke variasjner fra et

3 Fig. 1. Bunntpgrafi g et frenklet bilde av strømfrhldene i Barentshavet (hvedsakelig etter TANTSIURA 1959). Beliggenheten av Plarfrnten (stiplet) g snittene I g I1 er vist.[~ttm tpgraphy and the current cnditins in the Barents Sea (simplified after TANTSIURA 1959). The psitin f the Plar Frnt (----) and the sectins I and I1 are indicated]. år til et annet. Snitt I i 1979 ble valgt på dette grunnlag etter at lddas utbredelse først var kartlagt (Fig. 2). Snittet gikk fra 75 04'~, 31 53'@ g i retning O1O, fra ørv vestkanten av Sentralbanken til Strbanken, Snittet ble tatt t ganger, juli g juli. Ved første dekning km vi nrd til 76O52'~. ved annen dekning til 77O22'~. I tillegg ble det tatt tre krte snitt, snittene A, B g C, ut fra iskanten nrdvest fr snitt I første gang vi var ved iskanten. Hensikten var å undersøke m frhldene endret seg på samme måte ut fra iskanten sm i snitt I. Snitt I ble gså valgt i 1980 fr å se m frhldene var de samme

4 Fig. 2. Stasjnsnett under tktet i Z - CTD-snde, - vannhentere fr næringssalter g planteplanktn, 4 - innsamling av dyreplanktn, 4 - strømmålingsrigg, 5- døgnstasjn,a - pelagisk trål, - bunntrål. [~catin f statins during the cruise in Z - CTD snde, - water sampling fr nutrients and phytplanktn, - zplanktn statins, A - mred current meters, - anchr statin,a - pelagic trawl, - bttm trawl].

5 Fig. 3. Stasjnsnett under tktet i Z - CTD-snde, x - vannhentere fr næringssalter g planteplanktn, 4 - planktnhåv - ulike typer, A - pelagisk trål, - bunntrål, [lcatins f statins during the cruise in 1980 Z - CTD, x - water sampling fr nutrients and phytplanktn, 4 - zplanktn statin, A - pelagic trawl, n - bttm trawl]. sm Den sydligste stasjnen ble lagt i psisjn 74O40'~ O g 31 36'Ø g den nrdligste ved iskanten 76 36'N ved første dek- ning (29-30 juni) g 75O57'N 14 dager senere (11-12 juli) (Fig. 3). Fr å undersøke gegrafiske variasjner ble det lagt et snitt 11,

6 30 nautiske mil (nem,) vest fr snitt I, parallelt med dette fra O N, 2g018'@ til 76O50'N ved fq5rste dekning (26-27 juni) g til 76O26'~ ved annen dekning (12-13 juli). Hensikten med 14 dager mellm dekningene av snittene i 1980 var å undersøke hvrdan prduksjnsfrhldene endret seg med tiden i mrådet samtidig sm vi ved annen gangs dekning regnet med å få bservasjner fra et mråde sm nettpp var blitt isfritt. Vindfrhldene i tidsrmmet mellm de t dekningene førte imidlertid til at isgrensen trakk sørver slik at vi ikke fikk gjennmført den andre dekningen helt sm planlagt. Avstanden mellm stasjnene langs snitt I g I1 var vanligvis 10 n.m., men enkelte ganger 5 n.m. fr å få bedre dekning i mrå.der med sterke hrisntale gradienter. I snittene A, B g C var avstanden mellm stasjnene 2,5 nem. g 5 n.m. I 1979 ble det tatt t døgnstasjner på snitt I hvr b8ten lå ppankret i ca, 30 timer. DØgnstasjnene var plassert i psisjnene 76O42'~, 33O08'6 (I) g 75 15'~, 31 59'0 (11). I den sørligste psisjnen ble det gså frankret en str~mm5lingsrigg. rms slet med døgnstasjnene var å studere krttidsendringer i de fysiske g bilgiske frhld, g en eventuell sammenheng mellm disse. I 1980 Tabell 1. Psisjner g innsamlingsprgram fr snitt I juli (x) g juli 1979 (). [~catin f statins and sampling prgram fr sectin I July (x) and July 1979 () l.

7 Tabell 2. Psisjner g innsamlingsprgram fr snitt I, juni (x) g juli 1980 () g snitt 11, juni (x) g juli 1980 (). [~catin f statins and sampling prgram fr sectin I, June (x) and July 1980 (), and sectin 11, June (x) and July 1980 ()]. SNITT I St. nr 1. gang St. nr 2. gang Psisjn Juday 36 Juday 80 ' P"nkt'-l Dyre- Bng pumpe, Vann- hentere Lysmåler Planteplanktnpumpe Secchi CTD O40'N 31 36'9 x 74O50'N 31 43'0 x 75 00'~ 31 50'@ x 75O10'N 31 57'0 x 75 20'~ 32O04'0 x 75O30'N 32 11'6 x 75 40'~ 32 18'0 x 75O50'N 32O25'8 x 75O57'N 32O32'6 7fi000'N 32O32'0 x 76 10'~ 3~~40'0 x 7fi020'N 32 48'0 x 76O30'N 32O56'0 x 7fi036'N 33 00'@ x O O O x x x x ~ O ~ O O x x x O x x O x x x O O SNITT I1 St. nr 1. gang St. nr 2. gang Psisln Juday 36 Juday 80 Bng Dyreplankt.- pumpe Vannhentere LYsmåler Planteplanktn pumpe - Secchi CTD O40'N 29 18'0 74O50'~ 29' O00'N 2g032'@ 75 10'~ 29O39'0 7 ~ ~ 2 29O46'6 0 ' ~ 75O30'N 2g053'0 75O40'~ 30~00'6 75O50'N 30~08' '~ 30~15'0 76 1~'~ 30~22'0 76O20'N 30~29'0 76O26'~ 30~34' '~ 30 37' '~ 30 45'@ 76O45'N 30~49' '~ 30~53'9 x x x x x x x x x x x x x O O O O l x 0 x ~ ~ O ~ x x x x O x x x 0 x x O O O l I x x O i ~ ~ ~ ~! I x x x x O O O ble det lagt en døgnstasjn på samme snittet i psisjn 76 35,81~, 32O 53,5 '0, spesielt med tanke på å undersøke varias jner i dyreplanktnsammensetning g mengde i ulike dyp gjennm døgnet. Dyreplanktn ble innsamlet hver 3. time ved hjelp av Gulf 111, utstyrt med 270 ym pse g 500 pm planktnkpp, sm ble tauet med 2,5-3 knps fart. PrØvene ble tatt i dypene 15, 100 g 150 m. I tillegg ble det gså tatt hydrgrafiske bservasjner hver 3. time. De redskapene sm ble benyttet på de ulike stasjnene langs snittene I

8 - St. nr h H h 556 (I] psisjn 76'52'~ 33O12'0 7b052'N 33 00'0 76O52'~ 32O50'0 76O52'~ 32 40'0 7b052'N 32O28'0 7b052'N 32O18'0 7b052'N 32 08't5 76'52'~ 31 45'0 76O52'~ 31 23'0 Tabell 3. Psisjner g innsamlingsprgram fr snittene A, B g C juli l~catin f statins and sampling prgram fr the sectins A, B and C, July m h cl h (I] Z U h H (I] Z g I1 i 1979 g 1980 er vist i Tabell 1 g 2. Langs snittene A, B g C ble innsamlingsprgrammet mer redusert (Tabell 3). Stasjn 552 var felles fr snittene I g A g stasjn 560 var felles fr snittene A g B. Innsamlingsprgrammet fr døgnstasjnene i 1979 fremgår av Tabell 4. Temperatur g salthldighet ble bservert med Neil-Brwn CTD-system med utskrift av verdier fr hver 5.meter. Snden var kalibrert til krrekte verdier før tktene g var stabil hele tiden. På begge døgnstasjnene i 1979 ble det målt strøm med Gytre strømmålere (SD- 2): Disse strømmålerne registrerte fart g retning ver en peride på 4,5 min. Måledypene på døgnstasjn I var 5, 10, 15, 20, 30 g 40 m i hele måleperiden g i tillegg 75, 100 g 125 m i siste halvdel. På døgnstasjn I1 var måledypene 5, 10, 15, 20, 30, 40 g 60 m hver time g i tillegg 50, 75, 100 g 125 m annen hver time. I samme psisjn sm døgnstasjn I1 var det i periden juli plassert en rigg med 4 Aanderaa strømmålere, RCM-4. Disse målerne

9 Tabell 4. Innsamlingsprgram fr døgnstasjnene I g I1 i [sampling prgram fr anchr statins I and I1 in var plassert i dypene 15, 45, 140 g 308 m. Temperaturen g strøm- mens fart g retning ble registrert hvert 5.min. Fr prøver av næringssalter g planteplanktn ble det benyttet vannhentere. I tillegg til standarddypene ble det tatt prøver fra flere mellmliggende dyp. Tilleggsdypene ble valgt på grunnlag av de hydrgrafiske frhld g resultatene fra prøvene med planteplanktnpumpa (53-0 m) sm ga en vertikalprfil av klrfyllfrdelingen. 9

10

11 trekkene m g 50 - O m. Fr å få pplysninger m kam- maneter, sm er en viktig predatr på dyreplanktn, ble det i 1980 benyttet Juday 80 med et spesialknstruert ikke-filtrerende planktnspann i vertikaltrekk fra m. Bng 60 ble benyttet med 180 ym g 500 pm planktnduk, g ble kjørt i skråtrekk fra O O m. Med tauehastighet på 3 knp var hensikten å fange en del større rganismer enn med ~udayhåv, g prøvene ble benyttet til beregning av bimasse. På samme måte ble Gulf I11 benyttet, men tauehastigheten var her 5 knp. Dyreplanktnpumpen skulle gi pplysninger m vertikalfrdeling av nauplier g av små kpepder i de Øverste vannlag. Fra dypene 1, 5, 10, 15, 20, 30 g 40 m ble 24 1 vann filtrert gjennm 90 um duk. Antall rganismer ble identifisert g talt. PrØvene fra de andre redskapene er vlummålt. Det meste er bearbeidet med hensyn til artssammensetning, g fr kpepden Calanus finmarchicus (rauåte) er stadiefrdelingen bestemt. Krilltrål ble frsøkt benyttet i 1979, men ga ikke kvantitative gde prøver. Begge årene har vi frsøkt å registrere dyreplanktn ved hjelp av 120 khz ekkldd, I mrådene hvr det var blanding av ldde g dyreplanktn var det meget vanskelig å gi en vurdering av integratrverdiene fra 120 khz ekklddet. Det var dessuten ikke mulig 5 finne samsvar mellm integratrverdiene fr dyreplanktn g vlumene i håvtrekkene. Fiskefrekmster ble registrert med 38 khz ekkldd, g registrer- ingene ble identifisert med trål med finmasket nett i psen. Ekksignalene ble integrert av en Nrd-l0 regnemaskin g skrevet ut fr hver nem. eller hver 5.n.m. langs snittene g hver 5.n.m. ellers. Fiskemengden blir uttrykt i den relative enheten mm utslag pr. nautiske mil. ~råling ble fretatt langs snittene g i mrådene rundt (Fig. 2 g 3). Fra hver trålfangst ble det tatt tilfeldig en prøve på 100 ldde. Av disse ble 50 undersøkt med hensyn til vlum, ttal lengde, kjønn, kjønnsmdning, magefyllingsgrad, frdøyelses- grad, alder g tlittsnevekst, Resten av prøvene ble undersøkt bare med hensyn til vlum g lengde. Fr en beskrivelse av detalje- 11

12 ne i prøvetakingsprsedyren vises til gjeldende prøvetakingsin- struks ved HI (ANON. 1980). Ldde fra ulike lengdegrupper ble gså knservert fr senere bearbeidelse av mageinnhld med tanke på å undersøke hva ldda spiser av det mattilbudet den har. En del annen fisk, sm f.eks. knurrulker (Triglps pingeli) g plartrsk (Bregadus saida) sm beitet på dyreplanktn i samme mråde sm ldda, ble gså knservert fr senere undersøkelser av mageinnhld. RESULTATER Fvsisk seansrafi Resultatene fra 1979 er tidligere detaljert beskrevet g diskutert av LOENG (1980). Fr at en direkte sammenlikning med 1980 skal falle lett,er de viktigste figurene fra 1979 likevel tatt med her. Snitt I 1979,,-,--,I----- Temperatur g salthldighet i snitt I, juli g juli, er vist på Fig. 4 g 5. Hvedtrekkene i de hydrgrafiske frhld er de samme under begge dekningene. Et karakteristisk trekk er tunga med kaldt arktisk vann sm ses i den nrdlige del av snittene med en kjerne i ca. 30 m. Temperaturen i kjernen var lavere enn -1. ~OC, g salthldigheten var mellm /. I den nrdligste delen av snittet var verflatelaget skilt fra det arktiske vannet med et meget skarpt sprangsjikt. Både i temperatur g salthldighet ble de skarpeste gradienter bservert i dyp rundt 10 m. På flere stasjner ble det registrert temperaturfrskjeller på 3-4Oc ver 5 m, g i salthldigheten var spranget pp til 1 /. I den sydligste delen av snittet var vergangen mellm verflatelaget på ca. 10 m g-de underliggende vannmasser mindre skarpt. Dette kan gså ses av Fig. 6 sm viser vertikale temperaturprfiler langs snittet. Av denne figuren framgår det gså at det har vært en markert ppvarming av verflatelaget. Dette skyldes krtbølget stråling fra slen (LOENG 1980). Temperaturendringene mellm de t dekningene er små i de intermediære dyp.

13 Fig. 4. Temperaturfrhldene i snitt I, juli (Øverst) g juli [~emperature distributin in sectin I, July (upper) and July

14 Fig. 5. Salthldigheten i snitt I, juli (Øverst) g juli [salinity distributin in sectin I, July (upper) and July

15

16 Fig. 7. Temperaturfrhldene i snitt I, juni te verst) g juli [~em~erature distributin in sectin I, June (upper) and July

17 76'50'N 30'53' E 600 I 1 7L'LO N 2918' E St. 594 /- \ i I \ \ I I \\ I '\ 400 J Fig. 8. Salthldigheten i snitt I, juni (Øverst) g snitt, II,26-27 juni [salinity distributin in sectin I, June (upper) and sectin 11, June

18 l00-1 Fig. 9. Temperaturfrhldene i snitt 11, juni (@verst) g juli [~em~erature distributin in sectin 11, June (upper) and July

19 dienter finner man i nrd hvr issmelting har funnet sted. Snitt I ,--L--,-- I salthldigheten finner vi de samme hvedtrekkene sm på snitt I (Fig. 8). Det var gså her små endringer mellm de t dekningene slik at bare den ene dekningen er presentert. Temperaturfrhldene er vist i Fig. 9, g sm fr snitt I er det små endringer mellm de t tidspunktene snittet ble tatt. Fr både snitt I g I1 gjelder frøvrig at selv i verflatelaget er endringene mindre enn fr snitt I i 1979 til trss fr lengre tidsrm mellm dekningene. Dette skyldes de meterlgiske frhld. På dette snittet er det ikke spr av arktiske vannmasser, selv ikke helt i nrd. Snittene A, ---- B q-cl-&9!32 Temperatur g salthldighet fr snittene A, B g C, sm ble tatt i 1979, er vist i Fig Det arktiske vannet (t<-1, ~OC), sm strakk seg sørver langs snitt I, fant vi igjen i alle 3 snittene i dyp mellm m, men med litt andre frhld i snitt C enn i de flvrige. De største temperaturgradienter ble funnet like ver g under kjernen med kaldt vann. I salthldigheten var gradientene frhldsvis stre ned til ca. 75 m, men med de største gradienter nærmest verflaten. I det hele var de fysiske frhld langs disse snittene de samme sm i den nrdlige delen av snitt I. Et eksempel på den vertikale frdeling av temperatur, salthldighet g t fr begge døgnstasjnene er vist i Fig. 13. Begge stasjnene er karakterisert ved et frhldsvis hmgent Øvre vannlag på ca. 10 m mens det frøvrig er tydelig frskjell både i prfil g vannmasser. Felles er imidlertid små endringer i frhldene gjennm døgnet. Fr døgnstasjn I er dette illustrert på Fig. 14 sm viser temperaturen gjennm bservasjnsperiden fr en del dyp. De største

20 Fig. 10. Temperatur g salthldighet i snitt A. [~em~erature and salinity distributin in sectin A]. Fig. 11. Temperatur g salthldighet i snitt B. [~em~erature and salinity distributin in sectin B].

21 Fig. 12. Temperatur g salthldighet i snitt C. [~emperature and salinity distributin in sectin C]. st LI7-79 kl 0357 GMT st /7-79 kl GMT Fig. 13. Eksempel på vertikalprfil av temperatur, salthldighet g Ot fr A) døgnstasjn I, B) døgnstasjn I1 i [~ertical prfiles f temperature, salinity and at at A) anchr statin I, B) anchr statin 11,

22 Fig. 14. Temperaturfrhldene i 5, 10, 15, 40, 75, 100 g 160 m gjennm måleperiden ved døgnstasjn I. [Temperature distributin at 5, 10, 15, 40, 75, 100 and 160 m at anchr statin I during the measuring perid]. Fig. 15. Ispletdiagram fr temperaturen ved døgnstasjn 11. [~em~erature distributin at anchr statin 111,

23 variasjnene var i 10 m hvr det vekslet mellm verflatevann g arktisk vann. gså i 100 m var det tydelige endringer, men i langt mindre skala enn i 10 m. Endringene gjennm døgnet var ne større på døgnstasjn 11. I de O Øverste 50 m varierte temperaturen ca. 1 C mens de minste varia- sjner fant sted mellm m (Fig. 15). Salthldigheten vari- erte med 0,40~/ i verflaten g avtk jevnt ned til 50 m hvr variasjnen var 0,03~/ sm gså var Øvre grense fr variasjnen i de større dyp. Middelverdier av strømmens Øst/vest g nrd/sør kmpnent, midlere retning g fart målt med Gytre strømrnålere på de t døgnstasjnene er vist i Tabell 5. På begge målestedene viste strømfrhldene bare små endringer med dybden. Tabell 5. Midlere ~st/vest (u) g nrd/syd (w] kmpnent av strømmen, middel- hastighet (V ), midlere strømretning g middelfart (V ) ved døgnstasjn I (til f venstre) g 8Øgnstas I1 (til h@gre). Verdiene er midlet ver 25 t med en bservasjn hver time. Dyp merket - Verdiene er midlet ver 12 t med en bser- vasjn hver annen time. Dyp merket : Verdiene midlet ver 24 t med en bservasjn hver annen time. vera rage - east-west (i) and nrth-suth (W) cmpnent f current, average velcity (Vh) r average directin and average speed (V ) at anchr statin I (left) and anchr statin I1 (right). Averaging perifi 25 h. Depth marked : Averaging perid 12 h. Depth marked : Averaging perid 24 h.]. DYP m - cmus-' W cm s - Vh-l cm s Retning - cm s Dyp m - cm u s Vh cmws-l cm s-l Retning O - V cm f-l s i -6.4 j O x I10x 1 1 ~ 5 ~ O /

24 Resultatene fra Aanderaa-målerne er vist i Tabell 6 g 7 g Fig. 16. StrØmfrhldene var karakterisert ved tydelige tidevannsstrøm- mer g en reststrøm mt nrd g nrdøst, ne varierende med dypet. Tabell 6. Temperaturfrdeling i 15, 45, 140 g 308 m i periden juli målt med RCM-4. [~em~eratuxe distributin at 15, 45, 140 and 308 m in the perid JU~~]. TEMPERATUII, 15 M TEMP -b /i. t:) u u ' u C L3 53 F (1)7 104 U : a :3:3 4:3 5:- 7' u E u u ~+!*UU.EUUUUUUUU.EUQ UUUUUUUUUUU.EUUUUUUsKUUS~UUUUUUUUUUUUUUUUUUU~~UUU TEMPERATUR, 140 PI TEMPERATUR, 308 M TEMP O.L :3 0.7 u u u u uuuu**uuuuuquuuuuuuuu*uuuuuuuuuuuuuuuuuuuu*uuuuuuuuuuuuuuuuuu

25 Tabell 7. Frekvenstabell fr strømmens hastighet (cm/s) g retning (grader) målt med RCM-4 i 15, 45, 140 g 308 m i periden Il - 19 juli. [~re~uenc~ distributin f current velcity (cm/s) and directin (degrees) at 15, 45, 140 and 308 m in the perid ul^]. FREKVENSTABELL, 15 m Hastighet (cm/s) FIIEKVENSTABELL, Hastighet (cm/s) 45 m O SLIM % O SUM % SUM : 0 77i SUM : FREKVENSTABELL, Hastighet (cm/s) 140 m FREKVENSTABELL, Hastighet (crn/s) 308 m O 5 i SUM I' Z 15 1 i> 1 i' 1 O 7 i) L i) 2 l?. 3 i? 5 1. O 12 i , :. 7., T, '3 5 l'

26 'I TEMPERRTUR i GRRDER 1 TIMESMIDLER OG GLIDENDE TIMESMIDLER 15 M 20-t N-S KOMPONENT i CM/SEK l TIMESMIDLER OG GLIDENDE TlMESMIOLER Z O KOMPONENT i CM/SEK l TIMESMIDLER OG GLIDENDE TIMESMIDLER TERPERRTUR i GR9DER 1 T3MESMIOLER OG GLIDENDE TIMESMIDLER d5 M A -h 1 N-S KOMPONFNT I CM/SEK 1 TIMESMlDLtR OG GLIDENDE TIMESNIDLER 1 KOMPONENT i CN/SEK 1 TIRESMIOLLR OG GLIOENDE TIMESMIOLER 1 Fig. 16. Timesmidler g 25 timers glidende midler av temperatnr g strøm i 15, 45 r 140 g 308 m målt med RCM-4. [~url~ averages and 25-hur-running averages f temperature and current (cmpsed in nrth-suth and east-west directins) at 15 r 45, 140 and 308 m. Measurements dne with Aanderaa current meters].

27 3 t TtVPE54TUR i GRSCER 1 TIMESMIGLEA OG GLIDENDE TIMESMIDLER 910M 22t N-5 KDHnONENT l CN/SEK l TIMESNIGLtR OG GLIDENDE TIHESNIDLER KOMPONENT i CH/SEK 1 TIMESHJCLtR OG GLJOENDE TIMESMIOLLR 1 TEMPERATUR I GRRDER 1 TIMESMIOLER OG GLIDENOE TIWESMJOLER 308 M n \ O,-\ e 1 v1 l m 2Ct N-5 KOMPONENT i CM/SEK 1 TIMESMIOLER OG GLIDENOE TIMESMIOLER l KOMPONENT l CM/CEK I TIMESMIDLER OG GLIOENOE TIMFSMIOLER Fig. 16. Frts. [~nt. l Næringssalter Snitt I, 1979 Næringssaltfrdelingen ved den første dekning av snittet (11-12 juli) er vist i Fig. 17 g 18. FrdelingsmØnsteret var det samme

28 0 5 0 n. m Fig. 17. Vertikalfrdeling av fsfat (Øverst) g silikat (begge i PM) langs snitt 1,ll-12 juli [vertical distributin f phsphate (upper) and silicate (bth in LIM) alng sectin 1,ll-12 July

29 Fig. 18. Vertikalfrdeling av nitrat (i PM) langs snitt I, juli (Øverst) g juli 1979, [~ertical distributin f nitrate ( PM) alng sectin I, July (upper) and July

30 fr både fsfat, silikat g nitrat med ekstremt lave knsentrasjner i de Øverste meter g med en skarp gradient mt de underliggende vannmasser. Gradienten var skarpere g lå nærmere verflaten på den nrdlige delen av snittet, nærmest iskanten. I de dypere vannmasser var frdelingen av nitrat ne annerledes enn den fr fsfat g silikat. Mens de t siste næringssaltene viste en gradvis Økning i knsentrasjnen med dypet g liten nrd-sør variasjn, viste frdelingen av nitrat tydelig t frskjellige mønstre. I den sørlige delen av snittet var frdelingen lik den fr fsfat g silikat. I den nrdlige delen var det en gradvis Økning mt nrd, g maksimum nitrat ble bservert i mellmliggende vannmasser. Frdelingen av næringssalter under den andre dekningen, tatt en uke senere (17-19 juli), er representert ved nitratfrdelingen i Fig.18. Frdelingen er ganske lik den sm ble funnet under den første dekning, men nitratknsentrasjnen i de mellmliggende vannmasser i den nrdlige delen av snittet var ne lavere enn tidligere. Frdelingen av fsfat g silikat var ufrandret. Snitt I, m----- Næringssaltfrdelingen under den første dekning (29-30 juni) er vist i Fig. 19 g 20. FrdelingsmØnsteret var det samme sm i 1979 langs hele snittet. Overflatelaget var denne gang uttømt fr næringssalter brtsett fra et lite mråde i den nrdlige delen. Gradienten mt de underliggende vannmasser var igjen skarpest nær isen. I de dypere vannmasser var fsfat- g silikatknsentrasjnene ne høyere enn i Under den andre dekning (11-12 juli) var næringssaltfrdelin~n nesten ufrandret (Fig. 20). Det næringsfattige verflatelaget var blitt ne tykkere i den sørlige delen av snittet mens ne høyere nitratknsentrasjner ble bservert i dypvannet ved de nrdligste stasjner. Snitt-IIs-i98G Snittet lå ca. 35 n.m. vest fr snitt I, g det ble gså dekket t 30

31 Fig. 19. Vertikalfrdeling av fsfat (Øverst) g silikat (begge i PM) langs snitt I, fgrste dekning, juni ivertica1 distributin f phsphate (upper) and silicate (bth in VM) alng sectin I, June

32 Fig. 20. Vertikalfrdeling av nitrat (i VM) langs snitt I, juni g juli [~ertical distributin f nitrate (PM) alng sectin I,29-30 June (upper) and July

33 l00 j Fig. 21. Vertikalfrdeling av nitrat (i PM) langs snitt 11, juni (Øverst) g juli [~ertical distributin f nitrate (VM) alng sectin 11, June (upper) and July

34 ganger. Næringssaltfrdelingen i snittet under begge dekninger er representert ved nitratfrdelingen i Fig. 21. Hvedtrekkene i frdelingen av næringssalter er de samme sm fr snitt I. Snittene-AL,B-s-CL-1919 Nitratfrdelingen i disse snittene er vist i Fig. 22. Fig. 22. Vertikalfrdeling av nitrat (i VM) langs snitt A, B g C, juli [~ertical distributin f nitrate (VM) alng sectins A, B and C, July

35 Generelt er hvedtrekkene de same sm på snitt L, det vil si et lag med skarpe gradienter mt de underlig- gende vannmasser. På snitt A er det dessuten mulig å bservere nen høyere nitratknsentrasjner i den Østlige delen både i det Øverste g det mellmliggende lag. Fig. 23 viser nitratfrdelingen ved døgnstasjn I. Det Øverste laget (ca. 20 m) var nesten tmt fr nitrat g var ganske stabilt i løpet av døgnet. Det samme gjelder beliggenheten til den skarpe gradient mt dypere vannmasser. I det dypeste laget kan man b- servere at variasjner i nitratknsentrasjnen er ne større. Nitratfrdelingen ved døgnstasjn LI er vist i Fig. 24. Her var det næringsfattige laget ne dypere enn ved døgnstasjn I samtidig sm gradienten mt dypere vann ikke var så markert. Dessuten kan man bservere større fluktuasjner i gradientens beliggenhet i 1Øpet av døgnet. 1L JULI 15 JULI O L ~ ~ ~ ~ I ~ l l l l l l l, ~ t ~ ~ ~ l Fig. 23. Vertikalfrdeling av nitrat (i PM) ved døgnstasjn I (76O42'~, 33O08'~) 13 - l5 juli [~ertical distributin f nitrate (PM) at anchr statin I (76 42'N, 33O08'~) July

36 16 JULI 17 JULI L l. L ' i " " ' " " " ' " ' " " ' i " l " Fig. 24. Vertikalfrdeling av nitrat (i VM) ved dmgnstasjn I1 (75"15'~, 31 59'Ø), juli [~ertical distributin f nitrate (FM) at anchr statin I1 (75 15'N, 31 59'E) July Planteplanktn Snitt I ,--L----- Fig. 25 viser vertikalfrdelingen av planteplanktnets bimasce uttrykt sm knsentrasjn av klrfyll - a ved de t dekningene av snittet. I den første dekningen (11-12 juli) ble lave knsentra- sjner av klrfyll (0,2 mg/m-3) bservert i de Øverste 10 m langs hele snittet med en mderat Økning på de t stasjnene nærmest isen. I dette laget var vannmassene gdt gjennmblandet. Overgangen mellm dette laget g de underliggende vannmasser var veldig skarp, særlig i den nrdligste del av snittet. I dette vergangslaget ble det bservert en sterk Økning med knsentrasjner av klrfyll - a med dypet med et maksimum i ca meter nær iskanten. Dette maksimum ble imidlertid svakere g dypere mt den sørlige del av snittet. Dette mønsteret ble igjen bservert i den andre dekning fretatt en uke senere (17-19 juli).

37 SNITT I lgang ST. NR SNITT 1 2 gang L5 6L3 ST. NR 0- I I I l l t I I I Q5 c-' f - 3 Fig. 25. Vertikalfrdeling av klrfyll a (mgm ) langs snitt I,11-12 juli (Øvers ) g juli [~ertical distributin f chlrphyll a - S (mg-m ) alng sectin i, July (upper) and July Snitt I L----- Frdelingen av klrfyll - a under begge dekningene er vist i Fig.26. Under den første dekningen (29-30 juni) var den midtre g sydlige delen av snittet karakterisert ved høye knsentrasjner av klrfyll a i de Øverste 40 m g flere spredte maksima i ca. 20 m dyp. I den nrdlige del av snittet var klrfyll a knsentrasjnen i de Øverste 30 m vesentlig mindre, g et klrfyllmaksimum ble her bservert i ca. 40 m dyp. Den andre dekning (11-12 juli) ble fretatt etter en peride med kraftig nrdlig vind sm fikk isen til å bevege seg sørver. Dette umuliggjrde en kmplett dekning av snittet. I denne dekning fulgte frdelingen av klrfyll - a nenlunde det samme mønster sm under den første dekning, men knsentrasjnene var vesentlig lavere. Snitt 11, 1980 Dette snitt ble gså dekket t ganger g viste den største fr- andring i klrfyll - a frdelingen (Fig. 27). Under den første

38 - 3 Fig. 26. Vertikalfrdeling av klrfyll a (mgem ) langs snitt I, ju~i - (Øverst) g juli [~ertical distributin f chlrphyll - a (mgem ) alng sectin I, June (upper) and July dekningen (26-27 juni) ble det funnet høye klrfyll a knsentra- sjner langs hele snittet med flere maksima mellm 10 g 40 m mens maksima av klrfyll - a var presset ned til dyp mellm 40 g 75 meter under den andre dekning (12-13 juli). Samtidig ble det funnet en kraftig reduksjn i knsentrasjnene av klrfyll a i de Øverste 3 0 meter. -_-- -_--_- --_ Snittene A, B g C, 1979 Fig. 28 viser frdeling av klrfyll w a i disse snittene. I hvedtrekk viser figuren det samme frdelingsmønster sm i snitt I, med et høyt maksimum av klrfyll a i ca. 20 m dyp nær iskanten g med

39 - 3 Fig. 27. Vertikalfrdeling av klrfyll a (mg*m ) langs snitt 11, ju (Øverst) g juli [~ertical distributin f chlrphyll a (mg-m ) alng sectin II,26-27 June (upper) and July i avtagende klrfyllknsentrasjner utver fra iskanten, men med nen mindre maksima i ca m dyp. Fig. 29 viser vertikalfrdelingen av klrfyll a til frskjellige tider av døgnet ved de t døgnstasjnene. Den første døgnstasjnen viser at beliggenheten av laget med høye planteplanktnknsentrasjner frandret seg lite, g knsentrasjnene av klrfyll a var ganske stabile. Ved den andre døgnstasjnen var laget med høy bimasse av planteplanktn betydelig mindre enn under den første døgnstasjnen samtidig sm beliggenheten var ne dypere.

40 ,s- St. nr L l l 0. 2 l 0.05' / St. nr I St. nr l 0.2 /01\ w Fig. 28. Vertikalfrdeling av klrfyll a (rnc~*rn-~) langs snittene A, B g C, juli e er tica1 distributin f chlrphyll a (mg*m ) alng sectins A, B and C, ul? Planteplanktnets artssammensetning Planteplanktnet bestd nesten utelukkende av diatrneer, både sentriske g pennater. Tabell 8 viser eksempler på artssammensetning ved t stasjner nær iskanten. Stasjnen fr 1979 viser en artssammensetning sm til en viss grad representerer hele snitt I. Stasjnen fr 1980 er ikke typisk fr snittet frdi et mye større antall av pennate diatmeer ble bservert på de Øvrige sydlige stasjner. Nitzschia-slekten med frskjellige arter ser ut å være den dminerende når det gjelder antall celler, men bidraget av større sentriske diatmeer av Thalassisira eller Chaetcersslekten kan ha str betydning fr den ttale planteplanktnmengden.

41 Kl '' 060 Og0 12'' 15'' 18'' 21'' 2L00 13 Juli Juli Juli 1979 Fig Vertikalfrdeling av klrfyll a (mg*m v -7 d døgnstasjnene I (@verst) g 11. [~ertical distributin f chlrphyll - a (mgvm ) at anchr statins I (upper) and 111. Fig. 30 viser typiske frdelinger av lys under vann (målt sm kvanter) fr stasjner nær iskanten (A) g en stasjn ca. 90 n.m. sør fr iskanten (B) både i 1979 g Det framgår av figuren at lysfrhldene under vann er sterkt påvirket av mengden av planteplanktn. 41

42 Tabell 8. Planteplanktnets artssammensetning ved t stasjner nær iskanten i 1979 g 1980 (celler/ml). [~h~t~lanktn species cmpsitin at tw statins near -P the ice edge in 1979 and 1980 (cells-ml )]. stasjn O11'N 33O28' BACILLARIOPHYCEAE (Diatmeerl Sentriske Bacterisira fragilis ' Chaetcers atlanticus 2.9 brealis septemtrinalis CO~VO~U~US decipiens radians/sc~alis wighamii Eucampia grenlandica Parsira glacialis Thalassisira anguste-lineata blculata gravida/rtula hyalina nrdenskieldii SP antarctica Pennate Achnantes taeniata 6.5 Amphiprra hyperbrea Navicula pelagica SP Nitzschia ls te rim Erigida cylindrus grunwii pseuddelicatiscima seriata Synedra "hustedtii" 8.6 Stasjn O40'N 30 45' O m 5m lm 25m 30m 40m sm 75m BACILLARIOPHYCEAE (Diatrneer) Sentriske Chaetcers cmpressus debilis decipiens furcellatus septemtrinalis subsecundus SPP Eucampia grenlandica 0.8 Thalacsisira nrdenskildii 1.2 prseriata Pennate Nitzschia delicatissima lngissima Thalassinema nitzschiides DYNOPHYCEAE (Dinflagellater) Gymndinium Lhmanni Gyrdinium grenlandicm Athecate ubestemte sp. ANDRE Mnsiga marlna var. marina var. minrma Leuccrypts marina Dinbryn balticum petilatum Chryschrmulina sp. ilbestemte flaellater SP. 1.8

43 I i I ' "'I 1 ' Fig. 30. Typisk undervanns lysfrdeling i undersøkelsesmrådet i 1979 (@verst) g A, nær iskanten; B, ca. 90 nautiske mil s@r fr iskanten. Pilene viser siktdypet. [~~~ical underwater light distributin in the investigated area in 1979 (upper) and A, near the ice edge; B, abut 90 nautical miles suth f the ice edge. The arrws shw the Secchi disc depthl. 43

44 Primærprduksjnsmålinger gjennmført på de t døgnstasjnene i 1979 viste prduksjnshastigheter sm varierte fra ca. 10 til 135 mgc m-3dag-1. Den høyeste verdien ble målt i 15 m dyp på sta- -1 sjnen nærmest iskanten. DØgnprduksjnen var 2554 mgc m-2dag ved -2-1 stasjnen nær iskanten g 556 mgc m dag ved stasjnen i den sydlige delen av snitt I. Fraksjnerte prduksjnsmålinger viste at det største bidrag (ver 80%) til den ttale prduksjn km fra planteplanktn større enn 30 Mm. Under tktet i 1979 ble det gså gjennmført primærprduksjnsmålinger med den simulerte -- in situ-metden ver stre deler av Barentshavet. Resultatene i Fig. 31 viser str variasjn i pr- duks jnshastigheten, fra 0,27 til 5,26 gc m-2dag Fig. 31. Daglig primærprduksjn (gcem *dag ) i Barentshavet i periden 14 jun' 1 'uli [Ilaily primary prductin (gc*m-'*day-') in the Barents Sea in the perid 14 June - 1 July

45 Dyreplanktn Snitt I L----- Fig. 32 viser de ttale planktnvlumene (frtrengningsvlum) langs snittet, basert på skråtrekk m med Gulf I11 g vertikaltrekk fra bunn til verflate med str Judayhåv. Under første dekning avtar planktnmengdene fra sør mt nrd. En nærmere inndeling av prøvene i stre g små rganismer viser derimt at mengdene av stre rganismer (krill, pilrm sv.) Økte mt nrd. Under andre dekning var vlumene i nrdlige del av snittet av samme stgrrelse sm en uke tidligere, men helt i sør var planktnmengdene betydelig redusert. I midtre del av snittet ble det bservert betydelig høyere vlumer enn under første dekning. Fig. 32, Ttalt planktnvlum på snitt I, juli (venstre) g juli 1979 med Gulf meter ( ) g i Juday 80 bunn-0 meter (e ). [~tal planktn vlumes f sectin I, July (left) and July 1979 taken with Gulf I11 frm m ( e----* ) and with Juday 80 frm bttm t curface ( -)l. De neste figurene (Fig ) viser planktnsammensetningen langs snittet under første dekning. Fig. 33 viser at det Økende planktnvlum mt sør skyldes et Økende innslag av rauste, Calanus finmarchicus. Den lille kpepden Oithna similis dminerte i antall langs hele snittet, men den utgjrde imidlertid kun en liten del av planktnvlumet.

46 Den Øverste del av vannsøylen, 40-0 m, ble undersøkt med liten Judayhåv (Fig. 34). Bildet er mtrent det samme sm i trekk fra bunn til verflate, det vil si en numerisk dminans av - 0. similis langs snittet g et Økende innslag av rauåte mt syd. Kpepden Metridia lnga ble fanget i relativt strt antall i trekk fra bunnen til verflaten mens den ikke ble fanget i trekket 40-0 m. PrØvene tatt med str ~udayhåv med maskevidde 500 pm ga sm fr- ventet en endret artsfrdeling (Fig. 35) sm i hvedsak skyldes at Fig. 33. Artsfrdeling g stadiesammensetning av - C. finmarchicus g planktnvlumer (ml) snitt I, juli 1979 med Juday 36, bunn- O m. [planktn species distributin, stage cmpsitin f C. finmarchicus and sample vlumes (ml) n sectin I, July 1979 taken'with Juday 36 frm bttm t surface].

47 I E h l 8 2 " m." ON

48 kpepden 0. similis i liten grad fanges i denne håven. s au åte g M. lnga dminerte i prøvene. Stadiefrdelingen av rauåte i trekkene 40-0 m avviker endel fra de Øvrige med et større innslag av kpepdittstadium I. FrØvrig kan en bservere et relativt Økende innslag av vksne hunner mt nrd. Snitt L--,-- I 1980 Resultatene fra 1. dekning av snittet er vist i Fig Fig. 36 viser planktnsammensetningen i dypet 50-0 m. Rauåta dminerte i vlum g antall ver stre deler av snittet. En del Calanus glacialis ble bservert på de nrdligste stasjnene. De relative mengdene av kpepdnauplier var høyest på stasjnene lengst nrd. Kpepdittstadium I av rauåta dminerte på de fire nrdligste stasjnene, vksne hunner ble kun funnet i nrd. Fig. 37 viser planktnsammensetningen i dypet meter. Mens rauåta dminerte i 50-0 m,utgjør de i m i gjennmsnitt bare 12% av antall rganismer mens 0. similis dminerte, Et strt antall kpepdnauplier ble funnet lengst nrd gså i dette dypet. Stadiefrdelingen av rauåta viser en abslutt dminans av stadium IV i sydlige deler av snittet g av stadiene I g I1 i nrdlige deler, Planktnvlumene på snittet er vist i Fig. 38. Sm det framgår av figuren er planktnmengdene i 50-0 m størst i sentrale deler av snittet. I dypet m er mengdene generelt mye lavere enn i 50-0 m, Stre rganismer sm pilrm, meduser (Aglantha -. digitale) g andre ble hvedsakelig funnet på de nrdligste stasjnene. Svjetiske frskere mener å ha påvist at mengdene g sammensetningen av kammaneter er av meget str betydning fr utviklingen av planktnsamfunnet i Barentshavet g dermed fr ppvekstmulighetene fr fisk. På denne bakgrunn ble det i l980 startet en undersøkelse ver kammaneter. Disse ble samlet inn ved hjelp av en str Judayhåv utstyrt med en spesiell lukket planktnkpp.

49 " ' > m r -4 (dmq C? UJ.r( trl L4 G cmc, m al.4n m 5 2 GUJ-4 U (d c, a.?-!+' al...c mcimu - G m al ku, -d (d m ia~ (da, a.&m mcnmwru al r( UJ.ri d a.d ul * (dgc, c, t' 52'44 m m.nc O (d - tr rl c m& O ~ O IU.rlcn * tra +J&- Gru..d E E m 214 c al apu, Qt'Ln E b l k Q 1 0 O 0.40 U 0 0 Q 6 0 m mru al I c, trcn E k muj (dru O a5mc, k U m --w 4 H..cc:a UJ P U d d d W mhg(d0-4 h E b c c, a trca ua.d.ri al.d al 3 LiiwEc,mb.. ula al altra, 2 5 tr m.[bh c m a-. r ( ~ c m ~ E l a l c,m cno a m c m l muj0 O -4 -u, c p S d H O ~ (d.4ok m..k-dw alt'c,.d03 m O W a sl -ri al W (ddb m c, h m - c ( m c r d c al 0 0 tr5-4? 0.nU O b a 3 tr aus cmm.4.l-j G.4 z c k ~ N O k a.c, (d O H % F G c '+lc, (d.d(d m+jr(wc, c,.rl Pi k c- a. Gl$ m - 5 a u 0 m.4. EWUJ 1 m l Gru s OUJ um.4 D k c, e.d (d r6.d t' Lii Em m

50 Fig. 38. Planktnvlumer snitt I, juni 1980, st A, Juday 36, 50-0 m B, Juday 36, m 1. Stre rganismer (krill, pilrm m.m.) 2. Mindre rganismer (kpepder m.m.) [planktn vlumes, sectin I, June 1980, st A. Juday 36, 50-0 m B. Juday 36, m 1. Large rganisms (krill, arrw wrms etc.) 2. Smaller rganisms (cpepds etc.)]. Frekmstene av kammaneter under 1. g 2. dekning av snittet er vist i fig. 39. Under 1. dekning frekm de største mengdene i sentrale deler av snittet, Blinpsis infundibulum g Pleurbrachia pileus dminerte. Andre dekning viste et større antall pileus på de nrdligste stasjnene. ~ere cucumis frekm i små mengder under begge dekningene. Fig. 39. Frekmster av ctenphrer (kammaneter) p& snitt I, juni 1980 (venstre) g juli Blinpsis infundibulum, 2. Pleurbrachia pileus, 3. Bere cucumis. i in dings f ctenphres (cmb jellyfish) n sectin I, June 1980 (left) and July Blinpsis infundibulum, 2. Pleurbrachia pileus, 3. Bere cucumis]. Planktnvlumene på 2. dekning av snitt I (st ) er vist i Fig. 40 i henhldsvis 50-0 g m. På de sørligste stasjnene var vlumene i 50-0 m av mtrent samme størrelse sm under første dekning. Lengst nrd var planktnsituasjnen endret, vlumene var nå Øket sterkt, Dette gjelder både små g stre rganismer. Det stre vlumet på nrdligste stasjn skyldes delvis rester av maneter i prøven, delvis et større innslag av rauåte.

51 Fig. 40. Planktnvlumer snitt I, juli 1980, st A, Juday 36, 50-0 m B, Juday 36, m 1. Stre rganismer (krill, pilrm m.m.) 2. Mindre rganismer (kpepder m.m.) [planktn vlunes, sectin I, July 1980, st A, Juday 36, 50-0 m B, Juday 36, m 1. Large rganisms (krill, arrw wrms etc.) 2. Smaller rganisms (cpepds etc. ) l. I m var gså vlumene ne høyere enn 12 dager tidligere. Vlumene varierte sterkt fra stasjn til stasjn uten tendens til endring med hensyn til breddegrad. Et strt vlum av "stre" rganismer på nrdligste stasjn skyldes blant annet rester av maneter. En skal være ppmerksm på at nrdligste stasjn under 2. dekning (st, 707) ligger i mtrent samme psisjn sm st. 627 under 1. dekning. Planktnsammensetningen er vist i Fig. 41 g 42. I 50-0 m dminerte rauåte g - 0. similis;. - Pseudcalanus elngatus var gså tallrik. Av rauåte utgjrde kpepdittstadiene I-V i snittet henhldsvis 4, 9, 28, 47 g 12% mens vksne individer ikke ble bservert i dette dypet. Fig. 42 viser planktnsammensetningen i m. p au åte g O. similis dminerte i antall mens rauåta alene dminerte i vlum. m KurvefrlØpet fr rauåte i Fig. 42 er tilnærmet identisk med kurvefrløpet fr vlum i Fig. 40. Av rauåta dminerte stadium V i samtlige prøver g utgjrde i snitt ca. 70% av rausta. Et fåtall vksne individer ble bservert på enkelte stasjner.

52 1 Cal. finrnarchicus '. C finrnarchicus O I l i l ' l l i ' l i ' l Fig. 41. Artsfrdeling g stadiesammensetning av V C. - finmarchicus snitt 1,ll-12 juli 1980, st med Juday m. [planktn species distributin and stage cmpsitin f C. finmarchicus n sectin 1,ll-12 July 1980, st taken with Juday 36 frm 50-0 m]. Fig. 42. Artsfrdeling g stadiesammensetning av 5. finmarchicus snitt 1,ll-12 juli 1980, st med Juday m. [planktn species distributin and stage - cmpsitin f 5. finmarchicus n sectin 1,ll-12 July 1980, st , taken with Juday 36 frm m].

53 Snitt I ,,-,,L----- Av Fig. 43 framgår at det ttale planktnvlumet i vannsøylen avtar mt nrd. Vlumene varierte lite med breddegraden i dypet m, men viste sterk reduksjn mt høyere breddegrader nærmere verflaten. Det synes sm m mengden av større rganismer sm krill g pilrm Øker mt nrd. Det må imidlertid bemerkes at disse prøvene er tatt med liten ~udayhåv, g at denne ikke fanger krill g andre større rganismer i et kvantitativt riktig frhld. Fig. 43. Planktnvlumer snitt 11, st , juni 1980 A, Juday 36, 50-0 m; B, Juday 36, m 1. Stre rganismer (krill, pilrm m-m.) 2. Mindre rganismer (kpepder m.m. ) [planktn vlumes, sectin 11, st , June 1980 A, Juday 36, 50-0 m; B, Juday 36, m 1. Large rganisms (krill, arrw wrms etc.) 2. Smaller rganisms (cpepds etc. ) 1. Fig. 44 viser planktnvlumene fra Bng-prØvene, m, m- 3 regnet til ml planktn pr. m. Fig. 44. Planktnvlumer snitt 11, juni 1980 med Bng ( m), 180 g 500 pm. [planktn vlumes sectin 11, June 1980, taken with Bng ( m), 180 and 500 pm].

54 Pc; Stadiesammensetning C.flnmarchicus "/. m O I " " " " ' Stadiesammensetning C.flnmarchicus "10 cn O C l " " " " ' l

55 Artssammensetningen i planktnet g stadiefrdelingen av rauåta i Juday 36-prØver fra 50-0 m er vist i Fig. 45. Artsfrdelingen varierte lite langs snittet hvr rauåta dminerte. Stadiesammensetningen av rauåta viste et Økende innslag av kpepdittstadium I mt nrd, likeens ble vksne hunner kun funnet på de nrdligste stasjnene. Fig. 46 viser artsfrdelingen g stadiesammensetningen i dypet m. Innslaget av rauåte var her mindre, mens - 0. similis dmi- nerte. Kpepdnauplier frekm i stre mengder lengst nrd. Planktnvlumene ved den andre dekningen er vist i Fig. 47. I 50-0 m ble i mtsetning til under 1. dekning de største planktnmengdene funnet lengst nrd. Isgrensen hadde trukket seg ca. 35 n.m. sørver i frhld til under 1. dekning, det vil si at nrdligste stasjn (708) ligger mtrent i samme psisjn sm st. 605 i første dekning. Vlumene av mindre rganismer (kpepder m.m.) varierte fra 1,l til 6,9 ml i trekkene 50-0 meter, av pilrm, krill g andre større rganismer fra O til 2,O ml. I meters dyp var vlumene generelt større enn under 1. dekning. Det spesielt høye vlumet på st. 715 skyldes delvis stre mengder av planteplanktn. 221 Fig. 47. Planktnvlumer snitt 11, st , juli A, Juday 36, 50-0 m B, Juday 36, m 1. Stre rganismer (krill, pilrm m.m. ) 2. Mindre rganismer (kpepder m.m. ) [planktn vlumes, sectin 11, st , July A, Juday 36, 50-0 m B, Juday 36, m 1. Large rganisms (krill, arrw wrms etc.) 2. Smaller rganisms (cpepds etc.)].

56 m O?2 -.d" -.c - VI m, \/ /;-.;.,.,. C. finrnarchicus *--\ O - ~ ~ I F I F I I ~ I I I I I *-. Fig. 48. Artsfrdeling g stadiesammensetning av - C. fin- Fig. 49. Artsfrdeling g stadiesammensetning av C. marchicus snitt II,12-13 juli 1980 med Juday m. finmarchicus snitt 11, juli 1980 med Juday 36- [planktn species distributin and stage cmpsitin f m. [planktn species distributin and stage - C. finmarchicus n sectin II,12-13 July 1980 taken with cmpsitin f C. finmarchicus n sectin IIr12-13 July Juday 36 frm 50-0 m] taken with~uda~ 36 frm m].

57 Artsfrdelingen g stadiesammensetningen av rauåta i dypet 50-0 m er vist i Fig. 48. Rauåta dminerte i nrdlige g sentrale deler av snittet, 0. similis i sørlige deler. De fleste kpepdnaupliene ble funnet lengst nrd. Fig. 49 viser planktnsammensetningen i dypet m hvr rauåte g 0. similis dminerte. Innslaget av 0. similis var endel mindre enn i de Øverste trekkene. Hs rauåta dminerte kpepdittstadium IV. Typisk fr mtrent samtlige snitt var at innslaget av kpepdittstadium I Økte mt nrd, likeens at de fleste vksne hunnene ble bservert på de nrdligste stasjnene. Fig. 50 viser mengdene av kammaneter under første g annen dekning av snittet. Pleurbrachia pileus var mest tallrik under begge dekningene. Fig. 50. Frekmster av ctenphrer (kammaneter) på snitt 11, juli (venstre) g juli 1980, 1. Blinpsis infundibulum, 2. Pleurbrachia pileus, 3, Bere cucumis. [~indin~s f ctenphres (cmb jellyfish) n sectin 11, June (left) and July ~linpsis infundibulum, 2. Pleurbrachia pileuc, 3. Bere cucumis]. Vertikalprfiler av dyreplanktn ble tatt med planktnpumpe. Kpepdnauplier g 0. - similis var dminerende,g vertikalfrdelingen av disse er vist i Fig. 51. Knsentrasjnene var størst i m. Knsentrasjnsmaksima av nauplier endret seg endel med dypet gjen- nm natten, Det synes imidlertid ikke sm m dette har nen sammen- heng med en aktiv vertikalmigrasjn. 57

58 ANTALL I LITER Fig. 51. DØgnstasjn I, juli Vertikalfrdeling av kpepdnauplier (0--* ) g Oithna similis (*---O ). PrØvestØrrelse [~nchr statih I, July Vertical distributin f cpepd nauplii (c-* ) and Oithna similis (e--- ). Sample size 24 l]. Endel rtatrier ble funnet i 20 m på alle stasjner, pptil 5 pr. liter, men ble ikke bservert i de Øvrige dypene. Kpepden Oncaea brealis var ganske vanlig i dypet m. Kpepdegg ble funnet i alle dyp med maksimumsknsentrasjner i m (maks. 7 pr. liter).

59 En aktiv vertikalmigrasjn mt verflaten burde kunne spres i planktnsammensetningen i Øverste del av vannsøylen. Hver annen time ble det tatt prøver i dypet 40-0 m med liten Judayhåv. Planktnsammensetningen er vist i Tabell 9. Sm det framgår av tabellen, varierte planktnet lite gjennm døgnet både med hensyn til artsfrdeling g stadiesammensetning av rauåte. Vlumene var gså ganske knstant gjennm døgnet, g det er dermed ikke funnet nen indikasjn på at en vertikalvandring finner sted. Tabell 9. Artsfrdeling g stadiesammensetning av C. finmarchicus på dgnstas jn I, juli 1979 med Juday m [planktn species distributin and stage cmpsitin f C. finmarchicus at anchr statin I, July 1979 taken with ~ud$ 36 frm 40-0 m]. Calanus finmarchicus Oithna similis Fritillaria brealis Oncaea breal~s U J t: Kpepdnauplier m Andre g C 2 0 Y Stadie frdeling.x Y Y C. flnmarchlcus, % 2 al Y Kp.st. I d ' C C 8, et I I m t, : r,,g IV e, Den andre døgnstasjnen, st , ga et liknende bilde sm første døgnstasjn. Fig. 52 viser vertikalfrdelingen av kpepdnauplier, Maksimumsknsentrasjnene befant seg hele døgnet i 5-10 m. Også på denne døgnstasjnen ble det tatt trekk i 40-0 m med planktnsammensetning sm vist i Tabell 10. Relativt små endringer i planktnsammensetningen tyder ikke på nen døgnlig vertikalvandring.