LODDEUNDERSØKELSER I BARENTSHAVET VINTEREN 1979 [capelin investigations in the Barents Sea during winter 19791

Transkript

1 Fisken Hav,, 1979 (4) : LODDEUNDERSØKELSER I BARENTSHAVET VINTEREN 1979 [capelin investigatins in the Barents Sea during winter JOHANNES HAMRE g TERJE MONSTAD Fiskeridirektratets Havfrskningsinstitutt ABSTRACT HAMRE, J. g MONSTAD, T LddeundersØkelser i Barentshavet vinteren [capelin investigatins in the Barents Sea during winter Fisken Hav., 1979 (4) : Frm 7 January t 26 April fur vessels participated in capelin investigatins in the Barents Sea and alng the Finnmark cast. In January the immature part f the capelin stck was lcated nrthwest in the Barents Sea, with highest cncentratins east f Bear Island. The mature part f the stck migrated twards the cast in three different spawning influxes; ne that reached the western Finnmark cast in the beginning f February and tw that came t the eastern Finnmark cast the 9 and 13 February respectively. The 1975 year-class made up the majrity f the spawning stck. Spawning started in the beginning f April and tk place mainly ff VardØ in eastern Finnmark. The water temperature was abut 1 c lwer than bserved during the same perid in This is a cntinuatin f the gradually cling f the Barents Sea water masses that has taken place the latest 3-4 years.

2 1 den årlige 1ddeundersØkelse g veiledningstjeneste i Barentshavet g ved Finnmarkskysten deltk vinteren 1979 følgende fartøyer: a) M/S "HavdrØn" i tiden januar, b) F/F "6.0. Sars" i tiden januar, c) F/F "Michael Sars" i tiden mars, d) M/S "Stadhav" i tiden 28. mars april g april. "G.O. Sars" hadde dessuten daglig radifrbindelse med det svjet- russiske frskningsfartøyet "Gemma" sm det ble utvekslet infrma- sjner m ldderegistreringer g hydrgrafi med. UndersØkelsene hadde sm frmål å kartlegge lddebestandens utbredelse g struktur, dens innsigsruter til kysten g lkalisering g kartlegging av gytefeltene. En skulle gså frestå veiledningstjeneste fr fiskeflåten. Ekkregistreringene mbrd i "G.O. Sars" ble kjørt etter vanlig rutine, med Simrads 38 khz ekkldd tilkblet integreringssystemet (DOMMASNES, LOENG g MONSTAD 1979). Registreringene ble identifisert med pelagisk trål g bunntrål g ekkmengden frdelt på fiskeart etter vurdering av ekkgrammer g trålfangster. Kurser g stasjnsnett fr "HavdrØn", "G.O. Sars" g "Michael Sars" er vist på Fig På første del av sitt tkt undersøkte "G.O. Sars" mrådet langs iskanten fra BjØrnØya g Østver hvr en frventet å finne den umdne del av bestanden mens "HavdrØn" dekket det sørligere mrådet hvr en kunne frvente at gyteldda ville samle seg før innvandringen mt kysten. Værhindring gjrde at det sentrale mrådet mellm ca. 72O g 73O30'~ fra ca. 32O til 36O~ ikke ble dekket i den aktuelle periden.

3 LV b" Fig. 1. Kurser g stasjner fr "Havdr@n", januar ) Pelagisk trålstasjn. Jsurvey rutes and statins fr "Havdr@nl', 1-28 January ) Pelagic trawlstatinl. I Fig. 2. Kurser g stasjner fr "G.O. Sars", januar ) Pelagisk trålstasjn, 2) bunntr~lstasjn, 3) hydrgrafisk stasjn med CTD-snde. [~urvey rutes and statins fr "G.. Sars", January l) Pelagic trawl statin, 2) bttm trawl statin, 3) hydrgraphic statin with CTD-snde].

4 Fig. 3. Kurser g stasjner fr "Michael Sars", mars Symbler sm i Fig. 2. [~urvey rutes and statins fr "Michael Sars", 9-25 March Symbls as in Fig. 21. RESULTATER I årene 1976 til 1978 har den umdne ldda m vinteren vært frdelt i t hvedmråder; ett i nrd g vest, mellm iskanten g 73O~ fra BjØrn~ya til 34O~. g et sørøstlig mråde, mellm 71' g 73O~ fra 35O til 45O~ (DOMMASNES, MIDTTUN, g MONSTAD 1978). I år ble det meste av den umdne bestand funnet i det nrdvestlige mrådet. De tetteste frekmstene ble funnet like Øst av BjØrnØya, g frdel- ingen av ldde i dette mrådet var sm i tilsvarende tidsrm i 1978 (Fig. 4). Denne del av bestanden dmineres av 2 g 3 år gammel ldde. Lengst i sør var det imidlertid gså eldre fisk sm var mdnende g i ferd med å danne stimer sm er karakteristisk fr gytevandringen. Den umdne ldda std i frhldsvis tette slør fra 100 til 200 m dyp. Tabell 1 viser en mengdeberegning av den ldda sm frekmmer i utbredelsesmrådet vist i Fig. 4. Tilsvarende malinger fra hpsten 1978 er tatt med fr sammenligning. Tabellen viser at 1975-årsklassen g eldre fisk er sterkt redusert i antall sammenlignet med målingene høsten Dette måtte en frvente da disse årsklassene var vandret ut av mrådet g var på vei mt kysten fr å gyte.

5 Arsklassen 1976 er gså betydelig mindre tallrik enn hva målingene fra høsten 1978 viser. En del 3-åringer inngår i gytevandringen, men årsklassen 1976 er ikke slik representert i gytebestanden sm denne reduksjnen skulle tilsi. Det er derfr sannsynlig at dette nrdvestlige mrådet gså i år bare innehlder en del av den umdne bestand, g at lddefrekmstene i Øst er stprre enn det disse unders8kelsene viser. Fig. 4. Utbredelse av umden ldde i januar Integrert ekkintensitet mm utslag/nautisk mil. i is tri bu ti n f immature capelin in January Integrated ech intensity in mm deflectin/nautical mile]. Tabell 1. Beregnet antall (N LO-') g middellengde (cm) fr ldde h@stcn l978 g i januar [Entimated number (N - l-') and mean lenqth (cm) fr capelin autumn 1978 and January Arsklasse Antall HØsten 1978 Gj.lenqde Vinteren 1979 Antall Gj.lengde 1978 O, 81 6,16 Ttalt 595,33 11,94 349,47 10,19

6 Arsklassen 1977 viser imidlertid høyere tallrikhet enn målingene høsten Dette kan tyde på at årsklassen er ne sterkere enn tidligere antatt, men årsklassen må likevel karakteriseres sm svak. Under kryssingene langs Finnmarkskysten i mars ble det registrert ldde både ved Øst-Finnmark g utfr Vest-Finnmark (Fig. 5). Tettest var frekmstene i Varangerfjrden, midtfjrds utfr VadsØ. I mrådet utfr SØrØya var frekmstene bare meget spredte i denne periden. Fig. 5. Registreringer av mden ldde i mars [Recrdings f mature capelin in March Lengde- g alderssammensetningen av mdnende ldde, fanget på Nrdkappbanken i slutten av januar, er vist på Fig. 6 g i kmmersielle fangster fra resten av sesngen på Fig. 7A-B, henhldsvis vest g Øst fr 28O~. Det er liten frskjell i sammensetningen av ldda fra de frskjellige mrådene. Arsklassen 1975 utg.jrde hvedtyngden av gyteldda med ver 60 prsent. Fiskets utvikling Gyteldda km i 1979 til kysten av Finnmark i frm av ett vestlig g t Østlige innsig. Den første lddefangsten ble tatt 17. januar

7 Lengde I cm Alder i år Fig. 6. Lengde- g aldersfrdeling av mdnende ldde fra Nrdkappbanken 30. januar [~ength- and age cmpsitin f maturing capelin frm the Nrth Cape Bank 30 January L'engde I cm Alder i Qr Fig. 7. Lengde- g aldersfrdeling av ldde i km- O mersielle fangster fra A) vest fr 28 Ø g B) Øst fr 28O~. [~encjth- and age cmpsitin f capelin in crnmercial catches frm A) west f 28 E and B) east f 28 E]. i et mråde ca. 70 nautiske mil nrd-nrdvest av Nrdkappbanken (Fig. 8). Det vestlige innsiget begynte tidlig å vandre sørver, O sannsynligvis fra mrådet 74O~ g 26-32O~ hvr det i tiden januar ble registrert en del mdnende ldde. Frekmstene trakk relativt raskt sørver, g den 30. januar arbeidet den nrske flåten i et mråde ca. 50 nautiske mil nrd av Nrdkapp. En del russiske snurpere pererte i samme mrade mens det russiske trålfisket etter ldde fregikk lenger nrd g pst. Det vestlige innsiget trakk ver Nrdkappbanken inn mt IngØy g videre langs SØrØya sydver til Lpphavet. Fisket ble hindret av

8 dårlig vær den 3. g 4. februar. Ldda, sm da var i mrådet Ing@y- Nysleppen, ble ikke funnet igjen før i slutten av februar. Fisket utfr Vest-Finnmark fregikk frem til midten av mars så langt syd sm til mrådet ved FuglØya. Fig. 8. Lddefiskets frløp vinteren 1979 med datangivelse av fangst- mråder. Skravering viser utbredelse av mdnende ldde i januar g piler viser sannsynlige innvandringsruter. [~he capelin fishery during winter 1979 with date n fishing areas. Hatched areas shw distributins f maturing capelin in January and arrws indicate the pssible migra- tin rutes]. Det første Østlige innsiget km sannsynligvis fra mrådet nrdvest av Sklpenbanken. Det trakk inn mt Tana-Makkaur, g fisket startet her den 9. februar. Denne ldda trakk videre Østver, g fisket frtsatte på Østbanken frem til midten av mars. Det andre Østlige innsiget km fra Murmankysten ver Nrdfargrunnen g inn i Varangerfjrden. Allerede den 13. februar ble det fangstet helt Øst ved Kildin. Dette innsiget blandet seg med ldde sm var

9 kmmet inn til kysten av VarangerhalvØya lengre vest. Ldda trakk innver langs sørsiden av Varangerfjrden samtidig sm det seg ldde tvers ver fjrden fra Nrdfargrunnen. Den ble stående på dypt vann i en lang peride midtfjrds utfr Vadsp. Dette siste Østlige innsiget var tilsynelatende det største av de tre, g i hele mars måned frtsatte det å sige inn ldde til Varangermrådet. Fisket i Varangerfjrden, sm tk til mkring 16. februar, varte helt frem til begynnelsen av april. Ldda trakk da ut igjen, g det ble fisket i mrådet fra VardØ til Kngsfjrden. Fisket sluttet av mkring 11. april. EggundersØkelser Leiting etter lddeegg fr kartlegging av gytefelt ble gjennmført med "Michael Sars" g "Stadhav" fra midten av mars til 26. april. Det ble brukt en 0,25 m2 Petersen grabb, g ialt ble det grabbet på 600 stas jner. Kystmrådene fra FuglØybanken i vest (17O~) til Nrdfargrunnen i Øst (33OØ) g i Varangerfjrden ble dekket. v jrder g fjrdmunninger hvr en kunne frvente gyting, ble undersqjkt ved siden av tidligere kjente gyteplasser. Til trss fr innsig av gyteldde både til Vest- g Øst-Finnmark ble det bare påvist gyting ved Øst-Finnmark. Fig. 9 viser bserverte gytefelt fr ldde våren Gytingen var begrenset g ble bare bservert i mrådet ved VardØ g utfr Makkaur. Egg ble funnet på 37 stasjner. Fig. 10A-E viser gytelkalitetene til frskjellige bservasjnsdater. På grunnlag av frhldet mellm substratmengde g antall egg ble eggmengden i grabbprøvene vurdert etter en skala fra O til 4, Null er brukt sm betegnelse fr prpver uten egg g 4 fr prøver med størst eggmengde. Gytingen tk til mkring månedskiftet mars-april, g egg ble første gang påvist den 5. april ved Kibergneset syd fr VardØ (Fig. 10A). Eggene ble funnet tett ved land på 24 m dyp. Samme dag g den påfølgende ble gså mrådet syd g Øst fr Kibergneset g nrd til VardØ undersøkt, men gyting hadde ennå ikke funnet sted her. Den 20. april ble det funnet egg nrd fr Makkaur (Fig. 10B) på dyp

10 mellm 50 g 70m. Området Lå ca, 2 til 3 nautiske mil fra land. I dagene april ble de største eggmengdene funnet. Det var i mrådet like utfr VardØ (Fig. 10C). Fig. 9. Observerte gytefelt fr ldde vinteren [bserved spawning areas fr capelin in winter I Tabell 2 er de psitive grabbstasjnene Ørt pp med eggmengdene 1 til 4 frdelt henhldsvis på bunndyp g bunnsubstrat. Egg ble funnet på dyp fra 18 til 144 m, med flest funn mellm 50 g 74m dyp. Eggene ble helst funnet på skjellsand, hardbunn eller stein. Bare få eggstasjner ble tatt på singel eller mineralsand. Resultatet av årets gyting er mye bedre enn det sm ble bservert i 1978 (DOMMASNES, MIDTTUN g MONSTAD 1978), men gytingen må like- vel betraktes sm liten av mfang. Hydrgraf i Temperaturfrhldene i Barentshavet i januar er vist på Fig. 11 fr verflaten g på Fig. 12 fr bunn. P; Fig. 13 g 14 er temperaturfrhldene vist i henhldsvis snittene FuglØya-BjØrnØya g VardØ-Nrd i samme peride. De t siste årene har det vært en gradvis nedkjgling av vannmassene 12

11 Fig. 10. Kurser g grabbstasjner på felt hvr gyting ble bservert i Åpne sirkler viser stasjner uten lddeegg, fylte g delvis fylte sirkler er stasjner med eggmengde 1-4. A) april. B) 20. april. C) april. D) 23. april. E) 24. april. [~urvey tracks and grabb statins in areas where spawning was bserved in Open circles shw statins withut capelin eggs. filled and partly filled circles are statins with egg quantities 1-41.

12 Tabell 2. Antall psitive stasjner frdelt etter bunndyp g bunnsubstrat. [Number f psitive statins listed by bttm depth and bttm substratel. Bunndyp O Eggmengde ttal l l Substrat Singel Skjellsand Hard bunn/ stein Mineralsand i Barentshavet. Denne tendensen har frtsatt, g i år er temperaturen generelt ca. l lavere enn den var i januar 1978 (DOMMASNES, MIDTTUN g MONSTAD 1978). Dette kan skyldes Økt lkal avkjøling i Barentshavet, men mer sannsynlig er det en følge av nedsatt innstrømming av varmt vann fra vest til dette havmrådet. Temperaturen i snittet FuglØya - BjØrnØya, ved innløpet til Barentshavet, viser nemlig gså de samme lave verdier. Isgrensen (Fig. 11) i det nrdlige mrådet, fra BjØrnØya til Sentralbanken, ligger mtrent sm nrmalt g følger strt sett bunnknturene. I det sentrale g Østlige havmrådet derimt ligger isgrensen i år lenger sør g vest enn nrmalt. Dette er igjen en følge av nedsatt innstrømming g lav temperatur i den ~stgående Nvaya Zemlya-strØrnmen sm går ver Sklpen g Østver på ca. 71' nrdlig bredde. Bunntemperaturen (Fig. 12) antyder hvrledes kaldt bunnvann sm dannes i grunnere mråder i nrd g Øst, synker langs bunnen g siger vestver. Slike nedsynkingsmråder synes det å være sørøst av BjØrnØya, i vestkant av Sentralbanken g ver Sentralryggen mkring 72O30'~ g Temperaturfrhldene langs kysten av Finnmark i første g annen halvdel av mars er vist på Fig. 15A-B g i Varangerfjrden i t perider mkring midten av mars på Fig. 16A-B. Disse bservasjnene

13 Fig. 11. Overflatetemperatur t C i januar ) Isgrense. [surface temperature t C in January ) Ice brder]. O Fig. 12. Temperatur t C ved bunn i januar [~em~erature t C at bttm in January avspeiler avkjblingen av vannmassene sm fremdeles er igang i denne periden. I det ytre mrådet av Varangerfjrden ble det registrert en avkjøling i verflaten på ca. 0,s C i lbpet av en uke.

14 NORD 7; * 7)" 7,2" 71" VARDO Fig. 13. Temperaturer t C i snittet FuglØya-BjØrnØya januar 1979 [~em~eratures t C in the sectin FuglØya-Bear Island 9-12 January Fig. 14. Temperaturer t C i snittet VardØ- Nrd januar Temperatur es t C in the sectin VardØ-Nrth January O Fig. 15. Temperaturer t C i verflaten g ved bunn i peridene 4) mars g B) mars [Temperatures t C at surface and at bttm in the perids A) 9-16 March and B) March

15 Fig. 16. Temperaturer t C i Varangerfjrden i verflaten g ved bunn i peridene A) mars g B) mars [~em~eratures t C in the Varangerfjrd at surface and at bttm in the perids A) March and B) March LITTERATUR DOMMASNES, A., LOENG, H. g MONSTAD, T LddeundersØkelser i Barentshavet høsten Fisken Hav., 1979(1): DOMMASNES, A., MIDTTUN, L. g MONSTAD, T LddeundersØkelser i Barentshavet vinteren Fisken Hav., 79(1): 1-16.