NORSK VÅRGYTENDE SILD - VINTERSILDUNDERSØKELSER 1991

Transkript

1 IT XXXII-91 HAVFORSKNINGSINSTITUTTET NORSK VÅRGYTENDE SILD - VINTERSILDUNDERSØKELSER 1991 Denne rapprten bygger på følgende kilder fra vinter/v 1991: F/F "Michael Sars", akustisk bestandsestimering gytefeltene, februar-mars (Appendix l). F/F "Michael Sars" i januar i Often/Astafjrdmrådet (akustisk metdikk). Tkt i Karmøymrådet F/F "Håkn Msby" i mars. Gjenfangsttkt M/S "Veafisk", februar-mars. Opplysninger fra fiskere g fiskerisjef/rettledere. Prøver av kmmersielle fangster. Nrsk vgytende sild har siden 1989 utvidet gytemrådet fra Møre g sørver til Rgaland. Denne rapprten er delt i t, undersøkelsene nrd g sør fr Statt beskrives hver fr seg. l. UNDERSØKELSER NORD FOR STATT 1.1 BESTANDSTRUKTUR OG VANDRINGER OVERVINTRINGSOMRADER Hveddelen av gytebestanden av nrsk vgytende sild vervintret i 1990/91 i strt sett samme mråder sm den har gjrt siden 1987/88. De største vervintringsknsentrasjnene var i Oftfjrden, Tysfjrden g Astafjrdene med Gratangen g Lavangen. Områdene med de største knsentrasjnene var sperret fr fiske. Fig la viser lengde- g aldersfrdeling av sild fra Often, g det g fram at det er 1983 sklassen sm dminerer. Samtlige av de vksne individene var i mdenhetsstadium 3 eller 4, dvs ikke helt gyteklar fisk. Imidlertid, i enkelte mråder var det vinteren 1990/91 et betydelig innslag av umden sild i vervintringsmrådene. Fig lb viser lengde- g aldersfrdeling på en prøve fra Gratangen i januar g Fig lc en prøve fra Gullesfjrden i mars Utvandringen startet i januar, g vintersildfisket km i gang i nrdlige Nrdland g i Sør-Trms. Det ble i alt fisket ca 13 tusen tnn sild i dette mrådet i januar Det vervintret gså ne sild ved Nrdmøre (Vinjefjrden, Auresundet). Fig ld viser alders- g lengdefrdeling av en fangst fra dette mrådet i januar, g Fig le viser en prøve fra dette mrådet i nvember Dette er hvedsakelig sild eldre enn 1983 sklassen, men det er gså et innslag av 1987 sklassen. Det er et større innslag av yngre sild i prøven fra nvember GYTEOMRADER Den første vintersildfangsten i 1991 på gytefeltene ved Møre ble tatt 5 februar. Fig 2A viser lengde- g aldersfrdelingen av denne fangsten, g Fig 2B viser en fangst fra Halten samme dag. Prøven fra Halten viser en sklassefrdeling sm er lik den en hadde i vervintringsmrådene i Oftfjrden (Fig la), mens prøven fra Buagrunnen innhlder mere av 1987-sklassen (sm gså ble registrert

2 2 i vervintringsmrådene ved Nrdmøre, Fig ld-e). Det er mulig at det i fangsten er en blanding av sild av førstegangsgytere på vandring fra vervintringsmrådene på Møre, g eldre sild sm kmmer fra vervintringsmrådene i Nrd-Nrge. En finner imidlertid ikke 1987 sklassen igjen i vesentlig grad i prøver fra gytefeltene på Møre senere i sesngen (Fig 1D-X). Det ser altså ikke ut til at 1987 sklassen har hatt Møre sm hvedgytefelt. Fra 9 februar, g spesielt i siste del av måneden, har en et betydelig prøvemateriale fra frskjellige deler av Mørefeltene (Fig 2C-Z) Med hensyn på lengde- g aldersfrdeling er disse prøvene er strt sett hmgene, med 1983 sklassen sm dminerenede g med lite ungsild (førstegangsgytere). Et unntak er en prøve fra NW av Griptarene (Fig 2R) hvr det er en del mindre sild. Imidlertid, 1987 sklassen, sm var tilstede i Vinjefjrden i januar g tildels på Buagrunnen i begynnelsen av februar (Fig 1D-E g 2A) mangler gså i denne prøven. 1.2 GYTEFORLØP N gytingen er kmmet i gang vil en finne sild i stadium 6 (gytende), 7 (nettpp utgytt) eller 8 (utgytt) i prøvene. På Fig 3 er prsenten av sild i vernevnte mdenhetsstadier plttet mt tid. Alle prøvene er fra Møremrådet, men det vil være en viss nrdlig frskyving i den gegrafiske frdeling av prøvene. Av disse prøvene ser det ut til at hvedgy.tingen er i full gang fra ca februar. Prøvene fra 4.3 g utver er fra mrådet nrd fr 63 'N (Frøyabankmrådet, mråde 4I). Dette var sild i svært spredte knsentrasjner g det ble antatt at dette var sild fra mrådene lengre sør sm nå var på vei til beitemrådene i Nrskehavet. Mdenhetsstadiet på denne silda var 8, dvs at det var en viss tid siden gytingen hadde fregått. 1.3 AKUSTISK BESTANDSESTIMAT De akustiske undersøkelsene nrd fr Statt startet 18.2 med F/F "Michael Sars". Tilsvarende undersøkelser på sildas gytefelter er blitt gjennmført i månedskiftet februar/mars hvert siden En har frsøkt å legge pp de akustiske undersøkelsene så likt sm mulig fra til. Om dagen har silda i stre deler av gytemrådene vært frdelt nær bunn, det er kun i enkelte mråder at silda har blitt bservert sm stimer eller "tpper" nær bunnen. Om natten, derimt (med unntak av deler av Karmøymrådet), har silda stått gunstig til fr registrering med ekkldd g integratr. Silda har da kmmet pp fra bunn, g hvedmengden har stått i slør i de øvre 0 meter av vannmassene. Disse silderegistreringene har kun i liten grad vært ppblandet med andre rganismer. En har kun nyttet integratrverdier fra nattregistreringer i bestandsberegningene. Fig 4 viser kurs- g trålstasjner fr F/F "Michael Sars" i tiden Området sør fr 63 'N ble undersøkt i tiden , g mrådene nrd fr dette fra 4.3. I 1991 må vær g undersøkelsesfrhld betegnes sm meget gde. Fig 5 viser mråder hvr det ble registrert sild. Utbredelsesmrådet er delt inn i 8 mråder etter tid g hmgenitet i bilgiske parametre (A til I i Fig 5). De største frekmstene ble registrert utenfr Sunnmøre, helt i vestkant av utbredelsesmrådet (A g B på Fig 5). Da undersøkelsene nrd fr 63 'N startet 4.3, ble det i mrådet

3 3 (Fig 5, mråde I) kun registrert utgytt sild i spredte frekmster, gså utenfr eggakanten. Dette ble vurdert sm utgytt sild fra mrådene lengre sør (undersøkt før 2.3) på vandring mt beitemrådene i Nrskehavet, dvs sild sm var gså var registrert i en tidligere fase av tktet. Integratrverdier fra mråde I er derfr ikke nyttet i ttalestimatet av gytebestanden. Følgende TS-lengde relasjn er av ICES' arbeidsgruppe anbefalt tilbruk ved akustiske bestandsberegninger av nrsk vgytende sild: TS =.0 lg L db (L er sildas lengde) En fikk følgende bestandsestimat fr de undersøkte mrådene: Område Int.verdi pr nmi (m 2 /nmi 2 ) Areal (nmi 2 ) () Middellengde Middelvekt (gram) Antall (N X - 6 ) Vekt (Mill. tnn) A B c D E F G H l lo Ttal mråde A-H (I ) Frdelt på sklasser blir ttalestimatet (antall i milliner) sm følger: Årsklasser Område Ttal A l l B c D 2 5 l 6 l E l 2 l 53 l 58 F G l 9 lo H l l l l l 25 Ttal: Av dette var 1989 sklassen g halvparten av 1988 sklassen umden sild. Alle individene av 1987 sklassen hadde mdnende gnader.

4 4 2. SILDEUNDERSØKELSER SØR FOR STATT I månedsskiftet januar-februar 1991 ble det rapprtert m garnfangster av str sild med utviklet rgn g melke fra en rekke steder langs Vestlandskysten, særlig fra Austevll, Fitjar g Bøml. Av frskjellige saker ble det dessverre kun tatt en prøve av denne silda, fra Bøml 8.2. Lengde- g aldersfrdeling av denne silda er vist i Fig 6a. Dette er hvedsakelig førstegangsgytende sild av 1987 sklassen. Av Fig la g det fram at dette er en sklasse sm kun i liten grad er tilstede i vervintringsmrådene i Nrd-Nrge, heller ikke i de deler av disse vervintringsmrådene hvr det var ungsild (Fig lb-c). Med unntak av en prøve fra 5 februar (Fig 2A) er sklassen heller ikke tilstede i særlig grad på gytefeltene ved Møre (Fig 2B-Z) sklassen ble sm O-gruppe registrert ved kysten av Møre g Trøndelag. I 1987 ble det praktisk talt ikke registrert O-gruppe sild i Barentshavet, sklassen hadde altså en sørlig utbredelse. Ttalmengden av O-gruppe i 1987 var kun ca 2 av mengden en registrerte i Siden har 1987 sklassen vært registrert i Møremrådet. Den har hatt en hurtig individuell vekst, g har vært gjenstand fr et fiske av kystntflåten både høsten 1989 (ca.00 tnn) g høsten 1990 (ca.00 tnn). Områdene vest av Karmøy hvr det ble registrert gytesild i 1989 g 1990 ble først undersøkt av F/F "Michael Sars" i tidsrmmet Det ble ikke bservert registreringer i disse mrådene sm med sikkerhet kunne sies å være sild. Området mellm Karmøy g Statt ble undersøkt relativt grundig av F/F "Michael Sars" g ringntfartøyet "Veafisk" sm var leiet fr å fange sild fr gjenfangst av merker. Kursnettet fr disse fartøyene er vist på Fig 8. Det ble ikke registrert sild på kursene før m kvelden Da registrerte "Michael Sars" en del sildestimer ved Kråkenes. En undersøkte mrådet videre sørver, g SV av Bremanger ble det registrert flere stimer. "Veafisk" sm var i nærheten ble tilkalt, g det ble kastet på en av stimene i mrådet. Det ble bservert at disse stimene var på sig sørver. Lengde- g aldersfrdeling på en prøve fra fangsten SV av Bremanger er vist på Fig 7A. Denne silda var ikke kmmet så langt i gytemdning sm silda på Sunnmørsbankene hvr det på denne tiden fregikk et fiske. Mdningsgradene fra disse mrådene g fram av tekstabellen nedenfr: Runde (Fig 2E) Bremanger-SV (Fig 7A) Mdenhetsstadier: Frskjellige bservasjner tyder på at første del av hvedinnsiget km til gytefeltene ved Karmøy februar. Da begynte en å få stre mengder sild på garn i mrådet. I samme tidsrm ble det registrert sild gså ved Bkn. Havfrskningsinstituttet hadde sammen med Universitetet i Bergen undersøkelser på gytefeltene i tidsrmmet Rapprt fra disse undersøkelsene er gjengitt i "Fiskets Gang" nr 6/1991. Til rientering er registert utbredelse av gytesild i peridene g tatt med (Fig 9A-B). I rapprten knkluderer en med at mengden sild ved gyte~eltene vest av Karmøy g sør av Bkn er i størrelsesrden tusen tnn. Lengde- g aldersfrdeling er vist i Fig 6b-h. Fig 6b-d er prøver fra tette registreringer g vil være representativ fr gytebestanden ttalt. Fig 6e-g er lengde- g aldersfrdelinger av sild sm ble tatt i

5 5 bunntrålfangster hvr en ikke trålte direkte på registreringer. I 1989 g 1990 var hveddelen av silda var distribuert vest av Karmøy g sør av Bkn. I 1991, derimt, krn det rapprter m sild gså lengre innver i Bknfjrden. Registreringer av fangster g bservasjner i tidsrmmet ble gjrt av M. Hettervik g E. Bakkevig i Rgaland Fiskarlag i samarbeid med Fiskerirettlederen i mrådet. Disse bservasjnene er gjengitt i Fig g kan delvis sees på sm et tillegg til registreringene på Fig tnn sild fra Ferkingstad 7.3 (Fig 6c) g en kmmerisell fangst på 70 tnn fra Bkn 8.3 (Fig 6d) ble undersøkt fr rnerker.det ble tilsammrnen funnet 4 merker i disse fangstene. Denne silda var merket i mrådet Vikna-Helgeland i ene Det ble ikke gjenfunnet merker fra utsetningen vest av Karmøy i mars Den 12 april 1991 ble det merket 4997 sild ved Høvring nrd av Bkn (Fig 6h). En vurdering av prøver g bservasjner kan gi grunnlag fr å anta at det var 2 separate gytevandringer sør fr 62 N vinteren/ven Den første gytevandringen i januar bestd av førstegangsgytere (hvedsakelig 1987 sklassen). Deler av dette siget ser ut til å ha stppet pp enkelte steder nrd fr Karmøy (Austevll, Fitjar, Bøml). Lengde- g aldersfrdeling er vist i Fig 6a. Ne av denne sklassen kan ha gytt nrd fr Karmøy. Hvedinnsiget krn til Karmøy Det er mulig at dette innsiget hadde frbindelse med stimene sm ble registrert på Bremanger 18.2 på veg sørver (Fig 7A g 8). I dette innsiget var det få førstegangsgytere, men på gytefeltene ved Karmøy blandet denne silda seg med førstegangsgytere fra det første innsiget. Observasjner tyder på at hvedinnsiget kmmer inn til gytefeltene ved Karmøy fra sørvestlig retning, g sprer seg deretter nrdver til mrådet ved Ferkingstad g i nrdøstlig retning til mrådene ved Bkn. På grunn av at hvedinnsiget er mye større n det gjelder antall fisk, vil det være 1983 sklassen sm dminerer på gytefeltene (Fig 6b,c,d g h), men prøver fra enkelte mråder innhlder et betydelig antall førstegangsgytere (Fig 6e,f). APPENDIX l Bergen, 99 Inglf Røttingen Fartøy Avgang Ankmst Område Frmål Persnell Instr. persnell F/F "Michael Sars" Bergen, 13 februar 1991 Bdø, 13 mars Karmøy-Nrdland Undersøkelse av gytesild, planktn g hydrgrafi. J. Erices (til 3.3), T. Knutsen (til 3.3), A. Nødtvedt (til 24.2), I. Røttingen, J. Røttingen, K. Strørnsnes (fra 24.2). J. E. Nygaard, E. Øvretveit. Instrurnentdata: Ekkldd Svinger Puls lengde Vinkel følsmhet Effekt TVG EK 0, 38 khz ES 38 B (splitbearn) l ms 21.9 db 00 w lg R

6 A. Oftfjrden januar e S (2 ~ B. Gratangen e e C. Gullesfjrden O. Vinjefjrden e e S (2 ~ ~ ~~~L-~~-L_.~L-L----L Fig l Nrsk vgytende sild. Lengde-g aldersfrdelinger fra vervintringsmrådene 1990/1991.

7 E. Vlnjeijrden nvember a Fig l (frts.) 0 A. Buagrumen G Halten c G C. Bremstein Fyr ~--~--~-,--~~~~ ~ G M 42 Fig 2 Nrsk vgytende sild. Lengde-g aldersfrdeliger fra gytemrådene nrd fr 62N.

8 0. nmi V av Griptarane.2-91 <lo < 22 2.l 2e iO < E. NV av Runde iO <lo 22 2.l 2e iO.l F'. NV av Svinøy <lo <lo 22 2<1 2e iO < G. 6 nml Nav SvinØy e e 22 2.l "' 7 a Fig 2 (frts.),-----._.

9 H. Sf>rmannsneset l. Langgrunnssøyla J. Svatangane e e K. Breisunddjupet ') ~~--~~~r-~r--4~~--~--~ 22 ~ Fig 2 (frts.)

10 0 l. Steinmaren- E c.c 22 2.C c.C M. Fjørtftgrynna c.c 22 2.C c.C c N. SV av Svinøy c 22 2.C c < Hareyfalla c.c 22 2.C c.C Fig 2 (frts.)

11 "' "' 0 P. Onagrunnen "' "' 0 a. Buagrunnen Il 'Y. 0 R. Griptarane - t#l "' "' 0 ~- Hustadvika Fig 2 (frts.)

12 .t T. 17 nmi NV av Griptarane t 0~~,_~-r~~--~~~~~ ~~---.--~ 22 2.t 7 åt u. NV av Klvningen t 1.t 22 2.t 2& :w t.t2 2 7 åt V. 9 nmi NE av Griptarane t.t 22 2.t 2& :w ta.t t 15 1 w. Frayabanken- NW ta 1.ta 22 2.t 2& :w tO.t Fig 2 (frts.)

13 0 X. Freyabanken- N c 22 2.C c c.C Y. Haltenbanken-S c c.C z. 2 nmi Nav Kya C c c 42 8 g l.c 15 Fig 2 (frts.)

14 "l 0 X X X X X X X X X X X X X X X X X z DATO 1. FEBRUAR - 7. HAR S Fig 3 Prsent sild i mdenhetsstadium 6,7 g 8 i tidsrmmet Møremrådet (inkludert Frøyabanken). c. 6'.. ' 12' 14' 16' 69' 68' 67' 66' 65' 63 u 13 FEB.-13 MAR ODTRAWL ST. NO. 31- S!J "MICHAEL SARS" Fig 4 F/F "Michael Sars". Kurslinjer (natt-tid) g trålstasjner nrd fr 62 N.

15 66 ~ ~~~ Fig 5 Utbredelse av sild Statt-Sklinna A- I er mråder brukt ved bestandsberegningen.

16 0 a Bøml 12 Feb BO n=42 n=41 ~.4() )\ b. Ålaehamn, Kll/1Tl1Jy 26 Feb n=97.4() n=97 0 c. t<amvry (stn. 52) 7 March 1991 n-0 n= 0 0 d. Bl<n ("'-Qrumen) w 8 March 1991 (!J n-0 ~ z w a: w a.. e. t<amvry (stn. 58) 13 March 1991 n-0 t :_1_ 1 nz 0 nz99 L Kamwy (IIUl. 70) 17 Match 1991 na32 n 33 g. Kamwy (lltn. 87) March 1991 nc66 n 67.4() n=98 1\ Bkn (MIS Bhlmen) 9 Apr111V91 n 0.4() LENGTH (an) AGE(yrs) Fig 6 Lengde-g aldersfrdeling av sild fra Karmøymrådet, februarapril 1991.

17 ". A. V av Bremanger " B. Frøysjøen , ~~ ~ ~ il Fig 7 Lengde-g aldersfrdeling av sild, Sgn g Fjrdane, februar- mars , Pel. tri l O Rlngntkut (. Fig 8 Kurslinjer Kar.møy-Statt, februar l) F/F "Michael Sars" , 2) F/F "Michael Sars" 12.2, 3) M/S "Veafisk", 14.2.

18 A B Fig 9 Frdeling av aild ved Karmøy, mars Tallene refererer til integratrverdi pr ~ 2 A)~4-11.3, B) ' 1 O' ~, ' Fig Frdeling av gytesild i ven Basert på pplysninger fra M. Hettervik g E. Bakkevik/Rgaland fiskarlag g Hettervik g E. Bakkevik/Rgaland fiskarlag g Fiskerirettlederen i mrådet. Dbbeltskravering angir tette frekmster g enkeltskravering registrering av sild i i mindre målestkk.