Sm 1 Nord-No l j61. Av Olav Dragesund (Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt, Bergen) og. Per Hognestad (Marinbiologisk stasjon Tromsø).

Transkript

1 Sm 1 Nrd-N l j61 Av Olav Dragesund (Fiskeridirektratets Havfrskningsinstitutt, Bergen) g Per Hgnestad (Marinbilgisk stasjn Trmsø). Innledning Denne rapprt mhandler i krte trekk resultatene av annet års sildeundersøkelser i Nrd N rge utført av Havfrskningsinstituttet i samarbeid med Marinbilgisk Stasjn Trmsø. Siste års undersøkelser har pågått fra september 1960 til mai 1961, på bankene g til havs med «G. O. Sars» (se Dragesund, 1961), g i kystfarvannene g fjrdene med «Asterias». (Fig. l). Småsildas utbr-edelse g frdeling I ktber 1960 undersøkte en havmrådet utenfr kysten fra Vestfjrden til Trsvåg. De største knsentrasjner av småsild ble funnet nær land. I dette mrådet fant en hvedsakelig mussa, men på enkelte steder gså små frekmster av bladsild. I slutten av september g begynnelsen av ktber var bare u betydelige mengder av sild kmmet inn i fjrdene på strekningen Vestfjrden-Trsvåg. Rundt Bjørn~bya, i Barentshavet g på bankene utenfr Finnmark best silda i ktber av en blanding av mussa g bladsild (årsklassene 1960 g 1959). De beste frekmstene ble registrert ved Bjørnøya g i de østlige g sør-østlige mråder av Barentshavet (Dragesund, 1961). Innsigene av sild høsten 1960 på strekningen Harstad-Prsanger fregikk i ktber fra bankmrådene like utenfr kysten, først i syd g senere lenger nrcl. Innsigene knsentrerte seg i enkelte avsnitt, nemlig vest g Øst av Senja (til Andfjrd Astafjrd g Malangen), vest g øst av Vannøy (til Ullsfjrd g Lyngen), Refsbtn (til Repparfjrcl Alta), g vest g øst av Nrdkapp (til Ryggefjrd -Kbbefjrd g Prsangerfjrd). Disse mråder var strt sett de samme sm i 1959, g innsigene 22 70' TOK TRUTER' _, HOSTEN 1960 HOSTEN 1960 g VÅREN 19G1, VÅREN 1961 g' Fig. l. Områder i Nrd-Nrge undersøkt med FjF Asteri<ts» 1960j6l. Il

2 fregikk_ mtrent på samme tid sm året før. I 1960 var innsigene ne større på strekning-en Harstad Trmsø enn i 1959, g mellm Trmsø g Prsanger mtrent det samme eller ne større enn året før. Silda spredte seg utver høsten i flere fjrder, g fretk større vertikale døgnvandringer enn året før, g dette resulterte sannsynligvis i at fisket ikke nådde de dimensjner sm innsigene kunne tilsi. Fisket ble likevel gdt på grunn av den stre mengde av mussa. Sør fr Trmsø dminerte mussaen i fangstene, men det ble gså påvist sild av årsklassene 1959 g Nrd fr Trmsø ble det på få unntak nær, bare påvist mussa i fjrdene. Atferd- g miljøstudier I fjrdene mellm Trmsø g Harstad var vannet i ktber 1960 jevnt ver kaldere enn i Utenfr Senja var temperaturfrhldene mtrent ens i 1959 g 1960, g temperaturen avtk fra bankene g innver i fjrdene. I løpet av høsten seg silda helt inn i fjrdene g ble stående der utver vinteren. Fjrdvannet gjennmg-ikk en nrmal avkjøling, g temperaturen var frhldsvis ensartet fra verflaten g nedver i dypet. Utver høsten g til januar 1961 fretk silda vertikale døgnvandringer i fjrdene brtsett fra Malangen, hvr elet fantes et kaldere g ferskere verflatelag (fig. 2). I begynnelsen av ktber avtk temperaturen på strekningen fra Trsvåg til Ullsfjrcl g Lyngenfjrd g videre,innver i fjrdene. Ved Trsvåg var det ca. 0,5 C hryere i de øverste vannlagene enn i 1959, mens elet lenger inne i fjrdene var 1,0-1,5 C. lavere enn året før. (Se fig. 3 g Dragesund g Hgnestad 1960). Senere u tver hylsten (Hgnestad 1960 g 1961) var elet i Ullsfjrdens ytre g midtre deler et mel-!mliggende varmere både i 1959 g i 19GO, men beliggenheten av dette laget var ne frskjellig i de t år. I 1959 var temperaturen fra meter g ned til 220 meter ver 6 C, mens det i 1960 bare fantes varmere vann enn 6 C i et begrenset mråde midtfjrds fra meters dyp. Vannavkjølingen i fjrdene m høs,ten er sterkt avheng ig av vindretningen, samt av vindens styrke g varighet tidlig på høsten. HyJsten 1960 var det frhldsvis stabilt vær, g vannet i Ullsfjrd har sannsynligvis vært relativ~t mye i r. De innerste deler av fjrden ble ela sterkere avkjølt enn de ytre partier. Hverken i Ullsfjrd eller Lyngenfjrd seg silda inn i fjrdens innerste grener, hvr vannet var kaldest. Den stanset pp i varmtvannslaget g st der m dagen, g vandret mt verflaten når det mørknet. Det er sannsynlig at silda fant de største planktn-knsentrasjner i dette varmtvannsvannslag, g ble stående g be~te der, g av den grunn ikke trakk inn i det kaldeste fjrdvannet. Sild fanget i disse mråder, hadde mageinnhld så sent sm ved årsskiftet 1960/61. I løpet av januar 1961 ble vanntvannslaget brte, g fjrdvannet viste strt sett en svakt stigende temperatur fra verflaten til bunnen. Temperaturen var gjennmgående ca. l C lavere utver våren 196 I enn året før. Så lenge varmtvannslaget var til stede i fjrden, fretk silda regelmessige vertikale døgnvanclringer, g fra meter var vandringen til verflaten vanligvis gjennmført på l-2 timer. Silda st alltid i stimer i dypet, men sl seg utver sm slør, når den km pp til verflaten. Da varmtvannslaget ble brte i januar, fant en silda i alle dyp, med størst knsentrasjn på dypere vann. I løpet av februar g mars ble det registrert stimer langs Ullsfjrdens østside g utver til Fugl- 2 3' 4 s'c,---'---'----',-l MALANGEN ~A TTF J E RSF J. KALLFJ. JAN JA~ J.A.N JA H Fig. 2. De skraverte felter antyder hvilket temperaturmråde silda st i m dagen i Malangen g i fjrdene på Kva!Øy i januar Fig. 3. Istermer i et snitt fra Trsvåghavet g innver mt Ullsfjrd ktber ~ ~/

3 KJOSEN N av NISEGR. NavJOVIK YTRE INDkE.. 'T--r----~ , øyf.jrden. Det er sannsynlig at mesteparten av silda vandret ut på denne tid. Imidlertid ble en del sild stående igjen i de ytre fjrder, g det er mulig at utvandringen i mars ble frstyrret ne av lddestimer, sm på den tid var på innsig. Fig. 4 viser temperaturfrhldene i Ullsfjrden utver våren g skraveringen antyder i hvilken temperatur silda hldt seg i. Mageinnhld ble ikke påvist i silda i Ullsfjrd fra januar til april. I april g mai fantes fremdeles spredte sildestimer, men 0 r:r----;--,---,----+-~---+-,~-----1?---,-,~-,--+--,/ mesteparten av sikla var på denne tid frsvunnet fra fjrden. I Ullsfjrden ble elet fruten mussa, påvist ubetydelige frekmster av bladsild g feitsild, sm tr }.ig hadde stått i fjrdens innerste gren, Sørfjrden. Den best i 1961 fr det meste av 2 år gammel sild (17-18 cm), n1ed små innslag av :3-4 år gammel sild (20-28 cm). Det ble ikke påvis-t mageinnhld i disse. Til fjrdene i Vest-Finnmark fregikk sildeinnsig i løpet av ktber-nvember, altså ne senere 't--t-----=--t--""",_-----f-~~ n--rr enn i fjrdene lenger sør. Utver høsten var det 280 F.ig. 6 viser temperaturfrhldene fjrd utver våren. PORSANGERFJ.- Prsanger- NORDKAPPBANKEN NORDKAPP jevnt ver 0,5 C lavere i de øverste vannlag enn i Brtsett fra Al<tafjrd, var det i fjrdene temmelig jevn temperatur fra verflaten til bunnen. I Prsangerfjrd seg silda helt inn i bunnen av fjrden, hvr vannet var kaldest (fig. 5 g 6), g mesteparten av silda pphldt seg i de kalde vannmasser i Østerbtn utver vinteren g våren. Innsiget til Østerbtn fra de indre deler av Prsangerfjrd fregikk ikke så samlet i 1960 sm i Til "t--=:-t--""--=~-::---:::::,...---t------t...,--,--;:-t r.y frskjell fra tidligere år, ela bunntemperaturen i ~==b;~~~ Østerbtn var negativ, var der høsten 1960 psitiv ::::::+=~--::-:::.f=====-::.:==:c~ temperatur, men i løpet av vinteren gikk tempera J.-;ii--~:--.::::'-=-i--,~~:.._--1--~-===:;h'l' turen under 0 C. 0 ~-----~-~--+---r-.~+---~ BO '-'0~~7 ø,ff; 5.V %> 4! /Ø' Fig. 4. Temperaturfrhldene i Ullsfjrd fra januar til mai De skraverte felter viser sildas frdeling. 14 Fig. 5. Istermer i et snitt fra Nrdkappbanken g innver Prsangerfjrden i ktber 1960.

4 ... m A c. 4 ~ 4. c ~ Fig. G. Temperaturfrhldene i Prsangerfjrd i februar g april SkTaveringen viser sildas frdeling. Fra g med desember ble det ikke påvist mageinnhld i silda. I fjrder uten utpregede varmtvannslag, slik sm i Prsangerfjrden, fretk silda gså vertikale døgnvandringer m høsten, men,ikke særlig dypt, maksimum til meter (fig. 7). I Østerbtn hldt silda seg utver vinteren i negativ temperatur ved bunnen, men det fantes gså spredte småstimer i frskjellig dyp liut lenger ute i fjrden, i temperaturer pptil l C i februar g pptil 3 C i april. Først i slutten av mai gikk isen pp i Østerbtn. Silda km ela pp til verflaten g begynte utvandringen langs fjrdens Østside i månedsskiftet mai/juni, g ble ela en tid gjenstand fr fiske. Silda var ela tynn g mager, med lite eller intet mageinnhlcl. Høsten 1960 st silda lenge spredt i de ytre deler av fjrdene, men søkte etter hvert innver, hvr vannet var kaldere. Dette var særlig tilfelle i Vest Finnmark g Prsanger. I de fjrder i Trms, hvr elet dannet seg et intermecliært varmtvannslag (f. eks. Ullsfjrcl), stanset silda pp g beitet på det tilstedeværende planktn, g gikk ikke inn i fjrdenes kaldeste vannmasser Fig. 7. TemperaturdiagTam fra Prsangerfjmd sm viser sildas stilling m dagen (A g B) g m natten (C). At silda utver høsten fant mer mat i Ullsfjrd enn i Prsangel'fjrden, viser både prøvene av mageinnhld g felltanalysene tatt av sild fisket i de t fjrder i tiden l. des em ber 1960 til 31. januar Hvis en sammenlikner fettprsenten av sild fisket henhldsvis i første halvdel av desember g siste halvdel av januar, viser elet seg at den gikk ned fra 7,8 c;l 0 til 5,7 % i Prsangerfjrcl, men bare fra ~),8 % til 8,7 % i Ullsfjrd. Silda i Ullsfjrd pphldt seg i varmere vann enn silda i Prsangerfjrd, g en skulle da, i tilfelle matmengclen var den samme, ha ventet større nedgang i fettprsenten i Ullsfjrd enn i Prsangerfjrd. Når dette ikke er tilfelle, tyder det på at silda i Ullsfjrd har spist, mens den pphldt seg i fjrden utver senhøsten. JVI erhefrsøkene. Det ble tilsammen merket 7800 småsild (6800 mussa g 1000 bladsild), frdelt på sju frskjellige steder under tktet med «G. O. Sars» høsten Tre av merkingene ble utført i åpent farvann, nemlig ved Bjørnøya, på Sklpenbanken g i Sørdjupet. De andre merkingene fregikk i munningene av Hamarfjrd, Prsangerfjrd g Varangerfjrd (tabell l). Tabell l. Oversikt ver merkifrsøkene utført høsten 1960, samt antall gjenfangster ved de frskjellige fabrikker. Merkested Dat Kategri Fabrikknummer Antall l merket l 62 l 64 l 66 l 68 l 69 l 70 l 72 l 79 Sum l l l Trsvåg... 3/10-60 Mussa l l l Bjørnøya... 7(10-60 i ~ « Skalpen, NW... 14/10-60 «l l - - -l =l =l Sørdjupet... 14/10-60 Bladsild l 000 Varanger... 21/10-60 Mussa l 000 Prsanger 23/ l i ' -l -l -l l =l -l -l e «-l - ' -i -l - - Sum... J J 67J rj 153J 1s IS

5 -----~ Tabell 2. Fabrikknummer Antall hl IW -gmj!jmz sm er fanget i nrmpinr pr I!!Jektivitct g krrigert kvantum red tivitetsprøve. l 1 Magnetenes l effek~vitet ~~~ i' l Fabrikker uten magnet.... Sum '} l mråder g ved de i tiden /5-61. er gsdført jjjj, unntattjrji1brikk nr. 62, fzvr det ikke er fretatt 4fek Ttal p Il l Varangeifjrd-mrådet ~- ~rrigert l Gj. pr. krrigert l e.p hl l - l B~ l l l I tabellen er gså ført pp antall gjenfangster på de frskjellige fabrikker. Det er ikke kmmet gjenfangster fra merkingene ute i havet, g heller ikke fra Prsangerfjrd. Den silda sm ble merket på elet sistnevnte sted, var fanget i Varangerfjrd g ført til merkestedet i et merkekar. Silda hadde gått i karet i ca. 40 timer da merkingen ble utført, g kndisjnen var mindre bra. Gjenfangstene fra de t andre merkingene (henhldsvis i Hamarfjrcl g Varangerfjrd) skriver seg sannsynligvis utelukkende fra mråder sm grenser like pp til merkesteclene. Nen fabrikker har rik1tignk pplyst at enkelte merker er funnet i fjrd-mråder sm ligger relativt langt brte fra merkestedet, men pplysningene m nøyaktig gjenfangststecl er meget usikre når elet gjelder innvendige merker funnet igjen ved sildljefabrikker, da fangstene fra frskjellige mråder blandes i kummene før pparbeidelsen. Jøvik sildljefabrikk (fabrikk nr. 69, tabell 2) har utelukkende fått sild fra Ullsfjrd g Lyngenfjrd-mrådet, g antall gjenfangster pr. pparbeidet l hl (krrigert fr magneteffektivitet) er ved denne fabrikk 87. Brtsett fra fabrikk nr. 70 (Øksfjrd) g nr. 72 (Sifi, Hnning-svåg) er, når elet gjelder sild fanget i Ullsfjrd-Lyngenfjrd-mrådet, antall gjenfangster pr. l hl strt sett det samme sm ved fabrikk nr. 69. Det er derfr sannsynlig at alle gjenfangster fra Hamarfjrdmerkingen shiver seg fra sild fisket i Ullsfjrd-Lyngenfjrdmråclet. Dette mrådet mfatter fruten de nevnte fjrder, Grøtsuncl, Hamarfjrd g FuglØyfjrd. Gjenfangstmrådet fr merkingen i Varang erfjrd mfatter fruten denne fjrd, Jarfjrd, Bøgfjrd g Bugøyfjrd. I tabell 2 er gitt en versikt ver antall hl mussa ( l9go-årsklassen) sm er fisket i de t gjenfangstmråder i tiden l. ktber 1960 til 30. mai 1961, g pparbeidet ved de frskjellige fabrikker. Det ble fisket mest sild i Ullsfjrcl-Lyngenfjrdmrådet, g beskatningen av den merkede silda var her 15,5 %, mens den i Varangerfjrd-mrådet var 20,6 % (tabell 3). De tilsvarende tall fr beskatningen av den merkede mussa i 1959/60 i de nevnte mråder var henhldsvis 19,75 % g 14,30 % (Dragesund g Hgnestad, 1960). I 1960/61 var beskatningen mindre i Ullsfjrd Lyngenfjrd g ppfisket mengde ~>tørre enn i Varangerfjrd, g innsiget av mussa må derfr ha vært størst i Ullsfjrd-Lyngenfjrd. Tabell 3. Oversikt ver antall merkede sild g gienfunne merker, samt antall beregnede gjenfangster g jjrsent beskatning av den merkede silda. Områder Ullsfjrd Lyngenfjrdmrådet Varangerfjrdmrådet Antall merket l 000 Antall gjenfangster... \ Beregnede gjenfangster... l 31 O 206 Prsent--b~skatning av den l merkede silda ~... l ' Summary l. During the autumn f 1960 the distllibutin f the 0- and I-grups f herring was investigajted alng the cast f Nrthern Nrway, in the nrtheastern part f the Nrwegian Sea, and in the Barents Sea. At the heginning f Octber the 0-grup was 16

6 numerus just ntside the entrance f the fjrds in the Røst-Trsvåg area. Off the nrthernmsl district, Finnmark, the herring were a mixture f the 0- and I-grups, which were als bsf.rved arund Bear Island and in the Barent3 :Sea, especially in the eastern and suthea.5jtern part f the sea. During the secnd half f Octber schls, mainly f the 0-grup, which were lcated near the cast, migrated int the fjrds and became available t the fishing fleet. 2. The temperature was high just utside the entrances f the fjrds, decreasing inwards. During the immigratin the hen-ing thus mved twarcls lwer tempera,ture. During the winter the herring stayecl in the fjrds, being fund in areas with lw temperatures, except in sme fjrds in Trms ( e. g. Ullsfjrd), where the herring were fund in a warm, intermediate layer. During the spring the herring left the fjrds, earlier in Trms than in Finnmark. 3. In seven lcalities (Table l) a ttal f 7ROO herr ing (6800 f the O-gr up and l 000 f the I-grup) was taggecl with internal steel tags. N recatures have been reprted frm the tagg ings in the Barents Sea (Sørdjupet and Sklpenbank NW) and ff Bear Island. The recaptures frm taggings in the Ullsfjrd Lyngenfjrd and Varangerfjrd areas were all taken near the tagging lcalities, the fishing mrtalities [ the taggecl herring being 20.6 % and 15.5 % respectively. Littemtur. Dragesuncl, O. g Hgnestad, P. 1960: Smi\sildundersøkelsene g småsildfisket J959j60. Fisken g Havet (3): Dragesund, O. 1961: Småsild- g feitsild tkt med F jf.g. O. Sars» i tiden 28. september til 29. ktber Fisket~ Gang (3): Hgnestad, P. 1960: Småsildundcrsøkelser i Nrd-Nrge med F jf «Asterias» høsten Fiskets Gang. (4): Hgnestad, P. 1961: Rapprt ver småsildundersøkelser i Nrd Nrge med F jf «Asterias» høsten Fiskets Gang (Hi):