Fartøy: Tidsrom: Område:

Transkript

1 IT 11/94 Havfrskningsins ti tuttet Frskningsstasjnen Flødevigen TOKTRAPPORT Fartøy: Tidsrm: Område: Frmål: Persnell: G.M. Dannevig (se egen rapprt fr periden ) Kyst- g fjrdmråder fra Osl til Karmøy, avbrudt av hydrgrafisk snitt Trungen-Hirtshals i periden l. Akustisk kartlegging av sild g brisling i kyst g fjrdstrøk (Prsjekt &0407.3). 2. Bunnfiskundersøkelser i Risørfjrdene (Prsjekt ) 3. Hydrgrafi, Trungen-Hirtshals snittet O.A. Bergstad ( , ), ~!rstensen ( , ), K. Hansen ( , , ),J.E. Nygaard ( ) Gjennmføring Tktet var et samarbeid mellm ulike prsjekter rettet mt kystressurser på Skagerrakkysten g i Rgaland. Hvedvekten ble lagt på akustisk kartlegging av sild g brisling, inkludert Nrsk vårgytende sild på gytefeltene ved Karmøy. Bunnfiskundersøkelsene skulle utføres i Risørfjrdene sm en del av et langsiktig arbeid med bunnfiskressurser på Skagerrakkysten. Sild g brislingundersøkelsene er et supplement til instituttets vervåking av frekmstene i Skagerrak g Nrdsjøen. Undersøkelsene av Nrsk vårgytende sild skulle fregå i en tidlig fase av innsiget, dvs. mt slutten av februar, g var et supplement til seinere undersøkelser gjennmført av Universitetet i Bergen med M/S Håkn Msby. Snittet Trungen-Hirtshals ble innlemmet i tktet, men mtales i egen rapprt. Sild g brisling på hysten Svenskegrensen- Lista ( , ) Undersøkelsen var en gjentagelse g utvidelse av tilsvarende undersøkelse til mtrent samme tid i Målet var å beskrive utbredelse g sammensetning av sild- g brislingfrekmstene, samt å estimere mengde i ulike mråder. Området fra Svenskegrensen til Lista ble dekket (Figur l). Sildefrekmstene i dette mrådet består av vårgytere med gytetid i februar- mars, g tktet ble lagt pp slik at de antatt viktigste sildegytefeltene ble dekket spesielt gdt. Følgende mråder ble ikke dekket

2 p.g.a. is: Bunnefjrden, Hlmestrandsfjrden, Fssingfjrden, Risør- g Kragerøfjrdene. Det var gså is innerst i Langangsfjrden, Eidangerfjrden g Lyngdalsfjrden. All akustisk registrering ble gjrt med SIMRAD EK 500, mellm kl g 2400 (instrumentdata er gitt i Tabell l). Det ble benyttet en 4-dørs 6X6 favners pelagisk trål med småmasket innerpse til identifisering av registreringer g prøvetaking av sild g brisling. Det var gde registreringsfrhld under hele delen av tktet sm ble benyttet til kystsild g brislingundersøkelser. TABELL l. Instrumentdata fr EK 500 brukt på sild- g brislingtkt langs Skagerrakkysten med F /F G.M. Dannevig i februar-mars Frekvens 38KHz Svinger ES 38B Båndbredde 3,8 KHz Pulslengde 1,0 ms Rmvinkel -21,0 db 1VG 20 lg R Integratrverdiene (Sa) fr hver 1,0 n.m. ble frdelt på sild, brisling, planktn g bunnfisk (inkl. bunnfisk sm hvitting g trsk sm std pelagisk), g verdiene fr hver art/gruppe ble plttet langs kurslinjene. Utfra dette ble det trukket islinjer, g aritmetisk middel fr integratrverdien innen arealet, A, innenfr O-linjene ble beregnet g brukt sm grunnlag fr beregning av tallrikhet i mrådet. Følgende relasjner mellm ttallengde (TL) g målstyrke (TS) ble benyttet: Sild: TS (db) = 20,0 lg TL- 71,9 Brisling: TS (db) = 20,0 lg TL- 71,2 Antall fisk, N, innenfr arealet A ble beregnet ved: N =((Sa/ 4n) 1 Q-0.10 TS) A Nrsk vårgytende sild på gytefelt i Rgaland ( ) Denne delen av tktet startet i Stavanger. På frhånd var Siragrunnen undersøkt, g hveddekningen mfattet mrådene sør g vest fr Karmøy inkl. Utsira g alle

3 aktuelle sildegytefelt t..m. Bøml (Figur 2). Arbeidet fregikk m natten g registreringsfrhldene var meget gde i hele periden. Instrumentsettinger var sm nevnt venfr (Tabell l). Bunnfiskundersøkelser i Risørjjrdene Disse undersøkelsene ble utsatt p.g.a. is. Tktet ble derfr avsluttet RESULTATER Kystsild g &risling på kysten Svenskegrensen - Lista Figur l viser ekkmengde tilskrevet sild i ulike ~vs~itt av kyststrekningen Svenskegrensen- Lindesnes. Fangst på ulike trålstasjner er gitt i Appendikstabell l. Spredte registreringer ble gjrt i hele mrådet, inkludert i Indre Oslfjrd, men den østlige delen av kystavsnittet hadde mest sild. Silda std ftest i sund g bukter relativt nær åpent hav (Indre Oslfjrd er et unntak). Frekmstene ved Tjøme g i Larviksfjrden ble funnet på nøyaktig samme lkalitet i 1993 g I likhet med en rekke av de andre mrådene med sild var disse utpekt av fiskere sm tradisjnelle gytefelt. Mange registreringer std vanskelig til fr trålfiske, følgelig freligger det få tilfredstillende prøver. Lengde- g aldersfrdelinger fr de tre lkalitetene det ble fanget mest sild, er vist i Figur 3. All kjønnsmden sild var mdnende, men ikke rennende. Gjennmsnittlig antall ryggvirvler varierte lite mellm ulike lkaliteter; Tjøme 56,4 (SD=0,99), Sandefjrden 56,6 (SD=0,82), Eidangerfjrden 56,5 (SD=l,06) g Tpdalsjrden 55,9 (SD=0,71). Beregnet antall g mengde er gitt i Tabell 2. Tpgrafien i mrådet begrenser dekningsgraden, g mange ptensielle sildegytefelt kunne ikke dekkes. Tradisjnelle gytefelt i Risør- g Kragerøfjrdene ble dessuten ikke dekket p.g.a. is. Det er derfr ikke beregnet ne ttalmengde sild fr kyststrekningen. Det ble registrert sild infisert med sppen Ichthyplwnus sp. i fangstene langs hele kysten unntatt i Østfld g Indre Oslfjrd. Ved Tjøme var 7% av fisken infisert (antall undersøkte individer, n = 100), i Sandefjrden lo% (n = 20), Eidangerfjrden 4,5% (n = 89) g i Tpdalsfjrden 3% (n = 100). Det var bare Ill-, IV- g V-gruppe fisk sm var infisert, ikke yngre fisk.

4 Tabell 2. SILD. Antall (milliner) g mengde (tnn) i ulike mråder langs kysten Svenskegrensen- Lindesnes, februar Merk at en rekke fjrder ikke kunne dekkes p.g.a. IS. Antall Bimasse (mill.) (tnn) Indre Oslfjrd 22, Drøbak-Hrten 49, Søndre Østfld 72, Tjøme-Sandefjrd 12, Larviksfjrden 3,5 420 Langesundsmrådet 3,0 350 Grimstad 0,4 45 Tpdalsfj rden 10,3 115 Farsund 5,9 655 BRISLING Estimert antall brisling g bimasse i de enkelte mrådene er gitt i Tabell 3. Lengde- g aldersfrdelinger fr utvalgte stasjner er vist i Figur 3. Svenskegrensen-Larvik. Det ble registrert brisling i indre Oslfjrd, Breiangen ved Hrten g i ytre Oslfjrd. I ytre Oslfjrd var det gde registreringer innenfr Bastø, utenfr Vrengen ved Tjøme g i Løperen ved Fredrikstad. Registreringene viste frekmster av brisling i Vestfjrden/Tønsberg, Sandefjrd g i Larviksfjrden. Middellengde av brisling var 7,4 cm ved Hvaler g 14-14,3 cm ved Tjøme g i Sandefjrden (Figur 4). Innslaget av I-gruppe brisling utgjrde 86 % ved Hvaler men mindre enn 5 % i prøvene fra vestsiden av fjrden hvr eldre brisling dminerte årsklassen utgjrde ca. 50%. Frhldet mellm hunner g hanner varierte fra prøve til prøve. Ser en prøvene under ett viste de en dminans av hunner, l :0,8. Brislingen i Vrengen-Sandefjrd var hvedsakelig mdnende i Stadium 3 g 4, mens ca. 70 % av brislingen ved Hvaler var umdne. Av I-gruppen var 18 %mdnende (Stadium 3). Disse var mellm 8,0 g 9,5 cm lange, mens umdne var 4,5-7,5 cm. Langesundsmrådet. Det ble registrert små frekmster av brisling i Frierfjrden, Eidangerfjrden, Langangsfjrden, indre deler av Langesundsbukta g langs Bamblekysten.

5 Arendal-Lindesnes. Det std ne brisling i Tpdalsfjrden ved Kristiansand g utenfr Ny Hellesund. Små frekmster ble registrert på kysten utenfr Grimstad. Tråling i Tpdalsfjrden g ved Ny-Hellesund ga få individer av brisling. Fangstene viste frekmster av I-gruppe brisling. Disse var mellm 4,5 g 8,5 cm. Vest fr Lindesnes. Her ble det ikke registrert brisling. Lyngdalsfjrden, sm tradisjnelt er en bra brislingfjrd, ble kun delvis dekket p.g.a. is. Det ble ikke bservert sppinfeksjn (Ichthypnus sp.) på brisling i mrådet. Tabell 3. BRISLING. Antall (milliner) g mengde (tnn) i ulike mråder langs kysten Svenskegrensen -Lindesnes, februar Antall Bimasse (mill.) (tnn) Indre Oslfjrd 3,0 30 Drøbak/Breiangen 2,3 16 Y. Oslfjrd 10,4 215 Hvaler 51,8 155 Tjøme/Tønsberg 10,9 213 Sandefjrd 0,5 8 Larviksfjrden l 8 16 Sum Svenskegr.- Larvik 71,3 653 Langesundsmrådet 6,4 57 Arendal-Lindesnes 04 3 Sum Skagerrakkxsten Nrsk vårgytende sild på gytefelt i Rgaland g Sunnlwrdland Det ble bare gjrt få g usikre registreringer av sild på de undersøkte gytefel tene mellm Lista g Bøml (Figur 2). Enkelte småstimer i Karmsundet g ved Røvær kunne være sild, men tråling fr å sikre identifisering var ikke mulig p.g.a. tpgrafien. Resultatet indikerer at det verken før eller under tktperiden var ne vesentlig innsig av sild til de sørlige gytefeltene fr Nrsk vårgytende sild.

6 50' 40' 30' 20' 30' 40' 50' Figur l. a- i. Kurslinjer, trål stasjner g registreringer av sild langs kyststrekningen Svenskegrensen- Lista. F /F G.M. Danne\~g, februar Skraveringer angir ulike nivå fr ekkmengde, Sa (m 2;n.m. 2).

7 20" 30' 40' 50" l O'

8 ~~ l!

9 0<:> b 23' ~ GJ 22' ~ 4 (jis]) 21' 58 20' ;;' ' '.. jj t:-r Q ()'lf(/i\1 19' 18' 17' " 32" 34" 36' 38' 8 40-' 42' 44' 46' 48'

10 12~ 14' 16; 18' 24' 26' 28'

11 s~ 4" u v ~s 3" Q ' 12'

12 58 05' ~1'. 4' 'V l, f} [} ~ <~ 58 00' -- 59' L () 58' '2J/) 57' - 57" 56' 34' 36' 38' 7" 40' 'l , 7 30' 7 50' 32' 44' 48' 42' ' 54'

13 58 05~ 4' 31 2' 1 ' 58 00' 59' 0 )}~ <:::>, ~ &Y (@ 58' 57 57' 4' 6' 8' 7 1 O' 12' 14' 16' 18' 7 20' 22' 24' 26' 28' 7 30'

14 8' 7' 6' 58 05' 4' 3' 2' 1 ' 58 00' 59' 58' 38" 6 40' 42' 44' 46' 48" 6 50' 52' 54' 56' 58' 70 2' 4'

15 55' 50' 45' 40' ' 25' 20' 15' l O' 30' 40' 50' 10' 20' 30' Figur 2. a- b. Kurslinjer fr akustisk survey på sørlige gytefelt fr Nrsk vårgytende sild. F /F GJ\1. Dannevig, februar l 994.

16 50' 45"- b 40' 35' 20' Utsira 15" 10" 1 O' 20.:' 40'

17 Tjøme, St n = 100 middellengde = ,8 cm 'E Q) en et Eidangerfjrden, St n = 89 m. l.= 25,7 cm Tpdalsfj. ved 20 Kr. sand., 50 St n = m.l. = 23, Ttallengde, mm alder, år Figur 3. SILD. Lengde- g aldersfrdelinger fr ulike mråder l stasjner. Februar n = antalllengdemålte/aldersbestemte fisk

18 Hvaler, St. 17 n = 38, middellengde = 76 mm l l l l l l 35 c Q) (/) et Tjøme, St. 18 n = 100 m.l. = 145 mm l Sandefjrd, St. 19,... n = 96 m.l. = 142 mm... r,... 1-r- r- 1- l l l l l Ttallengde, mm Alder, år ~ Figur4. BRISliNG. Lengde- g aldersfrdelinger fr ulike mråder/stasjner. Februar N = antalllengdemålte/aldersbestemte fisk.

19 APPENDIX l. Fangst i antall av fisk g krill frdelt på trålstasjner (Jfr. Fig. l). St. Taue- Fiske- Bunn- Sild Bris- Hvit- Lakse- Trsk Øye- Hyse Lysing Sei Kl- Skrubbe Lyr Krill tid dyp dyp ling ting sild p ål mule (min) (m) (m) Ckg) , l - 4 l l - 8, ,3 18 lo l lo lo l l l l , l - l , l - - l