TOKTRAPPORT FRA SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 2000

Transkript

1 TOKTRAPPORT FRA SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 2000 F/F "Michael Sars" tokt nr: Periode: 26. april- 9. mai Område: Nordlige Nordsjøen. Formål: Kartlegge utbredelse og mengde av O-gruppe sei. Hydrografi. Personell: Asbjørn Borge, Hildegunn Græsdal, Berit Hoffstad, Odd Smedstad (toktleder), Lisbet Solbakken Instr.pers.: Jan-Erik Nygaard INNLEDNING Kartlegging av O-gruppe sei ble gjennomført i perioden Innsamlingen ble foretatt med Harstad trål. men det var mye som tydet på at denne redskapen var for grov for de små postlarvene. I 1993 fikk vi en ny lettere yngeltrål med en åpning på 100m 2 (loxlom). Undersøkelsene ble imidlertid avsluttet i 1993 hovedsakelig fordi resultatene ikke så ut til å stemme overens med andre observasjoner, særlig da i bestanden nord for Stadt. Ved sammenligning av resultatene fra Nordsjøen med årsklasseestimater fra den nogenlunde konvergerte del av VPA ser det ut til at O-gruppe indeksene gir ganske gode signaler på årsklassestyrke. Bestandsberegningene og særlig prognosene på sei lider under manglende data for rekrutterende arsklasser. 0-gruppeundersøkelsen i Nordsjøen ble derfor gjenopptatt i Imidlertid ble toktet i I9?8 avsluttet hal veis p.g.a. algeinvasjonen som så ut til å komme, og båten ble omdisponert. Arets tokt er derfor det andre i den nye tidsserien. GJENNOMFØRING Kartleggingen startet ved Stadt 26. april og ble avsluttet 9.mai (Figur l og 2). Vi hadde vindstille og flatt hav hele perioden bortsett fra den første dagen da vi hadde en liten kuling. l

2 METODER Tegning av yngeltrålen er vist i Figur 3. Vi brukte 21 stk. 11" kuler og 28 kg ekstravekt på hver ving. Vi brukte 65 kg aluminium tråldører på 2m 2 Sveiplengden var totalt 85 m. For å få trålen til å gå i overflaten lengst mulig bak båten ble det spolt 300 m med l O mm wire på trålwinsjene. Trålforsøkene viste at vi hadde trålen i overflaten med l 00 m wire ute. Et standard trålhal ble definert som følger: Warplengde 100m 135m 170m 205m 240m 275m Dyp Om lom 20m 30m 40m 50m Tauetid Tauehastighet 5 min. 2,5 knop 5 min. 2, l knop 5 min. 2, l knop 5 min. 2, l knop 5 min. 2,1 knop 5 min. 2,1 knop Synketiden er inkludert i taue tiden. Hele trålhalet vil da ta 30 minutter og det taues totalt l, 1-1,3 nm. Det vil være en stor fordel om hastighetsmåler kan monteres på trålen. Dette vil sikre at trålhalene blir mest mulig like. I 1993 ble det tauet l O minutter i overflaten. Ekkolodd og integrator gikk kontinuerlig. Alle akustiske data ble som vanlig lagret på tape, men de ble ikke vurdert. Hydrografisk sondestasjon (CTD) ble tatt på hver trålstasjon. Trål geometri Under forsøkene i 1993 viste yngeltrålen en meget stabil geometri på de forskjellige dyp. I overflaten hadde vi en vertikalåpning på 8 til9 meter, mens i alle andre dyp var åpningen ca. lo m. Spredningen var i alle dyp ca l O m. Utregning av indeks Volumet av et trålhal: V 1 = (10/1852) nm x ( ) nm x (tauelengde) nm Arealet av en rute på 30'N x 30'0 vil variere med breddegrad. På 60 N er dette arealet 446,5 nm 2 Dersom vi regner at trålen fisker ned til 60 m, vil volumet på en rute bli: Årsklasseindeksen blir da: V 2 =Ai nm 2 x (60/1852) nm = (14,47 nm 3 ved 60 N) ~ er antall yngel fanget på stasjon i. En enklere indeks er_ Xi, eller også_ X/antall stasjoner. Alle tre indekser vil bli presentert. RESULTATER Hydrografi Figurene 4, 5 og 6 viser temperaturen i henholdsvis O meter, 25 meter og 50 meter dyp. Figur 7 2

3 viser saltholdigheten i 25 meter, og Figurene 8 og 9 viser snittene Feie-Shetland og vest av Utsira. Det ble fanget vesentlig mer sei yngel i år enn i fjor. Fordelingen av seiyngel er vist i Figur 11. Lengdefordelingen er vist i Figur 10. På grunn av den korte tidsserien er det vanskelig å klassifisere årsklassene som god eller dårlig, men mye kan tyde på at 1999 er godt under middels og 2000 godt over middels. Teksttabellen under viser årsklasseindeksene av seiyngel for perioden og i 1999: Undersøkelses år Sør for 62 00'N Indeks x * Antall fanget Fangst/trålhal ,13 Gj.snittslengde ,55 Y ngeltrålindeks 61 * Y ngeltrålindeks/19, **I 1993 var tauetid i Om 10 minutter. 813** Også av torsk ble det fanget mye yngel. Utbredelsen av torskelarver er vist i Figure 12, og lengdefordelingen i Figur l O. Arsklasseindeksene er: Y ngeltrålindeks Fangst/trålhal ,63 Gj.snittslengde 24,64 24,08 Antall fanget Toktet dekker bare en liten del av torskens utbredelsesområde, så det er vanskelig å si noe om årsklassenes styrke. At så mye er fanget nær kysten kan imidlertid tyde på at en del av yngelen er kysttorsk. Det må også nevnes at de minste individene kan være feilbestemt til torsk, og at de egentlig er øyepål. Det ble også fanget mye hyse. pen horisontale utbredelsen er vist på Figur 13, og lengdefordelingen i Figur l O. Arsklasseindeksene er: Yngel trål indeks F angst/trålhal 3, ,38 Antall fanget Gj.snittslengde Øye p ål Det ble registrert lit~ øyepål. Figur 14 viser utbredelsen av øyepålyngel, og Figur l O lengdefordelingen. Arsklasseindeksene er: Y ngeltrålindeks Antall fanget Fangst/trålhal , ,37 17,54 18,63 Gj.snittslengde 3

4 Sil (tobis) Utbredelsen er vist på Figur 15, og lengdefordelingen i Figur 10. Årsklasseindeksene er: Yngeltrålindeks Antall fanget Fangst/trålhal 50,60 60,36 Gj.snittslengde 28,29 35,19 Totalmengden va omtrent som i fjor, men de ble fanget mer sprett og de var større. Den horisontale fordelingen av sildelarver er vist i Figur 16. Lengdefordelingen er vist på Figur l O. Årsklasseindeksene er: Indeks x 10 6 Y ngeltrålindeks Antall fanget Fanost/trålhal Gj.snittslengde * Y ngeltrålindeks/2, **I 1993 var tauetid i Om 10 minutter. U ndersøkelsesår Det ble altså fanget meget få sild sammenlignet med l * 1459**

5 Gråsteinbit Utbredelsen av gråsteinbityngel er vist i Figur 17, og lengdefordelingen i Figur 10. Årsklasseindeksene er: U ndersøkelsesår Indeks x Y ngeltrålindeks Antall fanget Fangst/trålhal Gj.snittslengde * Yngeltrålindeks/5,1 **I 1993 var tauetid i Om lo minutter l * 93** ,75 38, ,72 Krystallkutling Utbredelsen er vist på Figur 18, og lengdefordelingen i Figur 10. Årsklasseindeksene er: Y ngeltrålindeks Antall fanget F angst/trålhal 15,36 8,34 Gi.sni ttslengde 33,80 37,29 5

6 2oVV oo 2oE Fig. l. Kurser og stasjoner for CTD. l ~ ' Fig:2'. Kurser ognstasjoner forpelagisk trål. n.- 6

7 RIGGEPL1tt1 ~ ~ ~1'1t.HASJ!U!!!(..,.. r-a [ l1t'lt i :t'nhfi Fig.3. Tegning og rigging av "Yngeltrål" Fire like paneler. 7

8 E7 E8 E9 FO Fl F2 F3 F4 FS F6 F7 F8 F9 L /"_ /~.~,/44,.. -J::.I""" 43 Fig.5. Fordeling av temperatur i 25 meters dyp. 6't 40 '*39 ~~ 8

9 Fig.6. Fordeling av temperatur i 50 meters dyp. E7 E8 E9 FO F I F2 F3 F4 FS F6 F7 F8 F9 L 52 Sl s Fig.7.Saltinnhold i 25 meters dyp. *39 40 s~ 9

10 Trålstasjon 16 7 Antall sei ~ l l Cll~lCI~JVII f 0 { Antall sei JOL 392 JO l 48 IOU :: Fig.8. Temperatur og salt. Feie-Shetland (60 45'N) lo

11 Trålstasjon 200 Antall sei o ralstasjon :wu Antall sei 197 H:l~ 41,~~ 6 1~/ 1 1~0 5 1~0 3 1 ~4 13 1~;:! o l~:.! 4 l ~l ,. ) ~ :;5~- Fig.9. Temperatur og salt, vest av Utsira (59 15'N) 11

12 "iii ~ 600 SB Lengde mm TORSK ~ s 3000.:i O+n~~~rnTnTM~~~~~Tn~~~~~ Lengde mm HYSE ØYEPAL 300 ~ <1: "iii 80 c et Lengde mm Lengde mm SILD TOSIS o~~~~~~~h4~~~~~~~~~~~ , ~ SlEIIIBIT f(ryst AL LKUTLIN3 O.j..,...,..,..,..,..."...,.-ri..,..,...,-H-.,...,...,.."f.,...,..,...,...,..,...,...,.,...,...,..,..,..,...,..,...,.+,...,+,..,...,...,.-,-i Fig.l O. Lengdefordelinger. 0-h-,..,..,...~...-.-~~... ~~ ,...,...,~... ~.,...,...,..,..,...~

13 E7 E8 E9 FO F l F2 62.J l l l l 61 - o \1 o~~:~~~~ F8 F9 l l L <7 :~, /- 56 ~~:. 55 \ ' Cl Sei osoo o 100 oooo 3b 26 1 b ob 1 b 2d ! 6 6 7d Fig. l l. Antall seiyngel fanget på.hver trålstasjon. Stasjoner uten fangst er bare markert ,0 -..J E7 E8 E9 FO Fl F2 F3 F4 FS F6 F7 FS F9 Ul<>; OP Fig.12. Antall torskeyngel fanget på hver trålstasjon. Stasjoner uten fangst er bare markert 40 ~39 4~ 13

14 E7 E8 E9 FO Fl F2 F3 F4 F5 F6 F7 F8 F9.. '~. L o. o }!> 3~ 6~ Fig.14. Antall øyepålyngel fanget på hver trålstasjon. Stasjoner uten fangst er bare markert. 14

15 E7 E8 E9 FO Fl F2 F3 F6 F7 F8 F9 L l. oo< _; -= -2 -_ ~ _e_o o.. - {~ -'~~-~ ';,.d...,., j V - ~-~r: j~~: ::~-~-};. ' ', jl=> 2P 1 P OP Il' 2'1 Fig.16. Antall sildeyngel fanget på hver trålstasjon. Stasjoner uten fangst er bare markert *39 s~ 15

16 6 ')0 - _J E7 E8 E9 FO Fl F2 F3 F4 F5 F6 F7 F8 F9 Q ~j ' o L Fig.18. Antall krystallkutling fanget på hver trålstasjon. Stasjoner uten fangst er bare markert. 40.;f39 4~ 16