BIFANGSTREDUKSJON I REKETRÅLFISKERIET I BARENTSHAVET Manu Sistiaga, Roger B. Larsen, Bent Herrmann, Jesse Brinkhof, Name Place Month 2016

Transkript

1 BIFANGSTREDUKSJON I REKETRÅLFISKERIET I BARENTSHAVET Manu Sistiaga, Roger B. Larsen, Bent Herrmann, Jesse Brinkhof, Manu Ivan TatoneSistiaga Name Place Month 2016

2 Innledning, motivasjon Fiskeridirektoratet tok initiativ i lag med næring og FOU-institusjoner til et prosjekt for å løse yngelinnblandingsproblematikken i Barentshavet (vår 2015, Ålesund). Det ble enighet om å kjøre noen initiale tester på havet for å undersøke potensielle løsninger til problematikken. Noen redere testet lys i trålen og Universitetet i Tromsø ved Roger B. Larsen arrangerte 2 tokt ila 2016 der FHF bidro økonomisk med deltakelse an en SINTEF forsker. Forskeren fikk ansvar for å dokumentere toktene. Prosjekt hos FHF, Total beløp 916,000NOK. 2

3 Tokt I, F/F Helmer Hanssen Februar Forsøkene ble gjennomført på rekefeltene Nord i Barentshavet (Sentralbanken, Hopen). Vi brukte to identiske campellen 1800# trål (som ble brukt som enkel trål), Thyboron T2 tråldører (6.5m2 og 2200kg) som ga m dørspredning og 40 m dobbelsveiper. Rista var laget av syrefast stål (1510 mm høy / 1330 mm bred), spilleavstanden på 19 mm og holder et vinkel på 45 ± 2.5⁰. Toktet var ekstremt resurskrevende og opp til 7 personer jobbet med data inhenting og fiske/rekemåling per vakt.

4 Tokt I, F/F Helmer Hanssen Februar 2016 Vi testet 7 forskjellige seleksjonssystemer i løpet av toktet. Disse 7 systemene ble gruppert som følger i tre forskjellige studier: Studie 1: Endringer foran rista; bruk av lys og forskjellig lengde i ledepanel. Studie 2: Endringer bak rista; diamantmaske sekk vs. Kvadratmaskepanel vs. Timeglass. Studie 3: Gevinst av en tilleggsrist. 4

5 Tokt I, F/F Helmer Hanssen Februar 2016 Studie I Studie I ble basert på 24 Hal. Hensikten var å teste om det er noe forskjell i seleksjonsevnen til rista med kort (500 mm) eller lang (1000 mm) ledepanel. Vi testet også effekten av lys i utslippsåpningen til rista. Det er uenighet om effekten av Lindgrenn-Pitmann lysene, spesielt når det gjelder reke. Hensikten var bare å se om vi så noen klare tendenser i resultatene. Bruk av lys i trål muningen ble ikke prioritert. 5

6 Tokt I, F/F Helmer Hanssen Februar 2016, Studie I 6

7 Tokt I, F/F Helmer Hanssen Februar 2016, Studie I 7

8 Tokt I, F/F Helmer Hanssen Februar 2016, Studie I Færre hyse kommer i kontakt med rista med kort ledepanel og slippes rett ut av seksjonen. Dette er et positivt resultat med tanke på å få til mindre bifangst av hyse med kort ledepanel. Lignende resultater er vist for uer og gapeflyndre selv om forskjeller er ikke like klar som for hyse. Det var ikke noe merkbar tap av reker ved bruk av kort ledepanel selv om det er forskjeller i tilbakeholdelse av gapeflyndre, uer og hyse. 8 Større antall hal er anbefalt får å nå endelig konklusjon på dette.

9 Tokt I, F/F Helmer Hanssen Februar 2016 Studie II Studie II ble basert på 32 Hal. Hensikten var å teste kvadratiske masker i side- og underpanelen av sekken, eller en timeglass (stolpe monterte masker i konisk seksjon) kan hjelpe med etterseleksjon av bifangst og småreker. Timeglasset ble testet av J.W. Valdemarsen i med varierende resultat (inntil 70% reduksjon av små reker). 9 Kvadratmaskepanelet ble satt på underpanelet og sidepanelet fordi størst seleksjon på reker var forventet her og en hel sekk i kvadratmaskepanel er uønsket.

10 Tokt I, F/F Helmer Hanssen Februar 2016, Studie II 10

11 Tokt I, F/F Helmer Hanssen Februar 2016, Studie II 11

12 Tokt I, F/F Helmer Hanssen Februar 2016, Studie II For gapeflyndre, torsk, hyse og dypvannsreka var det ingen forskjell mellom de tre oppsettene. Dette vil si at Timeglasset og kvadratmaskepanelet ikke forbedret utsorteringen av yngel av disse fire artene. For uer derimot viser det seg at det er forskjell i seleksjonsevnen mellom diamantmaskesekken og diamantmaskesekk + timeglass og at timeglasset bidrar betydelig til utsortering av undermålsuer. 12

13 Tokt I, F/F Helmer Hanssen Februar 2016 Studie III Studie III ble basert på 8 Hal. Hensikten var å teste om en tilleggsrist plassert etter hovedrista kunne gi noe gevinst med hensyn til reduksjon av bifangst og småreke. Spilleavstanden valgt var 9 mm og to rist enheter ble plassert ved siden av hverandre men en vinkel på ca

14 Tokt I, F/F Helmer Hanssen Februar 2016, Studie III 14

15 Tokt I, F/F Helmer Hanssen Februar 2016, Studie III 15

16 Tokt I, F/F Helmer Hanssen Februar 2016, Studie III Tilleggsrista bidrar i utsortering av gjennomsnittlig ca. 20% gapeflyndre og ca. 10% uer under 10 cm. Det ble ikke fanget nok torsk og hyse til at vi kunne måle effekten av tilleggsrista på dem. Den største gevinsten av å bruke en slik rist ligger i at den sorterer ut ca. 40% av undermålsreker. 16

17 Undervannsopptakk Det ble brukt undervannsopptakk for å undersøke om oppsamlingsposene bruk fungerte som planlagt. 17

18 Konklusjoner fra tokt I om bord Helmer Hanssen. Resultatene viste at installering av en tilleggs innretning i etterkant av Nordmöre rist kan ha positiv effekt i ønsket retning: reduksjon av bifangst av bade fiskeyngel og undermålsreker. Bruk av kort ledepanel viste seg til å være fordelaktig mens bruk av lys viste ikke noe hensikt. I fremtidige forsøk anbefales det dermed a jobbe videre med effektiviteten av tilleggsrista: spilleavstand, vinkel, størrelse, etc. 18 Andre tekniske endringer som bør testes er: bruk av semi-pelagiske dører som reduserer innsamling av fisk foran tralen, vinkel og konstruksjon hovedrista; og semi-sirkel plate spredning giret.

19 FISHSELECT data og muligheter FISHSELECT ble anvendt under toktet (på frivakt) for å teste øvre og nedre seleksjonsgrenser for torsk, hyse, gapeflyndre, uer og reke. Resursene i prosjektet har ikke gitt oss muligheten til å bearbeide data. Dette er grunnleggende og nødvendige analyser for å etablere grenser. 19

20 Tokt II, Johan Ruud May-Juni 2016 Hensikten med toktet var å teste effekten av semi-pelagiske tråldører for reduksjon av bifangst i rekefiskeriet. Forskere i USA har vist at dette fører til reduksjon av undermåls fisk uten tap av reke. På grunn av tekniske problemer med tråldørsensorene var det imidlertid ikke mulig å teste dørene. Toktet fokuserte derfor i stedet på uttesting av en 22 mm sorteringsrist i stål som ble konstruert på 1990-taltet. Fiskere har meldt ønske om å kunne benytte 22 mm spileavstand på enkelte fiskefelt der rekene er store og tettheten av fiskeyngel lav. 20

21 21 Tokt II, Johan Ruud May-Juni 2016

22 22 Tokt II, Johan Ruud May-Juni 2016

23 Tokt II, Johan Ruud May-Juni 2016 Vi fikk flere utfordringer under toktet som leire og mengden med bifangst som gjordet vanskelig å bruke oppsamlingsposen. 23

24 Tokt II, Johan Ruud May-Juni 2016 Det var vanskelige forhold for å bruke oppsamlingsposen. 24

25 Tokt II, Johan Ruud May-Juni 2016 Fordi bruk av oppsamlingspose under toktet var utfordrende, ble analysene basert delvis på dekknett-metoden og delvis på "catch comparison"-metoden. Resultatene ga indikasjoner på at 22 mm rista sorterer ut mer reker enn 19 mm rista, det vil si at reketapet med 22 mm rista var større. Dette resultatet er uventet, og kan vare resultat av forskjeller i ristdesign og ristvinkel under fiske. Tallmaterialet og resultatene var imidlertid ikke signifikante, og derfor kan vi ikke konkludere noe når det gjelder reketap. 25

26 Tokt II, Johan Ruud May-Juni 2016 Når det gjelder bifangst konsentrerte vi oss om torsk, hyse og uer. Resultatene indikerte at 22 mm rista fanget større mengder av alle tre artene (hadde bedre fiskeevne). Resultatene for bifangstartene var imidlertid heller ikke signifikante, bortsett fra for noen få lengdeklasser for hyse. Det er vanskelig å trekke klare konklusjoner fra forsøkene, siden både spileavstand, ristdesign og ristvinkel kan påvirke resultatet, og siden tallmaterialet er mangelfullt. Det anbefales å jobbe videre med kartlegging på effekten av slike endringer i fangstsammensetningen. 26

27 Anbefaling og videre arbeid Det anbefales å jobbe videre med endringer i forkant av trålen, trålinngangen samt trål design. Bruk av tilleggsrist og kortere ledepanel viste gode resultater som er verdt å jobbe videre med. Disse seleksjonsinnretninger må testes videre. Det anbefales også å jobbe videre med kartlegging på effekten av endringer i spilleavstand, maskestørrelse og maskefasong. Tekniske utfordringer og forvaltning med hensyn til snøkrabbe. Nye innovative tekniske løsninger fra andre fiskerier. 27

28 28 Tusen takk for oppmerksomheten!

29 Teknologi for et bedre samfunn