Toktrapport: Sammenligning av seleksjons- og håndteringsegenskaper mellom Sort-X og Flexirist i bunntrålfiske etter torsk.

Transkript

1 STF80 A Gradering: Åpen Toktrapport: Sammenligning av seleksjons- og håndteringsegenskaper mellom Sort-X og Flexirist i bunntrålfiske etter torsk. Forsøk ombord i F/Tr Tenor, november 2001 Snorre Angell (SFH), Dagfinn Lilleng (F.DIR), Lars A. Godvik (NFH), Eduardo Grimaldo (NFH), SINTEF Fiskeri og havbruk A/S November 2002 F I S K E R I D I R E K T O R A T E T Kontoret for fiskeforsøk og veiledning

2 TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Fiskeri og havbruk AS Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Pirsenteret Telefon: Telefaks: E-post: Internet: Foretaksregisteret: NO MVA Sammenligning av seleksjons- og håndteringsegenskaper mellom 55mm Sort-X og Fleksirist i bunntrålfiske etter torsk. Forsøk ombord i F/Tr Tenor, november FORFATTER(E) Snorre Angell OPPDRAGSGIVER(E) RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. STF80 A Åpen Fiskeridirektoratet, Kontoret for fiskeforsøk og veiledning Norges forskningsråd Bull Gummi-Industri A/S Dagfinn Lilleng (F.DIR) / Turid Hiller (NFR) / Atle Jarl Ellingsen (Bull) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG sider ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) SINTEF RAPPORT Snorre Angell ARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) SAMMENDRAG Håvard Røsvik. Forskningssjef. Fra 1. til 14. november ble det gjennomført et tokt med fabrikkskipet Tenor for sammenligning av seleksjons- og håndteringsegenskapene mellom Sort-X og Flexirist. Fabrikkskip ble benyttet for å teste egenskapene til Flexirist på en stortråler. Toktet ble gjennomført ved Bjørnøya i forholdsvis dårlig vær med moderate fangstmengder av torsk og hyse med Alternativ hal metodikk. Vi fikk et godt datamateriale for sammenligning av de to systemene og kan konkludere med følgende: Flexirist er et enklere og bedre system mht bruker- håndteringsegenskaper enn Sort-X, pga lavere vekt og fleksibilitet i ristene, samt enklere oppbygging uten støttekjettinger og fløytkuler. Basert på uttalelser fra mannskapet og tidligere tokt kan systemet påbys uten dispensasjonsadgang ved dårlig vær da systemet ikke medfører ekstra sikkerhetsrisiko. Størrelsesfordelingen av torsk og hyse i fangsten er tilnærmet lik ved bruk av de to systemene. Med gode resultater på dette og tidligere tokt kan det konkluderes med at Flexirist gir minst like god seleksjon som Sort-X og har bedre egenskaper mht bruker- og hånderingsegenskaper. Flexirist kan dermed godkjennes på linje med andre godkjente seleksjonssystemer i norsk fiskeri uten behov for dispensasjonsadgang ved dårlige værforhold. STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE 1 Trål Trawl GRUPPE 2 Seleksjon Selectivity EGENVALGTE Flexirist Flexible grids

3 2 Innhold 1 INNLEDNING 3 2 MATERIALER OG METODER FARTØY REDSKAPER METODIKK GJENNOMFØRING 5 3 RESULTATER / DISKUSJON BRUKERERFARINGER HEKTING AV FISK MELLOM SPILENE SELEKSJONSRESULTATER 7 4 KOKLUSJONER 9 5 REFERANSER 10 Flexirist

4 3 1 INNLEDNING Siden våren 1998 har det pågått utvikling av et fleksibelt seleksjonssystem, Fleksirist, for utsortering av undermåls fisk fra trål. Systemet baseres på rister av plast og gummimaterialer. Materialvalget gjør ristene lette og fleksible i forhold til rister av stål. Fordelene er blant annet enklere håndtering og bedrede brukeregenskaper for fiskerne. En annen målsetting med utviklingen har vært at systemet skal kunne benyttes i dårlig vær uten fare for støt og klemskader. Dispensasjon fra ristpåbudet kan dermed unngås, noe som medfører enklere kontroll for forvaltningen og bedret yngelvern. Tidligere tokt (div. Angell) har vist at Fleksirist gir en seleksjon som er forholdsvis lik og sammenlignbar med andre systemer som Sort-X (div. Larsen) og Enkelrist (div. Isaksen; Misund et.al 2001). For sei er dette godt dokumentert (Angell 2001), mens en for torsk og spesielt hyse har et noe mindre datamateriale. Et annet forhold som er lite belyst er hvorvidt standard størrelse på Fleksirist virker like godt på de største trålerne som på de mindre som til nå har vært benyttet under forsøkene. Fiskeridirektoratet setter som en betingelse at nye seleksjonssystem skal ha like god sorteringsevne som eksisterende system før de kan godkjennes. For å få svar på ovenstående spørsmål, ønsket F.DIR. å gjennomføre et tokt med en større tråler hvor Sort-X og Fleksirist ble sammenlignet direkte med hensyn til seleksjon i fiske etter torsk og hyse. Hensikten med toktet som beskrives i denne rapporten var således å sammenligne seleksjonsegenskapene til Sort-X og Fleksirist ved bruk av en større tråler i fiske etter torsk og hyse. Toktet ble finansiert og organisert av Fiskeridirektoratet, Kontoret for fiskeforsøk og veiledning. SINTEF Fiskeri og havbruk A/S har utviklet seleksjonssystemet og ristene i samarbeid med Bull Gummi-Industri AS, og var faglig ansvarlig for forsøkene. Prosjektet støttes av Norges forskningsråd. Bilde 1 Måling av fisk

5 4 2 MATERIALER OG METODER 2.1 FARTØY Under toktet ble fabrikkskipet Tenor, fra rederiet Sætremyr AS benyttet. Båten er 3186 GT, 69,5 LOA og 15 m bred. Hovedmotoren er en Wärtsilä Vasa (9R32D) på 4580 bhk. Båten er den største tråleren i Norge (i tonnasje) og har en produksjon og utrustning som er typisk for norske fabrikktrålere. Fisken hodekappes maskinelt før den fileteres, pakkes og fryses i platefrysere. Større fisk, samt blåsteinbit/ vannbøffel sløyes og fryses i vertikalfrysere. I tillegg har Tenor et ensilasje-anlegg. Mottaksbingen for fangst er todelt og således egnet for å atskille fangster fra ulike sekker. Ellers var det gode forhold i fabrikken for gjennomføring av lengdemålinger. Tenor har tre trålbaner, nottrommel, fire hovedvinsjer og rigging som muliggjør tauing av dobbeltrål. Videre er Tenor godt utstyrt med kraner og hjelpevinsjer og således godt egnet til redskapsforskning. Under toktet var utstyr for fangst- og redskapsovervåking (Scanmarutstyr) noe begrenset. Instrumentering i rorhuset, sikkerhetsutstyr/prosedyrer og kommunikasjonsutstyr virker tilfredsstillende. En har imidlertid ikke direkte tilgang til Internett og e-post. Standarden på garderober, bysse, messe er bra, og spesielt lugarforholdene var meget tilfredsstillende. Tenor har for øvrig badstue og solarium for de som har slike interesser. Bilde 2 Tenor til kai i Breivika, Tromsø 2.2 REDSKAPER To trålbaner var i bruk under toktet og identiske 400# Selstad nøter oppsatt på rockhopper gear med 90m sveiperigg ble benyttet. Nøtene hadde dobbelsekker med UC (ultracross) knuteløst lin i overpanelet. I noen av halene ble det benyttet 52mm innernett. Tråldørene var fra Thyborøn og veide 3200kg. Seleksjonssystemene Fleksirist og Sort-X ble benyttet. Begge med 55mm spileavstand.

6 5 Fleksirist (se figur 7 til 11, side 16 og 17) består av en nettseksjon og 2 rister. Nettseksjonen med over- og underpanel (som en belg), hadde en total lengde på 114# med 160mm maskelengde i dobbel 4mm PE. De første 45 maskene er skråskjært med kuttrate 1N1B. Resterende er rettskjært. I den rettskjærte delen er det montert rister med en gitt vinkel, ei i underpanelet og ei i overpanelet. Ytre dimensjoner på ristene er 1500 x 960mm, med spiler i plast på 20mm ø og tverrbånd i gummi montert slik at lysåpningen mellom dem er på 600mm. I enden av spilene er det montert sjakler i syrefast rustfritt stål for overgang/feste til nettseksjonen. Ristenes sider ble festet til nettseksjonen med strips. Vekten av ristene er ca 16 kg i luft, mens vekten i vann er ca 5 kg. Det ble ikke benyttet støttekjettinger, tau e.l. i systemet. Sort-X var en standard versjon til stortrål, eiet av Fiskeridirektoratet (se figur 12 side 18). Systemet er for øvrig beskrevet i forskrifter (J-melding: J ). 2.3 METODIKK To metoder skulle benyttes for sammenligning av seleksjonseffektiviteten til systemene: Alternativ hal og Dobbel trål metodikk. Begge er beskrevet i ICES report 215. I tillegg skulle en ved hjelp av såkalt blindet sekk (finmasket innernett i sekken) avdekke størrelsesfordelingen på feltet. Alternativ hal: Metoden går ut på at en alternerer mellom å taue to tråler hvor eneste forskjellen ligger i f.eks. hvilket seleksjonssystem som blir brukt. Tauingene bør være så like som mulig mht område, tauehastighet, taueretning, dybde, bunnforhold, værforhold osv. Siden halene ikke gjennomføres samtidig er det alltid en viss mulighet for ulikheter i miljøforhold og fiskens størrelsessammensetning. Dette kan kompenseres ved et stort antall hal. Dobbel trål: Metoden baseres på at ett fartøy tauer to like tråler i et såkalt dobbeltrål system (to- tre- eller fire hovedvaiere med midtlodd). Forskjellen i vårt tilfelle er at en benytter ulike seleksjonssystem i trålene. Fordelen med metoden er at en unngår de vanligste feilkildene som beskrevet for Alternativ hal (miljøforhold/størrelsesfordeling), samt at hvert hal gir seleksjonsdata som medfører både kostnads- og tidsbesparelser. Negative sider er i hovedsak at en på grunn av strømforhold, bunnforhold, unøyaktig rigging (lengder på sveiper, liner etc) og styringssystem for hovedvinsjer, kan få skjev fordeling av fangsten i de to trålene. For eksempel mer fisk eller annen størrelsesfordeling i den ene av trålene. Lengdemålinger av fangstene fra hal hvor ulike seleksjonssystem er benyttet, avdekker eventuelle forskjeller i størrelsesfordelingen på fisken. Dermed kan en si noe om seleksjonsegenskapene systemene imellom. 2.4 GJENNOMFØRING Forsøkene ble utført i perioden november 2001 i områdene rundt Bjørnøya. Tabell 3 side11, gir en oversikt over vesentlige data fra alle de 41 halene. Før utlegg av Sort-X ble rammeavstand, kjettinglengder og kuler sjekket. Maskevidden på sekkene ble kontrollert etter at de hadde vært i sjøen en gang. Gjennomsnittlig maskeåpning (maskevidde) ble målt til 134,5mm i trålen hvor Fleksirist var montert og 135,6mm i trålen hvor Sort-X var montert. Vi hadde to innernett med på toktet, og således ikke nok til å blinde alle fire sekkene. Det fantes heller ikke passende lin ombord til å lage nye innernett. Forskjellen mellom

7 6 sekkene (ca 1mm) anses imidlertid som forholdsvis ubetydelig og vi valgte å gjennomføre forsøkene uten innernett. For å kompensere eventuelle forskjeller i fangsteffektivitet og sekkenes seleksjonsevne flyttet en Fleksirist fra styrbord til babord trål og vice versa med Sort-X, litt ut i toktet. En av forutsetningene ved valg av fartøy var at en skulle kunne operere dobbeltrål. Etter de første dagene med dårlig vær og bunnforhold, ble dette prøvd i hal 15. Da trålen kom på dekk viste det seg at all fisken var havnet i den ene dobbelsekken. Sannsynlig forklaring var problemer med styringssystemene for hovedvinsjene som medførte skjevstilling av trålen. Tenor hadde ikke Scanmarutstyr for verifisering av eventuell skjevstilling. På grunn av nevnte værforhold, tidsbruk og usikkerhet rundt kvaliteten på dataene gjorde en ikke ytterligere forsøk med dobbeltrål og gjennomførte sammenligningen av systemene ved bruk av alternativ hal metodikk. Så langt som mulig utførte en to etterfølgende hal med hvert system i samme løype (taueretning, dyp og lengde). Skipper kunne deretter velge nytt område for to nye hal. En alternerte også hvilket system som ble tauet først på nye områder. Avvik fra en slik gjennomføring kunne oppstå pga fastkjøringer, rivinger, produksjonsstopp og værforhold. Vi søkte bevist etter områder med små fisk og gikk bl.a. inn i stengte områder. Seks av halene ga god innblanding av hyse, men generelt var det lite hyse å få. Fisket ble for øvrig gjennomført så nært opp til kommersiell drift som mulig. For å få et bilde av størrelsesfordeling og artssammensetning på feltet gjennomførte en fire hal med blindet sekk (52mm innernett), uten sorteringssystem. Som nevnt var det dårlige værforhold med kuling og storm i deler av toktet. Dette medførte i perioder liten fiskemengde, bakking på været, begrensninger i valg av taueretning og mindre muligheter for å prøve dobbeltrål. Fra hvert av halene ble 400 til 800 fisk målt (evt. alt målt ved små hal) manuelt på målebrett. Ved store hal ble målingen spredd over produksjonstiden. Dataene ble så registrert i regneark og registreringsskjema for data fra hvert hal utfylt. Bilde 3 Tvillingsekker med innernett

8 7 3 RESULTATER / DISKUSJON 3.1 BRUKERERFARINGER Som nevnt er Tenor av de største trålerne i norsk fiskeri. Dekksplassen er formidabel sammenlignet med f.eks. ferskfisktråleren Bliki hvor tidligere sammenligninger mellom Fleksirist og Sort-X er gjennomført. Ombord i Tenor var såleds forskjellen mellom systemene i håndtering ved utlegg, hiving og generelt dekksarbeid ikke så fremtredende. Noe kan likevel nevnes: - Med Fleksirist kan utlegg foregå tilnærmet likt utlegg uten bruk av rister. Det vil si at en ikke trenger å ta hensyn til hvilken vei ristene ligger da eventuell snur vil rette seg opp under tauing. Fiskerne ga uttrykk for at en med Sort-X måtte sørge for at denne lå rett vei og at det ikke var tørn på forlengelse/belg foran ristene da tørn vanskelig rettet seg opp under tauing. - Montering av system og skifting av rister er enklere med Fleksirist. Ved greiing av not og generell dekkshåndtering påvirkes arbeidet i mindre grad når Flexirist benyttes. - Under de til tider dårlige værforholdene fikk en se forskjeller systemene imellom vedrørende håndtering i området rundt slipen/hekkrullen. Som erfart tidligere og etter utsagn fra mannskapet medfører Flexirist liten eller ingen ekstra sikkerhetsrisiko ved bruk i dårlig vær. Årsaken til positive brukererfaringer med Flexirist i forhold til Sort-X tilskrives ristenes lave vekt og fleksibilitet, samt systemets konstruksjon hvor en ikke har behov for støttekjettinger og fløytkuler. Selv om en ikke opplevde problemer relatert til materialstyrken i nettseksjonen til Flexirist kommenterte mannskapet at de kunne tenke seg denne bygget i et kraftigere materiale. Dette er forståelig i forhold til de belastningene og behandlingen redskapen får på større trålere sammenlignet med de mindre. Ved utarbeidelse av forskrifter bør det således gis adgang til at en i noen grad kan velge material og tråddiameter. 3.2 HEKTING AV FISK MELLOM SPILENE Hekting av fisk mellom spilene på sorteringssystem med rister blir av enkelte fremhevet som et problem siden det kan begrense utsorteringen og skade fisken. Spørsmål er reist vedrørende om fisken overlever utsorteringen. Overlevelsesforsøk (bl.a. Soldal et.al. 2001) og undervannsobservasjoner viser at selv om fisken kan sitte fast i kortere perioder tar den liten eller ingen skade og at forholdet sannsynligvis er et minimalt problem. Under toktet observerte en at det spesielt ved innblanding av hyse i fangsten satt noen fisk fast mellom spilene på Sort-X når den kom opp på dekk. Som under tidligere tokt var dette ikke fremtredende på Flexirist. Forskjellene systemene imellom kan ligge i at Flexirist har større spilediameter og at det er en viss grad av fleksibilitet i ristene. 3.3 SELEKSJONSRESULTATER Som nevnt baseres sammenligningen systemene imellom på alternativ hal metodikk, og resultatene presenteres i form av prosentvis andel fisk under gitte lengder i Tabell 1 og Tabell 2 og figurer av størrelsesfordelingen, Figur 1 til Figur 6 side 13 til 15. Tabell 3 side11 er en samletabell for alle halene. I tabell 1 og 2 oppgis vektede tall og hvert hal lik vekt. Vektede tall fremkommer ved å summere antall fisk innenfor hver lengdegruppe for alle halene. Lengdefordelingen fra store hal

9 8 tillegges dermed større vekt enn mindre hal. Tallene for hvert hal lik vekt er gjennomsnittet av andel fisk under minstemålet fra alle halene og halene får således lik vekt. Tabell 1 Andel torsk under gitte lengder i fangsten TORSK Blindet sekk Sort-X Fleksirist Antall hal: Andel fisk under Hvert hal lik vekt Hvert hal lik vekt Vektede tall Hvert hal lik vekt Vektede tall 35 cm 1.5 % 0.3 % 0.3 % 0.1 % 0.1 % 40 cm 6.4 % 1.3 % 1.3 % 1.0 % 0.6 % 47 cm 27.5 % 8.4 % 6.9 % 6.2 % 4.4 % 55 cm 67.3 % 38.2 % 38.2 % 40.7 % 40.8 % 60 cm 83.0 % 59.0 % 60.9 % 63.0 % 64.0 % Tabell 2 Andel hyse under gitte lengder i fangsten HYSE Sort-X Fleksirist Antall hal: 3 3 Andel fisk under Hvert hal lik vekt Vektede tall Hvert hal lik vekt Vektede tall 30 cm cm cm cm cm De 17 halene for hvert av seleksjonssystemene samt 4 hal med blindet sekk og varierende værforhold med god innblanding av små torsk og hyse ga et godt grunnlag for å vurdere og sammenligne seleksjonsegenskapene systemene imellom. Tabell 1 og figurene 1 til 4 viser at det er liten forskjell systemene imellom mht torsk. Det kan antydes at Flexirist slipper ut litt mer av den aller minste fisken, noe som gjenspeiles i %-vis andel fisk under minstemålet (8,4 for Sort-X og 6,2 for Flexirist), og kurvene i figurene. Denne tendensen var noe en også fant under fiske etter sei (Angell, 2001). Resultatene er forenlig med tidligere forsøk (Angell, 1999), hvor en ved å sammenligne størrelsesfordelingen mellom hva som sorteres ut gjennom over- og underrista fant at mer av den minste fisken går ut gjennom underrista. I Sort-X skjer all seleksjon gjennom rister i overpanelet. Forskjellene er imidlertid liten og tar en i betraktning metodisk variasjon kan det ikke hevdes at det er vesentlig forskjell mellom systemene. Det kan imidlertid påstås at Flexirist ikke gir dårligere seleksjon enn Sort-X. Begge systemene gir betydelig reduksjon i innblandingen av undermåls fisk i forhold til blindet sekk. Vedrørende hyse fikk vi tilstrekkelig mengde i 3 hal for hvert system til å gjøre beregninger. Tallene viser at en med Flexirist får noe mer hyse mellom 38 og 55cm, og litt større innblanding av hyse under minstemålet (41,8 mot 38,2 for Sort-X). Det få antall hal med fangst av hyse gjør sammenligningen usikker, men tallene indikerer at systemene gir tilnærmet lik utsortering.

10 9 Fangstmengden under toktet var moderat og vi fikk ingen store hal. En fikk derfor ingen god sammenligning av sorteringskapasiteten. Tallene gir imidlertid ingen indikasjoner på at standard størrelse på Flexirist blir for liten for fartøy som Tenor. Tidligere tokt med fiske etter sei og torsk (div. Angell, 2001) har ikke avdekket kapasitetsproblemer eller forskjell i kapasitet mellom Flexirist og Sort-X. 4 KOKLUSJONER Toktet anses som vellykket med forholdsvis mange hal og et godt datamateriale for sammenligning av systemenes seleksjonsegenskaper i fiske etter torsk og hyse. Samarbeidet mellom toktdeltakere og mannskap fungerte godt. Med hensyn til bruker- og håndteringsegenskaper synes Flexirist å være et enklere og bedre system enn Sort-X. Årsaken ligger i lavere vekt og fleksibilitet i ristene, samt enklere oppbygging hvor bl.a. støttekjettinger og fløytkuler ikke er nødvendig. Som også tidligere tokt har vist samt basert på uttalelser fra mannskapet, kan systemet påbys uten dispensasjonsadgang ved dårlig vær da systemet ikke medfører ekstra sikkerhetsrisiko. Størrelsesfordelingen av torsk og hyse i fangsten er tilnærmet lik ved bruk av de to systemene. Basert på tallene kan en hevde at Flexirist gir minst like god utsortering av torsk og hyse som Sort-X. Med dette toktet er det gjennomført tester av Flexirist som omfatter etablering av seleksjonsparametre for torsk, sei og hyse med ulike spileavstander, sammenligningsforsøk er utført mellom Sort-X og Flexirist og forsøk er gjort både på mindre og store trålere. Med gode resultater på alle områder kan det således konkluderes med at Flexirist gir minst like god seleksjon som Sort-X og har bedre egenskaper mht bruker- og hånderingsegenskaper. Flexirist kan dermed godkjennes på linje med andre godkjente seleksjonssystemer i norsk fiskeri uten behov for dispensasjonsadgang ved dårlige værforhold. Takk. Til mannskap ombord i Tenor for godt samarbeid og god tilrettelegging. Til Fiskeridirektoratet, Kontoret for fiskeforsøk og veiledning for finansiering og organisering av toktet. Til toktdeltakere for god innsats og godt samarbeid. Prosjektet er støttet av Norges forskningsråd. Bull Gummi-Industri AS har bidratt med rister og egeninnsats. Toktdeltakere: Snorre Angell Dagfinn Lilleng Lars A. Godvik Eduardo Grimaldo SINTEF Fiskeri og havbruk A/S Fiskeridirektoratet, Kontoret for fiskeforsøk og veiledning Norges Fiskerihøgskole Norges Fiskerihøgskole

11 10 5 REFERANSER Angell, Snorre. 1999: Utvikling av et fleksibelt seleksjonssystem for torsketrål. Hovedfagsoppgave i fiskeriteknologi, Fiskerikandidatstuditet. Norges Fiskerihøgskole, Tromsø; SINTEF Fiskeri og havbruk AS, Trondheim. August s. Angell, S., Lilleng, D., Hassel, K., Røttingen, Å., 2001: Seleksjonsforsøk med 50mm Fleksirist i bunntrålfiske etter sei. Forsøk ombord i Bliki, april SINTEF Fiskeri og havbruk A/S, Trondheim. Jan sider. ISBN: Angell, S., Lilleng, D., Kolbeinshavn, A., Volstsd, J., Larsen, R.B., 2001: Seleksjonsforsøk med 50mm Fleksirist i bunntrålfiske etter sei. Forsøk ombord i Bliki, 21.sept 2.oktober SINTEF Fiskeri og havbruk A/S, Trondheim. Mai sider. ISBN: Angell, S., Andersen, M., Lilleng, D., Torsvik, O. K., 2001: Sammenligning av seleksjons- og håndteringsegenskaper mellom 50mm Sort-X og Fleksirist i bunntrålfiske etter sei. Forsøk ombord i Bliki, mars SINTEF Fiskeri og havbruk A/S. Juni sider. ISBN: Angell, S., Lilleng, D., Volstad, J., Grimaldo, E., 2001: Seleksjonforsøk med 55- og 60mm Flexirist i bunntrålfiske etter torsk. Forsøk ombord i Bliki, juni, SINTEF Fiskeri og havbruk A/S. August sider. ISBN: Bertelsen, B., Engås, A., Jørgensen, T., Misund, R, 1998: Seleksjonsforsøk med sorteringsrist i torsketrål i Nordsjøen. Forsøk med M/Tr. Comet i perioden juni 1997 med 50 og 45 mm spileavstand i Sort-X. F.DIR., NFH., HI, februar ICES report no.215: Manual of methods of measuring the selectivity of towed fishing gear. ICES august s. Isaksen, B., Lisovsky, S., Larsen, R. B., Sakhnoe, V., 1995: Results from joint Russian Norwegian selectivity experiments on cod (Gadus morhua) in the Barents Sea with 55mm sorting grid systems, September Institute of Marine Research, Bergen, October s. Isaksen, B., Gamst, K., Kvalsvik, K., Axelsen, B.:1998: Sammenligning av seleksjons- og brukeregenskaper hos Sort- X og Enkelrist for topanels torsketrål. Forsøk utført ombord på M/Tr. Anny Kræmer ved Bjørnøya august Havforskningsinstituttet, Bergen. 12 januar s. Isaksen, B., Gamst, K., Kvalsvik, K., Kristiansen, A.1998: Enkel sorteringsrist i topanels torsketrål. Sammenligning av seleksjons- og brukeregenskaper hos Sort-X og enkelrist (Sort-V). Fangstseksjonen, Havforskningsinstituttet, Bergen. Sept s. Larsen, R. B. & Isaksen, B. 1993: Size selectivity of rigid sorting grids in bottom trawls for atlantic cod (Gadus morhua) and Haddock (Melanogrammus aeglefinus). ICES mar. Sci. Symp., 196: ). Larsen, Roger B. september1993: Utprøving av 50 mm Sort-X på uer blåkveite og sei. Forsøk ombord i F/F Jan Mayen i tiden August 1993 på fiskefelt fra Troms til Bjørnøya. Norges fiskerihøgskole, september s. Larsen Roger B. & Gamst, Kjell. 1994: Direktefiske etter sei (Pollachius virens) med 50 mm sorteringsrist (Sort.-X) kombinert med 100 mm maskevidde i trålposen i torsketrål. Norges fiskerihøgskole, juli s. Larsen, Roger B. 2000: Effektene av 55 og 50 mm sorteringsrist (Sort-X) kombinert med 135 mm pose i direktefiske etter sei. Seleksjonsforsøk med F/Tr. Ramoen, 31.mai 14. juni Norges fiskerihøgskole, s. Misund, R., Lilleng, D., Isaksen, B 2001: Sammenligning av sorteringskapasitet hos Sort-X og enkel sorteringsrist med hensyn til sei, juni Fiskeridirektoratet / Havforskningsinstituttet, Bergen, februar s. Repecaud, M., Mortreux, S., Facq, J.V., Robiez, S. & Depuydt, A.: Grids Trails, March Testing av fleksibelt seleksjonssystem i Flum-tank, Boulogne, Ifremer / SINTEF. SINTEF Fiskeri og havbruk AS, Trondheim s.

12 11 Tabell 3 Samletabell. Oversikt over alle hal. % under Fangst Hal Dato Posisjon Posisjon Tauetid mm Dyp System minstemål Rund nr Skutt Hiving h min Sekk Torsk Hyse vekt kg Kommentarer N 74 03, Ø N 74 08, Ø Fleksirist 135 2, Dårlig vær. Første hal. Maskevidde på sekker sjekket N 74 08, Ø N 73 55, Ø Sort-X 135 2, Dårlig vær. Maskevidde sjekket N 73 54, Ø N 73 53, Ø Fleksirist 135 1, Stiv til sterk østlig kuling N 73 54, Ø N 73 56, Ø Fleksirist 135 9,1 20, Blanding av hyse og torsk. Dårlig vær N 73 55, Ø N 73 52, Ø Sort-X 135 2, Sterk kuling, dårlige forhold N 73 53, Ø N 74 03, Ø Fleksirist 135 3, Kuling, noe sjø N 74 03, Ø N 74 18, Ø Sort-X 135 0, Fine forhold. Større fisk N 74 19, Ø N 74 38, Ø Fleksirist 135 4,9 48, Rolig vær. Mye små hyse N 74 40, Ø N 74 34, Ø Sort-X ,4 35, Rolig vær. Mye små hyse N 74 33, Ø N 74 13, Ø Sort-X ,7 30, Fine forhold N 74 13, Ø N 74 22, Ø Fleksirist 135 2,2 57, Fine forhold. Mye små hyse N 74 24, Ø N 74 12, Ø Sort-X 135 8,6 49, Fine forhold. Stimer til Østsida, inn i stengt-området N 74 24, Ø N 74 24, Ø Sort-X , Nord-Vest kuling. Sort-X rammeavstand målt N 74 25, Ø N 74 30, Ø Fleksirist ,2 750 Pent vær. Lite og små fisk. Mye gapeflyndre N 74 17, Ø N 74 03, Ø Begge Forsøker dobbeltrål. Skjevstilling. All fisk i ene sekken N 74 02, Ø N 74 05, Ø Fleksirist 135 5, Pent vær, fine forhold N 74 04, Ø N 74 03, Ø Sort-X 135 8, Pent vær. Note henger ved flere anledninger N 74 04, Ø N 74 01, Ø Fleksirist 135 6, Hiver pga fastkjøring N 74 05, Ø N 74 00, Ø Fleksirist 135 3, ½ time tauetid Fastkjøring. Bruket på dekk for sjekk N 74 00, Ø N 74 04, Ø Sort-X 135 8, Hiving pga fastkjøring. Økende vind N 74 04, Ø N 74 00, Ø Sort-X 135 3, Noe vind N 74 01, Ø N 74 00, Ø Fleksirist 135 2, Hiver pga. fastkjøring i leira. Nordlig frisk bris N 73 58, Ø N 63 57, Ø Fleksirist 135 3, Fine forhold N 73 57, Ø N 70 01, Ø Sort-X 135 7, Pent vær N 74 01, Ø N 74 02, Ø Sort-X 135 8, Økende vind N 74 04, Ø N 73 53, Ø Blindet 52 17, Storm og stor sjø. Mye gapeflyndre, kolmule og annet N 73 59, Ø N 73 48, Ø Blindet 52 35, Roligere vær. Mye gapeflyndre, kolmule og små uer N 73 48, Ø N 73 56, Ø Blindet 52 26, Rolig vær. Innernett løsnett ved tømming. Sort-X ut N 73 56, Ø N 73 55, Ø Sort-X , Legger ut blindet sekk igjen.

13 12 Fortsettelse tabell 3 % under Fangst Hal Dato Posisjon Posisjon Tauetid mm Dyp System minstemål Rund nr Skutt Hiving h min Sekk Torsk Hyse vekt kg Kommentarer N 73 54, Ø N 73 53, Ø Blindet 52 28, Siste hal med 52mm. Sel.syst. byttet side. Not og sekk N 73 53, Ø N 73 57, Ø Fleksirist Hovedsekk montert opp ned. Gammel fisk i bingene N 73 59, Ø N 74 05, Ø Sort-X Hull i sekken pga stein. Ingen måling N 74 06, Ø N 74 07, Ø Fleksirist 135 5, Dårlig bunn N 74 07, Ø N 74 07, Ø Sort-X Fastkjøring, skader på nota. Legger ikke ut pga. været N 73 51, Ø N 73 48, Ø Fleksirist 135 3, Dårlig vær. Øvre rist skadet. Kjørt opp i galgedekk N 73 49, Ø N 73 46, Ø Sort-X 135 3, Noe sjø, mindre vind. Større fisk N 73 47, Ø N 73 47, Ø Fleksirist 135 2, Roligere vær N 73 47, Ø N 73 47, Ø Sort-X 135 2, Rolig vær N 74 46, Ø N 73 45, Ø Fleksirist 135 7, Mindre fisk. Gode forhold N 73 45, Ø N 73 44, Ø Fleksirist 135 3, Siste hal med Fleksirist N 73 44, Ø N 73 41, Ø Sort-X 135 5, Siste hal. Stimer til Tromsø.

14 Kumulativ fordeling (%) Relativ fordeling (%) 13 6 Hver hal lik vekt 5 4 Fleksirist Sort-X Blindet sekk Lengde fisk (cm) Figur 1 Størrelsesfordeling av torsk i fangsten ved bruk av blindet sekk, Sort-X og Flexirist. Hvert hal lik vekt Hvert hal lik vekt Fleksirist Sort-X Blindet sekk Lengde fisk (cm) Figur 2 Kumulativ størrelsesfordeling av torsk i fangsten ved bruk av blindet sekk, Sort-X og Flexirist. Vekted fordeling

15 Relativ fordeling (%) Kumulativ fordeling (%) Vektet utfra størrelsen på halene Fleksirist Sort-X Lengde fisk (cm) Figur 3 Størrelsesfordeling av torsk i fangsten ved bruk av blindet sekk, Sort-X og Flexirist. Vekted fordeling. 6 Vekted utfra størrelse på halene 5 Fleksirist Sort-X Lengde fisk (cm) Figur 4 Kumulativ størrelsesfordeling av torsk i fangsten ved bruk av blindet sekk, Sort-X og Flexirist. Vekted fordeling

16 Andel fisk under (%) Relativ fordeling (%) Relativ fordeling 2 per. Mov. Avg. (Sort-X) 2 per. Mov. Avg. (Fleksirist) Lengde fisk (cm) Figur 5 Størrelsesfordeling av hyse i fangsten ved bruk av blindet sekk, Sort-X og Flexirist Kumulativ Fleksirist Sort-X Lengde (cm) Figur 6 Kumulativ størrelsesfordeling av Hyse i fangsten ved bruk av blindet sekk, Sort-X og Flexirist

17 Leistau, min. 97% av strekt lin Nettseksjon, over- og underpanel 80# Rettskjært del: Underpanel 50# T 16 Rettskjært del: Overpanel 50# T Skråskjært del 45# 155/160mm maskelengde Min. 135mm maskevidde db PE 1N 1B 11T Frie masker 20# N 11T Frie masker 35# N 50# 50# 3 B 20# T Fiskeutslipp 3 B Lin som fjernes fra underpanelet 21# N 69# N 11T Frie masker 3 B 20# T Fiskeutslipp 3 B 11T Frie masker 69 70# # Rettskjært del 155/160mm maskelengde Min. 135mm maskevidde db PE AN 3 B 3 B 14# T Lin som fjernes fra overpanelet 21# N 3 B 3 B 14# T 50# Figur 8 Utforming av fiskeutslipp i under og overpanelet Figur 7 Nettseksjon til fleksibelt seleksjonssystem

18 min. 955mm 17 min. 1500mm Figur 9 Plassering av fleksibelt seleksjonssystem Figur 10 Mål på Flexirist min. 600mm min. 600mm Overpanel. Taueretning Leistau 35# N 4# N 4# N 16 # N ca 25 10# T 11# T Overrist 10# N 11# T ca 25 Underrist 10# T Ledepanel 20# N 4# N 4# N 16# N Figur 11 Montering av rister og ledepanel i rettskjært nettseksjon 70 # N

19 Figur 12 Sort-X 18