Strategi for rekenæringen anmodning om møte

Transkript

1 JIM/ Ålesund 26. februar 2014 Nærings- og fiskeridepartementet Strategi for rekenæringen anmodning om møte Fiskebåt viser til tidligere korrespondanse og møter om utfordringene for rekenæringen. Fiskebåt er positiv til at fiskerimyndighetene har uttrykt en sterk vilje til å iverksette tiltak for å sikre denne viktige næringen. Fiskebåt er samtidig opptatt av at dette resulterer i konkrete tiltak som virkelig hjelper næringen gjennom en vanskelig situasjon. Fiskebåt vil nedenfor gå gjennom ulike tiltak som har vært diskutert eller iverksatt. Konkret vil vi kommentere: - aktivitetskravet - nytildeling av reketråltillatelser - yngelinnblandingskriteriene - prosedyrene for åpning og stengning av felt - adgang i russisk sone - rekekvoten i russisk sone - sorteringsrist, oppsamlingspose og bifangst i rekefisket Aktivitetskravet Nærings- og fiskeridepartementet sendte tidligere i år en instruks til Fiskeridirektoratet om praktisering av konsesjonsforskriftens 9-1. Bestemmelsen gir myndighetene anledning til å tilbakekalle spesielle tillatelser dersom det i løpet av kalenderåret, samt de to foregående år, ikke er registrert levering av fangst fra fartøyet fisket i henhold til tillatelsen. I instruksen varsles det at aktivitetskravet skal håndheves strengere enn det som har vært praksis de siste årene, men at direktoratet skal vente til etter 31. desember 2014 med å foreta den aktuelle vurderingen. Totalt er det nå 49 reketillatelser som kan aktiviseres, fordelt på en ren reketråler, 29 torsketrålere, 12 konvensjonelle, fire ringnot og tre andre (selfangst og seitrål). I tillegg kommer nytildelingen på 3 tillatelser. Fiskebåt mener at de fleste reketrålerne bør kunne forholde seg til gjeldende aktivitetskrav, og viser til at kravet til fangstmengde er relativt lite. Fiskebåt har derfor ingen innvendinger til at fiskerimyndighetene vil håndheve denne bestemmelsen. Fiskebåt vil samtidig advare mot å skjerpe inn på aktivitetskravet, for eksempel ved å kreve at fartøyene må gjennomføre en «full» reketur for å få godkjent tilstrekkelig aktivitet. Fiskebåt mener at rekenæringen må sikres ved å bedre rammebetingelsene til næringen, og ikke ved å tvinge rederiene til å gjennomføre lange ulønnsomme turer. Fiskebåt viser samtidig til at det har vært utfordrende å finne rekefelt som har gitt regningsvarende drift de siste årene, og har ingen tro på at det vil gagne næringen å presse flere fartøyer inn på disse feltene. At Norge kun har en begrenset rekekvote i russisk sone er også et argument mot å skjerpe aktivitetskravet.

2 Nytildeling av reketråltillatelser Fiskebåt er fortsatt svært kritisk til fiskerimyndighetenes utlysing av 3 nye reketråltillatelser, og mener at dette var et bomskudd. Tiltaket har sannsynligvis liten praktisk betydning. Det har ikke vært antall reketråltillatelser som har vært utfordringen for rekenæringen de siste årene, men dårlige fangstrater og manglende lønnsomhet. Signaleffekten av den gjennomførte utlysingen er imidlertid svært uheldig for hele fiskerinæringen, og Fiskebåt håper at myndighetene vil avstå fra å benytte lignende politiske løsninger i fremtiden. Det er også kritikkverdig at ikke næringen ble tilstrekkelig konsultert forut for utlysingen. Kriteriene for innblanding av yngel i rekefisket I henhold til gjeldene yngelinnblandingskriterier i rekefisket er det tillatt å ha inntil 8 torskeyngel, 20 hyseyngel, 3 blåkveiteyngel og 3 ueryngel pr 10 kg reker. De valgte kriteriene er funnet med utgangspunkt i en bioøkonomisk modell som direktoratet har utviklet, og under den forutsetning at bestandene av uer og blåkveite var utenfor sikre biologiske grenser. Etter initiativ fra Fiskebåt gjennomførte Fiskeridirektoratet nye beregninger av yngelinnblandingskriteriene i den bioøkonomiske modellen i Resultatet avvek vesentlig fra tidligere beregninger, i første rekke fordi det relative prisbildet mellom reker og hvitfisk hadde endret seg, og fordi snabeluer og blåkveite ikke lenger var utenfor sikre biologiske grenser. Fiskeridirektoratet foreslo at kriteriene skulle endres til 17 torskeyngel, 34 hyseyngel, 24 blåkveiteyngel, 194 snabelueryngel og 3 yngel av vanlig uer pr 10 kg reker. Direktoratet viste samtidig til at dersom forutsetningen i modellen om at rundt 50% av den tapte rekefangsten i stengte felt kunne høstes senere ble tatt bort, som det etter Fiskebåt sin oppfatning er gode grunner til, ville tillatt yngelinnblanding være enda høyere. For torsken ville tillatt innblanding øke til 28 yngel pr 10 kg reker, og det er grunn til å tro at de andre kriteriene kunne økes tilsvarende. Fiskebåt hadde trodd at norske fiskerimyndigheter ville foreslå å endre dagens yngelinnblandingskriterier i kvoteforhandlingene med Russland, i og med at det er i protokollen fra disse forhandlingene kriteriene er nedfelt. Fiskebåt konstaterer imidlertid at norske myndigheter valgte å avstå fra å fremme et slikt forslag, både i forhandlingene høsten 2012 og Fiskebåt har akseptert dette, fordi det har vært gitt uttrykk for at de nye kriteriene uansett ville bli lagt til grunn ved kontroller i norsk sone. Fiskebåt ser samtidig at det kan være utfordrende å diskutere nye yngelinnblandingskriterier for uer med Russland så lenge det ikke er enighet om fordelingen av snabeluerbestanden. Fiskebåt er positiv til at situasjonen med hensyn til stengning av rekefelt på grunn av høy yngelinnblanding er blitt mye bedre. Det er imidlertid av og til vanskelig å forholde seg til hvilke kriterier som faktisk legges til grunn ved stengning og åpning av rekefelt. Det synes blant annet å gjelde andre kriterier ved stengning av felt enn ved åpning av felt. Dette blir spesielt utfordrende når rekefartøyene går inn i stengte områder for å sjekke yngelinnblandingen, og de ikke vet om det er grunnlag for å be om en åpning av feltene eller ikke. 2

3 Fiskebåt viser samtidig til at det er noen rekefelt som har vært stengt i en årrekke, og det er vanskelig å vite hvilke kriterier som er lagt til grunn for disse stengningene. Dette gjelder blant annet et område rundt Kvitøya og et område i Hopendjupet. Fiskebåt ser et klart behov for å diskutere dette spørsmålet med Fiskeridirektoratet og Næringsog fiskeridepartementet. Prosedyrene for åpning og stengning av felt Fiskebåt er svært tilfreds med at fiskerimyndighetene har liberalisert reglene for åpning og stengning av felt, og at reketrålerne nå tillates å gå inn i stengte felt uten inspektør for å ta prøver. Det er imidlertid fortsatt en del utfordringer på dette området, og det vises her til kommentarer i punktet overfor om gjeldende yngelinnblandingskriterier. Fiskebåt vil også gjenta vårt tidligere krav om at alle stengte rekefelt må gjenåpnes 1. januar det enkelte år, og at det eventuelt må tas nye prøver for å stenge feltene på nytt. Adgang i russisk sone Fiskebåt viser til at utfordringene med dagens sjekkpunktregler for reketrålflåten har fått stor oppmerksomhet den siste tiden, og er glad for at Norge har tatt dette spørsmålet opp med Russland, både under kommisjonsmøtet og ellers. Fiskebåt er imidlertid ikke tilfreds med svaret fra Russland, og viser til at dagens regelverk langt på vei umuliggjør et fiske i russisk sone langt mot nord, enten på grunn av isforholdene eller økonomien. Det er på grunn av isforholdene ofte nødvendig å gå direkte fra Svalbardsonen for å få tilgang til de interessante russiske områdene. Fiskebåt mener at Nærings- og fiskeridepartementet bør rette en ny henvendelse til Russland i denne saken, og eventuelt be om et møte på politisk nivå. Fiskebåt mener at Norge må vurdere å stramme inn på regelverket for russiske fartøys adgang i norsk sone dersom ikke Russland viser større smidighet i denne saken. I henhold til dagens regelverk om utenlandske fartøyers fiske i Norsk økonomisk sone (NØS) gjelder kravet om passering av kontrollpunkt fartøy som avslutter fiske i og forlater NØS. Dette innebærer at et russisk fartøy kan gå fra Russisk økonomisk sone (RØS) til NØS uten å måtte innom et kontrollpunkt. Russiske fartøyer kan samtidig gå mellom Svalbardsonen og russisk sone uten å gå om et kontrollpunkt, forutsatt at fartøyet sender melding om fiskestart tidligst 24 timer og senest 12 timer før fisket i Svalbardsonen påbegynnes. Dersom et russisk fartøy fisker i NØS, og deretter skal fortsette fisket i Svalbardsonen, må det imidlertid sende melding om fremstilling for kontroll og møte i kontrollpunkt før fartøyet forlater NØS og går inn i vernesonen. Fiskebåt mener i lys av dette at også norske rekefartøyer må tillates å gå mellom Svalbardsonen og RØS uten å måtte gå innom et kontrollpunkt. Norske fartøyer bør også få adgang til å gå inn i russisk sone fra NØS og Smutthullet uten å gå innom et kontrollpunkt, i likhet med russiske fartøys adgang til å gå inn i NØS for å fiske. 3

4 Rekekvoten i russisk sone Den norske rekekvoten i russisk sone er økt de siste årene, og er på tonn i Fiskebåt er positiv til å arbeide for økte kvoter av reke i russisk sone, og spesielt dersom utviklingen med en mer østlig utbredelse av reker fortsetter. Fiskebåt mener samtidig at det kan være nødvendig å se dette i sammenheng med rekekvoten vi bytter til oss fra EU ved Grønland. Fiskebåt mener at det har mindre hensikt med en stor økning i rekekvoten i russisk sone før adgangen til russisk sone er bedret, og disse sakene bør derfor ses i sammenheng. Sorteringsrist, oppsamlingspose og bifangst i rekefisket Under NEAFC-forhandlingene sist høst ble Fiskebåt informert om at utenlandske reketrålere fisket reker uten rist eller med rist og oppsamlingspose i Smutthullet. I etterkant av møtet sendte Fiskebåt et brev til departementet der vi blant annet anmodet om at også norske reketrålere måtte få adgang til å benytte oppsamlingspose ved fiske etter reker i Smutthullet. Senere har vi sendt en anmodning om at norske reketrålere må kunne bruke oppsamlingspose ved rekefiske i Jan Mayen sonen, og vist til at verken blåkveite eller torsken som befinner seg i Jan Mayen sonen tilhører bestandene av nordøstarktisk blåkveite og nordøstarktisk torsk. Vi har ikke mottatt svar på disse henvendelsene. Fiskebåt har de siste dagene forsøkt å skaffe oss en oversikt over gjeldende regelverk med hensyn til bruk av sorteringsrist og oppsamlingspose i rekefisket. Kravet om å bruke sorteringsrist i rekefisket er inntatt både i sorteringsristforskriften (J ), og i utøvelsesforskriften (J ) 12. Virkeområdet til sorteringsristforskriften er norske og utenlandske fartøyer som fisker med reketrål i NØS nord om 62N, i Skagerrak, i fiskerisonen ved Jan Mayen, i fiskerivernsonen ved Svalbard og i Svalbards territorialfarvann. Det er gitt bestemmelser om ristens utforming, og om fiskeutslipp for å lede bort utsortert fisk. Ved rekefiske i Skagerrak er det eksplisitt gitt adgang til å benytte oppsamlingspose. Virkeområdet til utøvelsesforskriften er norske fartøyers fiske i farvann under norsk fiskerijurisdiksjon, og utenfor disse farvann med mindre annet er bestemt. I utøvelsesforskriften er det ikke satt krav til sorteringsristens utforming. Kort oppsummert står vi dermed overfor følgende regelverk når det gjelder bruk av sorteringsrist og oppsamlingspose i rekefisket: Ristpåbud for alle norske og utenlandske fartøy utenfor 4 nautiske mil i Skagerrak og norske jurisidiksjonsområder nord for 62 N. Forbud mot bruk av oppsamlingspose for norske og utenlandske fartøy i alle områder under norsk fiskerijurisdiksjon hvor det er ristpåbud, med unntak av Skagerrak. Krav om bruk av sorteringsrist for norske fiskefartøyer i NEAFC-områder (Smutthullet), men ikke spesifikke krav til sorteringsristens utforming, og heller ikke forbud mot å bruke oppsamlingspose. 4

5 Hvilken status eventuell bifangst ved bruk av oppsamlingspose i Smutthullet har er litt uklart. Det gjelder også om det er samme regel for fartøyer som både har reketråltillatelse og torsketråltillatelse, i forhold til de som kun har reketråltillatelse. Det vises i denne forbindelse også til utøvelsesforskriften for fiske i fiskevernsonen ved Svalbard (J ), hvor det i 16 fremgår at det ved fiske etter reker er adgang til å ha blant annet 10% bifangst av torsk og hyse i vekt regnet av hele fangsten om bord. Fiskebåt mener at det er et ønskelig å drøfte dette regelverket i et møte med fiskerimyndighetene. Fiskebåt ønsker også å diskutere en prøveordning med bruk av oppsamlingspose ved fiske etter reker i Svalbardsonen. Vennlig hilsen FISKEBÅT Audun Maråk Jan Ivar Maråk Kopi: Fiskeridirektoratet Norges Fiskarlag 5