GRUNNVANNSUNDERSÖKELSER PÅ OTTA

Transkript

1 NORGES VASSDRAGS-OG ELEKTRISITETSVESEN Björn Renshuslökken GRUNNVANNSUNDERSÖKELSER PÅ OTTA RAPPORT NR. /68 VASSDRAGSDIREKTORATET HYDROLOGISK AVDELING OSLO JULI 1968

2 INNHOLD Undersøkelsene på Otta side 1 Grunnvannsobservasjonene 1 Avlesning 1 Analys emetoder 4 Innledende betraktninger 4 Diagrammene: 1. Geolimnigram 4 2. Korrelasjonsdiagram 5 Grunnvannets dybde 6 Vannmerke isoppstuving 6 Klimatiske faktorer 1 1 Drøfting av de enkelte brønner 1 1 Drøfting 1 1 Vm Otta - Lågen 1 2 Turmo 1 2 Rusten og Tangen 12 Hølmo 1 3 Sagatun og Rakstad 14 Litteratur 1 6

3 KART, TABELLER OG DIAGRAMMER M.M. Bilagsfortegnelse: Side 2: Kart. Målepunkter på Otta 3: Diverse data for observasjonspunktene Grunnvannets høyeste og laveste målte nivå under bakken. Snitt: Lågen - Rusten - Tangen : Otta Kjyte - Hølmo - Sliperiet. : Otta - Kjyte - Einangen - Bye 1 og 18: Daglig nedbørhøyde ved Vågåmo met. st : Daglig nedbørhøyde ved Tolstadåsen met. st : Limnigram for Otta og Lågen 25: Geolimnigram for Turmo 26 30: Geolimnigram for Rusten og Tangen 31 35: Geolimnigram for Hølmo m. fl : Geolimnigraf for Sagatun og Rakstad Korrelasjonsdiagrarn for Rusten Korrelasjonsdiagram for Tangen Korrelasjonsdiagram for Kjyte Korrelasjonsdiagram for Einangen Korrelasjonsdiagram for Bye Korrelasjonsdiagram for Hølmo Korrelasjonsdiagram for Sliperiet Korrelasjonsdiagram for Sagatun Korrelasjonsdiagram for Rakstad

4 FORORD Det har ikke vært meningen med denne rapporten å forsøke å gi noen fullstendig beskrivelse av grunnvannsforholdene på Otta. Hensikten har vært å gi en oversikt over hvilke grunnvannsundersøkelser som nå er igang på stedet. Det er også antydet hva slags resultater man kan vente få av undersøkelsene. En slik oversikt vil gjøre det mulig for interesserte parter å vurdere om deres ønsker vedrørende kartlegging av og opplysning om grunnvannsforhold på stedet er imøtekommet i tilstrekkelig grad. En må imidlertid være klar over at omfanget av slike grunnvannsundersøkelser nødvendigvis må bli resultatet av et kompromiss mellom det ønskelige og det økonomisk forsvarlige. Observasjonsmaterialet i rapporten er lagt fram i diagrarn- og tabellform for å gjøre det mest mulig oversiktlig. Diagrammene er analysert og kommentert i rapporten. Men først på et senere tidspunkt, når et mer fullstendig materiale foreligger,er det meningen å komme med en fullstendig rapport.

5 UNDERSØKELSENE PÅ OTTA Grunnvannsobservasjonene. Tidligere har de fleste huseierene på Otta fått sin vannforsyning fra egne brønner. De fleste av disse brønnene er nå nedlagt, men noen brønner er fremdeles i bruk. NVE, Hydrologisk avdeling fant det nødvendig å sette igang grunnvannsobservasjoner på Otta for å kartlegge grunnvannsforholdene før en eventuell utbygging av Otta- og Lågenvassdraget. En regulering av elvene Otta og Lågen ovenfor Otta vil medføre en betydelig forandring av vannføringe i de to elvene. Det vil bli en større vintervannføring og en mindre sommervannføring. For å kartlegge grunnvannsforholdene på stedet måtte det settes i gang regelmessige observasjoner av grunnvannstanden. Det ble derfor besluttet å nytte en del av gardsbrønnene på Otta til dette. Før målingene ble satt i gang, ble det innhentet tillatelse fra brønneierene. De første målingene ble tatt i oktober Det er nødvendig med en relativt lang observasjonsperiode før og etter en vassdragsregulering, for at man skal få et solid grunnlag til å bedømme hvilken innflytelse en regulering har på grunnvannsforholdene ved de berørte elver. En ulempe ved avlesning av gardsbrønner er at vannstanden kan påvirkes av pumping fra brønnene. I den første tida var det flere observatører, men fra mai 1964 har Pål Tamburstuen, Otta, vært vår faste observatør. Han har utført arbeidet med stor dyktighet. I observasjonsperioden har flere av målebrønnene blitt nedlagt av forskjellige grunner. Og vi har derfor måttet sette igang målinger i andre brønner enn de som først var planlagt. Av sikkerhetsmessige og praktiske hensyn er de fleste gardsbrønnene forsynt med et 1" galvanisert rør som vannstanden avleses i. Kart side 2 viser obs ervas jonspunktene. Avlesning Avlesningen foretas med båndmål forsynt med et hult lodd i enden. Når dette

6 -2- Målepunkter på Otta \k rs S å Ot ajliztt hotell Otta Jernbanet Grand hotell E-5E] U Lågen ten Otta Vm 0 Skole :Turmo o D OQ O, ) 91dImo lip ri t D OT TA -sentrum m Målestokk. Efter kommunalt kart "Sel" Vannmerke Gardsbrönn

7 96 Diverse data for observasjonspunktene Målepunkt Eierg.nr. b.nr.målepunkt over bakken Brønn dybde Relativ høyde Observasjonsperiode Turmo Leif Turmo ) til Rusten Hans Rusten til Tangen Anna Tangen til Kjyte Johannes Kjyte ztin.4.6d Einangen Marie Einangen til Bye Fru Bye til H9slmo Oskar Hølmo til Sliperiet Norsk Cem-og Skiferindustri til Sagatun Ola Lien til Johansen Olga Johansen Rakstad Ragnhild Rakstad til Otta _ til Lågen - - _ til Alle mål i m +) ): målepunktet ligger 1 m under bakkenivå. Som referansepunkt for nivellementet er valgt fortaukant, rett under målepunkt på bru over Lågen på Otta. Referansepunktet er satt til m.

8 - 4 loddet treffer vannflaten oppstår en lyd som forplanter seg oppover i brønnen og som meget vel oppfattes av den som måler grunnvannstanden. Avstanden fra brønnens øvre kant til vannflaten avleses direkte på båndmålet. Ved riktig bruk av båndet burde en eventuell. avlesningsfeil bli mindre enn 1 cm. Avlesningsmetoden er meget rask og enkel. Brønner og vannmerker på Otta er nivellert innbyrdes. Høydeforskjellen mellom toppen av brønnene og vannmerkene er beregnet. Relativhøydene angir målepunkt på brønnene og vannmerkene. I rapporten er alle vannstander omregnet til relative høyder. Avlesningen av grunnvannstanden foretas hver sjuende dag. Under raske variasjoner i elvevannstanden helst flere ganger i uka (under og etter flom). Observatøren fører målingene i to eksemplarer på de utleverte skjema som Hydrologisk avdeling har utarbeidet. Det ene eksemplar sendes til NVE, det andre beholdes av observatøren. På den måten vil det alltid finnes et komplett sett av alle foretatt målinger hos observatøren. På side 3 er observasjonspunktene stilt opp i tabellform. ANALYSEMETODER Innledende betraktninger. Det innsamlete materialet kan behandles og analyseres på ulike måter. I denne rapporten har en valgt å framstille observasjonsmaterialet inntegnet i to forskjellige typer diagrammer. Ved opptegningen og analyseringen har en også forsøkt å samle materialet fra de spredte brønner gruppevis i håp om å få en mere oversiktlig framstilling. Den relativt korte observasjonsperioden, for de fleste av brønnene på Otta, gir ikke noe skikkelig grunnlag å bedømme grunnvannsforholdene på stedet, men vi håper likevel å belyse problemet til en viss grad med denne foreløpige rapport. Diagrammene 1. Geolimnigram Hvis vannstandsavlesningene i en brønn avsettes som ordinater i et rettvinklet koordinatsystem med tida som abscisse, så får man en kurve som viser

9 hvorledes vannstanden i brønnene varierer med tida. Forutsetter man at brønnens vannstand er et mål for grunnvannstanden på stedet, kan man kalle kurven man får for geolimnigram (en grunnvannstandskurve). Slike geolimnigram er konstruert for alle observasjonsbrønner på Otta. Ved fornuftig tolking av geolimnigrammene kan en få en rekke opplysninger om de geohydrologiske forhold i de områder der observasjoner pågår. Grunnvannstandens årlige variasjonsmønster går uten videre fram av limnigrammene. Eventuell forskjell mellom forholdene i de forskjellige år avsløres også ganske lett. Nedbørens betydning for grunnvannstanden er det vanskelig å bedømme, men de opptegnete kurver sammenholdt med nedbørregistreringene ved nærmeste nedbørstasjon måtte bli grunnlaget for en slik vurdering. Når det gjelder det viktige spørsmål om hvilken sammenheng det er mellom elvevannstand og grunnvannstand, så kan geolimnigrammene i mange tilfelle være til stor nytte. Ved sakkyndige utredninger i anledning vassdragsskjønn har denne framstilling ofte vært det viktigste grunnlag for den gitte uttalelse (Holmsen 1963). Limnigrammet for elva sammenlignet med geolimnigrammene og graden av overensstemmelse vurderes. For å belyse denne relasjonen kan man imidlertid også benytte seg av en annen framstillingsmåte, nemlig korrelasjonsdiagrammet som blir forklart under, 2. Korrelasjonsdiagram. Relasjons elvevannstand- grunnvannstand. Hvis man i et rettvinklet koordinatsystem avsetter elvas vannstand i et gitt tidspunkt som ordinat og grunnvannstanden avlest samtidig med observasjonsbrønn som abscisse, så vil dette definere et punkt i et diagram. Hvis alle observasjoner som er i en brønn i løpet av et år avsettes på denne måten, vil man få et diagram for hver brønn. Er det ingen sammenheng mellom grunnvannstanden i et rør og elvas vannstandsvariasjoner vil punktene fordele seg helt vilkårlig innen diagrammet. Er det derimot en sammenheng tilstede vil dette vise seg ved at punktene i diagrammet opptrer i en ordnet struktur, og er sammenhengen tydelig kan vi trekke en kurve gjennom punktene. Denne kurve vil angi relasjonen mellom elvevannstand og grunnvannstand. En ulempe ved framstillingsmåten er at man forutsetter samtidighet i relasjonen elvevannstand - grunnvannstand. Elvas påvirkning på grunnvannstanden i området nær elva er ikke øyeblikkelig. Det kan ta tildels betydelig tid før en slik påvirkning gjør seg gjeldende. Som eksempel kan nevnes at på en

10 elveslette i Lærdal ble tiden fastslått til ca.18 timer for 180 m (Aars 1964, s.11). Dette kan betraktes som raskt. Imidlertid er det ikke mulig å ta hensyn til tidsforskjellen ved opptegningen av diagrammene, så lenge avlesningene av vannstand ikke er kontinuerlige. Man må da finne seg i den ulempe som utgjøres ved at påvirkningsforsinkelsen fører til en viss spredning av punktene i diagrammet. Vinterobservasjonene er i disse diagrammene tegnet som + og sommerobservasjonene som a. Med vinteravlesning menes den tida elvene er islagt ved Otta. Grunnvannets dybde. Det er av stor interesse å få klarlagt hvilken dybde grunnvannstanden befinner seg i. Det er her tatt med en tabell over de høyeste og laveste årlige målte vannstander for de målepunkter som har tilstrekkelig observasjonsperiode. tabellen er også variasjonsbredden (var) tatt med. Se side. Videre er det tegnet snittprofil for en høy og en lav grunnvannstand for en del av de brønner som danner gruppe eller snitt. Se sidene Det har også vært ønskelig og tatt med gjennomsnittsdybder for grunnvannet i forskjellige perioder av året, men observasjonsmaterialet er ikke stort nok til at man kan tillate dette. Vannmerker isoppstuving Når man legger opp grunnvannsobservasjonene etter snitt-metoden hvor man har flere brønner etter hverandre loddrett på elva, blir det vanligvis satt opp vannmerke i elva rett ut for snittene. Her på Otta, hvor det avleses i spredte brønner, lar det seg ikke gjøre å sette opp et vannmerke for hver brønn. I stedet blir vannstandene i elvene Otta og Lågen målt fra bruene som går over de respektive elvene. En del av brønnene ligger forholdsvis langt fra de to vannmerkene (se kart side 2 ). Det vil i mange tilfelle bli et misforhold mellom brønnvannstand og elvevannstand om vinteren på grunn av isoppstuving i elva. En eventuell isoppstuving ved et av vannmerkene vil ikke registreres i brønnene og elva lenger oppe eller nede i vassdraget. Det omvendte kan ogsi være tilfelle at det er isoppstuving i elva ved en brønn og ikke ved vannmerket. Det vil ofte føre til en stigende vannstand i brønnen, hvor isoppstuvingen er,

11 Grunnvannets høyeste og laveste målte nivå under bakken For vannmerkene Otta og Lågen er kun variasjonsbredden tatt med Brønn Rusten Tangen Hølmo Sagatun (Johansen) Rakstad Otta Lågen / / / / / / / /4 tørr april 380 april Var / / / / / / / / / /4 Var / / / 48021/ / / / /4 6430/ /4 Var / /6 13 5/8 3853/ /5 58 5/ / /5 Var Alle mål i cm.

12 OTTA llm Lå en-rusten-tan en 10 Tangen 4111» Rusten 8 Vst. v/bru Lågen H.b. 5 Vst. v/br u m

13 .. Stiperiet Hdtmo OTTA Otta -K. te- Hdtmo-Sti eriet Kjyte... «. I I I m 9m Otta H.b

14 OTTA Otta- Kjyte -Einangen -Bye 9m Kjyte Einctngen Bye 8, i; _y Otta H.b I I I I I I I m 2

15 selv om ikke vannstandene ved vannmerket sti ger. Slike observasjoner vil gi utslag på limnigrammene eller geolimni grammene som topper. Det vil også føre til at man får en dårlig korrelasjon i korrelasjonsdiagrammene. I Otta og Lågen er det ikke uvanlig med isoppstuving. Klimatiske faktorer Ved vurderingen av observasjonsmaterialet og den mulige sammenheng mellom vannstanden i elva og grunnvannsforholdene langs denne, må en hele tida ha for øye påvirkningen fra de klimatiske faktorer. Nedbør som fører til økt vannføring i elva vil samtidig ved infiltrasjon heve grunnvannspeilet. Omvendt vil tørke føre til lavere vannstand både i elva og grunnen. Dette kan i diagrammene lett oppfattes som et bevis for at grunnvannsforholdene er påvirket av elvas vannstandsforhold, mens i virkeligheten begge forhold varierer som følge av en ytre, felles påvirkning. Når vassdraget er regulert, vil vannstanden i elva i større grad være uavhengig av de klimatiske faktorer. Det vil da bli en del lettere å avgjøre i hvilke tilfelle elva virkelig påvirker grunnvannsforholdene langs den. I denne rapporten er nedbørstasjonen Vågåmo nr benyttet fra og til og med Fra og til og med er nedbørstasjonen Tolstadåsen nr benyttet. At Tolstadåsen ikke er brukt under hele perioden skyldes at den først ble gjenopprettet 30. juni 1965 etter at den har vært nedlagt en tid. DRØFTING AV DE ENKELTE BRØNNER Drøfting Det innsamlede materialet er dessverre ikke lett oversiktlig. I det foregående er det gjort forsøk på å gjøre rede for de opplysninger man kan vente å få, og også for de vanskeligheter som er forbundet med tolkingen av et slikt materiale. Som alt nevnt har man av hensyn til oversikten samlet materialet gruppevis i geolimnigrammene. Denne inndelingen vil bli fulgt ved analyseringen av materialet. Alle observasjoner fram tilapri11968 er inntegnet på geolimnigrammene for Otta.

16 Samtlige grunnvannsobservasjoner fra januar 1966 og fram til april 1968 er korrelert med elvevannstandene i Otta og Lågen, målt ved de respektive bruer på Otta. Vm Otta - Lågen Limnigrammene for Otta og Lågen følger hverandre ganske godt. Se s-.i.dene Variasjonene i elvevannstandene for de to elvene er noe forskjellig og da særlig om vinteren. I januar, februar og mars 1966 ligger limnigrammet for Lågen relativt høyt i forhold til limnigrammet for Otta i samme tidsrom. I 196 og 1968 er det vintermålingene for Otta som ligger høyest. Med den korte observasjonsperioden vi har er det ikke mulig å si om det skyldes isoppstuving eller andre ting. Turmo De få observasjonene som foreligger for Turmo gir ikke grunnlag for bedømmelsen av grunnvannsforholdene på stedet. Se side 25. Rusten og Tangen Geolimnigram: Geolimnigrammene for Rusten og Tangen følger hverandre meget godt. Det viser også at det er ganske horisontalt grunnvannspeil i retningen Rusten - Tangen. Se side 8. Vintermålingene 196 og 1968 samt flomtoppene våren 196 tyder på at Rusten og Tangen følger bedre Ottas variasjoner enn Lågens. Ved Rusten viser snittet på side 8 at grunnvannet dreneres mot Lågen ved lave vannstander i Lågen. Se sidene Korrelasjonsdiagram: I 1966 er det en brukbar korrelasjon med begge vannmerkene for Rusten og Tangen. Det er en del spredte punkter i korrelasjonsdiagrammene. Se sidene 41 og 42. Det må. sies at Rusten og Tangen korrelert med Lågen gir den beste korrelasjon dette året. For 196 gir Otta en meget god korrelasjon med Rusten og Tangen. Brønnene korrelert med Lågen gir en betydelig spredning. Det er særlig vinteravlesningene og de høye vannstander som avviker. At vinteravlesningen danner grupper for seg selv i korrelasjonsdiagramsnene kan skyldes isoppstuving.

17 I 1968 gir Lågen en god korrelasjon for begge brønnene. De få målinger som foreligger for 1968 er vinteravlesninger og bør derfor ikke tillegges for stor betydning p.g.a. isen. Det er ikke mulig å si noe bestemt om retning av grunnvannstrømmen i området ved Rusten og Tangen av observasjonene. Det er rimelig å tro at Lågen er den bestemmende faktor for grunnvannet for disse to brønnene ved høye vannstander i Lågen. Ved små og normale vannføringer i Lågen er nok Otta med og bestemmer grunnvannets retning og høyde i en vesentlig grad. 3. Hølmo m. fl. Geolimnigram: For Hølmo har vi ikke noe sammenligningsgrunnlag før januar 1966 da elvemålingene i Otta og Lågen ble satt i gang. De brønner som kommer inn i denne gruppen (Hølmo, Kjyte, Sliperiet, Einangen og Bye) blir sammenlignet kun med limnigrammet for Otta. Lågen nedenfor samløpet med Otta kan nok i enkelte tilfelle ha innflytelse på brønnene i gruppen, men grunnlagsmaterialet er for dårlig til at man kan ta i betraktning en slik mulighet. Geolimnigrammet for Hølmo's brønn følger ikke detaljert limnigrammet for Otta, men en kan finne en viss sammenheng i langtidsmønsteret. Variasjonene i brønnene er meget dempet i forhold til elvas. Se sidene Brønnene Kjyte, Sliperiet, Einangen og Bye følger hverandre meget godt i den korte observasjonsperioden vi har. Geolimnigrammene for disse brønnene følger limnigrammet for Otta meget godt, men variasjonene i brønnene er dempet i forhold til e1vas. Korrelasjonsdiagram: Brønnene i denne gruppen er korrelert med både Otta og Lågen, men det er bare korrelasjonen til Otta som vil bli drøftet her. Se sidene Hølmo gir en viss korrelasjon til Otta i 1966, men i 196 er det ingen. Med de få observasjoner som foreligger er det ikke riktig å komme med noen uttalelse om korrelasjonen for de andre brønnene i gruppen. Det kan vel sies at brønnvannstanden i denne gruppen er i første rekke besteml av elva. Brønnene ligger nær dalsiden slik atnedbøren og grunnvannstilsiget

18 fra sidene virker inn på grunnvannet i observasjonområdet, men ikke i noen større grad på grunn av den relative grove jordbunnen. At brønnvariasjonene er dempet i forhold til elvevariasjonene ved vannmerket (Otta) kan skyldes at elvevariasjonene ved vannmerket er større enn elvevariasjonene ved den strekningen av elva som virker inn på brønnene. Den dårlige korrelasjon for disse brønnene skyldes nok nedbøren og at elvas påvirkning på brønnene blir forsinket p. g. a. den relativt store avstanden mellom brønnene og elva. 4. Sagatun,og Rakstad Geolomnigram: Først noen ord om Sagatun og Johansen. Som man ser av kartet på side 2 ligger disse to brønner meget når hverandre. Den første tida ble det tatt målinger bare hos Johansen. Denne brønnen ble fylt igjen og målinger ble satt igang på Sagatun. Av praktiske grunner blir disse to brønner betraktet som en i rapporten med betegnelsen Sagatun. Sagatun og Rakstad ligger på hver sin side av elva Otta med vannmerket (Otta) i mellom. Geolimnigrammene for Sagatun og Rakstad følger hverandre meget godt fra november 1963 og fram til september Etter den tid ligger geolimnigrammet for Rakstad unormalt høyt i forhold til Sagatun. Den plutselige stigningen kan skyldes forandring av elveprofilet ved Rakstad. Se sidene Geolimnigrammene for Sagatun og Rakstad følger i grove trekk limnigrammet for Otta. De enkelte flomtopper i limnigrammene kan lett finnes igjen i geolimnigrammene og da særlig for Sagatun's. Korrelasjonsdiagram: Brønnene er korrelert både til Otta og Lågen, men det er bare korrelasjonen til Otta som skal drøftes her. Den tilsynelatende korrelasjon mellom Lågen og de to brønnene skyldes ikke at Lågen virker inn på brønnene, men at variasjonene i Lågen og Otta følger hverandre godt. Sagatun gir ingen god korrelasjon til Otta i 1966 og 1968, men i 196 må den betraktes som god.

19 For Rakstad er korrelasjonen med Otta i 1966 dårlig, men god i 196. Se sidene 48 og 49. For de to områder som brønnene Sagatun og Rakstad representerer, er nok Otta den bestemmende faktor for grunnvannsnivået.

20 LITTERATUR Holmsen, G.: (1963) Erfaringer om jordskade ved vassdragsreguleringer NGU nr Oslo Aars, 0.: (1964) Geohydrologi, et aktuelt felt innen Vassdragsvesenets interesseområde. NGT bd.xix hefte 3-4. Oslo

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45 -41- -ORRELASJO SD I AGRIr FOR RUSTF UST UST OTTA 1966 LRGEN o ++ fl 6,p % 5UD. + fl#i4f Cl fl 4 UST. BRØNN. M UST. BRØNN. M UST OTTR 196 fl UST LRGEN D orlup o fl ::Etra + era D +fl + UST. BRØNN. M UST. BRØNN. M UST UST OTTR 1968 LAGEN 1968 M M UST. BRØNN. M UST. BRØNN. M

46 42 ' IRRELASJO FOR TrIN SDIPGRA GL_I\ UST OTTA Ni 1966 UST LAGEN 1966 fl fl d' 5 dr 14? a2:1u + + % 5 n an" a n + fl 4 UST. BRØNN. M UST. BRØNN. M UST OTTA 196 fl UST LAGEN 196 fl tes 4 UST. BRØNN. M UST, BRØNN. M UST OTTA1968 M UST LRGEN M ft UST. BRØNN. M UST. BRØNN. M

47 -43 - 'ORRELPSJO\SDIROPR FOR ',_jyt= UST UST OTTR 196 LAGEN % 4 4 UST. BRØNN. M V8T. BRØNN. M UST UST OTTR 1968 LAGEN UST. BRØNN. M UST. BRØNN. M

48 /ORRELPSJO FOR E I \ SD I AGRA GL_ UST OTTR 196 UST LAGEN fl fl fl 4 UST. BRØNN. M UST. BRØNN. M UST OTTR 1968 UST LAGEN UST. BRØNN. M UST. BRØNN. M

49 45 /Ci)RIRELASJO FOR BYE SD I PGRP UST UST OTTA 196 LAGEN fl fl 5 5 C aq' fl 4 4 UST. BRØNN. M UST. BRØNN. M UST UST OTTA 1968 LAGEN H" UST. BRØNN. M UST. BRØNN. M

50 46 'ORRELASJO\SDIAGRA \/* FOR Ha "0 UST UST OTTA 1966 LAGEN d' UST. BRØNN. M UST. BRØNN. M UST UST OTTA 196 LAGEN g oo 6 0 D op.1.0 o + uou UST. BRØNN. M UST. BRØNN. M

51 /C_)RRELPSJO FOR SL I P D I PGRA' EIR I ET i)st UST OTTR 196 LAGEN a UST. BRØNN. M UST. BRØNN. M UST UST OTTR 1968 LGEN # UST. BRØNN. M UST. BRØNN. M

52 48 KORRELASJO\ISD 1 AGRAI" FOR SPOPTU\ UST OTTA M 1966 UST LAGEN M æ a J 4 5 a n +n %o o Ejia aa qb 9:n u% UST. BRØNN. M UST. BRØNN. M UST UST OTTR 196LAGEN 196. M.. M :1 ei.t a -"I- o tr u < o S -II- 5 o. : "D nt% :jr o:ii 6 4 gir a : a «,i+4.' + + UST. BRØNN. M UST. BRØNN. M UST UST OTTR 1968 LAGEN 1968 M M b s $ + * + UST. BRØNN. M UST. BRØNN. M

53 -49- KORRELASJON SD I AGRRII FOR RAKSTA ID UST OTTA UST LAGEN an a um 9 4 UST. BRØNN. M last. IBRaNN. M UST OTTP 196 UST LAGEN " a a 5 4 UST. BReiNIN. M UST, BRØNN. M