Kommunereforma Kommunestyremøte Bremanger 06.11.2014 Anne Karin Hamre og Kåre Træen Fylkesmannen
Tal kommunar
Måla med reforma Gode og likeverdige tenester til innbyggjarane i framtida Heilskapleg og samordna samfunnsutvikling Berekraftige og økonomisk robuste kommunar Styrka lokaldemokrati
Døme på spørsmål kommunen kan gå nærare inn på Kva er sterke og svake sider ved kommunen som tenesteytar i dag? Korleis er situasjonen i kommunen for utvikling av folketalet, næring og sysselsetjing? Kva er utfordringane ved forventa demografisk utvikling? Kva utfordringar har kommunen når det gjeld kompetanse, spesialisering og rekruttering? Kva er status på økonomiske nøkkeltal? Kva er etablert av interkommunalt samarbeid og korleis fungerer desse for innbyggjarane og lokaldemokratiet?
Tal personar i arbeidsfør alder per person over 80 år 2020 2040 Kilde: Statistisk sentralbyrå og Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Folketal etter alder 40% Prosentvis endring etter alder 2008-2013 30% 20% 10% 0% 0-15 år 16-18 år 19-34 år 35-66 år 67-74 år 75 år og eldre -10% -20% -30% Nordfjordrådet 1438 Bremanger 1439 Vågsøy 1441 Selje 1443 Eid 1444 Hornindal 1445 Gloppen 1449 Stryn Kjelde: Statistikkbanken SSB
Folketal etter alder 120% Prognose - prosentvis endring etter alder 2013-2040 100% 80% 60% 40% 20% 0% 0-5 år 06-15 år 16-18 år 19-34 år 35-66 år 67-74 år 75 år og eldre -20% -40% Nordfjordrådet Bremanger Eid Gloppen Hornindal Selje Stryn Vågsøy
Bremanger kommune behov for årsverk Kjelde: KMD 2013
Kjelde: Fylkesspegelen Sogn og Fjordane
Bremanger pendling Bustadkommune (innpendling) Arbeidskommune (utpendling) Bremanger Flora Eid Førde Vågsøy Bremanger 1481 24 21 14 9 Flora 80 Eid 28 Førde 21 Vågsøy 47 Kjelde: Fylkesspegelen 2013
Ekspertutvalet Sluttrapport 1. desember 2014: 1. delrapport våren 2014: Kriteria for god kommuneinndeling Vurdere behov for tilleggskriteria/sektorkriteria Evt. justering av kriteria i 1. delrapport for å kunne overføre nye oppgåver til kommunane Vurdere eksempel på oppgåver som kan vere aktuelt å overføre til større og meir robuste kommunar Sentrale prinsipp i mandatet: 1. Generalistkommune 2. Kommunane skal sjølve ta i vare dei lovpålagde oppgåvene sine
Ekspertutvalet kriteria Kriteria for kommunane: 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse 4. Effektiv tenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valfridom 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområde 8. Høg politisk deltaking 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet Kriteria for staten: 11. Brei oppgåveportefølje 12. Statleg rammestyring
Oppdraget til Fylkesmannen Tilretteleggar og koordinator for lokale og regionale prosessar Oppmoda om å samarbeide med KS Om ønskjeleg, leggje til rette for kontakt og prosessar på tvers av fylkesgrensene Følgje opp kommunar som ikkje på eige initiativ tek naudsynt leiarskap Vere på tilbodssida når kommunane inviterer oss inn i samtalar og prosessar Skrive samla vurdering for fylket når alle kommunane har gjort vedtak om struktur
Internt Organisering Prosjektleiar: Kåre Træen. Prosjektansvarleg: Anne K. Hamre Prosjektgruppe: Gunnar Hæreid, Christian Rekkedal, Anne Kristin Eitungjerde, Jan Ryste KS. FM-KS: Felles samarbeidsavtale og prosjektplan Referansegruppe: regionrådsleiarane, KS, FM, fylkeskommunen og Distriktssenteret
Prosessen
Våre forventningar til kommunane Lokalt eigarskap og aktivt leiarskap Deltek i lokale prosessar ser framover.. i eit regionsperspektiv Organisering - og at kvar kommune oppnemner ein eigen kontaktperson/prosjektleiar At prosessen kjem ut av rådhuset; god dialog med innbyggjarane, organisasjonar, næringsliv, medarbeidarar og tillitsvalde At de avgrensar dykk til å utgreie dei mest realistiske alternativa At de held lokale og nasjonale fristar
Kva kan kommunane forvente av Fylkesmannen? Råd og rettleiing undervegs i prosessen Bidrag til juridiske avklaringar Informasjon om reforma inviterer oss ut i kommunestyra Samtalepartnar for øvste leiinga i kommunane Bindeledd til Kommunal- og moderniseringsdep. Formidle prinsipielle problemstillingar inn til dep. Skjønsmidlar til å utgreie alternativ (1.3.15)
Fylkesmannen og KS Verktøy og rettleiing i prosess og utgreiing Prosjektplan- /organisasjon for Sogn og Fjordane
5.1 Fasar i prosessane i Sogn og Fjordane: Fasar/milepælar i kommunestrukturprosessen 1. Oppstartfase fram til 1. oktober 2014 2. Avklaringsfase frå oktober 2014 til 1. mars 2015 Innhald Avklaring av reformas innhald etter vedtak i Stortinget, oppdragsbrev til Fylkesmannen og brev til kommunane frå Statsråden Etablering av referansegruppe i fylket (forum for kommunereforma) Prosjektplan for i fylket Samarbeidsavtale mellom Fylkesmannen og KS Regionvise oppstartmøte Kvar kommune etablerer ei hensiktsmessig organisering for reformarbeidet innan 15.10.2014 Avklaringar av geografiske retningsval på bakgrunn av tilrettelagt kunnskapsgrunnlag og prosessar i enkeltkommunar og mellom kommunar - vedtak i kommunestyra innan 31.01.2015 Avklare om ein vil satse på ferdig prosess og vedtak innan desember 2015 eller juli 2016 - vedtak i kommunestyra innan 31.01.2015. Søknadsfrist for skjønnsmidlar til utgreiing: 01.03.2015 3. Utgreiings- og utviklingsfase fram til vedtak haust 2015/vår 2016 4. Avgjerdsfase i kommunane haust 2015- eller vår 2016 Gjennomføring av utgreiingar Gjennomføre lokale informasjons- og dialogmøte om reforma Gjennomføre ei innbyggarundersøking Sak til kommunestyret om kommunesamanslåing med vedtak seinast juni 2016.
Verktøy og fagleg grunnlag Rettleiar for utgreiing og lokale prosessar vegen mot ein ny kommune Verktøy for utgreiing NY KOMMUNE o Befolkningsutvikling o Sysselsetting - behov for arbeidskraft o Pendling o Nøkkeltal økonomi (KOSTRA) Innbyggjarundersøking - medverknad Rettleiar om lokaldemokratitiltak Inntektssystemet (reknemodell KS) Kapasitet og kompetanse på ulike område Samfunnsutvikling og arealbruk Oversyn interkommunale samarbeid
Rettleiar for utgreiing og lokale prosessar Vegen mot ein ny kommune: Sentrale mål og føringar for reforma Kva er status i Bremanger kommune som o Tenesteytar o Myndigheitsutøvar o Samfunnsutviklar o Demokratisk arena Involvering og dialog i heile prosessen Kven er realistiske kommunar for felles utgreiing Moglegheitsbilde kvifor er det ønskjeleg med ein større kommune og kva vil ein oppnå? Organisering, prosess og framdriftsplan
Rettleiar for utgreiing og lokale prosessar.. Eit felles framtidig moglegheitsbilde for ny kommune Tilråding, informasjon og høyring Endeleg vedtak om samanslåing
Innbyggjarane og tilhøyrsle Startfasen få oversikt over: Tilhøyrsle til ulike geografiske område kommunen, regionen, fylket Integrasjon på arbeidsmarknaden - pendling Serviceåtferd handel (større innkjøp), uteliv, kulturtilbod som ikkje finst i eigen kommune Avislesing - kva lokal- eller regionalavis blir lest Naturleg geografisk orientering Haldningar til kommunesamanslåing og/eller grenseregulering
Medverknad kven? Politikarar Lag og foreiningar Innbyggjarar Tillitsvalde Kommunen Næringslivet Tilsette Andre kommunar Media
Kunnskap og erfaringar frå prosessar med kommunesamanslåing Suksessfaktorar Vi må ha kunnskap om kva vi har og kva vi får Det må være reelle lokale initiativ og eigarskap til prosessane Prosessane må være opne og inkluderande Kjelde: Distriktssenteret
Økonomiske verkemiddel i reformperioden Dagens verkemiddel, noko endra: Dekking av eingongskostnader Reformstøtte Inndelingstilskot I tillegg: Heilskapleg gjennomgang av inntektssystemet skal vurderast i samanheng med reforma 31 Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Dekking av eingongskostnader Standardisert modell utan søknad Differensiert på kommunar og innbyggjarar: Antall kommuner og innbyggere i sammenslåingen 0-19 999 innbyggere 20-49 999 innbyggere 50-99 999 innbyggere Over 100 000 innbyggere 2 kommuner 20 mill. 25 mill. 30 mill. 35 mill. 3 kommuner 30 mill. 35 mill. 40 mill. 45 mill. 4 kommuner 40 mill. 45 mill. 50 mill. 55 mill. 5 eller flere komm. 50 mill. 55 mill. 60 mill. 65 mill. 32 Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Reformstøtte Tidlegare: Støtte til infrastrukturtiltak No: Reformstøtte, fri inntekt for kommunen Standardisert modell, ingen søknad Utbetalt når kommunane er slegne saman Antall innbyggere i sammenslåingen Reformstøtte 0-10 000 innbyggere 5 mill. 10-14 999 innbyggere 5 mill. 15 000-29 999 innbyggere 20 mill. 30 000-49 999 innbyggere 25 mill. Over 50 000 innbyggere 30 mill. 33 Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Inndelingstilskotet Vidareført som i dag i reformperioden (nasjonale vedtak før 1.1.2018) Kompensasjon for bortfall av: Basistilskot (12,3 mill. i 2014) Netto nedgang regionalpolitiske tilskot Får behalde tilskotet i 15 år + nedtrapping over 5 år Etter reformperioden: Ordninga vert stramma inn, omfang og innretning skal vurderast 34 Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Framtida