Fisk i Vannforskriften: Anbefalinger fra «Fagråd fisk» Odd Terje Sandlund & Trygve Hesthagen Forskning for vannforvaltningen 26. mars 2012 Resultater basert på BIOCLASS-FRESH prosjektet, finansiert av Norges Forskningsråd, kontraktsnr. 184002/S30, med støtte fra Direktoratet for Naturforvaltning (DN), Klima- og Forurensningsdirektoratet (KLIF), NIVA og NINA.
Innhold Fisk i Vanndirektivet Fisk i Bioclass-Fresh Fagråd for fisk i Vannforskriften (VF) Tilnærming til fisk som kvalitetselement i VF Forslag til prosedyre for fisk i klassifiseringen
Fisk som kvalitetselement BKE (1) Fisk ett av fire biol. kvalitetselementer (BKE) Fisk måles på: Mengde (tetthet, biomasse), artssammensetning, alders-(lengde-)struktur Mengde måles som: Fangst per innsats (CPUE) ved prøvefiske Tetthet i elv registrert ved el-fiske Mengdeberegning med ekkolodd i større innsjøer Gode fangstdagbøker kan vise utvikling i mengde Intervjuer viser endringer i mengde / dominansforhold
Fisk som BKE (2) Fisk er et BKE folk kan forholde seg til Få arter Vanskelig mht indekser basert på diversitet Lite kunnskap om referansetilstanden Fra Tammi m.fl. 2003
Fisk som BKE (3) Europeiske (+svenske og finske) indikatorer er basert på artsrike fiskesamfunn og mye omkringdata Delvis på typespesifikk referansetilstand Norges topografi og innvandringshistorie krever lokalitetsspesifikk referansetilstand vi kan ikke adoptere deres løsninger OT Sandlund
Fisk i Bioclass-Fresh Tre arbeidspakker: 1. Forsuring 2. Eutrofiering 3. Hydromorfologiske endringer Generell modell for vurdering av skader på fiskebestand OT Sandlund
Forskning Bioclass-fresh + Fagråd for fisk i VF The principal objective of BIOCLASS-FRESH is to develop and validate biological indicators suitable for classification of ecological status in Norwegian rivers and lakes in line with the EU Water Framework Directive. Forvaltning OT Sandlund
Fisk i Vannforskriften (1) Tilnærming: Referansetilstand må være lokalitetsspesifikk (ikke typespesifikk) Hvordan bruke gamle data: «Det må være bedre å ha noen data enn ingen data?» Vi kommer ikke utenom en viss grad av «ekspertvurdering» OT Sandlund
Fisk i Vannforskriften (2) Ekspertvurdering via et «beslutningstre» Fiskeindeks for å tallfeste endring fra referansetilstand (uavh. av påvirkningstype) Spesifikke forhold mht påvirkning respons (forsuring, eutrofiering, hydromorfologiske endringer) OT Sandlund
Referansetilstand Hvordan var fiskebestandene her tidligere? Informasjon fra f eks: Intervjuer: «Manns minne» Fangstdagbøker Prøvefiske Sammenligning med lign. lok. i nærheten OT Sandlund
Ekspertvurdering Finnes det fisk? Ja Nei 1. Hvorfor? Et beslutningstre for en strukturert vurdering av fiskebestandens tilstand «Forventet» tilstand = referansetilstanden Hver vurdering må begrunnes Er alle forventete fiskearter til stede? Ja Er det fremmede fiskearter til stede? Nei Er dominansforholdene som forventet ut fra habitatet? Ja Drives det forsterkningsutsettinger? Nei Er tettheten som forventet? Ja Nei Ja Nei Ja Nei 2. Hvorfor? 3. Vurdér effekten av fremmed art 4. Hvorfor? 5. Vurdér effekten av utsettingene på tetthet og dominansforhold Er bestandsstrukturen i de(n) viktigste arten(e) som forventet? Ja God eller Svært god økologisk status Nei 6. Hvorfor? 7. Hvorfor?
TRINN 1 Svar Kommentar Tilstandsklasse Finnes det fisk? Nei. Naturlig fisketom Ja. Naturlig forekomst Ja. Arter innført av mennesker før 1850-1900: behandles som naturlig forekomst. Hvis fisketomt er fisk intet kvalitetselement Gå videre til trinn 2 Gå videre til trinn 2 Dropp fisk som QE Ja, men alle arten(e) innført av mennesker etter 1850-1900 Nei, tapt. Naturlig utdødd 2 Nei, tapt pga menneskelig aktivitet Fisken er påvirkningsfaktor og ikke kvalitetselement Fisk er intet kvalitetselement. Gir automatisk svært dårlig status Dropp fisk som QE Dropp fisk som QE Svært dårlig
TRINN 2 SVAR KOMMENTAR Tilstandsklasse A) Er alle arter til stede? Ja. Dette må vurderes opp mot en ekspert- eller faktabasert forventning om hvilke arter vi bør finne i vannforekomsten. Svært god B) Er dominansforholdene (i antall eller biomasse) mellom fiskeartene i prøvefisket som forventet? C) Er mengden / tettheten av fisk som forventet? Nei. Beskriv årsak hvis nei. Ja, forholdet mellom artene er som forventet, basert på tilgjengelig kunnskap (prøvefiske, i enkelte tilfelle også intervjuer) Nei, forholdet mellom artene i prøvefisket e.l. er ikke som forventet Ja, mengde fisk som forventet Nei, en eller flere arter har vist nedgang Dersom arter er tapt pga menneskelig påvirkning: Bruk Fiskeindeksen. Bruk Fiskeindeksen for å bedømme avvik fra referansetilstand Bruk Fiskeindeksen for å bedømme avvik fra referansetilstand Bruk Fiskeindeksen Svært god Bruk Fiskeindeksen Svært god Bruk Fiskeindeksen
TRINN 3 SVAR KOMMENTAR Tilstandsklasse A) Er lengde-fordelingen i Ja, som forventet Ingen bestandene naturlig eller klassereduksjon bare et resultat av beskatning? Nei, ikke som forventet Identifiser årsaken(e): Klasse ned ett trinn naturlige eller menneskeskapte. Menneskeskapt årsak gir klassereduksjon. B) Er alderssammensetningen i bestandene naturlig eller bare et resultat av beskatning? C) Er de økologiske formene til stede? Ja, alle livsstadier er til stede i bestanden. 3 Nei, det mangler alders-gruppe(r) Ja, som kjent fra tidligere Nei, tidligere kjente former er sterkt redusert eller borte. Identifiser årsaken(e): naturlige eller menneskeskapte. Identifiser årsaken(e): naturlige eller menneskeskapte. Ingen klassereduksjon Klasse ned ett trinn Ingen klassereduksjon Klasse ned ett trinn
Fiskeindeksen FI (1) Indeks for endring av fiskesamfunn relativt til en referansetilstand («forventet» tilstand) Referansetilstand (RT) defineres ut fra lokalitetsspesifikk informasjon (hvis mulig) Prøvefiske Intervjuer Fangstdagbøker Sammenligning med nærlignende og like vannforekomster Vekt på følsomme og/eller dominante og vanlige arter (vi har dårlig kunnskap om sjeldne arter)
A) Forsuring, B) Eutrofiering, C) Organisk belastning, og D) Hydromorfologiske endringer. Innsjøer Artsnavn Vitenskapelig artsnavn Sensitiv Tolerant art (følsom) art Elver Sensitiv Tolerant art (følsom) art Laks Salmo salar A, C, D A, B, C, D Aure Salmo trutta A, C, D A, B, C, D Røye Salvelinus alpinus A, C, D A, B, C Sik Coregonus lavaretus X X Lagesild Coregonus albula X Harr Thymallus thymallus A, C, D A, B, C, D Krøkle Osmerus eperlanus X Gjedde Esox lucius X X Abbor Perca fluviatilis X X Hork Gymnocephalus cernuus X Gjørs Stizostedion lucioperca C, D Mort Rutilus rutilus A X A Gullbust Leuciscus leuciscus X X Stam Leuciscus cephalus X X Vederbuk Leuciscus idus X X Ørekyt Phoxinus phoxinus A A Sørv Scardinius erythrophthalmus X Etc..
Fiskeindeksen FI (2) Referansetilstand RT Endringsgrad EG enten endring i dominansforhold eller varig og betydelig nedgang i bestandsstørrelse FI = (RT EG)/RT OT Sandlund
Påvirkningstyper og fisk (1) Forsuring: god kunnskap om effekt på fiskearter Eutrofiering: Endringer i pelagisk biomasse og artsdominans (Haugen m.fl.) Men: Dose responskurver er ikke nok Referansetilstand må defineres Klassifisering på grunnlag av avvik fra ref.- tilstand
Påvirkningstyper og fisk (2) Hydromorfologiske endringer: Vanndekt areal / vassføring Vandringshindre og barrierer (fragmentering) Kanalisering og annen habitatmodifisering Hvor går grensa mot SMVF? Klassifisering på grunnlag av støtteparametere?
Regulering elv Minstevannføring: Tetthet av fisk ofte uendret, men biomasse/produksjon pr km elv redusert Flaskehalser: 7 døgn min. vannføring vinter (og sommer) Høstsenking før laksefiskene gyter Annen vannstandsdynamikk Vandringsbarrierer Fristende å foreslå klassegrenser basert på % redusert vanndekt areal (dvs en støtteparameter)
Fragmentering vandringsbarrierer (1) Dagens klassifiseringsveileder: helt basert på støtteparameter («grad av fragmentering»)
Fragmentering vandringsbarrierer (2) Men i hvilken grad er fiskebestanden endret i forhold til en referansetilstand? Var det «bare» en livshistorievariant som ble borte? Hvordan vektes det i forhold til tilstand? OT Sandlund
Regulering innsjø / magasin Magasiner: HRV LRV i forhold til eufotisk sone (~ 2 x Secchi-dyp) Men hva er reell vannstandsvariasjon? Flaskehalser: Tilgang til gyteplasser (tørrlegging, vandringsbarrierer) Magasinmanøvrering som tilgodeser viktige næringsdyr Støtteparametere!
Vannforekomster under radaren (1) Små elver og bekker, nedbørfelt < 10 km 2 Viktige langs kysten («sjøaurebekker») Viktige i innlandet (rekruttering til aurebestander i elv og innsjø)
Vannforekomster under radaren (2) Små elver og bekker, nedbørfelt < 10 km 2 Tetthet av ungfisk av laks og aure (Bergan m.fl. 2011, Pulg m.fl. 2011) Referanse er avhengig av habitatkvalitet. Vurdering av habitatkvalitet bør formaliseres (Pulg m.fl. 2011) Hvor er grensa mellom god og moderat? Bergan m.fl. 2011: god-moderat 30-40 fisk/100 m 2 Pulg m.fl. 2011: god-moderat 50 fisk/100 m 2
Dose respons: habitatkvalitet vs. fisketetthet Medianverdier god sammenheng, men svært stor variasjon Pulg m.fl. 2011
Andre klassifiseringsgrunnlag (1) Forvaltningsmål som settes ut fra Naturmangfoldloven, Lakse- og innlandsfiskeloven, etc. Eksempler: Villaks Storaurebestander Rødlistearter Trua naturtyper
Andre klassifiseringsgrunnlag (2) Kategorisering av laksevassdrag (Vitenskapelig råd for lakseforvaltningen Anonym 2011) Dette er forvaltningsmål langt strengere enn Vannforskriften men prinsippet er det samme
Oppsummering Hovedtilnærming: Beslutningstre kombinert med fiskeindeks Endring: dominansforhold eller vedvarende nedgang for følsomme eller dominerende arter Andre løsninger: Små rennende vannforekomster: Tetthet av ungfisk kombinert med vurdering av habitatkvalitet Hydromorfologiske endringer: Støtteparametre: vanndekt areal, fragmentering
Takk for oppmerksomheten! O.T. Sandlund