Spredning av ferskvannsfisk, frå nasjonal til lokal skala. Trygve Hesthagen

Transkript

1 Spredning av ferskvannsfisk, frå nasjonal til lokal skala Trygve Hesthagen

2 Norge har ein artsfattig fiskefauna Norge ligg i randen av utbredelsområdet 32 arter med naturleg innvandring Mange fysiske hindringer for spredning I snitt 1,2 arter pr. vatn

3 Mange av desse fiskeartene spreidde seg til Mjøsa Foto: Ola Hegge

4 Men vidare spredning oppover Lågen vart verre. Hunderfossen fyrste hindring Foto:Ola Hegge

5 Ymse slags fisk i Lågen oppstrøms Hunderfossen Foto: Børre K. Dervo

6 Lågen danna fine leveområder for fisk, her i Sør-Fron Foto: Børre K. Dervo

7 Men Harpefossen var ei barriere for vidare spredning Foto: Ola Hegge Foto: Ola Hegge

8 Anna naturleg spredning av fisk i dalen: (i) Steinsmett og aure kan ha kome inn «bakvegen», via Atna, Folla til Dovre (ii) Røye, aure og steinsmett til Atnsjøen Foto: Ola Hegge Foto: Ola Hegge

9 Skulle det bli fisk i dei mange vatna i dalen måtte folk bokstaveleg talt ta saken i eigne hender Eiliv Elk bar fisk i Raudsjøen rundt (Schøning 1775)

10 Andre spredningsmåter:"nissen på lasset" Småfisk av ymse slag samla seg i små vasspyttar langsetter Lågen, og når elva trekte seg attende vart fisken samla opp og brukt som settefisk Foto: Børre K. Dervo

11 Oppsving i utsettingane med den kunstige klekkinga frå slutten av 1850-talet. Mest røye og aure Foto: Ola Hegge

12 Også ein del sik vart klekt med bruk av spesielle apparat Foto: Ola Hegge

13 Forekomst av sik i Gudbrandsdalen: (i) Utsettinger av yngel/voksne aurevatn for å auke produksjon/matauk (ii) Utsatt ved uhell (iii) Utsatt for å «straffe» andre (og seg sjøl) (iv) Utsatt for å kompensere tap av andre arter (v) Spreidd gjennom overføringstunnelar

14 Ørekyte spreidd over store områder, også i Oppland, mest etter bruk som agn Naturleg utbredelse Søraustlege delar av landet, noko i Trøndelag og Troms, og mange vassdrag i Finnmark I dag Spredt til alle fylker i heile landet Oppland Over det mest av fylket

15 Ørekyte går i stim og danner ofte tette bestander Foto: Ola Hegge

16 Hevn; utsetting av gjedde og abbor Foto. Odd T. Sandlund Raudsjøen i Gausdal: "Sju fisker tok eg, og sju fisker har eg levert attende«(ruud 1987) Strid om fiskeretten i Øyangen i Nord- Fron: utsetting av abbor

17 Til dels omfattande spredning av gjedde, også i Oppland Foto: Ola Hegge

18 Om vi ikkje har nok med vår eigne fisk; så er det innførte 11 fiskearter 1 Karpe 2 Suter 3 Gullfisk 4 Bekkerøye 5 Dvergmalle 6 Regnbogeaure 7 Pukkellaks 8 Kanadarøye 9 Sandkrypar 10 Regnlaue 11 Raudgjella solabbor

19 Karpe innført som dam/prydfisk fyrste gong ca I seinare tiår er den spreidd som troféfisk blant meite og sporstfiskare

20 Raudgjella solabbor siste innførte art i norsk natur Akvariefisk som har vorte sett ut Påvist fyrste gong i lokalitetar på Austlandet

21 Bekkerøya innført i I åra frå ca til 2004 satsa forvaltningen stort på denne nord-amerikanske arten i våre forsuringsområder

22 Ikkje alle utsettingar har vore vellykka, kva må til? Klima Rett leveområde Om det fins fiendar og konkurrentar frå før Tidspunkt Suksessen auka med antall individ som blir sett ut Vaksne har større sjanse for å overleva enn egg og yngel Antal utsettingar

23 Er det så farleg, kva slags effekt har innføringa av nye fiskearter? Gjedde kan utrydde aurebestandar, spesielt i mindre og grunne vatn Ørekyte reduserer både næringstilgang og rekruttering hjå aure Kan påvirke den genetiske mangfoldet Kan påvirke det biologiske mangfoldet; som f.eks. amfibiearter (på raudlista) Kan spre parasittar og sjukdom til stedeigne arter

24 Kan det settast inn tiltak mot spredning? Informasjon om effektene slik at det blir auka fokus på problemet og omfanget Oppsyn Anmeld saker, det gjev økt fokus Utfisking/desimering: ein stor innsats skal til Utrydding med rotenon: kontroversielt og resultatet avhengig av god planlegging og gjennomføring Vandringshindre Nasjonal samordning av arbeidet med tiltak mot uønska spredning av fiskearter Tidleg varsling viktig for å kunne sette inn tiltak

25 Konklusjon Menneske har i stor grad forma fiskesamfunna i våre innsjøar gjennom utsettingar Norsk forvaltning har i 150 år arbeidd med å spre ulike fiskearter På slutten av 1860-talet var hovudmålet "at ophjelpe Fiskeriene" Dette er i dag heilt endra og det er ikkje lenger tillat å spre ymse fiskearter; fokus på bevaring av naturlege fiskesamfunn/mangfold Også kultivering med f eks aure er strengt regulert Men spredninga av fisk fortsett: Troféfiske; karpe, suter etc Agnfiske; sørv, ørekyte Utlendingar kjem med fisk i bobilar Akvarie-eigarar kvitter seg med fisken ved å sette den ut Fare for spredning i samband med vassdragsregulering