Klassifisering av fiskesamfunn på Østlandet hvilke forhold må det tas hensyn til?
|
|
|
- Ådne Jakobsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Klassifisering av fiskesamfunn på Østlandet hvilke forhold må det tas hensyn til? Forsker Åge Brabrand, Lab. ferskvannsøkologi og innlandsfiske. Naturhistorisk museum, UiO Fiskearter Innsjømorfometri Respons (NB: begrensende faktor) Fiskesamfunn og naturtilstand forstå og predikere respons Mønster: En fordeling som gjentar seg fra innsjø til innsjø Prosess: Gradvis utvikling over tid
2 Klassifiseringsfaktorer Fiskearter definerer samfunn Produksjon definerer bæreevne Innsjøutforming definerer areal / volum i ulike habitater
3 Hvor og hva i Norge? Vestlandet Arter: 4-8 Nord-Norge Arter: 4-5 Foto: H. Huitfeldt-Kaas Foto: Martin-A.Svenning Høyfjella Østsydøst Foto: Åge Brabrand Arter: 1-3 Foto: Åge Brabrand Arter:10-20
4 Antall fiskearter i lokaliteten hypoteser Areal: immigrasjon-emmigrasjon Habitat: Antall nisjer Tonn & Magnuson 1982 Eckmann 1995
5 Artsantall = regionale prosesser + lokale prosesser + innsjøareal Antall arter Østlandet (artsmetning) Vest, nord, høyfjellet Innsjøareal
6 Pelagiske fiskesamfunn Ørret Ørret røye Ørret sik, røye Ørret sik, lagesild Ørret sik, lagesild, krøkle Ørret sik, krøkle, lagesild, laue, mort, asp, gjedde, gjørs, abbor Littorale fiskesamfunn Ørret Ørret ørekyt Ørret ørekyt, abbor Ørret steinsmett, harr, gjedde Ørret abbor, gjedde, mort, laue, brasme, stam, flire, hork, vederbuk Profundale fiskesamfunn Røye Røye, sik Sik, lake Sik, lake, hork, lagesild, hornulke
7 Komplekse fiskesamfunn Grunne sjøer Karpefisk, krøkle, gjørs, abbor, gjedde Dype sjøer uten kaldtvannsarter Karpefisk, abbor, gjørs, gjedde Dype sjøer med kaldtvannsarter Karpefisk, abbor, gjedde, sik, lagesild, krøkle
8 Littoral UNIVERSITETET Habitatbruk i flerartssamfunn Artens habitatbruk avhenger av: sørv brasme vederbuk suter Pelagisk abbor flire laue mort Artens primære habitatbruk Predasjonsrisiko Artsmetning og ledig nisje Bassengform krøkle ørret lagesild sik Lake hork
9 Næringsrik dyp lavlandsjø med karpefisk uten kaldtvannsarter - natt
10 Dag Karpefisk og krøkle: Næringsrik Termisk sjiktet Natt
11 Næringsrike innsjøer - dag
12 Respons på eutrofi? Tetthet, økende fra fisk/ha i næringsfattige sjøer til fisk/ha i næringsrike Biomasse og årlig produksjon øker. Arter og dominans endres mot enkelte arter karpefisk, spesielt brasme, mort og småvokst flire der disse finnes. Viktig skille mellom grunne og dype sjøer
13 Ytre påvirkning Endring av begrensende faktorer skaper og omdefinerer bruk av ledig ressurs Hvem får eller mister ledig ressurs? Få arter: Ledig ressurs gir sterk årsklasse Mange arter: Endret dominans Hva brukes ledig ressurs til? Økt rekruttering Økt vekst Økt arealbruk
14 200 Sterke årsklassar i år med høge sommartemperaturar Antal fanga Årsklasse Krokavatn: Alle årsklassane , 1998, og 2000 manglar mest sannsynleg pga. mykje snø og låge sommartemperaturar (Borgstrøm og Museth 2005) Borgstrøm & Museth 2005
15 1,1 Sommer 1986 høst 1986 Hvordan responderer fisk på lav sommervannstand? En situasjon med redusert ressurstilgang men med det samme antall fisk tilstede. Redusert kondisjon Økt dødelighet Lav individuell vekst Redusert reproduksjon Fiskens kondisjon 1,0 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 Vår Lengde (cm) NRK Se rapport om forhold i magasiner sommer 2006: - Alde r Borgstrøm et al Andel med moden rogn (%)
16 Langtidsutvikling etter flom i Øyeren Prosent Abbor År Mort, brasme, flire Prosent År Foto: Fjellanger Widerøe AS Brabrand et al. 2002
17 Gruntvannssamfunn Brasme Stam Brasme Vederbuk Laue Brasme Laue Flire Flire Flire Hork Mort Mort Mort Suter Hork + Eutrofi/turbiditet - Vegetasjon
18 Gruntvann/pelagisk Abbor Gjedde Abbor Gjørs Gjørs Abbor Asp Asp Gjørs + Eutrofi/turbiditet - Vegetasjon
19 Introduksjon av ny fiskeart: Fangst av ørret i Krøderen redusert med mer enn 95% etter utsetting av gjedde på 1990-tallet Antall fisk pr. garnnatt Ørret Gjedde Brabrand 2007
20 Oppsummering Klassifisering etter artsantall og dominans Finnes littorale, pelagiske og profundale arter? Finnes predatorarter i alle habitater? Bassengform Respons er uløselig knyttet til begrensende faktorer Respons ved økt ressurstilgang Økt pelagisk arealbruk Vekstmønster og aldersstruktur Økt tetthet Økt dominans av få arter
Miljøtilstanden for fiskesamfunnet i Hurdalssjøen
Miljøtilstanden for fiskesamfunnet i Hurdalssjøen Åge Brabrand (UiO), Jon Museth (NINA), Atle Rustadbakken (NMBU) Lavlandssjøer Romlige fordelinger av fisk Trusselfaktorer Klassifisering Nebbenes -24.4
Fisk i Vansjø innvandring,økosystem, forvaltning
Fisk i Vansjø innvandring,økosystem, forvaltning Østersjøområdet for ca. 9.000 10.000 år siden Ferskvannsfiskenes innvandringsveier fra Ancyllussjøen. Langs de prikkede pilene har enkelte fiskearter nådd
Fiskeribiologisk tilstandsvurdering av Sæbyvannet og Vestre Vansjø, Morsa, Østfold.
Rapportnr. 16 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 978-82-7970-028-9 År 2012 Fiskeribiologisk tilstandsvurdering av Sæbyvannet og Vestre Vansjø, Morsa, Østfold. Åge Brabrand Denne rapportserien utgis av: Naturhistorisk
Hva vet vi om fiskebestandene i Innlandet?
Skarv i innlandet, Hunderfossen 10.10.2018 Hva vet vi om fiskebestandene i Innlandet? Jon Museth Innvandringshistorikk etter siste istid gir stor variasjon i fiskesamfunnet Vestlige innvandrere (laks,
Glommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen
Glommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen Jon Museth, NINA Storsjøen 251 m o.h. 46 km 2 Største dyp 39 m Første gang reg. i 194 (1,5 m) Fom. 1969: Regulert 3,64 m sik, røye, harr, ørret, gjedde, abbor,
Artsforvaltning, høstbare arter. 28. april Christian Geving Fylkesmannen i Vestfold
Artsforvaltning, høstbare arter. 28. april 2010 Christian Geving Fylkesmannen i Vestfold Hovedgrepene i lovens kapittel III Regler om høsting og annet uttak ( 15, 16-18, 20 og 21) Særskilte beskyttelsesregimer
Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Zoologisk Museum, Universitetet i Oslo, Sarsgate 1, 0562 Oslo 5.
EN VURDERING AV STORØRRETSTAMMENE I HURDALSSJØEN OG VORMA/GLOMMA I AKERSHUS ÅGE BRABRAND, SVEIN JAKOB SALTVEIT OG PER AASS Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Zoologisk Museum, Universitetet
Utmarksmelding nr.2-2010
Referater fra vinterens møteserie om gjeddeforvaltning i sjøene våre oystein.toverud@havass.skog.no Åge Brabrand - Universitetet i Oslo Øystein Toverud ønsket velkommen til de 20 fremmøtte. Utmarksavdelingen
Fiskeforskning i store vassdrag båtelfiske som ny metode
Fiskeforskning i store vassdrag båtelfiske som ny metode Jon Museth, NINA avd. for naturbruk, Lillehammer ? STORE METODISK UTFORDRINGER KNYTTET TIL OVERVÅKING AV STORE ELVER Stort behov for bedre metodikk
Endring i fisketetthet og kvikksølvkonsentrasjoner i fisk i Årungen etter manipulering med gjeddebestanden
Endring i fisketetthet og kvikksølvkonsentrasjoner i fisk i Årungen etter manipulering med gjeddebestanden Reidar Borgstrøm og Bjørn Olav Rosseland Institutt for naturforvaltning, UMB Klar sammenheng mellom
Forvaltningsreform 01.01.2010
Forvaltning av innlandsfisk - aktører, regler, roller og oppgaver Stig Johansson Rica Hell 6.12-2011 Forvaltningsreform 01.01.2010 ..Fylkeskommunen får oppgaver knyttet til å sikre bestandene av de høstbare
Kantsonens betydning for fisk
Kantsonens betydning for fisk Ullensaker 22.11.2011 Børre K Dervo Innhold Fiskesamfunn Innvandringshistorie, habitatkvalitet og menneskelig påvirkning Fiskens livssyklus og primærbehov Mat, skjul og forplantning
E18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva
E18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva Inkludert vurderinger av fiskebestander, Hobøl kommune Statens vegvesens rapporter E18 Ørje-Vinterbro Region øst November
Forvaltning av gjedde: Mål, fiskeregler og effekten av fiske
Forvaltning av gjedde: Mål, fiskeregler og effekten av fiske Jon Museth, NINA Lillehammer På samme måte som ulven er den glupskeste og grusomste blant dyr, er gjedda den grådigste og mest forslukne blant
MILJØFAGLIGE UNDERSØKELSER I ØYEREN 1994-2000
MILJØFAGLIGE UNDERSØKELSER I ØYEREN 1994-2 Langtidsutvikling og forvaltning av fiskesamfunn Åge Brabrand Foto: Fjellanger Widerøe AS Universitetet i Oslo 2 MILJØFAGLIGE UNDERSØKELSER I ØYEREN 1994-2 Langtidsutvikling
Rapport fra el-fisket nedstrøms Sarpefossen og Aagaardselva, 2008 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad
Rapport fra el-fisket nedstrøms Sarpefossen og Aagaardselva, 2008 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad SIDE 1 Innledning I den reviderte driftsplanen for Glomma og Aagaardselva som er under
Ferskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet
Ferskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet Odd Terje Sandlund Fagsamling innlandsfiskeforvaltning 6.-7. desember 2011 Innhold Hva kjennetegner Vanndirektivet (VD) Fisk som kvalitetselement Tilnærminger
Klassifisering på grunnlag av fiskedata
Klassifisering på grunnlag av fiskedata Odd Terje Sandlund Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann, Lillestrøm, 26.-27. mars 2014 Innhold Noen betraktninger om fisk som kvalitetselement Datakvalitet
3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE
3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 50 km lange Mesnavassdraget (Fig. 8) ligger i Øyer og Lillehammer kommuner, Oppland fylke, og Ringsaker kommune, Hedmark fylke. Vassdragets naturlige
Fastsetting av fiskeforskrift for fiske i nedbørsfeltet til Femund- og Trysilsvassdraget og øvrige
Saknr. 12/11370-2 Ark.nr. Saksbehandler: Arne Magnus Hekne Fastsetting av fiskeforskrift for fiske i nedbørsfeltet til Femund- og Trysilsvassdraget og øvrige grensevassdrag, Os, Tolga, Rendalen, Engerdal
Hva er potensialet for miljøforbedringer i regulerte vassdrag?
Hva er potensialet for miljøforbedringer i regulerte vassdrag? Jon Museth, Norsk institutt for naturforskning Vannregionutvalgsmøte Glomma, Oslo, 26. mai 2015 Restaurering Miljødesign Foto: Dagmar Hagen,
Gjedde en viktig art i komplekse fiskesamfunn. Reidar Borgstrøm Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitskap
Gjedde en viktig art i komplekse fiskesamfunn Reidar Borgstrøm Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitskap Dagens tema Litt gjeddebiologi Restaurering av næringsrike innsjøer
Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009
Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Trysil Fellesforening for jakt og fiske Røsjøen Røsjøen er et fjellvann beliggende 638 m.o.h. nord- øst for Eltdalen i Trysil kommune. Sjøen har et overflateareal
Fiskefaunaen i Marker
Fiskefaunaen i Marker INGVAR SPIKKELAND, JAN. G. ANDERSEN, OTTAR ANDERSEN, ANN KRISTIN HALVORSRUD, FINN LINDBLAD, STEIN VIDAR LUND, ROALD OPSAHL & JAN PETTER VAALER Spikkeland, I., Andersen, J.G., Andersen,
Fiskebiologiske undersøkelser i Møkeren, Kongsvinger kommune
Fiskebiologiske undersøkelser i Møkeren, Kongsvinger kommune Beskrivelse av fiskesamfunnet og vurdering av forhold for ørret og ørretutsettinger Stein Ivar Johnsen, Jon Museth, Odd Terje Sandlund, John
Prøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014
NOTAT Prøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014 Foto: Erik Friele Lie Erik Friele Lie Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen oktober 2014 Bakgrunn Innsjøen Øyangen ligger på grensen mellom kommunene
Fisk i Vannforskriften: Anbefalinger fra «Fagråd fisk»
Fisk i Vannforskriften: Anbefalinger fra «Fagråd fisk» Odd Terje Sandlund & Trygve Hesthagen Forskning for vannforvaltningen 26. mars 2012 Resultater basert på BIOCLASS-FRESH prosjektet, finansiert av
MEITEFISKE I MJØSA. Thomas Ødegård regner sen kveld og grytidlig morgen som den beste tiden for å fiske brasme. (Foto: Morten B.
MEITEFISKE I MJØSA Ved Gjøvik by kan du oppleve et meget fint fiske etter fiskearter som, mort, vederbuk, brasme og abbor. Et vidstrakt jordbrukslandskap gir en fin ramme rundt fisketuren ved Norges største
Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009
NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge
Forvaltning av stor fisk i elva: Fangststatistikk som grunnlag for forvaltning og markedsføring
Forvaltning av stor fisk i elva: Fangststatistikk som grunnlag for forvaltning og markedsføring Skogmuseet, 19. januar 2011 Jon Museth, NINA Lillehammer Økologisk forutsetninger for fiske(turisme) Ikke-biologiske
Langtidseffekter av en biologisk invasjon
Miljø-2015 (2008-2011): 2011): Langtidseffekter av en biologisk invasjon Per-Arne Amundsen & Karl Øystein Gjelland Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø Invaders Nowadays we live in a very explosive
Påvisning av gyteområder for asp og erfaring med bruk av el-fiskebåt i Leira og Nitelva.
Rapportnr. 38 ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 978-82-7970-054-8 2014 Påvisning av gyteområder for asp og erfaring med bruk av el-fiskebåt i Leira og Nitelva. Åge Brabrand, Henning Pavels, Trond Bremnes, Gunnhild
Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI)
Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Rapport nr. 227 2004 ISSN 0333-161X Fiskeribiologisk undersøkelse i Vansjø, Østfold. Åge Brabrand og Ivar Lien Universitetets naturhistoriske museer
Fremmede fiskearter. er ikke bare utenlandsk import. Odd Terje Sandlund & Trygve Hesthagen. TEFA-seminar 9. mars 2017, SCANDIC Dyreparken
Fremmede fiskearter er ikke bare utenlandsk import Odd Terje Sandlund & Trygve Hesthagen TEFA-seminar 9. mars 2017, SCANDIC Dyreparken odd.sandlund@nina.no Lett å se fremmede arter på land OT Sandlund
Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI)
Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Rapport nr. 253 27 ISSN 333-161X Bedre forvaltning av fiskebestander: Foryngelse av rovfiskbestander i Vestre Vansjø, Østfold Åge Brabrand Universitetets
LAKS OG ØRRET I ENNINGDALSELVA, ØSTFOLD. ÅRSRAPPORT FOR 2004 OG 2005 SVEIN JAKOB SALTVEIT
2 LAKS OG ØRRET I ENNINGDALSELVA, ØSTFOLD. ÅRSRAPPORT FOR 2004 OG 2005 SVEIN JAKOB SALTVEIT Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Universitetet naturhistoriske museer og botaniske
Fiskesamfunnet i Åkersvika - befaringsrapport fra prøvefiske juni 2005
Fiskesamfunnet i Åkersvika - befaringsrapport fra prøvefiske 20. 21. juni 2005 av 1) Jon Museth og 2) Atle Rustadbakken 1) Høgskolen i Hedmark, avdeling for skog- og utmarksfag, N-2480 Koppang, 2) Naturkompetanse
Fisketurisme på statsallmenning
Engerdal fjellstyre Fisketurisme på statsallmenning Daglig leder i Engerdal fjellstyre 2009-2013 Rådgiver Oppland fylkeskommune 2014 - Fisket i Femund Engerdal Fiskedestinasjonen Femund Engerdal har svært
Utvikling av metodikk for å påvise spredning av fiskearter i ferskvann. Trygve Hesthagen og Odd Terje Sandlund
1092 Utvikling av metodikk for å påvise spredning av fiskearter i ferskvann Trygve Hesthagen og Odd Terje Sandlund NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter
Fiskesamfunn i nordre Øyeren, status for rovfiskbestander, langtidsendringer og betydning av. Åge Brabrand
170 Fiskesamfunn i nordre Øyeren, status for rovfiskbestander, langtidsendringer og betydning av vannstand og manøvrering. Åge Brabrand Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LE), Zoologisk
Lover og regler for kreps
Lover og regler for kreps Fiske Kultivering Oppdrett Seminar og studietur om kreps - fokus på bevaring og næringsutvikling av edelkreps Sandbrekke gjestegård, Hvaler 28.-29. mai 2009 Leif R. Karlsen fiskeforvalter
Interne notater STATISTISK SENTRALBYRA. Side. 1 Skjema 17. IN 79/9 20. september 1979 PRØVEUNDERSØKELSE OM FERSKVANNSFISKET 1977. Rune Hagen INNHOLD
Interne notater STATISTISK SENTRALBYRA IN 79/9 20. september 1979 PRØVEUNDERSØKELSE OM FERSKVANNSFISKET 1977 av 110 Rune Hagen INNHOLD Side 1. Innledning sol000ll000e000soom..eeemoses0000eoesools.opososlooliooseeoesoll
En vurdering av flomeffekter på fiskesamfunnet i nordre Øyeren våren Age Brabrand
En vurdering av flomeffekter på fiskesamfunnet i nordre Øyeren våren 1995. Age Brabrand LABORATORIUM FOR FERSKVANSSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE, ZOOLOGISK MUSEUM, SARSGT. 1, 0562 OSLO FORORD. Stor variasjon
Hvorfor tynningsfiske i Østensjøvann? Thrond O. Haugen Institutt for Naturforvaltning 12. mars 2014
Hvorfor tynningsfiske i Østensjøvann? Thrond O. Haugen Institutt for Naturforvaltning 12. mars 2014 Bakgrunn Dårlig vannkvalitet (jfr Sigrids gjennomgang) PURAs mål (Anita) Tiltaksplan og mulighetsanalyse
Planlagt terskel i Åkersvika
562 Planlagt terskel i Åkersvika Vurdering av fiskevandringer om våren i forhold til tidspunkt og vannstand i Mjøsa Jon Museth Stein Ivar Johnsen Morten Kraabøl NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er
Innsjøinterne tiltak for å bedre forurensningssituasjonen i Eutrofe innsjøer. av Dag Berge
Innsjøinterne tiltak for å bedre forurensningssituasjonen i Eutrofe innsjøer av Dag Berge Innsjøinterne tiltak generell liste Fortynning og utspyling med renere vann Lede eventuelle restutslipp ut på dypt
Fiskeundersøkelse i Oppstadåa, Sør Odal kommune, Kjetil Olstad John Gunnar Dokk
1439 Fiskeundersøkelse i Oppstadåa, Sør Odal kommune, 2017 Kjetil Olstad John Gunnar Dokk NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er NINAs ordinære rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-,
og biomasse av fisk i Bjørkelangen og Hemnessjøen, Haldenvassdraget. Åge Brabrand
Tetthet, dybdefordeling og biomasse av fisk i Bjørkelangen og Hemnessjøen, Haldenvassdraget. Åge Brabrand LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE (LFI), ZOOLOGISK MUSEUM, UNIVERSITETET I OSLO.
Temperatureffekter på tilvekst og kjønnsmodning hos ørret og røye i fjellsjøer. Foredrag Fiskesymposiet, februar 2008 av Eirik Fjeld, NIVA NIVA
Temperatureffekter på tilvekst og kjønnsmodning hos ørret og røye i fjellsjøer Foredrag Fiskesymposiet, februar 2008 av Eirik Fjeld, Vi skal ta for oss Energetikk hos fisk, sammenhengen med temperatur
Avbøtende tiltak i regulerte vassdrag: målsettinger og suksesskriterier. Brian Glover
Avbøtende tiltak i regulerte vassdrag: målsettinger og suksesskriterier Brian Glover Tiltak i regulerte vassdrag Utsettinger Vannstandsrestriksjoner i magasiner Fiskepassasjer (vandring oppstrøms og nedstrøms)
LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE (LFI), ZOOLOGISK MUSEUM, UNIVERSITETET I OSLO, SARSGT. 1, OSLO 5. TLF. (02) 68 69 60 LINJE 229.
LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE (LFI), ZOOLOGISK MUSEUM, UNIVERSITETET I OSLO, SARSGT. 1, OSLO 5. TLF. (02) 68 69 60 LINJE 229. Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI)
Kartlegging av innsjøer med naturlige fiskesamfunn og fisketomme lokaliteter på Sørlandet, Vestlandet og i Trøndelag
NINA Norsk institutt for naturforskning Kartlegging av innsjøer med naturlige fiskesamfunn og fisketomme lokaliteter på Sørlandet, Vestlandet og i Trøndelag Trygve Hesthagen Gunnel Østborg NINA Oppdragsmelding
Kartlegging av fiskesamfunnet i Klarälven ved bruk av elfiskebåt høsten 2011
NINA Minirapport 380 Kartlegging av fiskesamfunnet i Klarälven ved bruk av elfiskebåt høsten 2011 Jon Museth John Gunnar Dokk Morten Kraabøl Europeiska unionen Europeiska regionala utvecklingsfonden NINA
settefisk oppfylle John Gunnar
Overvåking av fiskesamfunnet og innslaget av settefisk i Glomma - vil båtelfiske kunne oppfylle kravene i Vannforskriften? Jon Museth John Gunnar Dokk Stein Ivar Johnsen NINAs publikasjoner NINA Rapport
Gode råd ved fiskeutsettinger!!!
Gode råd ved fiskeutsettinger!!! -hvordan få mest mulig ut av settefisken Utarbeidet av prosjektet: Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland Større settefisk - bedre overlevelse! Undersøkelser
FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002.
2 FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002. Svein Jakob Saltveit og Trond Bremnes Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Universitetet naturhistoriske museer og botaniske
Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune
Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune av Espen Lund Naturkompetanse AS, Brugata 50, 2321 Hamar Forord Gran jeger- og fiskerforening prøvefisket med garn i Vestre
Fisk i elver og bekker i Morsavassdraget og enkelte kystbekker i Østfold
Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Naturhistorisk museum Rapport nr. 275 2010 ISSN 0333-161x Fisk i elver og bekker i Morsavassdraget og enkelte kystbekker i Østfold Åge Brabrand
DRIFTSPLAN FOR ISTEREN 2009 2017
DRIFTSPLAN FOR ISTEREN 2009 2017 Vedtatt i årsmøte 25.4.2009 Innhold 1: Planens status og formål 2: Områdebeskrivelse 3: Fiskeribiologiske forhold 4: Kultiveringstiltak 5: Informasjon og tilrettelegging
Energi ekvivalent (kwh/m 3 ) Moksa 550.00 3.5 15.0 49.5 1.18 1988. Installasjon (MW)
3.4. MOKSA 3.4.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 18 km lange Moksavassdraget (Fig. 5) ligger i Øyer kommune. Store deler av det 95.5 km 2 store nedbørfeltet ligger over 800 m o. h. med høyeste punkt på 1174
Rapport nr 2/04. Kartlegging av viktige leveområder for karpefisk, abbor, hork og gjedde i Gudbrandsdalslågen Fra Harpefossen til utløp i Mjøsa
Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen Rapport nr 2/04 Kartlegging av viktige leveområder for karpefisk, abbor, hork og gjedde i Gudbrandsdalslågen Fra Harpefossen til utløp i Mjøsa Stein Johnsen Rapportnr.:
Det formelle grunnlaget for klassifisering ihht Vannforskriften Vedlegg V Eks. ferskvannsfisk. Steinar Sandøy y & Jo H.
Det formelle grunnlaget for klassifisering ihht Vannforskriften Vedlegg V Eks. ferskvannsfisk Steinar Sandøy y & Jo H. Halleraker DN Vedlegg V. Klassifisering og overvåking Beskriver hvilke kvalitetselementer
Ta ikkje all fisk for god fisk Om klassifisering av fiskebestandar for å avgjera økologisk tilstand
Ta ikkje all fisk for god fisk Om klassifisering av fiskebestandar for å avgjera økologisk tilstand Trygve Hesthagen og Ola Diserud Bakgrunn Tittelen er med bakgrunn i Vanndirektivet, der økologisk tilstand
I Engerdal kommune ligger Femundselva i sin helhet på statsallmenning
Rettighetsforholdene langs Femundselva I Engerdal kommune ligger Femundselva i sin helhet på statsallmenning Statskog SF har grunneieransvaret på statsallmenningen, mens Engerdal fjellstyre forvalter rettigheter
Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen Terskelstrekning Mykstu - Kjerradammen Rollag kommune Buskerud fylke 2015
Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser Ungfiskundersøkelser i Numedalslågen Terskelstrekning Mykstu - Kjerradammen Rollag kommune Buskerud fylke 2015 Kjell
Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad
Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad SIDE 1 Innledning I driftsplanen for Glomma og Aagaardselva er vedtatt at det årlig skal el-fiskes på utvalgte
Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva. Svein Jakob Saltveit
Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, LFI Foto: Terje Johannesen Formål: Bunndyr og fisk som indikator på vannkvalitet
Spredning av ferskvannsfisk, frå nasjonal til lokal skala. Trygve Hesthagen
Spredning av ferskvannsfisk, frå nasjonal til lokal skala Trygve Hesthagen Norge har ein artsfattig fiskefauna Norge ligg i randen av utbredelsområdet 32 arter med naturleg innvandring Mange fysiske hindringer
VURDERING AV EFFEKT AV RESTAURERINGSTILTAK I 5 DAMMER OG UNDERSØKELSE AV NYANLAGTE DAMMER I OSLOS BYGGESONE
O S L O K O M M U N E Friluftsetaten VURDERING AV EFFEKT AV RESTAURERINGSTILTAK I 5 DAMMER OG UNDERSØKELSE AV NYANLAGTE DAMMER I OSLOS BYGGESONE Leif Åge Strand November 2006 2 INNHOLD 1 BAKGRUNN...3 2
Tetthet, dybdefordeling og biomasse av fisk i Øyerens dypområder.
Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Zoologisk Museum, Universitetet i Oslo Rapport nr. 145 1993 ISSN 0333-161x ^ C,^. 'lkl,: Åge Brabrand Tetthet, dybdefordeling og biomasse av fisk
Fiskebiologiske undersøkelser i Engersjøen, Trysil og Engerdal kommuner 2004
Fiskebiologiske undersøkelser i Engersjøen, Trysil og Engerdal kommuner 2004 Foto: Håkon Gregersen Naturkompetanse AS, januar 2005 www.naturkompetanse.no - en løsningsorientert natur og miljørådgiver Naturkompetanse
Fremmed fisk i to fylker. Introduserte fiskearter i Buskerud og Oppland
Fremmed fisk i to fylker Introduserte fiskearter i Buskerud og Oppland Naturkompetanse AS, mars 2007 Naturkompetanse AS Postboks 4166 2307 Hamar Tittel Fremmed fisk i to fylker Introduserte fiskearter
Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2013 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad
Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2013 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad SIDE 1 Innledning I driftsplanen for Glomma og Aagaardselva er vedtatt at det årlig skal el-fiskes på utvalgte
Spredning av ferskvannsfisk i Norge En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015. Trygve Hesthagen og Odd Terje Sandlund
1205 Spredning av ferskvannsfisk i Norge En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015 Trygve Hesthagen og Odd Terje Sandlund NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005
Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006
Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen Trysil Fellesforening for jakt og fiske Fiskebekksjøen Fiskebekksjøen er et kunstig oppdemt fjellvann (818 m.o.h.) som ligger i Trysil- Knuts Fjellverden i Nordre
Ressursgrunnlaget tiltak og muligheter i Troms
Ressursgrunnlaget tiltak og muligheter i Troms Innlandsfisketurisme i Troms, 10-11.10 2012, Lavangen -------------------- Hallvard Jensen Bioforsk Nord Holt Meny De viktigste artene for innlandsfisketurisme
Deltaområder som funksjonsområde for fisk dynamiske systemer og fiskesamfunn
Deltaområder som funksjonsområde for fisk dynamiske systemer og fiskesamfunn Av Stein Ivar Johnsen, Jon Museth og Odd Terje Sandlund Stein I. Johnsen er cand.scient. og forsker. Jon Museth er dr.scient.
BESTANDSFORHOLD HOS LAKS I ENNINGDALSELVA, ØSTFOLD. ÅRSRAPPORT FOR 2002 OG 2003 SVEIN JAKOB SALTVEIT
2 BESTANDSFORHOLD HOS LAKS I ENNINGDALSELVA, ØSTFOLD. ÅRSRAPPORT FOR 2002 OG 2003 SVEIN JAKOB SALTVEIT Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Universitetet naturhistoriske museer og
Innlandsfisk i Finnmark; røye og ørret
Innlandsfisk i Finnmark; røye og ørret Notat utarbeidet for Finnmarkseiendommen (FeFo). Notatet gir en kort oppsummering om utbredelse og forekomster av røye og ørret i innsjøer i Finnmark, samt en vurdering
R~port V ' Fiskeribiologiske undersøkelser i den _sørlige delen av Øyeren. Fylkesmannen i Østfold Milj~vemavdelingen
R~port V ----------'---- 2-1995 Fiskeribiologiske undersøkelser i den _sørlige delen av Øyeren Fylkesmannen i Østfold Milj~vemavdelingen N.ULJØVERNAVDELINGEN Fylkesmannen i Østfold POST ADRESSE: STATENS
Toppskarv som indikator for rekruttering hos sei
Toppskarv som indikator for rekruttering hos sei Svein Håkon Lorentsen, Norsk institutt for naturforskning, NINA SEAPOP jubileumsseminar, Holmen Fjordhotell, 15. 16. april 2015 Bakgrunn Tilbakeregnede
Småkraft effekt på bunndyr og fisk
Småkraft effekt på bunndyr og fisk Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Prosjektet Etterundersøkelser ved små kraftverk: evaluering av endret vannføring Skal: øke kunnskapen
Prøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07
Prøvefiske Vulusjøen Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07 Sverre Øksenberg, Levanger 06.09.2007 Bakgrunn for undersøkelsen Frol Bygdeallmenning arbeider
NORDLAND FYLKESKOMMUNE. Forslag til planprogram for regional plan for høstbart vilt og innlandsfisk
NORDLAND FYLKESKOMMUNE Forslag til planprogram for regional plan for høstbart vilt og innlandsfisk 1 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Høstbart vilt og innlandsfisk i Nordland... 3 1.1.1 Hjortevilt... 3 1.1.2
DAMTJERN OG ØKOLOGISKE PÅVIRKNINGER: FORANDRINGER I NEDSLAGSFELT OG I SELVE INNSJØEN:
INNSPILL TIL UNDERSØKELSE AV DAMTJERN OG NEDSLAGSFELT TIL VANNMILJØUTVALGET, DRAMMENS SPORTFISKERE Müller - Sars Selskapet, Risør/Oslo/Drøbak Biomasse i vann akkumuleres i vannplanter, påvekstalger, planteplankton,
Klassifisering av økologisk tilstand av Hurdalssjøen med fisk som kvalitetselement
Rapport nr. 65 ISSN nr. 1891-85 ISBN nr.978-82-797-86-9 217 Klassifisering av økologisk tilstand av Hurdalssjøen med fisk som kvalitetselement Åge Brabrand, Jon Museth, Jon Gunnar Dokk, Atle Rustadbakken,
Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune.
2 Omlegging av Vesleelva i Hakadal, Nittedal kommune. Åge Brabrand og Svein Jakob Saltveit Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Boks 1172
Fiskebestandar i Ullensvang statsallmenning
Faktaark Fiskebestandar i Ullensvang statsallmenning Årgang 5 * Nr. * Desember * 7 * Institutt for naturforvaltning * Universitetet for miljø- og biovitenskap Aurebestandane i Litlosvatn, Kollsvatn, Nedra
Forskrift for fiske i Storsjøen og dens ifallende bekker og elver, Rendalen og Åmot kommuner
Saknr. 12/1261-3 Ark.nr. Saksbehandler: Arne Magnus Hekne Fastsetting av forskrift- Forskrift for fiske i Storsjøen og dens ifallende bekker og elver, Rendalen og Åmot kommuner Fylkesrådets innstilling
Marine Harvest Norway AS ST Stamfisk Sjø. Martin Harsvik, Driftsleder ST-Stamfisk sjø, 31.3.2016
Marine Harvest Norway AS ST Stamfisk Sjø Martin Harsvik, Driftsleder ST-Stamfisk sjø, 31.3.2016 Stamfisk Cluster MHN holder stamfisk i 3 ulike cluster i Norge. Region Nord, Region Midt og i Sør. Totalt
VikersundFiske Á t' ut 45 : RingerikeSportsfiskere. v/geir Øverby 7 l (Ö v/birger Bekkevold. Hovdehagan 10 Linneaveien 16
I Li t-élbg 7 VikersundFiske Á t' ut 45 : RingerikeSportsfiskere v/geir Øverby 7 l (Ö v/birger Bekkevold Hovdehagan 10 Linneaveien 16 3370 Vikersund 3515 Hønefoss Vannregion Vest-Viken Buskerud fylkeskommune
Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012
. Rapport 213-3 Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 212 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 213-3 sider - 8 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn, Kvæfjord kommune i 212.
Resultat fra biologisk oppfølging og evaluering av kalkingsvatn
Vår dato: 23.05.2016 Vår referanse: Arkivnr.: 443.2 Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Innvalgstelefon: 32 26 68 07 Høgevarde Fiskeforening Stein Finstad (steinvk.finstad@gmail.com) Resultat fra
Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet
Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet Nedre Leirfoss Øvre Leirfoss Ulike typer av inngrep i Nidelva Forbygging og kanalisering Forurensning Introduserte
Utfisking av lagesild og sik i Frøylandsvatnet 2010
Utfisking av lagesild og sik i Frøylandsvatnet 2010 Stavanger, 15. november 2010 Godesetdalen 10 4033 STAVANGER Tel.: 51 44 64 00 Fax.: 51 44 64 01 E-post: post@ambio.no Utfisking av lagesild og sik i
Fiskesamfunnet i Osensjøen, Trysil og Åmot kommuner, Hedmark
146 Fiskesamfunnet i Osensjøen, Trysil og Åmot kommuner, Hedmark Status i 213 og endringer siden 197-åra Odd Terje Sandlund, Arne N. Linløkken, Karl Øystein Gjelland, Stein I. Johnsen, Sigurd Rognerud,
Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning
Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning 2009 Innledning De siste årene er det gjort ulike undersøkelser som er tenkt skal inngå i driftsplan for fiske i Torpa Statsallmenning. Dette gjelder bl.a.
Er spreiing av ørekyt i høgfjellet negativt?
Er spreiing av ørekyt i høgfjellet negativt? Reidar Borgstrøm Institutt for naturforvaltning, UMB (Foto: B.O.Johnsen) Nasjonal Vannmiljøkonferanse 2011 1 Spreiing av fiskeartar kan føra til store Ved innføring
Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2009 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad
Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2009 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad SIDE 1 Innledning I driftsplanen for Glomma og Aagaardselva er vedtatt at det årlig skal el-fiskes på utvalgte
Utviklingen av tarekråkebollesituasjonen
Utviklingen av tarekråkebollesituasjonen i Nordland Fylkesmannsamlingen i Bodø 12. juni 2012 Eli Rinde, Hartvig Christie (NIVA) 1 Oversikt Hvor finner en stortare og sukkertare? Hvor og hvorfor har tareskog