Lover og regler for kreps

Transkript

1 Lover og regler for kreps Fiske Kultivering Oppdrett Seminar og studietur om kreps - fokus på bevaring og næringsutvikling av edelkreps Sandbrekke gjestegård, Hvaler mai 2009 Leif R. Karlsen fiskeforvalter i Østfold

2 Hobøl Aquaprodukt (Hobøl) Svein Anders Baardstad (Båstad) Jan Erik Olsen (Svinndal) Tollef Lund (Rakkestad) Håvard Murtnes, Aremark) Asbjørn Moen (Halden) Roger Strand (Hvaler) Asbjørn Kynningrud (Halden)

3 Status for kreps i Østfold Krepsen borte 32 Tynn bestand 21 God bestand 5 Meget god bestand 2 Kreps finnes (ikke spesifisert status) Totalt antall lokaliteter

4 Endringer i krepsebestanden de siste år i Østfold N (%) Ingen endring i bestanden 6 (10,0) Bestanden har økt 0 Bestanden er redusert 22 (36,7) Bestanden er borte 31 (51,6) Bestanden har vært borte eller sterkt redusert. Ny bestand er re-etablert 1 (1,7)

5 Krepsefiske, lover og regler

6 Forskrift om ferskvannskreps. Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 13. juli 2001 med hjemmel i lov av 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. 34, jf. delegeringsvedtak av 11. juli 2001 nr. 831, jf. forskrift av 18. desember 1992 nr om utvidelse av lovens saklige virkeområde Fredningstid Fra og med 15. september til og med 6. august kl er det forbudt å fange eller avlive ferskvannskreps og å bruke, sette ut eller la bli stående redskap som er innrettet til slik fangst. 2. Minstemål Ferskvannskreps som er kortere enn 9,5 cm fra pannehornets spiss til enden av halen, må ikke oppbevares, gis bort, selges, kjøpes, mottas eller avlives, men skal settes ut igjen i vannet straks den er tatt opp. 3. Dispensasjon Fylkesmannen kan etter søknad gi dispensasjon fra denne forskriften til fangst av kreps til vitenskapelig formål. 4. Spesielle reguleringer Fylkesmannen kan innføre maskeviddebegrensninger, endringer i minstemål og innskrenke fisketiden i lokaliteter hvor dette er nødvendig for å ivareta bestandene av ferskvannskreps. 5. Straff Overtredelse av forskriften er straffbart, jf. lov om laksefisk og innlandsfisk Ikrafttreden Denne forskriften trer i kraft 1. august 2001.

7 Forslag til forskrift om åpning av fiske etter innlandsfisk og fangst av kreps (innlandsfiskeforskriften). Hjemlet i Lov om laksefisk og innlandsfisk av 15. mai 1992, og Lov om naturens mangfold (naturmangfoldloven) fremmet av MD 1. Virkeområde: Forskriften gjelder for fiske av innlandsfisk og fangst av kreps på det norske fastland 2. Arter det er tillatt å fiske etter: Det er bare tillatt å fiske etter følgende arter: ørrret, røye, lagesild, sik, harr, gjedde, lake, trepigget stingsild, nipigget stingsild, abbor, hork, tykkleppet multe, tynnleppet multe, skrubbe, brasme, sørv, laue, stam, gullbust, mort, ørekyt, krøkle, elveniøye, bekkeniøye, maisild og stamsild (vederbuk). 3. Fiske etter andre arter: Direktoratet for naturforvaltning kan tillate fiske og fangst av andre arter i samsvar med vilkårene angitt i naturmangfoldloven 16 tredje og fjerde ledd. (høstverdig overskudd) Fylkesmannen kan tillate fiske av karpe, karuss, suter, bekkerøye og regnbueørret i nærmere bestemte dammer, innsjøer og vassdragsavsnitt. Det samme gjelder for fangst av edelkreps. Fylkesmannen kan forby fiske av arter det er tillatt å fiske på etter 2 og 3 første og annet ledd dersom arten lokalt eller regionalt er truet eller sårbar eller dersom fisket medfører betydelig bifangst av arter som det ikke er tillatt å fiske på etter 2.

8 Kultivering, utsetting lover og regler Generelt forbud mot utsetting av fisk og andre ferskvannsorganismer. (Laks og innlandsfiskeloven 9, og forskrift om utsetting av fisk og andre ferskvannsorganismer av 11. nov. 1993). Fylkesmannen kan gi tillatelse til utsetting av innlandsfisk og andre ferskvannsorganismer når arten finnes eller har forekommet i den aktuelle delen av vassdraget tidligere. DN kan gi tillatelse hvis ikke arten har forekommet i lokaliteten tidligere.

9 Kultivering, habitatforbedring lover og regler Forskrift om fysiske tiltak i vassdrag av Forbud mot iverksettelse av tiltak i vassdrag uten tillatelse fra fylkesmannen er det forbudt å sette i verk a) Fysiske tiltak som medfører eller kan medføre fare for forringelse av produksjonsmulighetene for fisk eller ferkvannsorganismer 2. Tillatelser 3. Gjenoppretting 4. Straff 5. Ikrafttreden

10 Oppdrett av kreps lover og regler Alle som vil drive oppdrettsvirksomhet må ha konsesjon For behandling av søknad skal søker betale til statskassen kr ,- Eget søknadsskjema

11 Lov om akvakultur (akvakulturloven) Kapittel I. Formål og virkeområde Kapittel II. Akvakulturtillatelse Kapittel III. Miljøhensyn. Kapittel IV. Arealutnyttelse. Kapittel V. Registrering, overføring og pantsettelse av akvakulturtillatelse. Kapittel VI. Generelle krav og forpliktelser. Kapittel VII. Reaksjoner ved overtredelse. Kapittel VIII. Avsluttende bestemmelser.

12 Akvakulturforskriften av Kapittel 1, Formål virkeområde og definisjoner. 4, a) definisjoner. Akvakultur: produksjon av akvatiske organismer. Som produksjon regnes ethvert tiltak for å påvirke akvatiske organismers vekt, størrelse, antall, egenskaper og kvalitet. b) Akvakulturanlegg: enhver lokalitet, fysisk avgrenset område eller installasjon som drives av et akvakulturforetak der akvakulturdyr oppdrettes, med unntak av de lokaliteter, områder eller installasjoner der ville akvatiske dyr er høstet eller fanget med tanke på konsum, holdes midlertidig uten å fores i påvente av å bli slaktet. Med akvakulturforetak menes her ethvert privat eller offentlig foretak, ideelt eller ikke, som utøver en hvilken som helst virksomhet i forbindelse med oppdrett, hold eller dyrking av akvakulturdyr. c) Akvakulturdyr: vannlevende dyr, inkludert kjønnsprodukter, hvile- og forplantningsstadier, unntatt sjøpattedyr, som kommer fra eller er ment for akvakulturanlegg. m) Krepsdyr: alle krepsdyr, herunder hummer og krabbe

13 Kapittel 2. Generelle krav. 5. Generelle krav til forsvarlig drift: Driften skal være teknisk, biologisk og miljømessig forsvarlig. Det er forbudt å drive akvakultur med fremmede arter, med mindre det er gitt særskilt tillatelse til det. Driften skal være helsemessig og fiskevelferdsmessig forsvarlig. 6. Kompetanse, opplæring mv. 7. Beredskapsplan m.m.

14 Kapittel 6. Særskilte krav ved produksjon av bløtdyr, krepsdyr og pigghuder 64. Journalføring. Driftsjournalen skal til enhver tid minst inneholde opplysninger om: a) Tidspunkt for når akvakulturanlegget tas i bruk og hvilken art som settes ut b) Antall akvakulturdyr mottatt, opprinnelse, antall akvakulturdyr tatt ut og hvor de er levert c) Tidspunkt for når akvakulturanlegget er tømt for akvakulturdyr d) Antall egne tilsyn med installasjonen og akvakulturdyrene pr. måned e) Hjelsestatus: antall gjennomførte helsekontroller, prøveuttak, foretatte undersøkelser, diagnoser og gjennomførte behandlinger, og f) Dødelighet per produksjonsenhet som er relevant for produksjonsformen 65. Melding. Det skal meldes til fiskeridirektoratets regionkontor når: a) Et akvakulturanlegg tas i bruk og hvilken art som settes ut, og b) Et akvakulturanlegg er tømt for akvakulturdyr c) Ved kontinuerlig drift skal beholdning i form av art, antall og årsklasse meldes årlig. Frist for innsendelse er 7. januar.

15 Andre aktuelle akvakulturforskrifter Forskrift om etablering og utvidelse av akvakulturanlegg, zoobutikker m.m. Forskrift om omsetning av akvakulturdyr og produkter av akvakulturdyr, forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr Forskrift om transport av akvakulturdyr Forskrift om reaksjoner ved overtredelse av akvakulturloven

16

17 Krepsekonsesjoner i Østfold pr (8 stk.) ØA-502 Howard Murtnes, Aremark (-94) ØE-501 Svein Anders Baarstad, Båstad(-98) ØH-302 Roger Strand, Hvaler (-95) ØHD-501 Asbjørn Moen, Halden (-89, -97) ØHO-301 Hobøl Aquaprodukt, Hobøl (-90)» v/knut Arne og Ingvild Lauritzen» Høifoss» 1827 Hobøl ØRA-301 Tollef Lund, Rakkestad (-95) ØV-501 Jan-Eirik Olsen, Svinndal (-96, -99) ØHD-502 Asbjørn Kynningsrud, Halden (-99)

18 Soneforskrifter for å bekjempe krepsepest Forskrift om sone for å bekjempe krepsepest i Glomma, vassdragssystem 002, Hedmark, Akershus og Østfold (20. juni 2005) 5. Forbud mot krepsing mv.1 Det er forbudt a) å fange eller å oppbevare i bur eller teiner ferskvannskreps, eller å plukke død kreps i bekjempelsessonen, b) å flytte levende og døde ferskvannskreps innen sonen, c) å føre levende kreps og andre akvatiske organismer inn til sonen, d) å føre levende og døde fisk og andre akvatiske organismer som kan være bærer av smittestoff ut av sonen. Forbudet gjelder ikke andre døde akvatiske organismer enn ferskvannskreps, som skal gå direkte til konsum, e) å føre ubehandlet avfall og ubearbeidede produkter av fisk og andre akvatiske organismer ut av sonen, f) å føre ubehandlet vann ut av sonen, Det er påbudt a) å tørke fullstendig og desinfisere fangst- og fiskeredskaper, båter, anleggsmaskiner, vannbeholdere og annet utstyr eller redskaper som har vært benyttet i sonen, før de benyttes i vassdraget oppstrøms innenfor sonen eller i områder utenfor sonen, b) å melde funn av døde eller syke kreps til Mattilsynet. 1Jf. forskrift 4. juli 1991 nr. 509 om forebygging, begrensning og utrydding av sykdommer hos akvatiske organismer og forskrift 14. oktober 2003 nr om dyrehelsemessige vilkår ved omsetning og import av akvakulturdyr og akvakulturprodukter. 6. Påbud om stenging av sluser m.m. Mattilsynet kan gi påbud om stenging av sluser, anlegg som er anlagt for at fisk og andre akvatiske dyr kan forsere vandringshindre, herunder fisketrapper, og annet for å hindre at smitte spres til andre deler av vassdraget. Mattilsynet kan gi påbud om ytterligere tiltak som anses nødvendig for å hindre spredning av krepsepest i sonen og ut av sonen Tilsvarende soneforskrifter finnes også for Haldenvassdraget og Store le

19