Veileder om fiskevelferd ved bruk av metoder, utstyr, teknologi mv i akvakultur

Transkript

1 Veileder om fiskevelferd ved bruk av metoder, utstyr, teknologi mv i akvakultur Oppdatert august 2015

2 Formål Veilederen skal bidra til å etablere en felles forståelse for hva som ligger i lov- og forskriftskrav om velferd hos fisk og andre akvatiske dyr ved bruk av metoder, utstyr, teknologi mv (heretter kalt metoder) generelt og nye metoder spesielt. Veilederen skal tydeliggjøre hva Mattilsynet legger til grunn ved tilsyn med metoder. Hensikten er å bidra til at metoder som brukes og utvikles i akvakulturnæringen og i annen næringsvirksomhet med akvatiske dyr, skal være egnet ut fra hensynet til dyrenes velferd. Definisjon Metoder: driftsformer, metoder, utstyr, installasjoner, tekniske løsninger mv., brukt på akvatiske dyr Relevante lover og forskrifter LOV nr. 97: Lov om dyrevelferd (Dyrevelferdsloven) FOR nr. 822: Forskrift om drift av akvakulturanlegg (Akvakulturdriftforskriften) FOR nr. 1250: Forskrift om slakterier og tilvirkingsanlegg for akvakulturdyr FOR nr. 820: Forskrift om transport av akvakulturdyr FOR nr. 823: Forskrift om etablering og utvidelse av akvakulturanlegg, zoobutikker mm FOR nr. 537: Forskrift om internkontroll for å oppfylle akvakulturlovgivningen (forskrift om IK-akvakultur) FOR nr. 761: Forskrift om bruk av dyr i forsøk

3 1. Hjemmelsgrunnlaget Dyrevelferdslovens 8 har bestemmelser om at metoder skal være egnet til å ivareta dyrenes velferd, herunder krav til at det som er nytt skal være testet ut og funnet egnet før det tas i bruk. Bestemmelsene i lovens 8 er tatt inn som egne paragrafer i flere særforskrifter som omhandler akvakulturdyr, herunder i akvakulturdriftforskriftens 20, forskrift om transport av akvakulturdyr 15 og forskrift om slakterier mv for akvakulturdyr 12. Denne veilederen sier noe om hvordan lovens 8 samt tilsvarende forskriftsbestemmelser skal forstås når det gjelder akvatiske dyr. Den er særlig relevant når det gjelder aktiviteter knyttet til oppdrettsfisk, der bruk av metoder reguleres gjennom særforskrifter. Veilederen er også relevant for annen aktivitet der velferd ved bruk av metode ikke reguleres gjennom forskrift. Eksempler på dette er hold, levendetransport og levende omsetning av tifotkreps og annen villfisk, fangstbasert akvakultur, eventuell nye bruksformer av fisk og andre akvatiske dyr mm. Metoder til rensefisk i oppdrett, transport og ved bruk, omfattes av akvakulturforskrifter. Når det gjelder fangstmetoder for villfisk følger det av forarbeidene til dyrevelferdsloven at fangstmetodene som var i alminnelig bruk før loven trådte i kraft også vil være tillatt etter at loven trådte i kraft. Utvikling av ny fangstmetodikk skal ta hensyn til velferd ved fangst og avliving. Virksomhetens risikostyring (jf. forskrift om IK-akvakultur) er sentral, særlig når nye metoder tas i bruk. 2. Krav og forventninger til innovasjon og dokumentasjon Generelt er det forventninger om at all innovasjon følger et målrettet og relativt forutsigbart løp som følger vitenskapelige prinsipper for uttesting og dokumentasjon. Mange forsøk som er nødvendig for slik uttesting og dokumentasjon, krever godkjenning etter forsøksdyrregelverket. For forsøk som ikke krever slik godkjenning skal det (inntil videre) foreligge dispensasjon fra lov-/forskriftskrav. Se mer informasjon om godkjenning i punkt 5. Viktige prinsipper ved forsøk der nye metoder testes ut, er at det kun skal brukes fisk når dette er nødvendig, at det skal brukes så få fisk som mulig og at fisk som brukes skal belastes minst mulig. Det innebærer også begrensete muligheter for å gjennomføre parallellforsøk. Uttesting og dokumentasjon må bygge på en risikovurdering av hvilke velferdseffekter som den aktuelle metoden kan ha. Havforskningsinstituttet har laget et risikokartleggingsskjema som finnes her 1, og som kan være til hjelp

4 3. Hva skal til for at metoder skal være velferdsmessig forsvarlig Det bør være et mål å tilrettelegge for positiv velferd. Unødige påkjenninger skal ikke forekomme. Hva som ligger i begrepet unødige påkjenninger er til dels skjønnsmessig og vil endres med kunnskap og holdninger i næring og samfunn. Dersom fisk påføres en «nødvendig» belastning, må det foreligge et berettiget formål. Samfunnsnytten av tiltaket vil være sentralt når det vurderes om formålet er berettiget. Et berettiget formål er ikke nok i seg selv, graden av påkjenning er viktig og må veies opp mot formålet. Det kan være relevant å sammenligne med annet utstyr/metode til samme formål. Noen påkjenninger er så store at de er uakseptable uavhengig av formål. Dokumentasjon må vise eventuelle negative konsekvenser og hvordan disse er redusert til et minimum. Det er en viktig forutsetning at utviklingen må gå i riktig retning, dvs. at velferden over tid blir bedre, ikke verre. 4. Ansvar 4.1 Leverandørens ansvar Leverandøren skal påse at metoder som leveres er egnet ut fra hensynet til fiskens velferd og at de kan brukes på en velferdsmessig forsvarlig måte. Dette skal være testet ut og dokumentert før det forhandles og tas i kommersielt bruk. Leverandøren har også ansvar for at uttestingen gjennomføres slik at eventuelle velferdsmessige konsekvenser avdekkes og at resultater og konklusjoner er pålitelige. Konsekvensen ved å selge utstyr som ikke er egnet ut fra hensynet til fiskevelferd er at den som har kjøpt utstyret ikke kan bruke det. Dette gjelder uavhengig av om det foreligger dokumentasjon eller ikke. Formidling av dokumentasjon, inkludert brukerveiledning, er viktig for å tilrettelegge for lovlig bruk. Det kan være noen metoder som i praksis ikke lar seg prøve ut i liten skala før utstyret er ferdig bygget. Et eksempel på dette er nytt design i brønnbåtteknologi. Dette stiller store krav til risikovurdering før bygging. Det må settes av tilstrekkelig tid til at utprøving kan skje med et begrenset antall fisk før kommersiell drift starter. 4.2 Brukers ansvar Virksomheten som skal bruke metoden har ansvar for at metoder og utstyr de bruker er egnet ut fra hensynet til fiskens velferd. Virksomheten må påse at det finnes dokumentasjon fra uttesting og bruksanvisning. De må også vurdere om det er spesielle velferdsmessige konsekvenser ved bruk på eget anlegg, knyttet til bl.a. drift, lokalitet og fiskens fysiologiske eller helsemessige tilstand, som gjør at den aktuelle bruken ikke vil være forsvarlig (jf. risikovurdering i hht forskrift om IK-akvakultur, 5 bokstav e). Dersom bruken er velferdsmessig uforsvarlig skal den avsluttes. Om dette skyldes brukerfeil kan dette rettes opp. Om utstyret i praksis er uegnet eller om lokalitet eller andre driftsmessige forhold gjør at det ikke er mulig å bruke metoden forsvarlig, kan den ikke brukes. Utslakting kan være nødvendig i ytterste konsekvens. 4

5 Dersom bruken av metoden er ledd i forsøk eller uttesting for å fremskaffe dokumentasjon, er virksomheten ansvarlig for at godkjenning til dette foreligger (se pkt 5). 4.3 Mattilsynets ansvar Mattilsynet vil normalt ikke kvalitetssikre dokumentasjon, men har tillitt til at utstyrleverandører, metodeutviklere og brukere har forstått sitt ansvar og at dokumentasjonen er dekkende. Mattilsynet skal føre tilsyn med bruken, herunder også risikostyringen. Om en metode ikke fungerer velferdsmessig forsvarlig kan Mattilsynet fatte vedtak om midlertidig eller permanent bruksforbud. Det vil være særlig relevant å vurdere dokumentasjon og brukerveiledning i tilfeller der det er vanskelig å vurdere velferden til fisken kun ved inspeksjon. I enkelttilfeller vil Mattilsynet føre tilsyn med om utstyr eller metoder som forhandles, er forsvarlig på generell basis. 5. Tillatelse til uttesting av nye metoder Fisk og andre dyr er vernet mot behandling som vi ikke kjenner konsekvensene av. Dette vernet er bestemt av Stortinget og nedfelt i dyrevelferdsloven. For å muliggjøre innovasjon, er det imidlertid åpnet for unntak fra dette absolutte vernet. Dette gjøres først og fremst gjennom krav om godkjenning av forsøk etter forsøksdyrregelverket. For forsøk som ikke er søknadspliktig etter forsøksdyrregelverket kreves det dispensasjon fra dokumentasjonskrav i regelverket. 5.1 Godkjenning etter forsøksdyrregelverket Mange forsøk, også storskala uttesting av nye metoder, kan kreve godkjenning etter forsøksdyrregelverket. Virksomhet må i god tid før forsøksstart undersøke om planlagt forsøk og uttesting er søknadspliktige etter forsøksdyrregelverket. Når dette er klarlagt iverksettes den aktuelle søknadsprosessen. Forespørsel kan sendes til: forsoksdyr@mattilsynet.no Se for øvrig: Dispensasjon fra dokumentasjonskravet. Forsøk som ikke krever godkjenning etter forsøksdyrregelverket må inntil videre ha dispensasjon fra dokumentasjonskravet 1 for å være tillatt. Slik går man fram: Oppdretter som eier fisken sender søknad om dispensasjon til lokalt Mattilsyn Søknaden må vise at følgende faktorer ivaretas under utprøvingen: a) det foreligger en plan for hvordan utprøvingen skal gjennomføres, evalueres og dokumenteres, b) utprøvingen gjennomføres ved bruk av færrest mulig fisk, og belaster fisken minst mulig 5

6 c) utprøvingen planlegges, gjennomføres, evalueres og dokumenteres i samarbeid med relevant kompetanse i fiskevelferd, d) utprøvingen planlegges, gjennomføres, evalueres og dokumenteres ved bruk av objektive kriterier som gir målbare og reproduserbare beskrivelser av metodens konsekvenser for fiskevelferden Det forutsettes at dokumentasjon om metodens konsekvenser for fiskevelferd skal gjøres offentlig tilgjengelig. For å redusere saksbehandlingstid anbefales det å legge ved svar fra forsøksdyrmyndighetene om at forsøket ikke er søknadspliktig etter forsøksdyrregelverket. 1 Mattilsynet arbeider med å endre regelverket. Om forslaget går gjennom, vil forsøk som ikke er søknadspliktige etter forsøksdyrregelverket kunne gjennomføres uten dispensasjon fra dokumentasjonskrav, forutsatt at bl.a. prinsippene som er skissert over er fulgt. Dette vil ikke ha betydning for forsøk som er søknadspliktig etter forsøksdyrregelverket! 6. Andre tillatelser Dersom metoden innebærer endringer i driften som kan påvirke fiskens velferd, vil det i følgende tilfeller være nødvendig med ny godkjenning: forskrift om etablering og utvidelse av akvakulturanlegg, zoobutikker m.m. 5 innebærer at vesentlig endring av allerede godkjent akvakulturanlegg skal være godkjent av Mattilsynet forskrift om slakterier og tilvirkingsanlegg for akvakulturdyr 4 innebærer at endring av drift ved slakteri og tilvirkingsanlegg skal godkjennes av Mattilsynet. forskrift om transport av akvakulturdyr 4 innebærer at eksisterende godkjenning blir ugyldig så snart transportmiddelet endres eller får montert nytt utstyr som påvirker akvakulturdyrenes velferd. Den som er ansvarlig for driften må vurdere om endringen innebærer behov for ny godkjenning. Ta kontakt med lokalt Mattilsyn for å avklare om planlagt endring krever ny godkjenning. 7. Sjekkpunkter Nedenfor er det skissert eksempler på sjekkpunkter som kan være relevante for å vurdere om bruken av metoder vil være forsvarlig og i tråd med regelverket. Dette er ikke uttømmende, og andre sjekkpunkter kan være relevant for å sikre forsvarlig og lovlig bruk. Før du beslutter å anskaffe eller fase inn ny metode: Finnes det dokumentasjon som viser velferdsmessig konsekvenser av metoden ved bruk? Finnes det brukermanual som angir hvordan metoden skal brukes for å være velferdsmessig forsvarlig? 6

7 Vil den planlagte bruken medføre en unødig påkjenning for fisken, samfunnsnytte og belastning tatt i betraktning? Er bruken risikovurdert for eget anlegg/virksomhet? - Er det tilfeller der bruk av metoden ikke vil være egnet eller man må ta særlige hensyn ut fra hensynet til fiskevelferd (f. eks. fiskens tilstand mht helse, størrelse eller fysiologi, lokalitetsspesifikke forhold, driftsmessige forhold mm)? Er det behov for ny godkjenning til aktiviteten (lokaliteten, transportmiddelet, slakteriet)? Spesielt ved uttesting av metoder som mangler dokumentasjon: - Er det undersøkt om forsøket søknadspliktig etter forsøksdyrregelverket, og er det i så fall innhentet slik godkjenning? - Har Mattilsynet gitt dispensasjon til uttestingen jf. pkt 5.2 (når uttestingen ikke er søknadspliktig etter forsøksdyrregelverket)? Før ny metode tas i bruk: Er det utarbeidet risikokartlegging, risikoreduserende tiltak og beredskapsplaner som sikrer velferdsmessig forsvarlig bruk? Er det klare kriterier for når metoden kan brukes/ikke kan brukes? Er det rutiner for kontroll før, under og etter bruk av metoder? Er det rutiner og kriterier for å avbryte og/eller justere bruk? Er bruken i den aktuelle situasjonen risikovurdert, bl.a. mht fiskens helsetilstand og fysiologiske tilstand, vannkvalitet og levemiljø m.m.? Ved bruk: Hvordan påvirker metoden fisken? Brukes metoden i hht brukermanual? Følges egne planer for bruk, oppfølging og svikt? Gjennomføres det avviksbehandling av tilfeller der håndtering, behandling eller annet har gitt skade eller dødelighet på fisk? Justeres bruken og planer fortløpende ved behov? 7

8