Kantsonens betydning for fisk
|
|
|
- Stephen Bjørnstad
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kantsonens betydning for fisk Ullensaker Børre K Dervo
2 Innhold Fiskesamfunn Innvandringshistorie, habitatkvalitet og menneskelig påvirkning Fiskens livssyklus og primærbehov Mat, skjul og forplantning Kantsonenes betydning for fisk Produksjon, skjul, skygge, sedimentasjon Hva skjer med kantsonene eks Gudbrandsdalslågen
3 Forekomst av fisk bestemmes av Innvandringshistorie Tilgjengelige habitater Menneskelig påvirkning
4 Mjøsørret
5 Femunden Fåvangdeltaet Tanaelva Barduvassdraget
6 Vassdragsregulering Fysiske inngrep Forurensning Fiskeutsetting
7
8 Hva skjer ved hogst og fysiske inngrep i kantsonene?
9 Fiskens primærbehov Mat Forplantning Skjul
10 Kantsonenes betydning for fisk Skygge (temperatur) Filtrering (partikler/nedslamming) Næringstilførsel (insekter og planter) Skjul (dødt trevirke) Viktig habitat i deler av livssyklus (oppvekstområde for småfisk og gyteområde for stor fisk)
11 Det karakterisktiske ved intakte ferskvannsystemer er fiskevandringene Næringsvandring Gytevandring Overvintringsvandring Lagesild
12 Produksjon Innsjø: Fotosyntese/Respirasjon (P/R) > 1 Elv: Fotosyntese/Respirasjon (P/R) < 1
13 Lengde (mm) Vekst hos ørret i et gjedde/ørretvann i Finnmark år 2. år 3. år 4. år 5. år 6. år 7. år 8. år
14
15 Lengde (mm) Vekst hos sjøørret Ørebekken Vevelen jun 01.jul 01.aug 01.sep 01.okt
16 Lengde (mm) Temperaturens betydning for vekst hos fisk Ørebekken Vevelen jun 01.jul 01.aug 01.sep 01.okt Kilde: Byström 2011
17
18
19
20
21
22 Båtelfiske i Lågen & Ottaelva 8,0 Antall per minutt båtelfiske 7,5 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 Harr Ørret Sterk strøm: Naturlig strandsone med en del skjul Sterk strøm: Kunstig strandsone av sprengstein Sterk strøm: Naturlig strandsone med lite skjul Svak strøm: Naturlig strandsone med lite skjul 0,0 Otta (nedre deler) Lågen v/ samløp (østside) Lågen v/ samløp (vestside) Lågen i Einangstrømmmen Kilde: Muset mfl 2011 Lokalitet
23
24 Foto: Morten Kraabøl
25
26 Kantsonene er viktige gytehabitat Vederbuk Gjedde
27
28 Gullbust
29
30
31 Tap av intakte elvesletter i Ringebu kommune
32 Tap av biodiversitet N = 23 Effekt 11 Kontroll OMRÅDE
33
34 Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger
Klassifisering av fiskesamfunn på Østlandet hvilke forhold må det tas hensyn til?
Klassifisering av fiskesamfunn på Østlandet hvilke forhold må det tas hensyn til? Forsker Åge Brabrand, Lab. ferskvannsøkologi og innlandsfiske. Naturhistorisk museum, UiO Fiskearter Innsjømorfometri Respons
Hva vet vi om fiskebestandene i Innlandet?
Skarv i innlandet, Hunderfossen 10.10.2018 Hva vet vi om fiskebestandene i Innlandet? Jon Museth Innvandringshistorikk etter siste istid gir stor variasjon i fiskesamfunnet Vestlige innvandrere (laks,
Forvaltning av gjedde: Mål, fiskeregler og effekten av fiske
Forvaltning av gjedde: Mål, fiskeregler og effekten av fiske Jon Museth, NINA Lillehammer På samme måte som ulven er den glupskeste og grusomste blant dyr, er gjedda den grådigste og mest forslukne blant
Hva er potensialet for miljøforbedringer i regulerte vassdrag?
Hva er potensialet for miljøforbedringer i regulerte vassdrag? Jon Museth, Norsk institutt for naturforskning Vannregionutvalgsmøte Glomma, Oslo, 26. mai 2015 Restaurering Miljødesign Foto: Dagmar Hagen,
Avbøtende tiltak i regulerte vassdrag: målsettinger og suksesskriterier. Brian Glover
Avbøtende tiltak i regulerte vassdrag: målsettinger og suksesskriterier Brian Glover Tiltak i regulerte vassdrag Utsettinger Vannstandsrestriksjoner i magasiner Fiskepassasjer (vandring oppstrøms og nedstrøms)
Tiltak for bedre fiskevandring i regulerte vassdrag - eksempler fra fisketrapper i Glomma -
Tiltak for bedre fiskevandring i regulerte vassdrag - eksempler fra fisketrapper i Glomma - Trond Taugbøl Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB) Øvre Otta DA Oppland Energi Produksjon AS AS Eidefoss
Forvaltning av stor fisk i elva: Fangststatistikk som grunnlag for forvaltning og markedsføring
Forvaltning av stor fisk i elva: Fangststatistikk som grunnlag for forvaltning og markedsføring Skogmuseet, 19. januar 2011 Jon Museth, NINA Lillehammer Økologisk forutsetninger for fiske(turisme) Ikke-biologiske
Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Zoologisk Museum, Universitetet i Oslo, Sarsgate 1, 0562 Oslo 5.
EN VURDERING AV STORØRRETSTAMMENE I HURDALSSJØEN OG VORMA/GLOMMA I AKERSHUS ÅGE BRABRAND, SVEIN JAKOB SALTVEIT OG PER AASS Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Zoologisk Museum, Universitetet
Fiskeforskning i store vassdrag båtelfiske som ny metode
Fiskeforskning i store vassdrag båtelfiske som ny metode Jon Museth, NINA avd. for naturbruk, Lillehammer ? STORE METODISK UTFORDRINGER KNYTTET TIL OVERVÅKING AV STORE ELVER Stort behov for bedre metodikk
Miljøtilstanden for fiskesamfunnet i Hurdalssjøen
Miljøtilstanden for fiskesamfunnet i Hurdalssjøen Åge Brabrand (UiO), Jon Museth (NINA), Atle Rustadbakken (NMBU) Lavlandssjøer Romlige fordelinger av fisk Trusselfaktorer Klassifisering Nebbenes -24.4
Endring i fisketetthet og kvikksølvkonsentrasjoner i fisk i Årungen etter manipulering med gjeddebestanden
Endring i fisketetthet og kvikksølvkonsentrasjoner i fisk i Årungen etter manipulering med gjeddebestanden Reidar Borgstrøm og Bjørn Olav Rosseland Institutt for naturforvaltning, UMB Klar sammenheng mellom
Fiskevandringer og kraftutbygginger Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger. i Lågen, Otta og Glomma
Fiskevandringer og kraftutbygginger i Lågen, Otta og Glomma Jon Museth, NINA Lillehammer Prosjektene: Lågen: Rosten, ca 180 GWh, 5.5 km minstevannførings-strekning Nedre Otta, 320 390 GWh To alternativer
Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks?
Infeksjoner i lakseoppdrett - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Gir uavhengige vitenskapelige råd til forvaltningsmyndighetene NINA UIT 12 personlig
Ferskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet
Ferskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet Odd Terje Sandlund Fagsamling innlandsfiskeforvaltning 6.-7. desember 2011 Innhold Hva kjennetegner Vanndirektivet (VD) Fisk som kvalitetselement Tilnærminger
Glommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen
Glommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen Jon Museth, NINA Storsjøen 251 m o.h. 46 km 2 Største dyp 39 m Første gang reg. i 194 (1,5 m) Fom. 1969: Regulert 3,64 m sik, røye, harr, ørret, gjedde, abbor,
Gjennoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris. Espen Holthe Prosjektleder
Gjennoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris Espen Holthe Prosjektleder Involverte og samarbeidspartnere i prosjektet i prosjektet FUSAM Vefsnlaks Skandinavisk naturovervåkning
Medlemsutvikling Fagforbundet 1. juli 2005
Medlemsutvikling Fagforbundet 1. juli 2005 Medlemsutvikling totalt per fylke Fylkeskrets 04.01.05 01.04.05 03.05.05 01.06.05 01.07.05 Endring siste måned Endring fra 04.01.05 01 Østfold 17 421 17 331 17
Når biter n? Antall flått gjennom sesongen og ved ulike høyder over havet. Lars Qviller
Når biter n? Antall flått gjennom sesongen og ved ulike høyder over havet Lars Qviller Senter for Økologisk og Evolusjonær syntese (CEES) Universitetet i Oslo Institutt for Biovitenskap 20. Mars 2015 L.
Hvor mye vann er nok til miljøet, og hvordan best komme fram til det?
Hvor mye vann er nok til miljøet, og hvordan best komme fram til det? Steinar Sandøy, Jo H. Halleraker og Roy Langåker, Direktoratet for naturforvaltning Konklusjonar Vi har mye kunnskap om samanhengen
Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet
Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet Hardangerfjordseminaret Nordheimsund, 18-19. november 2014 LFI Uni Miljø Om rømt laks i ville bestander Bakgrunn for krav om
Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn.
Miljøvernavdelingen Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn. RPR for verna vassdrag hva er forskjell på
Økologiske betingelser for masseforekomst av tuneflue i nedre Glomma Åge Brabrand, LFI Universitetet i Oslo
Økologiske betingelser for masseforekomst av tuneflue i nedre Glomma Åge Brabrand, LFI Universitetet i Oslo Mål Avskaffe/redusere årviss masseforekomst av tuneflue i Ågårselva Aktører Kommuner, Hafslund/Borregård,
Utbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at "byggestoppen" revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning
Utbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at "byggestoppen" revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning Miljø = markedsføring (teori) Statkrafts visjon er å
Fisk i Vannforskriften: Anbefalinger fra «Fagråd fisk»
Fisk i Vannforskriften: Anbefalinger fra «Fagråd fisk» Odd Terje Sandlund & Trygve Hesthagen Forskning for vannforvaltningen 26. mars 2012 Resultater basert på BIOCLASS-FRESH prosjektet, finansiert av
NYDYRKING OG ANDRE TILTAK KNYTTET TIL LANDBRUK
NYDYRKING OG ANDRE TILTAK KNYTTET TIL LANDBRUK Nydyrking og andre tiltak knyttet til landbruk Arne Jørgen Kjøsnes Senioringeniør Arne Jørgen Kjøsnes Senioringeniør Nydyrking eller bakkeplanering? Fulldyrking:
Kvalitet ved Ahus - en oversikt
Kvalitet ved - en oversikt *Kvalitetsindikator - et indirekte mål, en pekepinn, på kvalitet og sier noe om kvaliteten på det området som måles *Pasientsikkerthetskulturundersøkelse - Pasientsikkerhetskultur
Miljø-DNA: muligheter og utfordringer. Sebastian Wacker Sten Karlsson Bjørn Mejdell Larsen Frode Fossøy
Miljø-DNA: muligheter og utfordringer Sebastian Wacker Sten Karlsson Bjørn Mejdell Larsen Frode Fossøy Hva er miljø-dna? Thomsen & Willerslev 2015 Hva kan miljø-dna brukes til? Forekomst av truede/fremmede
3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE
3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 50 km lange Mesnavassdraget (Fig. 8) ligger i Øyer og Lillehammer kommuner, Oppland fylke, og Ringsaker kommune, Hedmark fylke. Vassdragets naturlige
Klassifisering på grunnlag av fiskedata
Klassifisering på grunnlag av fiskedata Odd Terje Sandlund Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann, Lillestrøm, 26.-27. mars 2014 Innhold Noen betraktninger om fisk som kvalitetselement Datakvalitet
Er det mulig å gjenvinne historisk gode sjøørretbekker i bynære strøk? Erfaringer og eksempler fra Trondheim
Er det mulig å gjenvinne historisk gode sjøørretbekker i bynære strøk? Erfaringer og eksempler fra Trondheim av Terje Nøst fagleder naturforvaltning Fagtreff vannforeningen 04.11.2014. Foto: Morten Andre
Artsforvaltning, høstbare arter. 28. april Christian Geving Fylkesmannen i Vestfold
Artsforvaltning, høstbare arter. 28. april 2010 Christian Geving Fylkesmannen i Vestfold Hovedgrepene i lovens kapittel III Regler om høsting og annet uttak ( 15, 16-18, 20 og 21) Særskilte beskyttelsesregimer
I Engerdal kommune ligger Femundselva i sin helhet på statsallmenning
Rettighetsforholdene langs Femundselva I Engerdal kommune ligger Femundselva i sin helhet på statsallmenning Statskog SF har grunneieransvaret på statsallmenningen, mens Engerdal fjellstyre forvalter rettigheter
Oppvandring, overlevelse og utvandring av laks i Numedalslågen. Foreløpige konklusjoner for effekter av nytt manøvreringsreglement
Oppvandring, overlevelse og utvandring av laks i Numedalslågen Foreløpige konklusjoner for effekter av nytt manøvreringsreglement Dagens meny Mål med undersøkelsene Overlevelse - har det gått bra med laksen?
Fysiske habitatforbedringer - hvordan har terskler fungert?
1 Fysiske habitatforbedringer - hvordan har terskler fungert? Jo Vegar Arnekleiv LFI NTNU Vitenskapsmuseet LFI Vitenskapsmuseet Fysiske habitatforbedringer i elver Terskler ulike typer Syvdeterskel Terskler
Gode råd ved fiskeutsettinger!!!
Gode råd ved fiskeutsettinger!!! -hvordan få mest mulig ut av settefisken Utarbeidet av prosjektet: Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland Større settefisk - bedre overlevelse! Undersøkelser
Lederen har. Vil på vegne av styret ønske dere alle en riktig god jul, og et godt nytt år. Hilsen Ottar Strand.
Lederen har ordet! Vi har igjen gjennomført et år med mange aktiviteter. Aktivitetene på Lisetra bare øker, og det er veldig gledelig å se at så mange finner veien dit på treningskveldene. Høstens jaktsesong
Fysiske inngrep i kystsonen
Fysiske inngrep i kystsonen Hva er de viktigste utfordringene knyttet til fysiske inngrep i kystsonen og hvordan bør vi møte disse? Nasjonal vannmiljøkonferanse, 16. mars 2011 Parallell D1 Fysiske inngrep
Hvordan vil fremtidenes klima påvirke lakseproduksjon? Case Mandalselva
Hvordan vil fremtidenes klima påvirke lakseproduksjon? Case Mandalselva Line Elisabeth Sundt-Hansen Richard D. Hedger Ola Ugedal Ola Diserud Anders G. Finstad Torbjørn Forseth Lena Tøfte Julian Sauterleute
Notat. Foreløpige resultater fra ungfiskundersøkelser i tiltaksområdet i Skauga 2014
Notat Dato: 02.02.2015 Til: Skauga elveeierlag Kopi til: Arne Jørgen Kjøsnes (NVE), Jan Gunnar Jensås og Eva Ulvan (NINA) Fra: Øyvind Solem og Morten Andre Bergan Emne: Ungfiskovervåking tiltaksområdet
Vann som økosystem Hvorfor?
Jonathan Colman, Vann som økosystem Hvorfor? Jonathan E. Colman Jonathan Colman, Økosystemer Hva er det som definerer et økosystem? Energi og næringskjede, diversitet/mangfold, økologiske interaksjoner,
Bare varighet. Manuell sammendragsfremheving Manuelt sammendrag. Ekstern milepæl Fremdrift Sammendrag. Bare start. Tidsfrist Prosjektsammendrag
15 10. aug. 15 17. aug. 15 24. aug. 15 31. aug. 15 07. sep. 15 14. sep. 15 21. sep. 15 28. s ID snavn Varighet Start Slutt o t f l s m t o t f l s m t o t f l s m t o t f l s m t o t f l s m t o t f l
Vandringsadferd og livssyklus hos sjøørret, sjørøye og laks i Nord-Norge. Jenny Jensen og Guttorm Christensen, Akvaplan-niva
Vandringsadferd og livssyklus hos sjøørret, sjørøye og laks i Nord-Norge. Jenny Jensen og Guttorm Christensen, Akvaplan-niva Vandringsadferd og livssyklus hos sjøørret, sjørøye (og laks) i (Nord-)Norge.
Storørret; Hva, hvor og hvorfor?
Storørret; Hva, hvor og hvorfor? Av Morten Kraabøl Energi / Seksjon for naturressurser HVA er storørret? Med storørret menes en selvreproduserende stamme med regulær forekomst av fiskespisende individer
Regulering og temperatureffekter som kan avbøtes. Kjetil Arne Vaskinn
Regulering og temperatureffekter som kan avbøtes Kjetil Arne Vaskinn 1 Norges vassdrags- og energidirektorat FOU prosjektet: Miljøbasert vannføring Temperatureffekter av vassdragsregulering: Kunnskapsoppsummering
Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012
. Rapport 213-3 Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 212 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 213-3 sider - 8 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn, Kvæfjord kommune i 212.
Det formelle grunnlaget for klassifisering ihht Vannforskriften Vedlegg V Eks. ferskvannsfisk. Steinar Sandøy y & Jo H.
Det formelle grunnlaget for klassifisering ihht Vannforskriften Vedlegg V Eks. ferskvannsfisk Steinar Sandøy y & Jo H. Halleraker DN Vedlegg V. Klassifisering og overvåking Beskriver hvilke kvalitetselementer
Fastsetting av fiskeforskrift for fiske i nedbørsfeltet til Femund- og Trysilsvassdraget og øvrige
Saknr. 12/11370-2 Ark.nr. Saksbehandler: Arne Magnus Hekne Fastsetting av fiskeforskrift for fiske i nedbørsfeltet til Femund- og Trysilsvassdraget og øvrige grensevassdrag, Os, Tolga, Rendalen, Engerdal
Resultat fra undersøkelsene 2003-2006
Resultat fra undersøkelsene 2003-2006 2006 Torbjørn Forseth, Ingar Aasestad, Eva B. Thorstad, Finn Økland, Bjørn Ove Johnsen, Nils Arne Hvidsten, Peder Fiske, Bjørn Mejdell Larsen Om laks og variasjon
Bedre miljø og mer kraft fra en gammeldags regulering?
Bedre miljø og mer kraft fra en gammeldags regulering? Atle Harby, SINTEF Energiforskning 1 Vannføring og miljøforhold miljøforhold vannføring 2 Foto: Arne Jensen, NINA 3 4 5 Vannføring og miljøforhold
Jo Halvard Halleraker
Vannmiljøet i Norge og de viktigste påvirkningsfaktorene Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25.-26. oktober 2007 EUs Vanndirektiv og systematisk
Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen November Ingar Aasestad. Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold
Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen 20 November 20 Ingar Aasestad Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold Registrering av sandkryper(gobio gobio) i Numedalslågen, 20 Side 1 Sammendrag
Spredning av ferskvannsfisk, frå nasjonal til lokal skala. Trygve Hesthagen
Spredning av ferskvannsfisk, frå nasjonal til lokal skala Trygve Hesthagen Norge har ein artsfattig fiskefauna Norge ligg i randen av utbredelsområdet 32 arter med naturleg innvandring Mange fysiske hindringer
Smoltproduksjon i Lebesby. griegseafood.com
Smoltproduksjon i Lebesby Landersfjord Grieg Seafood - Verdiskapning i Finnmark 196 mill i skatter 4 Grieg Seafood Finnmark AS Settefisk 5,8 mill Adamselv Matfisk - 27 konsesjoner 4 grønne 35 000 t GW
Konsekvenser for fisketurismen ved utbygging av Tolga Kraftverk
Konsekvenser for fisketurismen ved utbygging av Tolga Kraftverk Tolga 7. desember 2011 Børre K. Dervo Innhold Metode Omsetning 0-alternativet Utvikling 0-alternativet Konsekvenser Metode Bygger på konsekvensvurderingene
DRIFTSPLAN FOR ISTEREN 2009 2017
DRIFTSPLAN FOR ISTEREN 2009 2017 Vedtatt i årsmøte 25.4.2009 Innhold 1: Planens status og formål 2: Områdebeskrivelse 3: Fiskeribiologiske forhold 4: Kultiveringstiltak 5: Informasjon og tilrettelegging
NOTAT 12. november 2013
Labilt Al, µg/l NOTAT 12. november 2013 Til: Fra: Kopi: Miljødirektoratet v/h. Hegseth NIVA v/a. Hindar Sak: Avsyring av Modalsvassdraget, Hordaland Bakgrunn NIVA lagde i 2012 en kalkingsplan for Modalselva.
Ressursgrunnlaget tiltak og muligheter i Troms
Ressursgrunnlaget tiltak og muligheter i Troms Innlandsfisketurisme i Troms, 10-11.10 2012, Lavangen -------------------- Hallvard Jensen Bioforsk Nord Holt Meny De viktigste artene for innlandsfisketurisme
How to keep the Barents Sea clean?
How to keep the Barents Sea clean? New stakeholders and contrast of interests Gunnar Sætra Communication Advisor Productive area Productive and important area Food supplier for Europe for centuries Under-,
Falsk alarm ABA Unødig ABA Unødig Vaktselskap
Utrykningsstatistikk for Asker og Bærum brannvesen IKS 2014 2014 Brann Bygning Asker Brann Bygning Bærum 4 1 1 0 3 0 3 4 4 3 2 1 26 6 3 3 3 2 4 2 2 2 1 4 3 35 Falsk alarm 0 1 1 2 5 0 1 2 1 0 7 2 22 ABA
Teatersalen, Prøvesalen, Week Numbers
mar 2015 (Oslo) 23 24 25 26 27 28 1 TeaterNova/Simone/Prøver dagtid Anton og Henrik prøver Uke 9 i 2015 Kim Fairchild 2 3 4 5 6 7 8 Anton og Henrik prøver Anton og Henrik forestilling. Uke 10 i 2015 9
Studier av vandringsmønster hos harr og ørret i Femund/ Trysilvassdraget 1999-2003
Rapport nr. 2-2004 Studier av vandringsmønster hos harr og ørret i Femund/ Trysilvassdraget 1999-2003 av Arne Jørgen Kjøsnes, Jon Museth, Ole Nashoug og Tore Qvenild 1 FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen
Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015
Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015 Årlig risikovurdering siden 2011 Produksjon av laksefisk KAP. 4 RISIKOVURDERING AV LAKSELUS 2014
Fisketurisme på statsallmenning
Engerdal fjellstyre Fisketurisme på statsallmenning Daglig leder i Engerdal fjellstyre 2009-2013 Rådgiver Oppland fylkeskommune 2014 - Fisket i Femund Engerdal Fiskedestinasjonen Femund Engerdal har svært
EN LITEN INNFØRING I TURKULTUREN I NORGE UT PÅ TUR
EN LITEN INNFØRING I TURKULTUREN I NORGE UT PÅ TUR Foto: Marius Dalseg Sætre HVORFOR VI GÅR PÅ TUR Mange i Norge er glade i å gå på tur uansett om det er sommer eller vinter. Det kan være alt fra turer
Kantvegetasjon. Anne Grete Rostad
Kantvegetasjon Anne Grete Rostad Regelverk som styrer kantsoner Vannressursloven 11: setter krav om vegetasjonsdekke langs alle vassdrag med årssikker vannføring PT-forskriften 4: Man skal ha en 2-meterssone
TILTAK I LANDBRUKET. Hvordan ivareta sikkerhet og vassdragsmiljø. Kjell Carm Senioringeniør NVE Region Sør
TILTAK I LANDBRUKET Hvordan ivareta sikkerhet og vassdragsmiljø Kjell Carm Senioringeniør NVE Region Sør Tema som kommer Miljøverdier Veileder om kantvegetasjon Tiltak Miljøverdier Elvemusling Kreps Fisk
Medlemsutvikling Fagforbundet 8. august 2005
Medlemsutvikling Fagforbundet 8. august 2005 Medlemsutvikling totalt per fylke Fylkeskrets 04.01.05 01.04.05 03.05.05 01.06.05 27.06.05 01.07.05 08.08.05 Endring siste måned Endring fra 04.01.05 01 Østfold
Er Finnmark viktig for Hurtigruten? Morten Torp Salgs og Markedsdirektør TFDS Hurtigruten
Er Finnmark viktig for Hurtigruten? Morten Torp Salgs og Markedsdirektør TFDS Hurtigruten Revolusjon Dampskipet «Vesteraalen» fra kai i Trondheim om morgenen den 2. juli 1893 med kurs for Hammerfest. Dette
Smalelva Trøgstad. Tilstand. Risikovurdering. Hydrologisk og administrativ informasjon. Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012.
Smalelva Trøgstad Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012 Parameternavn Tilstand Klassifisering Behandlet av VRU Økologisk tilstand Antatt moderat Ikke behandlet Økologisk potensial Udefinert Ikke behandlet
Ny#organisering#av#UiTs#administrasjon
Ny#organisering#av#UiTs#administrasjon Rammer&og&råd&for&omstillingsarbeidet Samling#for#ledere#9.#mars#08 Temaer Tidsplan Avgrensninger Roller Håndteringavulikehensyn Dimensjonering Risikobilde https://uit.no/adm00
Folkemøte om Kåja kraftverk. Vinstra, 20. januar 2014 Jon Museth, NINA Lillehammer.
Folkemøte om Kåja kraftverk Vinstra, 20. januar 2014 Jon Museth, NINA Lillehammer Vannkraftproduksjon påvirker miljøet men geografisk plassering, utforming og design av miljøløsninger påvirker graden Hovedmålsetting
www.nina.no ÅLENS VE OG VEL I REGULERTE VASSDRAG
ÅLENS VE OG VEL I REGULERTE VASSDRAG PROSJEKT I NVE- PROGRAMMET MILJØBASERT VANNFØRING Eva B. Thorstad Bjørn M. Larsen Trygve Hesthagen Tor F. Næsje Russel Poole Kim Aarestrup Michael I. Pedersen Frank
Beiteressurser på innmark og i utmark
Beiteressurser på innmark og i utmark Hvordan få til en optimal beitebruk på innmark og i utmark v/jørgen Todnem Bioforsk Øst Fôropptak beite Fôropptak påvirkes av: Dyret (art, rase, kjønn o.l) Beitet
BYGGRELATERTE LOKALKLIMADATA FOR ÅS I AKERSHUS. Arne A. Grimenes og Vidar Thue-Hansen
BYGGRELATERTE LOKALKLIMADATA FOR ÅS I AKERSHUS Arne A. Grimenes og Vidar Thue-Hansen UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI FAGRAPPORT 1.11.2010 1 Byggrelaterte
Produksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014
Produksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014 Arve Nilsen Asbjørn Bergheim Kristoffer Vale Nielsen Sunndalsøra 23.10.14 Vannkvalitet i semi-lukket merd Resultater til nå Temperatur Oksygen ph og CO 2
Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø
Rapport 2008-07 Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø - i forbindelse med mulig etablering av kraftverk Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-07 Antall sider: 11 Tittel : Forfatter
Temperatureffekter og vassdragsregulering. Kjetil Arne Vaskinn
Temperatureffekter og vassdragsregulering Kjetil Arne Vaskinn 1 Tema Temperatur i elver og magasin Temperaturendringer som følge av regulering Avbøtende tiltak Modeller 2 Prosesser som påvirker vanntemperaturen
På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Miljøvernavdelingen På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland (Margaritifera margaritifera) Fra nedre deler av Fersetvassdraget. Foto: Anton Rikstad
Bekkeundersøkelser Inderøy kommune Status 2017
Bekkeundersøkelser Inderøy kommune 2017 2018. Status 2017 Innhold Innledning... 3 Metoder... 4 Ungfisktellinger... 4 Bunndyrundersøkelser... 4 Habitat- og problemkartlegging... 4 Undersøkte vassdrag...
Påvirkning fra fiskeoppdrett på vill laks og sjøørret
Påvirkning fra fiskeoppdrett på vill laks og sjøørret Seniorrådgiver Atle Kambestad Miljødirektoratet Miljøseminar for akvakulturnæringen, Florø, 05.02.2014 Villaksens betydning og verdier - Rekreasjonsfiske
Mange bekker små restaurering av vassdrag som miljøkvalitet med eksempel fra Ilavassdraget
Mange bekker små restaurering av vassdrag som miljøkvalitet med eksempel fra Ilavassdraget Kommuneplankonferansen 2009 Hordaland fylkeskommune 28. oktober 2009 Ole Ivar Folstad, sjefsingeniør, Trondheim
Småblank i øvre Namsen er truet av kraftutbygging. Ole Kristian Berg, Biologisk Institutt, NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Småblank i øvre Namsen er truet av kraftutbygging Ole Kristian Berg, Biologisk Institutt, NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 1.Småblank eller namsblank? Aure eller småblank? 2.Biologi
Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012
KLV-notat nr 2, 2013 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012 Namsos, juni 2013 Karina Moe Foto: Karina Moe Sammendrag I perioden 31.mai til 18.oktober 2012 ble oppgangen
Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint
Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva Ferskvann Marint Noen begreper Karakterisering: Identifisering av vannforekomster og vanntyper Kartlegging av belastninger (tilførsler, inngrep)
Kyllingbladet Nr SLF-melding for klekking av kyllinger av høns og kalkun
Kyllingbladet Nr. 11 2010 SLF-melding for klekking av kyllinger av høns og kalkun Kyllingtellinger per 1. november 2010 1 Klekking av kyllinger av verperase i oktober Antall klekte kyllinger av verperase
Næringssalter en ressurs eller et problem?
1 æringssalter en ressurs eller et problem? Yngvar Olsen orges teknisk-naturvitenskapelige universitet (TU) Trondheim [email protected] rogram Årssamling FHL Midtnorsk Havbrukslag 2-3. mars 2010
Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Hurdalsvassdraget/Vorma
Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Hurdalsvassdraget/Vorma 26.03.2012 1 Innledning Dette er innspillet til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål fra Vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma til vannregionmyndighet
Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten Case studier
9.. Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten Case studier Referansegruppemøte i Torskeprogrammet 7 des. Innledning I dette studien er målet å kople relevant kunnskap om bærekraftig