Fremmede arter i vann
|
|
- Håkon Claussen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Fremmede arter i vann Lær deg artene registrer funnene! Spredning av fremmede fiskearter er ulovlig og kan skape store problemer i norske vassdrag. Dette heftet gir deg en oversikt over kjennetegnene til noen av de mest problematiske fremmede vannlevende artene. Bli med på dugnaden! Hjelp norsk natur ved å registrere dine funn av fremmede arter i Artsobservasjoner!
2 SUTER Tinca tinca SE - Svært høy risiko REGNBUEØRRET Oncorhynchus mykiss SE - Svært høy risiko Mørk brun el. grønn rygg. Lyse, mer gylne sider. Små øyne med rød/oransje iris. Store finner med avrundede kanter. Kraftig kroppsform sammenlignet med andre karpefisker. Rettlinjet overgang mellom halerot og halefinne. To små skjeggtråder i hver av munnvikene. Suteren trives i småvann og dammer med mye vegetasjon. Den kan danne tette bestander og dermed påvirke stedegne fiskesamfunn og vannkvalitet. Den er en potensiell konkurrent til andre karpefiskarter. Stor fare for videre spredning. Arten skiller seg fra brunørret med et fiolettrosa bånd på sidene og flere tydelige prikker på halefinnen. Det er kun fire kjente varige reproduserende bestander av regnbueørret i Norge, men det pågår en kontinuerlig tilførsel av fisk i områder rundt oppdrettsanlegg. Regnbueørret kan bære med seg og overføre Gyrodactylus salaris til villaks. Det er stor sjanse for etablering og at arten vil øke sitt utbredelsesområde.
3 GULLFISK Carassius auratus SANDKRYPER Gobio gobio Gullfisk er en variant av sølvkaruss som forekommer i ulike farger og kan forveksles med de nært beslektede artene karuss (Carassius carassius) og damkaruss (Carassius gibelius). Damkaruss regnes som en dørstokkart i Norge. Gullfisk er tamformen av den ville sølvkarussen. Arten spres til norsk natur ved at den slippes ut av akvarieeiere eller rømmer fra gullfiskdammer. Klimaendringer kan utvide utbredelsesområdet dens. Gullfisken har også bragt med seg en bendelmark, en parasitt som nå kan finnes i enkelte norske vann. Overbitt med stort hode, tykke lepper og en skjeggtråd i hver munnvik. Olivenbrun på hode og rygg, mørkebrune flekker langs sidene og sorte prikker på ryggog halefinne. Sandkryper er en bunnfisk som sjelden blir over 15 cm. Sandkryperen har sannsynligvis kommet til landet som levende agn. Arten har stort potensiale for spredning, og kan konkurrere med eksempelvis laksefisk i elver og ørret i innsjøer, blant annet ved at den spiser rogn.
4 REGNLAUE Leucaspius delineatus RØDGJELLET SOLABBOR Lepomis gibbosus Regnlaue er normalt 5-7 cm lang, maksimum 10 cm. Kan ligne vanlig laue eller en liten mort. Et kjennetegn er at kun den fremre delen av sidelinja synes tydelig, og en gulaktig iris. Regnlaue er en liten karpefisk, sannsynligvis innført som agn av meitefiskere fra kontinentet på tidlig 1990-tall. Arten kan danne tette bestander og det er fare for etablering i Sør-Norge og ytterligere spredning fordi den kan bli benyttet som levende agn. Den kan konkurrere med stedegne fiskearter og muligens spre seg via brakkvann. Karakteristisk utseende i grønt, blått, gult og rødbrunt. Kjønnsdimorfi. Hannen er større og har flotte farger i gytedrakt. Hunnen er mindre og lysere. Trolig stammer forekomstene fra akvarieeiere og muligens også aktiv utsetting for å skape fiskbare bestander. Arten kan ha stor økologisk effekt, og føre til at både salamander-, fiske- og sneglebestander går tilbake. Den er også bærer av to parasitter som antas å være nye for Norge. Arten kan beite ned vannloppebestander, som kan gi eutrofiering i ferskvann.
5 PUKKELLAKS Oncorhynchus gorbuscha KANADARØYE Salvelinus namaycush Skiller seg fra Atlantisk laks ved at gattfinnen har flere stråler og at den lange overkjeven når et stykke bak øynene. Ryggpukkel hos kjønnsmodne individ. I gytedrakt er hannene rødaktige med gråbrune flekker. Arten kan konkurrere om gytehabitat med stedegen laks, og er i ferd med å utvide sin utbredelse. Sopputvikling på døde individer og egg kan øke infeksjonspresset på stedegne bestander. Det er stor risiko for videre spredning. Kanadarøye ligner bekkerøya, men har færre sidelinjeskjell, og skiller seg fra andre laksefisker ved at den har et relativt stort hode og er svakt underbitt. Den har en sterk marmorering på kroppen. Det er registrert rekruttering i Kvesjøen og Murusjøen. Arten er i tillegg registrert i ni innsjøer i Nord-Trøndelag, men det er usikkert om den formerer seg her. Framtidig spredning kan skje gjennom ulovlige utsettinger eller feil ved ørretyngelleveranser. Arten kan konkurrere med stedegne arter som røye.
6 BEKKERØYE Salvelinus fontinalis LO - Lav risiko DVERGMALLE Ameiurus nebulosus LO - Lav risiko Bekkerøye har lyst marmorerte sider og rygg, og skilles fra røye med sine lengre kjevebein. Ved gyting får hannene lys rygg og svarte sider, med sterkt oransje eller rødt skjær under sidelinjen. Bekkerøye tåler surt vann bedre enn brunørret, og ble derfor forsøkt satt ut av forvaltninga i stor skala i forbindelse med forsuringsproblematikken i løpet av og 80-tallet. De siste årene har bestandene gått kraftig tilbake på grunn av færre utsettinger og fortrenging av ørret som følge av bedre vannkvalitet. Potensielle parasitter er ikke kjent. Dvergmalle kan ikke forveksles med andre arter i Norge. Fisken har ganske langstrakt kropp med stort hode, mørk gulbrun, uten skjell og med åtte skjeggtråder. Til nå er arten registrert ved ca. ti lokaliteter i Asker, Bærum og Oslo, men kan være spredt til flere lokaliteter av mennesker. Arten er omtrent altetende og tåler dårlig vannkvalitet. Den har ikke vist spredningsevne i særlig grad, men kan etablere seg dersom den settes ut. Ikke påvist å være bærer av sykdommer eller parasitter.
7 KARPE Cyprinus carpio GYRODACTYLUS SALARIS SE Svært høy risiko I Norge finnes hovedsakelig varianten skjellkarpe, med hode uten skjell og fullskjellet kropp. Den kan bli godt over 10 kilo og har varierende farge, men ofte grønn/brun på rygg og sider, med gulaktig buk. To par skjeggtråder i hver munnvik. Kan skilles fra nære slektninger som karuss ved en lengre ryggfinne og skjeggtråder. Karpe er påvist ved flere enn 60 lokaliteter. Det kan være store mørketall fordi enkelte ikke ønsker å rapportere om funn. Arten er ikke lengre på svartelista, men kan skape store problemer dersom den spres til nye områder. Karpe kan være bærer av flere parasitter og virussykdommer, og kan utrydde amfibier. Parasitten er vanskelig å se med det blotte øye, men noen ganger kan en påvise infeksjonen ved at fisken «blinker», som innebærer raske utfall mot bunnen som for å skrape av seg parasittene. Gyrodactylus salaris er en monogen ikte som parasitterer på atlantisk laks, og er en av Gyrodactylus-artene som forårsaker størst dødelighet hos verten sin. I tillegg til å påvirke laksebestander kraftig, kan den også føre til sviktende rekruttering for den rødlistede elvemuslingen, som i enkelte tilfeller er avhengig av livskraftige bestander av laksefisk for å reprodusere.
8 SIGNALKREPS Pacifastacus leniusculus SE Svært høy risiko Edelkreps Signalkreps Signalkreps ligner edelkreps, men har glattere skall på klørne, mangler pigger på skulderpartiet bak furen mellom hode- og ryggskjold, og voksne individer har en hvit/hvit-turkis flekk ved klobasis. Signalkreps er bærer av en eggsporesopp som forårsaker sykdommen krepsepest hos arter som ikke er immune. Denne sykdommen er i dag den største trusselen mot den norske edelkreps-bestanden. «Internt» fremmede arter Med fremmede arter tenker mange først og fremst på innførte utenlandske arter, men også norske arter kan utgjøre et økologisk problem hvis de spres til nye områder i landet. Flere vannlevende organismer i Norge må regnes som regionalt fremmede arter, mange som følge av bevisst menneskelig utsetting. Eksempler på slike arter er pungreker, gjedde, ørekyte, sørv og sik, men også abbor, ørret og røye. Artsobservasjoner Nettportalen Artsobservasjoner er drevet av Artsdatabanken i samarbeid med SABIMA, og er en av verdens største kunnskapsdugnader for natur. Registrerte funn er svært nyttig for forvaltere av norsk natur, og kan være avgjørende i bekjempelsen av svartelistearter. Nettstedet er nylig lansert i en enklere og mer brukervennlig versjon. Bli med på dugnaden! Hjelp norsk natur ved å registrere dine funn av fremmede arter!
Strategi mot fremmede og skadelige arter i og rundt vann
Strategi mot fremmede og skadelige arter i og rundt vann Nasjonal Vannmiljøkonferanse 2011 Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning Antall fremmede arter dokumentert i Norden Fra: Global Biodiversity
DetaljerFremmede arter. - Den største trusselen mot vårt biologiske mangfold? Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning. Ørekyte (Phoxinus phoxinus)
Fremmede arter - Den største trusselen mot vårt biologiske mangfold? Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning Directorate for Nature Management Foto: Tor Atle Mo Ørekyte (Phoxinus phoxinus) Vasspest
DetaljerFremmede fiskearter. er ikke bare utenlandsk import. Odd Terje Sandlund & Trygve Hesthagen. TEFA-seminar 9. mars 2017, SCANDIC Dyreparken
Fremmede fiskearter er ikke bare utenlandsk import Odd Terje Sandlund & Trygve Hesthagen TEFA-seminar 9. mars 2017, SCANDIC Dyreparken odd.sandlund@nina.no Lett å se fremmede arter på land OT Sandlund
DetaljerFisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført)
Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Lærerkurs- Naturveiledning i vann og vassdrag Hans Mack Berger, TOFA, 20.05.2015 Ørret Ørreten
DetaljerSpredning av ferskvannsfisk, frå nasjonal til lokal skala. Trygve Hesthagen
Spredning av ferskvannsfisk, frå nasjonal til lokal skala Trygve Hesthagen Norge har ein artsfattig fiskefauna Norge ligg i randen av utbredelsområdet 32 arter med naturleg innvandring Mange fysiske hindringer
DetaljerArtsforvaltning, høstbare arter. 28. april Christian Geving Fylkesmannen i Vestfold
Artsforvaltning, høstbare arter. 28. april 2010 Christian Geving Fylkesmannen i Vestfold Hovedgrepene i lovens kapittel III Regler om høsting og annet uttak ( 15, 16-18, 20 og 21) Særskilte beskyttelsesregimer
DetaljerVi er også litt i villrede om hva som er definisjonen på «landlevende planter». De fleste planter vi bruker i hagedammen lever både på land og i vann.
Aurskog 20/10-2014 Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Deres ref: 2014/7968 Vi viser til Høringsbrev av 02/07 2014.10.18 om fremmede organismer og sender hermed våre kommentarer. Norsk
DetaljerTiltaksrettet overvåking av spredning og introduksjon av ferskvannsfisk. Odd Terje Sandlund, Trygve Hesthagen og Laila Saksgård
Tiltaksrettet overvåking av spredning og introduksjon av ferskvannsfisk Odd Terje Sandlund, Trygve Hesthagen og Laila Saksgård NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som
DetaljerPost 1 - Makrell. Spørsmål: (Fasit finner du på www.oslofjorden.org)
Post 1 - Makrell Makrell (Scomberscombrus) kan bli opptil 70 cm og 3,5 kg, men er sjelden over 40 cm og 700 g. Makrellen har en muskuløs og spoleformet kropp som er perfekt tilpasset hurtig svømming. Ryggen
DetaljerTema fremmede arter i ferskvann Friluftsliv, fiskeforvaltning og vannforvaltning 30. oktober 1. november 2012
Tema fremmede arter i ferskvann Friluftsliv, fiskeforvaltning og vannforvaltning 30. oktober 1. november 2012 Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning Antall fremmede arter dokumentert i Norden
DetaljerGJENUTSETTING AV LAKSEFISK - FANG OG SLIPP!
GJENUTSETTING AV LAKSEFISK - FANG OG SLIPP! HVA? HVORFOR? HVORDAN? FOTO- OG ILLUSTRASJONSREFERANSER: Omslag, s. 5, s. 8, s. 23 og bakside: Hans Christian Krogh Hansen S. 6 og s. 12 (tang og målebånd):
DetaljerGjenutsetting av fisk
Gjenutsetting av fisk fang og slipp! Hva? Hvorfor? Hvordan? Gjenutsetting av fisk Utgitt av: Norges Jeger- og Fiskerforbund Norske Lakseelver Med støtte fra Direktoratet for naturforvaltning ved Statens
DetaljerInformasjon til befolkninga i Skibotnregionen om planlagte bekjempingsaksjoner mot Gyrodactylus salaris
Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om planlagte bekjempingsaksjoner mot Gyrodactylus salaris I forbindelse med de planlagte rotenonbehandlinger for å bekjempe parasitten Gyrodactylus salaris
DetaljerKARTLEGGING AV EDELKREPS I UTVALGTE VANN I TELEMARK, 2017
KARTLEGGING AV EDELKREPS I UTVALGTE VANN I TELEMARK, 2017 I perioden August september 2017 er det gjennomført testfiske etter kreps i utvalgte vann i Telemark. Fisket er gjennomført ved hjelp av teiner,
DetaljerStein Johnsen. Edelkreps i Norge. Utbredelse Bestandsstatus og høsting Trusler Bevaring
Stein Johnsen Edelkreps i Norge Utbredelse Bestandsstatus og høsting Trusler Bevaring Edelkreps (Astacus astacus) Edelkreps Foto: Børre K. Dervo Naturlig utbredelse i Europa, finnes nå i 39 land Fossiler
DetaljerE18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva
E18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva Inkludert vurderinger av fiskebestander, Hobøl kommune Statens vegvesens rapporter E18 Ørje-Vinterbro Region øst November
DetaljerHandlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Foto: Beate Sundgård Samarbeid mellom ulike sektorer og kunnskap om hvordan man begrenser skader på naturmangfoldet
DetaljerParasitten Gyrodactylus salaris
Parasitten Gyrodactylus salaris Ektoparasitt(haptormark), 0,5 mm. Formerer seg ukjønnet(og kjønnet), kan doble antallet hver 3.-4.dag ved 13-19 g C. Ved 13-19 g C kan en parasitt tenkes å gi opphav til
DetaljerInformasjon til befolkninga i Skibotnregionen om bekjempingsaksjonen mot Gyrodactylus salaris i 2016
Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om bekjempingsaksjonen mot Gyrodactylus salaris i 2016 I forbindelse med rotenonbehandlingen for å bekjempe parasitten Gyrodactylus salaris i Skibotnregionen,
DetaljerGyrodactylus salaris - De første funn av parasitten - Gyrodactylusutvalget 1980-1983: Gyrodactylus salaris meldepliktig sykdom - 1986: DN utarbeider
Gyrodactylus salaris - De første funn av parasitten - Gyrodactylusutvalget 1980-1983: Gyrodactylus salaris meldepliktig sykdom - 1986: DN utarbeider handlingsplan - 1981: Revidert handlingsplan - Om lakseparasitten
DetaljerForvaltningsreform 01.01.2010
Forvaltning av innlandsfisk - aktører, regler, roller og oppgaver Stig Johansson Rica Hell 6.12-2011 Forvaltningsreform 01.01.2010 ..Fylkeskommunen får oppgaver knyttet til å sikre bestandene av de høstbare
DetaljerFeltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette
Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være
DetaljerModell for dyrehelsesertifikat til anvendelse ved import av kaldtvannssprydfisk til EØSområdet
Modell for dyrehelsesertifikat til anvendelse ved import av kaldtvannssprydfisk til EØSområdet Bemerkning til importøren: dette sertifikatet er kun til veterinærformål, og originalen skal følge forsendelsen
DetaljerParasitten og regelverket. Åndalsnes Spesialinspektør Inger Mette Hogstad Mattilsynet, distriktskontoret for Romsdal
Parasitten og regelverket Åndalsnes 18.04.2012 Spesialinspektør Inger Mette Hogstad Mattilsynet, distriktskontoret for Romsdal Parasitten Gyrodactylus salaris Parasittisk flatmark, størrelse 0,3 0,7 mm.
DetaljerRapport 4-2011. Burforsøk med edelkreps i Dammane Landskapsvernområde år 2; 2011
Rapport 4-2011 Burforsøk med edelkreps i Dammane Landskapsvernområde år 2; 2011 Skien 5. desember 2011 Side 2 av 5 Bakgrunn Høsten 2006 ble det oppdaget signalkreps (Pasifastacus leniusculus) i Dammanevassdraget
DetaljerHvorfor tynningsfiske i Østensjøvann? Thrond O. Haugen Institutt for Naturforvaltning 12. mars 2014
Hvorfor tynningsfiske i Østensjøvann? Thrond O. Haugen Institutt for Naturforvaltning 12. mars 2014 Bakgrunn Dårlig vannkvalitet (jfr Sigrids gjennomgang) PURAs mål (Anita) Tiltaksplan og mulighetsanalyse
DetaljerKRAFTTAK FOR LAKSEN I SØR. TEFA-seminaret 2013 Ørnulf Haraldstad og Dag Matzow
KRAFTTAK FOR LAKSEN I SØR TEFA-seminaret 2013 Ørnulf Haraldstad og Dag Matzow Utvikling i fangster av laks Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert med 75 % Norske fangster redusert
DetaljerInfeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks?
Infeksjoner i lakseoppdrett - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Gir uavhengige vitenskapelige råd til forvaltningsmyndighetene NINA UIT 12 personlig
DetaljerPlanter på Rømmen Naturmangfoldloven
Lysbilde 1 Planter på Rømmen Naturmangfoldloven Rune Aanderaa SABIMA www.sabima.no Lysbilde 2 Artsdannelse - spredning Isolasjon fører til artsdannelse I stor geografisk skala overtar artsdannelse som
DetaljerHva vet vi om fiskebestandene i Innlandet?
Skarv i innlandet, Hunderfossen 10.10.2018 Hva vet vi om fiskebestandene i Innlandet? Jon Museth Innvandringshistorikk etter siste istid gir stor variasjon i fiskesamfunnet Vestlige innvandrere (laks,
DetaljerMiljøtilstanden for fiskesamfunnet i Hurdalssjøen
Miljøtilstanden for fiskesamfunnet i Hurdalssjøen Åge Brabrand (UiO), Jon Museth (NINA), Atle Rustadbakken (NMBU) Lavlandssjøer Romlige fordelinger av fisk Trusselfaktorer Klassifisering Nebbenes -24.4
DetaljerNFR : Avansert overvåking av introdusert krepsepest (Aphanomyces astaci) for bedre forvaltning av truet ferskvannskreps
NFR-183986 : Avansert overvåking av introdusert krepsepest (Aphanomyces astaci) for bedre forvaltning av truet ferskvannskreps Prosjektleder: Trude Vrålstad Prosjektstipendiat: David Strand Veterinærinstituttet
DetaljerBrunskogsnegl. Arion vulgaris. Opprinnelse, bekjempelse og tiltak
Brunskogsnegl Arion vulgaris Opprinnelse, bekjempelse og tiltak Brunskogsnegl (Arion vulgaris) Brunskogsnegl er en innført og uønsket art som er vurdert med svært høy økologisk risiko i Artsdatabankens
DetaljerNINA Minirapport 244. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige
Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Overvåking av signalkreps og krepsepestsituasjonen i 2008 Stein I. Johnsen Trond Taugbøl Johnsen, S. I. og Taugbøl, T. 2009. Vandringssperre
DetaljerFare for uønsket spredning av vannlevende organismer
Norsk Institutt for Vannforskning Oslo O-20040 Eikeren som ny drikkevannskilde for Vestfold Fare for uønsket spredning av vannlevende organismer Forord Undersøkelsen er en del av KU-utredningene i forbindelse
DetaljerLover og regler for kreps
Lover og regler for kreps Fiske Kultivering Oppdrett Seminar og studietur om kreps - fokus på bevaring og næringsutvikling av edelkreps Sandbrekke gjestegård, Hvaler 28.-29. mai 2009 Leif R. Karlsen fiskeforvalter
DetaljerUtredning Laksesenter
Utredning Laksesenter 09.12.2016 The Salmon Box Laksens kretsløp og bekjempelsen av Gyrodaktulus er hovedmomentene i fortellingen. Første del av utstillingen bygger opp til dette ved å formidle fortellingen
DetaljerIllustrasjoner: Tøffelsnegl, Asiatisk Sjøpung, Pollpryd, Japansk Drivtang & Stillehavsøsters: Stein Mortensen Japansk Sjølyng: HI Bildearkiv Alle
introduserte arter LIVET I FJÆRA Illustrasjoner: Tøffelsnegl, Asiatisk Sjøpung, Pollpryd, Japansk Drivtang & Stillehavsøsters: Stein Mortensen Japansk Sjølyng: HI Bildearkiv Alle andre: ukjent / ukreditert
DetaljerFremmede arter og klimaendringer -utfordringer i de store byene. Esten Ødegaard Direktoratet for naturforvaltning
Fremmede arter og klimaendringer -utfordringer i de store byene Esten Ødegaard Direktoratet for naturforvaltning Hva er problemet med fremmede arter? Hva vet vi om problemet med fremmede arter i Norge?
DetaljerVillaks- gjennkjenning
Villaksgjennkjenning Nygått villaks Vinterstøing Nygått laks er vanligvis sølvblank, i god kondisjon og av topp matkvalitet. Skjellene er løse og fisken kan lett skades. Det er liten forskjell på ny gåtte
DetaljerFUGLER PÅ FLØYEN. En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen
FUGLER PÅ FLØYEN En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen 2 1 3 Opplev fuglelivet på Fløyen Rundt omkring på Fløyen, i nærheten av grindverksbygg og gapahuker (se kart), henger det fuglefôrere hvor fugler
DetaljerRisiko for spredning av Gyrodactylus salaris fra Vänern og Klarälven til norske vassdrag ved reetablering av laks i Trysil- / Femundselva
Risiko for spredning av Gyrodactylus salaris fra Vänern og Klarälven til norske vassdrag ved reetablering av laks i Trysil- / Femundselva Kjetil Olstad, Norsk institutt for naturforskning Göteborg, 31.
DetaljerLørenskog kommune. TEMA: Hvordan bekjempe brunskogsneglen INFORMASJONSMØTE TEKNISK
Lørenskog kommune PUBLISERT: 18.OKTOBER 2016 TEMA: Hvordan bekjempe brunskogsneglen INFORMASJONSMØTE OMRÅDE: PARK TEKNISK Brunskogsneglen Fakta Biologi Livssyklus Levesett Bekjemping Fremmede arter Hageavfall
DetaljerTiltaksrettet kartlegging og overvåking av fremmed ferskvannsfisk en tilstandsvurdering av spredningen pr. 2016
1302 Tiltaksrettet kartlegging og overvåking av fremmed ferskvannsfisk en tilstandsvurdering av spredningen pr. 2016 Trygve Hesthagen og Odd Terje Sandlund NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en
DetaljerGode råd ved fiskeutsettinger!!!
Gode råd ved fiskeutsettinger!!! -hvordan få mest mulig ut av settefisken Utarbeidet av prosjektet: Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland Større settefisk - bedre overlevelse! Undersøkelser
DetaljerFremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de?
Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de? Av Beate Sundgård, Rådgiver i naturforvaltning Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Antall fremmede arter øker
DetaljerFagseminar: Veien videre for Vefsnaregionen etter friskmelding, Mosjøen
Fagseminar: Veien videre for Vefsnaregionen etter friskmelding, Mosjøen 3.11.2017 Liv Norderval, Mattilsynet region Nord avdeling Helgeland, kontorsted Mo i Rana Mattilsynets rolle og samarbeidet mellom
DetaljerPå leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Miljøvernavdelingen På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland (Margaritifera margaritifera) Fra nedre deler av Fersetvassdraget. Foto: Anton Rikstad
DetaljerLIVET I FJÆRA. Illustrasjoner: Stein Mortensen
FISK LIVET I FJÆRA Illustrasjoner: Stein Mortensen BERGGYLT LABRUS BERGYLTA Dato/klokkeslett Grønngylt Kan gjennkjennes ved at gjellelokket er marmorert (ingen striper), har ingen flekker på kroppen og
DetaljerLIVET I FJÆRA. Illustrasjoner: Stein Mortensen
LIVET I FJÆRA FISK LIVET I FJÆRA Illustrasjoner: Stein Mortensen BERGGYLT LABRUS BERGYLTA Stasjonsnummer Dato/klokkeslett Grønngylt Kan gjennkjennes ved at gjellelokket er marmorert (ingen striper), har
DetaljerSTATUS FOR NORSK VILLAKS
STATUS FOR NORSK VILLAKS Eva B. Thorstad Torbjørn Forseth (leder) Bjørn Barlaup Sigurd Einum Bengt Finstad Peder Fiske Morten Falkegård Åse Garseth Atle Hindar Tor Atle Mo Eva B. Thorstad Kjell Rong Utne
DetaljerÅlegrasengers betydning for Oslofjorden, og trusler knyttet til stillehavsøsters
Ålegrasengers betydning for Oslofjorden, og trusler knyttet til stillehavsøsters Eli Rinde, NIVA Biologisk mangfold i Follo 22. november 2016, Kulturhuset på Ås 1 Ålegrasenger - en rik og viktig naturtype
DetaljerGlommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen
Glommavassdraget - da krøkla kom til Storsjøen Jon Museth, NINA Storsjøen 251 m o.h. 46 km 2 Største dyp 39 m Første gang reg. i 194 (1,5 m) Fom. 1969: Regulert 3,64 m sik, røye, harr, ørret, gjedde, abbor,
DetaljerVeterinærinstituttets rapportserie
Rapport 13 2014 Veterinærinstituttets rapportserie Norwegian Veterinary Institute Report Series Spredning av parasitter og nye fiskearter til vann og vassdrag i Finnmark - sannsynlighet og konsekvenser
DetaljerGruppemedlemmer: før dere begynner: Vannrett: Hva spiser laksen i oppdrett? Hva er en fellesbetegnelse for dyrene laksen spiser i ferskvann?
Gruppemedlemmer: før dere begynner: Nå skal dere ved hjelp av en robot løse noen av utfordringene dere har lært om før lunsj. Dere jobber sammen i par. Hver gruppe får en roboteske og en datamaskin Dette
DetaljerFisketips og fisketriks
Fisketips og fisketriks Det er fint å fiske sammen med barna være utendørs og fange sin egen mat. Når du tar med barna for å fiske, bør du velge steder som har mange og små fisker. Småsei utfor bryggekanten
DetaljerRømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014
Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander Namsos 7. mai 2014 Disposisjon Rollefordeling mellom ulike sektorer Nasjonale mål Trusselbilde/påvirkning Effekter Tiltak Rolle og ansvarsfordeling
DetaljerKlassifisering av fiskesamfunn på Østlandet hvilke forhold må det tas hensyn til?
Klassifisering av fiskesamfunn på Østlandet hvilke forhold må det tas hensyn til? Forsker Åge Brabrand, Lab. ferskvannsøkologi og innlandsfiske. Naturhistorisk museum, UiO Fiskearter Innsjømorfometri Respons
DetaljerKRISTIANSAND JEGER- OG FISKERFORENING FRITIDSFISKE (SPORTSFISKE) ØKE AKTIVITET INNLANDSFISKE
KRISTIANSAND JEGER- OG FISKERFORENING FRITIDSFISKE (SPORTSFISKE) ØKE AKTIVITET INNLANDSFISKE KJFF Fritidsfiske / Sportsfiske Fiske med stang eller håndsnøre ANTALL FRITIDSFISKERE Antall fritidsfiskere
DetaljerInnlandsfisk i Finnmark; røye og ørret
Innlandsfisk i Finnmark; røye og ørret Notat utarbeidet for Finnmarkseiendommen (FeFo). Notatet gir en kort oppsummering om utbredelse og forekomster av røye og ørret i innsjøer i Finnmark, samt en vurdering
DetaljerRapport Burforsøk med edelkreps i Dammane Landskapsvernområde 2010
Rapport 6-2010 Burforsøk med edelkreps i Dammane Landskapsvernområde 2010 Skien 8. november 2010 Side 2 av 6 Bakgrunn Høsten 2006 ble det oppdaget signalkreps (Pasifastacus leniusculus) i Dammanevassdraget
Detaljer2 0 1 1-2 0 1 2 b i r d w a t c h - e a g l e s
2 0 1 1-2 0 1 2 b i r d w a t c h - e a g l e s w w w. b i r d w a t c h. n o f o t o : t o m d y r i n g w w w. t o m d y r i n g. c o m 2 0 1 1 b i r d w a t c h er en organisasjon som vil tilby unike
DetaljerNorsk akvakultur i kortversjon. Ole Torrissen
Norsk akvakultur i kortversjon Ole Torrissen Eldre enn vi tror Bar fisk i vann Vi her drevet med utsetting av fisk i hvert fall i 1000 år. Bar fisk i vann er tekst fra en runestein fra ca 1200 tallet.
DetaljerElvemusling i regulerte vassdrag med elva Mossa som eksempel
Elvemusling i regulerte vassdrag med elva Mossa som eksempel Bjørn Mejdell Larsen Vassdragsseminaret Trondheim, november 2010 NVE Miljøbasert vannføring Prosjekt: Elvemusling i regulerte vassdrag Varighet:
DetaljerFISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002.
2 FISKEBESTANDEN I SOGNSVANNSBEKKEN OG FROGNERELVA I 2002. Svein Jakob Saltveit og Trond Bremnes Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Universitetet naturhistoriske museer og botaniske
DetaljerVedtak om bruk av CFT-Legumin for å fjerne suter fra Grunningen i Gran kommune
Fylkesmannen i Oppland Postboks 987 2626 Lillehammer Trondheim, 21.06.2018 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2017/7210 Saksbehandler: Jarle Steinkjer Vedtak om bruk av CFT-Legumin
DetaljerYersiniose hos laksefisk. Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013
Yersiniose hos laksefisk Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013 Disposisjon Årsak Historikk og utbredelse Sykdomsbeskrivelse Diagnostikk Epidemiologi Forebygging og behandling Bakteriofagterapi
DetaljerElvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006
Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,
DetaljerInformasjonsskriv om forskrift om åpning av fiske etter innlandsfisk mv. og fangst av kreps (innlandsfiskforskriften)
26. juni 2009 Informasjonsskriv om forskrift om åpning av fiske etter innlandsfisk mv. og fangst av kreps (innlandsfiskforskriften) Bakgrunn: Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven trer i kraft 1. juli
DetaljerForslag til forskrift om fremmede organismer - høringsinnspill
Miljødirektoratet Vår ref: Deres ref: 2014/7968 Hvalstad, den:14.10.14 Forslag til forskrift om fremmede organismer - høringsinnspill Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) viser til høringsbrev med forslag
DetaljerHvor står kampen mot Gyrodactylus salaris og hva skjer i Drammensregionen? Tor Atle Mo Seniorforsker
Hvor står kampen mot Gyrodactylus salaris og hva skjer i Drammensregionen? Tor Atle Mo Seniorforsker Hvem er jeg? Utdannelse Zoolog (parasittolog), Universitetet i Oslo Hovedfag og dr. grad på Gyrodactylus-arter
DetaljerOverordna føringer for gyro-arbeidet strategi for utrydding av parasitten. Sturla Brørs, 5. juni 2013
Overordna føringer for gyro-arbeidet strategi for utrydding av parasitten Sturla Brørs, 5. juni 2013 Innhold Forslag til ny HP mot G. salaris Strategi og føringer Framdrift/behandling Skibotn Forutsetninger
DetaljerVurdering av risiko for spredning av Gyrodactylus salaris knyttet til ulike potensielle smitteveier
VKM Report 2005: 31 Uttalelse fra Faggruppe for Dyrehelse og Dyrevelferd (dyrevern) i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 20.05.05 Vurdering av risiko for spredning av Gyrodactylus salaris knyttet til ulike
DetaljerNasjonal handlingsplan Gyrodactylus-bekjempelse i Sunndalsregionen. Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning
Nasjonal handlingsplan Gyrodactylus-bekjempelse i Sunndalsregionen Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning Politisk plattform St.prp. nr. 32 (2006-2007) Om vern av villaksen og ferdigstilling
DetaljerVestfold fylkeskommune
Søker [Institusjon/bedrift]: Angi tema/innsatsområde(r) i utlysningen: Vestfold fylkeskommune Kvalifiseringsstøtte for bedrifter og offentlig sektor Kunnskapsinnhenting om eventuell spredning av Gyrodactylus
DetaljerFisk i Vansjø innvandring,økosystem, forvaltning
Fisk i Vansjø innvandring,økosystem, forvaltning Østersjøområdet for ca. 9.000 10.000 år siden Ferskvannsfiskenes innvandringsveier fra Ancyllussjøen. Langs de prikkede pilene har enkelte fiskearter nådd
DetaljerFremmed fisk i to fylker. Introduserte fiskearter i Buskerud og Oppland
Fremmed fisk i to fylker Introduserte fiskearter i Buskerud og Oppland Naturkompetanse AS, mars 2007 Naturkompetanse AS Postboks 4166 2307 Hamar Tittel Fremmed fisk i to fylker Introduserte fiskearter
DetaljerVideoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappa i Sagvatnanvassdraget i 2009
Videoovervåking av laks og sjøørret i Sagvatnanvassdraget i 29 LBMS Rapport 1-21 Videoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappa i Sagvatnanvassdraget i 29 Mellomlaks hunn på vei opp fisketrappa i Sagfossen
DetaljerSARĀÖSTLUND NILSSON ILLUSTRERT AV SAM KLEIN OG FORFATTEREN
SARĀÖSTLUND NILSSON ILLUSTRERT AV SAM KLEIN OG FORFATTEREN HEI, LESER Har du noen gang lurt på hvordan det ville vært å kunne lyse i mørket helt av seg selv? Da mener jeg virkelig å kunne lyse. Uten hjelp
DetaljerEr det noen sammenheng mellom oppdrettsvolum og sykdom blant villaks? Arne Skorping Universitetet i Bergen
Er det noen sammenheng mellom oppdrettsvolum og sykdom blant villaks? Arne Skorping Universitetet i Bergen Uansett definisjon av volum må vi anta at dette er positivt korrelert med tetthet Tetthet = ant.
DetaljerNasjonal handlingsplan Gyrodactylus-bekjempelse. Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning
Nasjonal handlingsplan Gyrodactylus-bekjempelse Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning Politisk plattform St.prp. nr. 32 (2006-2007) Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag
DetaljerRotenonbehandling Skibotnregionen erfaringer 2015 og planer 2016
Rotenonbehandling Skibotnregionen erfaringer 2015 og planer 2016 Hva er Gyrodactylus salaris og hva gjør den med laksen? Opprinnelig utbredelsesområde i Østersjøen, spredt fra Sverige til Norge med innførsel
DetaljerPåvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks
Påvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks Kristiansund 5. 2. 2009 Bestandssituasjonen: Fangstutvikling internasjonalt Fangstene er redusert til under en femtedel i forhold til 70-tallet
Detaljer6. Dagens situasjon for norske laksestammer. Tiltak som er satt i verk. Genbankprogrammet for vill laks i Norge
6. Dagens situasjon for norske laksestammer. Laksen har alltid vært en fåtallig fiskeart, og med sitt kompliserte livsmønster og oppdeling i lokale stammer, er den særdeles sårbar for beskatning og menneskets
DetaljerNitelva, Nittedal kommune Prøvekrepsing 2012
Storgata 55, 1870 Ørje Tlf: 69 81 27 00 Fax: 69 81 27 27 E-post: oystein.toverud@havass.skog.no Rapportens tittel: Nitelva, Nittedal kommune Prøvekrepsing 2012 Rapport nr: 7 Dato: 2012.11.26. Forfatter:
DetaljerVedtak om bruk av CFT-Legumin som tiltak mot innført gjedde for å styrke elvemusling i Sikavassdraget og Ålvatnet -
Fylkesmannen i Trøndelag / Trööndelagen fylhkenålma Postboks 2600 7734 Steinkjer Trondheim, 19.07.2018 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2018/4149 Saksbehandler: Jarle Steinkjer
DetaljerNOTAT Tiltak for elvemusling i Hitra kommune Bruelva
NOTAT Tiltak for elvemusling i Hitra kommune Bruelva Notat nr.: Dato 1 25.07.2011 Til: Navn Firma Fork. Anmerkning Hitra kommune v/arne Aarnes Fylkesmannen i Sør- Trøndelag v/ Kari Tønset Guttvik Norges
DetaljerBioFokus-rapport Dato
Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Fylkesmannen i Telemark laget innspill til handlingsplan mot fremmede arter i Telemark. Planen omfatter arter på land og i ferskvann. Det er lagt opp til fem ulike
DetaljerPrøvekrepsing i Tørstadvatnet og Vålvatnet Rissa kommune Sør-Trøndelag 2012
Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser Prøvekrepsing i Tørstadvatnet og Vålvatnet Rissa kommune Sør-Trøndelag 2012 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester
DetaljerGyrodactylus salaris Gyrodactylus salaris gyro lakseparasitten lakselus
Rotenon Gyrodactylus salaris Gyrodactylus salaris er en fiskeparasitt. I dagligtale omtales den også som gyro eller med det generelle ordet «lakseparasitten». Det hender også at Gyrodactylus salaris feilaktig
DetaljerUndersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013
Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013 ph Vannkjemi: ph i Årdalselven, 2013 6,80 6,70 Storåna Bjørg Samløp 6,60 6,50 6,40 6,30 6,20 6,10 6,00 5,90 5,80 01.01.13 01.02.13 01.03.13 01.04.13 01.05.13
DetaljerVurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa
Sak: Fisk i Fustavassdraget Til: Styringsgruppe, reetableringsgruppe og FUSAM Fra: Fylkesmannen i Nordland Saksbehandler: Tore Vatne Tlf:75531548 Dato:19.03.2013 Sak: Arkivkode: Side 1 / 7 Vurdering av
DetaljerUtvikling av metodikk for å påvise spredning av fiskearter i ferskvann. Trygve Hesthagen og Odd Terje Sandlund
1092 Utvikling av metodikk for å påvise spredning av fiskearter i ferskvann Trygve Hesthagen og Odd Terje Sandlund NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter
DetaljerAphanomyces astaci. Krepsepest. Dette er egentlig ikke et navn på selve arten, men navnet på sykdommen den forårsaker
Aphanomyces astaci Krepsepest. Dette er egentlig ikke et navn på selve arten, men navnet på sykdommen den forårsaker Beskrivelse: Aphanomyces astaci er en mikroorganisme som hører til eggsporesoppene (Oomycota).
Detaljer3. Resultater & konklusjoner
3. Resultater & konklusjoner 3. 1 Fiskfjord-reguleringa 3.1.1 Områdebeskrivelse Fiskfjord kraftverk mottar vann fra reguleringsmagasinet Andre Fiskfjordvatnet, og har utløp i Første Fiskfjordvatn. Vassdraget
DetaljerHvorfor er noen arter truet? Inge Hafstad Seniorrådgiver
Hvorfor er noen arter truet? Inge Hafstad Seniorrådgiver Hva er en rødlistet art kontra truet art? Alle artene på rødlista kalles «rødlistede arter». Rødlistede arter kategoriseres under seks forskjellige
DetaljerPP-presentasjon 10. Dyr. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen
PP-presentasjon 10 Dyr. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 Pattedyr Basiskunnskap 2013 2 Et rådyr Rådyr er planteetere Trives i områder med gress i nærheten av gårder Spiser
DetaljerGenetisk variasjon, betydning for bestanders overlevelse og avgjørende for vellykket kultivering
Genetisk variasjon, betydning for bestanders overlevelse og avgjørende for vellykket kultivering Sten Karlsson Storørreten en glemt nasjonalskatt, Lillehammer 23-24 november 216 Viktige momenter ved utsetting
DetaljerSmitteforebygging. Åndalsnes 05.06.2013 Spesialinspektør Inger Mette Hogstad Mattilsynet, distriktskontoret for Romsdal
Smitteforebygging Åndalsnes 05.06.2013 Spesialinspektør Inger Mette Hogstad Mattilsynet, distriktskontoret for Romsdal Parasitten Gyrodactylus salaris Parasittisk flatmark, størrelse 0,3 0,7 mm. Monogen;
DetaljerJakt påp. Tradisjonsrik jakt Historisk stor betydning som kjøttkilde for kystbefolkningen Lokale variasjoner avhengig av aktuelle arter og metoder
Jakt påp sjøfugl Tradisjonsrik jakt Historisk stor betydning som kjøttkilde for kystbefolkningen Lokale variasjoner hengig aktuelle arter og metoder 1 Versjon 2, juni 2007 Sikkerhet som grunnlag Sikkerhet
Detaljer