Kartlegging av tiltak og tiltaksbehov i sjøaurebekker med fokus på fysiske inngrep

Transkript

1 Kartlegging av tiltak og tiltaksbehov i sjøaurebekker med fokus på fysiske inngrep Ulrich Pulg, Bjørn Barlaup, Sven Erik Gabrielsen, Helge Skoglund Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske, LFI

2 Abstract: Foredraget dreier seg om hvordan sjøaurebekker kan evalueres etter vannforskriften og hvordan tiltak velges for å bedre miljøstatus. Det anbefales å kartlegge og å evaluere det fysiske habitatet i elvene etter en videreutviklet metode til Uni Miljø LFI. Dette gir grunnlag for å vurdere vassdragene uavhengig av årssvingninger og eksterne faktorer. En studie i Bergen og omegn viste at sjøaureproduksjonen i 25 bekker var redusert til 1/3 på grunn av forurensing og fysiske inngrep. Rapporten med metodebeskrivelse og data fra Bergensregionen finnes her:

3 Forord Sjøaurebekker? Anadrome vassdrag under 1 m 3 /s middelvannføring Mange småvassdrag langs kysten

4

5 Sjøaure eller aure? Salmo trutta Laks Salmo salar

6 Innhold 1. Methode Kartlegging Analyse av flaskehalser Utvalg av tiltak 2. Eksempel fra sjøaurebekker omkring Bergen Kilde: Uni Miljø LFI-rapport 181 Sjøaurebekker i Bergen og omegn

7 Metoder Klassifiseringsveilder for Vannforskriften DV (2009) Fysiske inngrep: Kvalitetselement fisk: Vannforekomst eller bekkefelt?

8 Biologiske kvalitetselementer er avgjørende Vurdering etter vannforskriften (DV 2009)

9 Utfordringer Hva er vår referanse? Hva var den opprinnelige produksjonen? Hva med årsvariasjoner? Hva med påvirkninger utenfor vassdraget? For eksempel Lakselus?

10 Vår fremgangsmåte: Fokus på det fysiske habitatet før og etter inngrep Vannkvalitet er karakterisert

11 Ny metode for Habitatkartlegging og evaluering Svært god Svært god Morfologi Substrat Vegetasjon Evaluering (Sum) Anadrom elveareal Gyteareal Stryk Renne Kulvert Morfologi Substrat Vegetasjon Evaluering (Sum) Morfologi Substrat Vegetasjon Evaluering (Sum) Morfologi Substrat Vegetasjon Evaluering (Sum) Figur 1 Gyteareal i Apeltunvassdraget: Morfologi 4, substrat 4, vegetasjon 4 Svært god Figur 3 Renne i Apeltunvassdraget: Morfologi - 4, substrat - 3, vegetasjon 4 Moderat Svært god God Moderat Dårlig Svært d Figur 2 Strykparti i Steinsvikvassdraget: Morfologi 4, substrat 4, vegetasjon 4 Figur 4 Kanalisert stryk i Apeltunvassdraget: Morfologi 1, substrat 1, vegetasjon 1 rt dårlig Svært dårlig Dårlig Figur 5 Steinsatt stryk i Gravdalselven: Morfologi 3, substrat 3, vegetasjon 1. Figur 6 Kanalisert stryk i Gravdalselven: Morfologi 2, substrat 3, vegetasjon 1

12 Sammenheng kartleggingsdata og ungfisktetthet i og omkring Bergen Figur 1 Ungfisktetthet i forskjellige mesohabitattyper, p < 0,001, n = 58 Figur 2 Ungfisktetthet og morfologiske habitatforhold, p < 0,001, n = 58 Figur 3 Ungfisktetthet og substratforhold p < 0,001, n = 58 Figur 4 Ungfisktetthet og kantvegetasjon, p < 0,009, n = 58 Figur 5 Ungfisktetthet og alle tre habitatkvalitetselementer (summert, morfologi, substrat, kantvegetasjon), p < 0,001, n = 58 Figur 6 Ungfisktetthet og kategorier for forurensing, p = 0,001, n = 64

13 Metoder Habitatkartlegging og evaluering

14 Metoder Ungfiskestimat Grunnlagsdata Estimat Ungfisktetthet [ind./100m 2 ] Mesohabitattyper [areal] Habitatkvalitet [kartlegging] Antall ungfisk i det anadrome elvearealet til et tidspunkt +

15 Metoder Identifisering av flaskehalser Vandringshinder? Redusert areal? Redusert habitatkvalitet?

16 Metoder Utvalg av tiltak for bedring av miljøtilstand

17 Eksempel: Sjøaurebekker i Bergen og omegn

18 Vassdrag Steinsvikbekken/Bergen Sælenvassdraget/Bergen Apeltunvassdraget/Bergen Fjøsangerbekken/Bergen Bønesbekken/Bergen Grimseidbekken/Bergen Ådlandsbekken/Bergen Dalsmyrabekken /Bergen Lønningsbekken /Bergen Gravdalsbekken/Bergen Møllendalselven/Bergen Haukåsvassdraget /Bergen Dalevassdraget (Åsane) /Bergen Storavatnet/Øygården Alvheimvassdr./Øygården Fjellvassdraget/Fjell Angeltveitvassdr./Fjell Apalvågselven/Fjell Skogevassdr./Sund Pollelven/Askøy Krokåsbekken/Askøy Juvikbekken/Askøy Loneelvi/Askøy Siglingevassdraget/Askøy

19 Resultater Ungfisk opprinelig Ungfisk 2010 Bergen: Ungfisk - 70% opprinnelig Sotra: - 26% Ungfisk 2010 Askøy: - 65%

20 Resultater Inngrep Habitattyper Uten morfologiske inngrep; 26 % Kulvert; 14 % Gyteareal; 7 % Stryk; 31 % Med morfologiske inngrep; 74 % Renne; 49 % Habitatkvalietet 15 % 15 % svært god god 15 % moderat 17 % 38 % dårlig svært dårlig

21 Resultater R 2 = 0, ungfisk/100m Andel gyteareal [%]

22 Resultater Ungfiskestimat

23 Eksempler: Fjøsanger- Sælenvassdraget

24 Sammendrag resultater Fortsatt kritisk forurensing i bekker Mange fysiske inngrep Betydelig reduksjon i sjøaureproduksjon (-2/3) Fysiske inngrep gjennomføres fortsatt delvis mot gjeldende regelverk Tiltak?

25 Tiltak Beskyttelse: 1 Implikasjon Bakgrunn Typiske tiltak Typiske verktøy Innsats Beskyttelse av de gjenværende strekninger Vannforskriftens forverringsforbud Naturmangfoldloven Lov om laksefisk og innlandsfisk Kommuneplan, o.a Bevaring av sjøaurebestanden Hindring av nye inngrep Kommunal planlegging Informasjon Kontroll Liten 2 Habitatjusterende tiltak Habitatjustering: Bedring av miljøstatus i henhold til vannforskriften Kommuneplan, o.a Reetablering av sjøaurebestanden Fjerning av vandringshinder Fiskepassasjer Utlegging av gytegrus Reetablering av kantvegetasjon I rammen av vassdragsvedlikehold Dugnad Mindre restaureringsprosjekter Kompensasjon for Liten til middels Miljøvennlig inngrep erosjonssikring Tiltak til flomvern, anleggsvedlikehold Restaurering: 3 Restaurering og gjenåpning Bedring av miljøstatus i henhold til vannforskriften Kommuneplan, o.a Reetablering av sjøaurebestanden Gjenåpning av lukkete strekninger Fjerning av kanaler Naturlig elveutvikling Etablering av buffersoner Byplanlegging Større restaureringsprosjekter Byutvikingsprosjekter Utbyggingsprosjekter Middels til stor Lokal overvannshåndtering i nedbørsfeltet

26 Arealplanlegging

27 Tiltak - eksempler Gyteareal Elverestaurering og gjenåpning Miljøvennlig erosjonssikring ved trange korridorer

28 Tiltak - eksempler Tilrettelegging ved redusert vannføring Terskler med lavvannssrenne

29 Tiltak - eksempler Fiskepassasjer Tilrettelegging ved redusert vannføring

30 Tiltak - eksempler Fiskepassasjer i kulverter

31 Sammendrag Metodikk: Habitatkartlegging og evaluering betraktes som egnet metode for vurdering av fysiske inngrep etter vanndirektivet Ungfiskestimat kan brukes for å anskueliggjøre produksjonspotensialet Eksempel Bergensregionen: Potensial for sjøaureproduksjon i 25 bekker redusert til rund 1/3 Årsak: Fysiske inngrep og forurensing Viktige tiltak: Beskyttelse, habitatjustering, restaurering Arealplanlegging viktig verktøy Mulig å nå god økologisk status innen 2015/2021