Hvordan velge rett? Restaurering og habitattiltak i regulerte vassdrag

Transkript

1 Hvordan velge rett? Restaurering og habitattiltak i regulerte vassdrag Ulrich Pulg, Christoph Hauer, Bjørn Torgeir Barlaup, Helge Skoglund, Sven Erik Gabrielsen Uni Research Miljø LFI, Bergen Ulrich.pulg@uni.no

2 Bakgrunn Miljøkrav Vannforskriften Revisjoner Omfangsrikt vassdragsregulering og mange «fysiske inngrep»

3 Problemstilling når tiltak ikke virker Feil diagnose/forståelse Uklar/ingen målsetting Feil tiltak Klipp og lim fra håndbøker og andre vassdrag For lite omfang Ingen vedlikehold, oppfølging og overvåking Hvordan velge rett?

4 I Kunnskap Om biota, f.eks. en fiskebestand Om vannkvalitet og temperatur Om hydromorfologi, vannføring og sedimenttransport og elvegenese

5 5 SAMS Part 1 Channel flushing floods Hauer C. & Pulg U. Hydrodynamic numerical modelling Field studies (mapping, sediment sampling) modified pebble-count (Hauer & Pulg, in prep.) Storåna Tokke Aurlandselva

6 6 Field work (D 90 analysis) The average size of the largest gravels is considered as the competent size to determine the flood intensity (Baker, 1974; Costa, 1983; Maizels, 1983; Komar, 1989) The mean maximum grain size is considered to be equivalent to the largest size of gravels which can be transported by major floods Determination of critical tractive force t c = 0.05 (ρ S -ρ W )gd (DuBois) d sediment diameter (cm), g acceleration to to gravity, ρ S = densitiy sediments, ρ W = densitiy fluid

7 Morphological classification novel approach Extended Classification of Montgomery & Buffington (1997) to Norwegian rivers Hauer & Pulg (2017) in prep. Cascade plane-bed riffle-pool 7 v Colluvial sediments usual in all parts of western Norwegian rivers

8 grain size d 90 (cm) 8 Tokke (STATKRAFT) Step 2: Field sampling of sediment data Plane-bed (Fluvial formed) d 90 Analysis Tokeai (Tokke) reach 1 fluvial formed n = 745 reach 1

9 grain size d 90 (cm) 9 Tokke (STATKRAFT) Step 2: Field sampling of sediment data Plane-bed (incised) d 90 Analysis Tokeai (Tokke) reach 7 Colluvial and incised n = 745 reach 10

10 grain size d 90 (cm) 10 Surna (STATKRAFT) Step 2: Field sampling of sediment data Riffle-pool (fluvial formed) d 90 Analysis Surna n = 850

11 11 Pre-liminary Conclusions Step 6: Decision on channel flushing flood concept: Yes / no (incl. Q bf analysis) Tokke (STATKRAFT) Surna (STATKRAFT) Aurland (E-CO) No flushing Ripping YES flushing, No flushing, Ripping

12 Hvorfor er dette viktig? Fisk lever i vann og i sediment.

13 II Kartlegging Diagnose Målsetting

14 Eksempel Aurlandselva - Diagnose For lite skjul For lite gyteareal

15 1

16 III Valg av tiltak Tiltakshåndbok Restaurering og habitattiltak Fysiske tiltak Pågående prosjekt Finansiert av Miljødirektoratet Del av HYMO og SUSWATER/CEDREN Ikke bare kraftregulering! Leveres sommer 2017

17 Hendry et al. (2003), Beechie et al. (2010). og andre er kritisk habititattiltak fungerer ikke Hauer et al. (2013): Langtidsvurdering av 20 prosjekter til restaurering av gyteplasser (Norway, Germany, Austria), restaurering av fluviale prosesser fungerer ofte best Habitattiltak kan fungere hvis vedlikehold innkalkuleres Viktig å legge det inn i kost-nytte vurderinger Prinsipp: 1. Prøv restaurering av fluviale prosesser 2. Habitattiltak

18 Restaurering av fluviale prosesser? I regulerte vassdrag??? Nidelva Fjeldstad et al. (2013) Gabrielsen et al. (2014)

19 Restaurering av sidebekker i Aurland (Tokvam og Klekkeribekken) 2014

20 Total estimat Restaurering sideløp Aurlandselva Fra «svært dårlig» til «svært god» tilstand (fisk) salmon, 1+ to 3+ salmon, 0+ trout, 1+ to 3+ trout,

21 Habitattiltak Miljødesign Avbøtende tiltak CEDREN ( EnviDORR & Envipeak Forvaltning (DN/Miljødirektoratet og NVE) EBL/Energi Norge Kraftselskaper (Statkraft, Agder Energi, BKK, E-CO Vannkraft, Sira-Kvina kraftselskap, TrønderEnergi )

22 Ind./100 m2 Apeltunvassdraget fra «dårlig» til «god tilstand» for fisk i en urban sjøaureelv Habitattiltak i tilgjengelige deler Fiskepassasjer Bevaring av det gjenværende Aure eldre Aure 0+ Laks eldre Laks 0+ svært god god moderat dårlig svært dårlig

23 Gytegrus

24 Fiskepassasje Osbanekulvert 2015

25 Miljøvennlig erosjonssikring kantvegetasjon og faskiner Fig. 1 Kantvegetasjon i kulturlandskap og naturlandskap med stabiliserende effekt på elvebredden. Til venstre kulturlandskap ved Forsandåna, til høyre øvre Loelva. Fig. 2 Tett kantvegetasjon gir mye skjul samt næringsgrunnlag og habitat til insekter som igjen er føde til ungfisk.

26 Miljøvennlig erosjonssikring tilbaketrukket erosjonssikring med plass til naturtypisk vassdragsdynamikk Fig. 1 uregelmessig og ru steinutlegg istedenfor glatt plastring gir bedre miljøforhold i vassdrag. Fig. 2 Settes erosjonsikringen til sidene gjerne også gravd ned i bakken, er det plass til naturtypiske elvebredder og mer flomvann.

27 Tverrelvi i Flåm 2016, NVE, fullplastret

28 Flåmselva 2016

29 Miljøvennlig erosjonsikring Ru steinutlegg istd. glatt plastering regelmessige steinutlegg gir mer variasjon og skjul enn glatt plastring eller muring. Feil! Fant kke referansekilden. viser hvordan det kan se ut i realiteten. Steinstørrelser er vist for en typisk estlandselv med 0,5-5 % fall og må tilpasses etter lokale hydromorfologiske rammer.

30 Restaurering av gyteplasser

31

32 Ungfiskhabitat - Harving og ripping Figur 1 Harving av pakket og fast bunnsubstrat (armeringslag) ndf. E 16 bro Figur 2 Harvingen sett under vann. Gravemaskinen mistet tenner i skuffen grunnet det harde armeringslaget. Figur 3 Pakket og fast bunnsubstrat med få hulrom. Steinene kunne ikke snus med håndmakt (armeringslag). Figur 4 Samme substratet etter harving masse nye hulrom tilgjengelig for fisk.

33 Sammendrag Kunnskap, inkl. morfologi og elvegenese Kartlegging, diagnose og målsetting Valg tiltak 1. Restaurering 2. Habitatiltak med vedlikhehold og oppfølging Mer i tiltakshåndboken i sommer! 33

34 En god utgangspunkt for en revisjon? 34