Hydromorfologiske endringer de verste. Ulrich Pulg, Uni Miljø LFI Bergen,

Transkript

1 Hydromorfologiske endringer de verste Ulrich Pulg, Uni Miljø LFI Bergen,

2 Health Social science Energy Environment Modelling Climate Aquaculture Marine biology Uni Research is a company owned by the University of Bergen More than 500 researchers and staff from more than 30 different countries 452 million NoKr in turnover/yr

3 Uni Research Miljø Vår visjon er å framskaffe og levere forskningsbasert kunnskap for en økologisk forsvarlig utvikling. Finansieringskilder: - NFR (Havkyst, Havbruk, Miljø 2015) - Forvaltning (Miljødir, Fidir, FM, FK) - Industri (havbruk, kraftselskap) Viktige relevante prosjekter BIOCLASS FRESH CEDREN BEST PRACTICE EKSEMPLER

4 1 Redusert areal Bekkelukking Eksempel: Fjøsangervassdraget i Bergen 1951

5 Bekkelukking Eksempel: Fjøsangervassdraget og Sælenvassdraget i Bergen: - 97 % av elvearealet

6 Bekkelukking og kanalisering Eksempel: Fjøsangervassdraget og Sælenvassdraget i Bergen: -74 %

7 Kanalisering Redusert areal I nedre Espedalsåna, Ryfylke

8 Kanalisering vanlig i anadrome vassdrag her fra et «vernet» vassdrag, Loelva, Nordfjord Loelva delta 1954 og 2007, fra Bergen Sporstfiskeres jubileumsbok Det produktive delta med flere sideløp ble kanalisert i 1980-tallet. Store deler av det gjenfylte deltaet «brukes» i dag som brakkområde. 8

9 2 Redusert habitatkvalitet Oppdemning, terskler, forbygninger, erosjonsbeskyttelse.

10 2 Redusert habitatkvalitet Oppdemning, terskler, forbygninger, erosjonsbeskyttelse.

11 Regulering forandrer sediment mindre dynamikk Vannføring og forbygninger Silting Finsediment og mangelnde og groing dynamikk av alger og mose Armeringslag

12 Eksempel Suldal

13 Eksempel Aurlandselva

14 Habitatkvalitet Trendkurve for ungfisktetthet på 77 elfiske-stasjoner i typiske sjøørretbekker avhengig av habitatkvalitet

15 Habitatkvalitet vs. areal Sideløp i Aurland 2011 (terskler) og 2015 (restaurert)

16 Habitatkvalitet vs. areal Total estimate Total estimate Sideløp i Aurland 2011 (terskler) og 2015 (restaurert), areal redusert med 30 % salmon, 1+ to 3+ salmon, 0+ trout, 1+ to 3+ trout, salmon, 1+ to 3+ salmon, 0+ trout, 1+ to 3+ trout,

17 Vandringsbarrierer

18 Vandringsbarrierer Nesttunvassdraget Bergen -100 % anadrom areal

19 Hva er nå verst? Type Effekt Skadepotensial fiskeproduksjon Vandringsbarrierer Redusert areal % Bekkelukking Oppdemming, terskler Kanalisering, utretting Forbygninger, fyllinger Redusert areal og habitatkvalitet Økt areal men redusert habitatkvalitet Redusert areal og habitatkvalitet redusert habitatkvalitet % 0-80 % 0-50 % 0-50 %

20 Fysiske inngrep Vitenskaplig råd anslår effekten på laksevassdrag i Norge på ca. 10 % reduksjon Varierer veldig mellom vassdragene

21 Hydromorfolgiske endringer Det gjennomføres fortsatt masse fysiske inngrep, selv om det finnes alternativer

22 Flomsikring miljøtilstand - landbruk? Flomsikring i Flåmselva 22

23 Siste møte om vannforskriften. Vi har ikke nok kunnskap for å gjøre noe. Og når vi har kunnskap, så gjøres heller ikke noe. Fordi tiltak utelukkes politisk Fordi tiltak utsettes?

24 Tiltaksprosjektet Aurland og EnviDorr Ulrich Pulg, Ola Ugedal, Christoph Hauer, Torbjørn Forseth, Sebastian Stranzl Sven Erik Gabrielsen, Tore Wiers, Helge Skoglund, Bjørn Barlaup Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske, LFI. Oppdragsgiver Eco-Energi

25 Tiltak - Gytegrus ca. 850 m 3 siden 2009, 15-dobling Figur 1 Bunnsubstrat 200 m nedenfor demningen 2009, før grus ble lagt ut (armeringslag). Figur 2 Samme sted 2012, 2 år etter grusutlegg i 2010 Figur 3 Grusutlegging ved Skaim 2010 Figur 4 Dykker har utvalgt et egnet sted for grusutlegget og anviser gravemaskin-

26 Tiltak - Harving ca m 2 siden 2009 Dobling av skjul sett over hele elvebunnen

27 Fakta hva har skjedd? Ungfisk utvikling på forsøksarealene fra 2010, Gytegrus, litt harving

28

29 Restaurering av Apeltunvassdraget, status 11/2015 Ulrich Pulg, Sebastian Stranzl, Espen Olsen Prosjektet er støttet av: Lagunen, Bergen kommune, Steinerskolen, Bergen Sportsfiskere, Statens Vegvesen, Bybane Utbygging mfl.

30 Rensing Apeltunvannet Mål

31 Fiskepassasjer, gyteplasser, skjul Figur 1 Vanninntaket som virket som et vandringshinder avhengig av vannføringen, ca 300 m ovenfor munning. Figur 2 I 2009 bygget Bergen Sportsfiskere en fiskepassasje (på venstre side). 400 Ungfisk på restaurert areal ved Steinerskole (ind/100m 2 )

32 Ungfisk på anadrom elveareal Totalungfiskestimat for anadrom elveareal Apeltunvassdraget opprinnelig

33 Ungfisk på anadrom elveareal Totalungfiskestimat for anadrom elveareal Apeltunvassdraget opprinnelig

34 Antall villaks Målsetting for redningsaksjon for Vossolaksen : - selvreproduserende, livskraftig og høstbar bestand - SIS Havbruk-Miljø Interaksjoner Samlet fangst kilenøter Stamnes og Bolstadfjorden, , n = Data fra 2015 foreløpige per 30 august Foto: Helge Furnes Jr

35 Sett mål.