UTKAST. Gytefisktelling og kartlegging av habitatforhold for laks og sjøaure i Dirdalselva

Transkript

1 UTKAST Gytefisktelling og kartlegging av habitatforhold for laks og sjøaure i Dirdalselva

2 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE LFI Uni Research Miljø Thormøhlensgt. 49B TELEFON: Bergen NOTAT: Gytefisktelling og kartlegging av habitatforhold for laks og sjøaure i Dirdalselva DATO: FORFATTERE: Helge Skoglund, Tore Wiers, Eirik Straume Normann, Gunnar Bekke Lehman & Ulrich Pulg LFI Uni Research Miljø GEOGRAFISK OMRÅDE: Gjesdal kommune, Rogaland SAMMENDRAG: Høsten 2013 og våren 2014 utførte LFI Uni Research Miljø gytefisktelling og habitatkartlegging i Dirdalselva. Hensikten var å gi en oppdatert status for fiskebestandene, og kartlegge habitatforhold som et grunnlag for å vurdere mulige tiltak i vassdraget. Ved gytefisktellinger 23. november 2013 ble talt totalt 615 villaks, 9 rømt oppdrettslaks og 141 sjøaure. For laks var det en nedgang i forhold til i 2011 og 2012, men gytebestanden er over gytebestandsmålet med god margin og bestandsstatusen kan karakteriseres som svært god. Sjøauren er trolig noe underrepresentert ettersom tellingene ble gjort noe i etterkant av sjøaurens gytetid, men reflekterer allikevel den kritiske situasjonen for sjøauren i Ryfylke. Kartlegging av gyte- og oppveksthabitat tilsier at habitatforholdene gir gode produksjonsforhold for laksesmolt i Dirdalselva. Det er også gode habitatforhold i de fleste sidebekkene. I flere av bekkene er det imidlertid hindringer som helt eller delvis sperrer for oppvandring av gytefisk. I tillegg er habitatforholdene stedvis redusert som følge av kanalisering og manglende kantvegetasjon. Habitatforholdene på elvestekningen oppover Øvstedalen tilsier at det er et stort potensial for å øke smoltproduksjonen ved å utvide den lakseførende strekningen. Terrengforholdene i Giljajuvet gjør det krevende å lage en tilfredsstillende vandringsløsning, men tiltaket vurderes allikevel som gjennomførbart. Hvor lang strekning som kan bli tilgjengelig for laks vil være avhengig av hvor mange fiskepassasjer som etableres i øvrige vandringshinder i Øvstedalen. OPPDRAGSGIVER: Sira Kvina Kraftselskap KONTAKTPERSON: Per Øyvind Grimsby ANTALL SIDER: 33 FORSIDEFOTO: Gytelaks i Dirdalselva (øverst til venstre); parti av Dirdalselva i nedre del (øverst til høyre); gode gyte- og oppvekstområder på strekningen oppstrøms Giljajuvet (nede til venstre); Vandringshinder i Giljajuvet (nede til høyre), 2

3 Bakgrunn og hensikt Dirdalselva har i dag en lakseførende strekning på om lag 8,5 km opp til Giljajuvet, hvor en rekke fossefall i dag stanser videre oppvandring av laks og sjøaure. Vassdraget er påvirket av regulering, ved at rundt 25 % av nedslagsfeltet er overført til Sira-Kvina anleggene. Som en alternativ kompensasjon har Dirdalselvas Fellesforvaltning kontaktet Sira-Kvina Kraftselskap for å vurdere mulighetene for å etablere en fiskepassasje og eventuelt andre tiltak for å bedre forholdene for laks og sjøaure i vassdraget. LFI Uni Research Miljø ble i den forbindelse forspurt om å utføre en gytefisktelling og å kartlegge habitatforholdene i vassdraget. Hensikten var å gi en oppdatert status for gytebestandene av laks og danne et grunnlag for å vurdere mulige tiltak i vassdraget. I tillegg skal resultatene danne et grunnlag for arbeidet med utarbeidelse av driftsplan for vassdraget. LFI Uni Research Miljø utfører årlig et program med gytefisktellinger i en rekke elver på Sør- og Vestlandet (50 elver i talt 2013, Skoglund m.fl. 2014). Tellingene blir gjort i forbindelse med en rekker prosjekter, med finansiering fra både forvaltning, regulanter og forskning. Resultatene fra gytefisktellingene gir et godt grunnlag for å vurdere bestandsstatus og dermed en basis for forvaltning av de enkelte vassdragene. I tillegg blir resultatene brukt til å følge utvikling i laksebestandene i ulike regioner og som basis for forskning på ulike påvirkningsfaktorer for bestandene av laks og sjøaure. Resultatene fra gytefisktellingene blir rapportert inn til Vitenskapelig råd for lakseforvaltning som grunnlag for å vurdere oppnåelse av gytebestandsmål og utarbeidelse av beskatningsråd (se Anon. 2014). I Dirdalselva er det tidligere utført gytefisktelling i 2011 og Kartlegging av habitatforhold ble gjennomført etter prinsippene gitt i Håndbok for miljødesign av regulerte laksevassdrag (Forseth & Harby 2013). Det er fokusert på å kartlegge vandringshindre, gyteområder og habitatkvalitet for ungfisk. Kartleggingen ble utført i både den anadrome strekningen av hovedelva, sidebekker og på elvestrekningen oppstrøms Giljajuvet. Hensikten har vært å identifisere mulige flaskehalser for fiskeproduksjonen, og å danne et grunnlag for å vurdere ulike tiltak for å bedre fiskeproduksjonen i vassdraget. Materiale og metode Gytefisktelling Gytefisktelling ved snorkling ( drivtelling ) gjennomføres etter Norsk Standard NS Tellingene utføres ved at en eller flere personer svømmer/driver nedover elven iført tørrdrakt og snorkelutstyr. Avhengig av elvens bredde og siktforhold dykker en eller flere personer parallelt for best mulig å dekke hele elvens profil. I Dirdalselva ble tellingene gjennomført tilsvarende som i 2011 og 2012, ved at to personer dykket parallelt i hele den lakseførende strekningen fra vandringshinder i Giljajuvet og ned til sjøen. Enkelte strekk i Giljajuvet ble imidlertid forbigått av sikkerhetsmessige hensyn. I tillegg ble det dykket med en person i bredden i den lakseførende delen i Giljabekken. Observasjoner av fisk ble fortløpende skrevet ned og merket av på vannfaste blokker og kart. For å unngå dobbelttellinger blir fisken registrert først når dykkeren har passert. En prøver samtidig å se etter individuelle kjennetegn hos fisken, som sårmerker e.l., slik at den kan gjenkjennes hvis den etter å ha blitt registrert skulle svømme nedstrøms og forbi dykkeren igjen. Under gytefisktelling er det naturlig å regne med at noen fisk klarer å unngå dykkerne eller stå plassert slik at de ikke vil være mulig å observere, f.eks. under store blokker på bunnen av dype kulper. Generelt er det derfor rimelig å anta at gytefisktelling ved snorkling vil gi minimumsestimater 3

4 av gytebestanden. Underestimeringen vil ofte være størst i brede, vannrike elveavsnitt og i store, dype kulper med mørk bunn. Vær- og lysforhold og sikten i vannet er også avgjørende for telleresultatet. Både sikt og vannføringsforhold var gunstige for telling i både 2011, 2012 og Ved telling deles sjøauren inn i følgende størrelseskategorier: <1 kg, 1-2 kg, 2-3 kg og >3 kg. Laksen deles inn i følgende størrelseskategorier: Tert (<3 kg), mellomlaks (3-7 kg) og storlaks (>7 kg). Disse tre størrelseskategoriene vil ofte korrespondere med laksens sjøalder (1-, 2- og 3-sjøvinter). Ved tellingene skilles det også mellom oppdrettslaks og villaks. Oppdrettslaksen gjenkjennes ut fra morfologiske karakterer som kroppsfasong, pigmentering, finneslitasje etc. I mange tilfeller vil det likevel ikke være mulig å identifisere oppdrettslaks utelukkende basert på utseende. Under gytefisktellingene får en heller ikke alltid studert hver enkelt fisk lenge nok til å avgjøre om den er villaks eller oppdrettslaks. I slike tilfeller blir fisken normalt bestemt som villaks. Andelen rømt oppdrettslaks som fremkommer ved gytefisktellingene vil derfor som regel være underestimert i forhold til det faktiske innslaget av rømt oppdrettslaks i elva. Erfaringsmessig vil en sjelden feilbestemme villaks som oppdrettslaks. Ut i fra tellingene ble eggtettheten ble estimert tilsvarende som for utregning av gytebestandsmål (Hindar et al. 2007, Anon. 2012). Dette ble gjort ved at en antar at andelen hofisk i gytebestanden av laks er 20 %, 70 % og 55 % blant henholdsvis tert, mellomlaks og storlaks. Videre har vi antatt at gjennomsnittsvekten på de tre størrelsesgruppene var henholdsvis 2 kg, 5 kg og 8 kg. Antall egg per kg hofisk er antatt å være 1450 for (Hindar et al. 2007). Tilsvarende ble det for sjøaure antatt at andelen hofisk blant alle størrelsesgrupper er 50 %, gjennomsnittsvekt for de ulike størrelsesgruppene er 0,75 kg, 1,5 kg, 2,5 kg og 4 kg, mens antall per kg hofisk av sjøaure er antatt å være 1900 (Sættem 1995). Ved beregning av eggtetthet har vi brukt arealet som oppgis av Vitenskapelig råd for lakseforvaltning ved vurdering av gytebestandsmål, som er m 2 (Anon. 2012). Habitatkartlegging Habitatforhold for laks og sjøaure er gjort etter prinsippene beskrevet i Håndbok for miljødesign i regulerte laksevassdrag (Forseth & Harby 2013). Gyteområder og ulike habitatforhold på den anadrome elvestrekningen av hovedelva ble kartlagt ved snorkling under gytefisktelling høsten Feltarbeid for den øvrige kartleggingen ble utført ved bonitering mars Sidebekker ble befart ved å gå og/eller vade langs bekken, mens habitatforhold ble kartlagt på kartskisser. På elvestrekningen oppstrøms Giljajuvet ble elven befart ved å kjøre langs elven og ved å stoppe på utvalgte lokaliteter for å vurdere habitatforhold og vandringsmuligheter. Følgende elementer ble kartlagt: Gyteområder; i den lakseførende delen av Dirdalselva ble kartlagt under utførelsen av gytefisktellingene, og identifisert ut i fra observasjoner av gyteaktivitet og områder med egnet gytesubstrat. I sidebekkene og på strekningen ovenfor Giljajuvet ble potensielle gytemuligheter vurdert ut i fra kunnskap om laksens og sjøaurens gytehabitat i form av substrat, vannhastighet og vanndyp. Substratforhold; sammensetningen av bunnsubstratet estimert i % ut i fra følgende kategorier mudder, sand, grus, stein, blokk og fjell. Begroing; dekingsgrad av mose og/eller ander vannplanter ble visuelt estimert. 4

5 Skjul; Det ble foretatt skjulmålinger i transekter på åtte lokaliteter i vassdraget. Skjulmålingene utføres ved at antall og størrelse av hulrom i substratet måles innenfor en 1 1 m stor ramme. På hver lokalitet utføres tre ruteanalyser som kastes tilfeldig plass; langs bredden, halvveis til midt og midt i elva. Ut i fra dette beregnes vektet skjul som beskrevet i Forseth & Harby (2013). Transektene ble utført på områder med tyspisk substrat innenfor elvestreknignene. Vandringshinder; oppvandringshindre ble identifisert og vurdert som permanent eller partielle (dvs. vannføringsavhengige vandringshinder), og klassifisert som naturlige (for eksempel foss) eller menneskeskapte (for eksempel kulvert/dam). Ettersom vannføringen var lav ved undersøkelsestidspunktet var det vanskelig å vurdere hvorvidt flere av hindrende var permanente eller vannføringsavhengige, og det kan derfor være noe usikkerhet knyttet til dette. Elveklasser; elvestrekninger ble delt inn følgende elveklasser (kvitstryk, stryk, grunnområde, glattstrøm og kulp) basert på observasjoner i felt og ved bruk av flyfoto, der skillene mellom elvestrekningene ble satt der elven skifter karakter. Ut i fra ulike de kartlagte habitatkriteriene ble kvaliteten på ungfiskhabitat på ulike elvestrekninger vurdert som god, moderat eller dårlig. Resultatene ble digitalisert ved bruk av ArcGIS v Resultater Gytefisktelling Ved gytefisktelling den ble det talt totalt talt 141 sjøaure, 615 villaks og 9 rømt oppdrettslaks. En oversikt over fisk i ulike størrelser observert ved gytefisktelling i årene 2011, 2012 og 2013 er gitt i Tabell 1. En oversikt over fordelingen av fisk på ulike delstrekninger er gitt i Tabell 2, mens delstrekningene er angitt i Figur 1. Gytebestanden tilsvarer en eggtetthet på 8,4 egg per m 2. Tabell 1. Antall sjøaure, villaks og rømt oppdrettslaks av ulike størrelseskategorier observert under gytefisktellingen i Dirdalselva , og Størrelseskategori Sjøaure <1 kg kg kg >3 kg Villaks Smålaks (<3 kg) Mellomlaks (3-7 kg) Storlaks (>7 kg) Rømt oppdrettslaks Smålaks (<3 kg) Mellomlaks (3-7 kg) Storlaks (>7 kg)

6 Tabell 2. Oversikt over antall gytefisk av sjøaure og laks observert på ulike delstrekninger i Dirdalselva høsten Delstrekningen er angitt i kart på Figur 1. Delstrekning Lengde (km) Sjøaure Villaks Rømt oppdrettslaks Giljabekken Sum 9, Figur 1. Kart med oversikt over den lakseførende strekningen og de ulike delstrekninger undersøkt ved gytefisktelling i Dirdalselva. De røde strekene angir grensene mellom de ulike delstrekningene. 6

7 Habitatforhold på anadrom strekning Den lakseførende strekningen av Dirdalselva strekker seg 8,5 km fra sjøen og opp til vandringshinder i Giljajuvet, og utgjør i følge kartdataene et areal på m 2. Generelt er elven preget av forholdsvis høy gradient og mye strykpartier, avbrutt av kortere partier med glattstrøm/renner. Elven er forholdsvis grunn med få dype partier og høler. Elvebreddene er stedvis forbygd og flomsikret, og mangler kantvegetasjon langs store områder. Det er også flere tørrlagte sideløp. En oversikt over gyteområder og habitatkvalitet for ungfisk på den anadrome strekningen er vist i Figur 2-Figur 4. Det er få områder med større grusavsetninger med typisk gytesubstrat i elven, og derfor få store og sammenhengene gyteområder. Gyteaktiviteten finner i stor grad sted på små partier og «lommer» der det finnes egnet grus og stein spredt i elven. Det største gyteområdet ble lokalisert i Bruhølen i elvens nedre del, hvor det vanligvis også observeres høyest konsentrasjon av gytefisk under gytefisktelling. Gyteområdene utgjorde totalt sett 1,4 % av elvearealet, noe som i seg selv kan karakteriseres som moderat til lite. Slike gyteflekker ble funnet spredt i hele elven. Dette resulterer i at gyteaktiviteten er tilsvarende fordelt i vassdraget og at det er få lange elvestrekninger helt uten gyting. Som følge av dette kan gyteforholdene totalt sett vurderes som moderate til gode. Bunnsubstratet er gjennomgående grovt og dominert av stein og blokk i store deler av elven. Bunnsubstratet varierer noe nedover elvestrengen, med blokk som dominerende substrat i øvre del (Giljajuvet), mens elven i nedre del domineres av stein. Det finnes noe innslag av grus blandet innimellom stein og blokk, men generelt lite sand og finsedimenter. For øvrig er det lite begroing (<5 % dekningsgrad). Substratet fremstår generelt som forholdsvis porøst og med lite til moderat utviklet armeringslag, men det er noe mer pakket i elvens nedre del. Skjulmålinger, dvs. målinger av hulrom i substratet, viser at skjulforholdene for ungfisk er moderate i elvens øvre del (Giljajuvet), hvor bunnsubstatet i stor grad domineres av blokk (gjennomsnittlig vektet skjul er 8 på målt transekt). I elvens midtre parti (strekningen nedstr. Giljajuvet til Holmen), er det skjulmengden høy (vektet skjul 10-13). I nedre del der substratet er noe mer pakket, er det middels gode skjulforhold (vektet skjul 5). Totalt sett vurderes habitatforholdene for produksjon av ungfisk som gode til svært gode i store deler av den anadrome strekningen. 7

8 Figur 2. Kart over gyteområder og habitatkvalitet på nedre del av anadrom strekning i Dirdalselva. 8

9 Figur 3. Kart over elveklasser, gyteområder og habitatkvalitet på midtre del av anadrom strekning i Dirdalselva. 9

10 Figur 4. Kart over gyteområder og habitatkvalitet for ungfisk på øvre del av anadrom strekning i Dirdalselva. 10

11 Vandringshindre Lokalisering av ulike vandringshindre er gitt i kartene i Figur 2-Figur 4, mens en vurdering av de ulike oppvandringshindringene i hovedelva er gitt i Tabell 3. Passerbarheten for flere av fossene var vanskelig å vurdere ved vannføringen som var ved kartlegging, og det er derfor noe usikkerhet knyttet til hvorvidt enkelte av hindrene er passerbare eller ikke. Tabell 3. Oversikt over vandringshinder i Dirdalselva oppstrøms fra Giljajuvet og oppover. Avstanden er oppgitt som avstand oppstrøms dagens vandringshinder (punkt 2). Nr Lokalitet Avstand km Vurdering 1 Giljajuvet -0,1 Foss nedstrøms gangbro. Passerbart ved enkelte vannføringer. 2 Giljajuvet 0 Ansett som vandringshinder ved dagens situasjon, men observasjoner av laks ovenfor tilsier at laks ved enkelte vannføring kan passere 3-6 Giljajuvet 0,1-0,3 Flere vanskelige/ikke forserbare fossestryk 7 Giljajuvet 0,5 Elveleiet tørrlagt ved lave/moderate vannføringer som følge av drenering gjennom grunn/ur. Passerbart ved overløp på høy vannføring 8 Ryggjafossen 3,7 Foss ca. 5 m. Høyst trolig ikke passerbar uten tiltak. 9 Motland 7,1 Betongdam, sannsynligvis passerbar på moderat-høy vannføring Mjåland 8,0-8,3 Flere vanskelig fossestryk og terskeldam på utløpet av Mjålandslona. Trolig passerbart ved dagens situasjon Øvstabø 12,2 To fosser/bergsva som høyst sannsynlig ikke er passerbare 15 Utl. 13,0 Vannet drener gjennom ur. Gaudøynavatn Elveleiet tørrlagt på lave vannføringer, trolig passerbart på høy vannføring 16 Gautøyna 14,3 Fossestryk, muligens passerbart 17 Lilona 14,9 Vannet drenerer gjennom ur i gjel. Vanskelig å vurdere men muligens passerbart på høy vannføring 18 Vondalona 16,8 Vannet drenerer gjennom bratt ur. Trolig ikke passerbar 19 Hallbrekkkvæven 18,3 Mulig vandringshinder i gjel, vanskelig å vurdere pga. snø/is 11 Tiltak Oppvandring kan lettes med trapp/sprenge kulper i hovedløp eller flomløp. Middels krevende Trappeløsning mulig, men krevende pga. ustabile masser. Kan være mulig sprenge ut blokker og etablere kulper. Krevende Som punkt 2 Mulig å sprenge ut kanal, evt. tette drenering med duk og/eller finmasser. Middels krevende Trappeløsning mulig. Middels krevende Fjerne/evt. etablere lavvannsrenne i terskel. Enkelt Tiltak muligens ikke nødvendig, men oppvandring kan lettes ved fjerning av terskeldam, evt. enkle tiltak i vestre løp. Trappeløsning mulig Mulig men trolig krevende å fjerne masser. Tiltak muligens ikke nødvendig Trappeløsning mulig, men muligens ikke nødvendig Mulig å fjerne masser, men trolig krevende. Tiltak muligens ikke nødvendig Mulig å fjerne masser, men trolig krevende Ikke vurdert, men trapp trolig mulig

12 Nåværende vandringshinder for anadrom fisk i Giljajuvet (t.v.) og Ryggjafossen (t.h.) som er første vandringshinder oppstrøms Byrkjedalslona. Det vil kreve flere til dels krevende tiltak i flere av fossene i Giljajuvet for å få laks og sjøaure videre opp i vassdraget, men tiltak vurderes likevel som gjennomførbare. Ved Motland (t.v., punkt 9) og utløpet av Mjålandslona (t.h., punkt 11) er det terskeldammer som kan skape oppvandringsproblemer, men som sannsynligvis er passerbare på noe høyere vannføring. Ved Øvstabø (t.v.) er det to fossestryk (punkt 13 og 14) der elven renner over bergsva som høyst sannsynlig ikke er passerbare for laks og sjøaure. Ved Lilona (t.h., punkt 17) er en av flere steder hvor elven drenerer gjennom ur, og elveleiet tørrlegges ved lave vannføringer. 12

13 Potensielle gyte- og oppvekstforhold ovenfor Giljajuvet Fra vandringshinderet i Giljajuvet ble habitatforholdene kartlagt på en ca. 17 km lang elvestrekning opp til Hallbrekkvæven (490 m.oh.), like nedstrøms Øvstabøstølen. Elvestrekningen oppstrøms Byrkjedalslona bærer generelt preg av å ha lavere gradient, et større innslag av grunnområder og glattstrøm/lette stryk og et høyere innslag av grus sammenlignet med den anadrome elvestrekningen. Gyte- og habitatkvalitet for ungfisk er beskrevet i Figur 5-Figur 9, mens en oversikt over elvestrekningene er gitt i Tabell 4. Tabell 4. Oversikt over ulike elvestrekninger i vassdraget oppstrøms Giljajuvet. Strekningene er basert på avstandene mellom ulike vandringshindre. Elvestrekning Lengde Areal Vurdering av habitatforhold km m 2 Vandringshinder- Byrkjedalslona 0, Strekningen har svært begrensete gytemuligheter og forhold for ungfiskproduksjon Byrkjedalslona- Ryggjafossen 1, Gode gytemuligheter på nedre del (nedenfor bru), til dels gode betingelser for ungfiskproduksjon store deler av strekningen. I tillegg gode gyte- og oppvekstforhold i bekken ved Byrkjedalstunet. Ryggjafossen- Øvstabø 8, Lang strekning med stedvis svært gode gyteforhold. Gode oppvekstforhold for ungfisk på store deler av strekningen. Øvstabø- Gautøynavatn 0, Gode gyteforhold og til dels gode oppvekstforhold for ungfisk. Gautøynavatn- Lilona 1, Noe begrensete gytemuligheter, men gode oppvekstforhold for ungfisk Lilona- Vondalona 1, Moderat gytemuligheter, god til middels oppveksthabitat. Vondalona- 1, Dårlige gytemuligheter, gode oppveksthabitat. Hallbrekkvæven Totalt 16, Oppstrøms Ryggjafossen finnes flere lange elvestrekninger med gode gyte- og oppvekstforhold for laks. Det er et stort potensial for å øke produksjonen av lakseunger i vassdraget ved å åpne strekningen for oppvandring av laks. 13

14 Figur 5. Kart 1 over potensielle gyteområder, vandringshindre og habitatkvalitet på elvestrekningen ovenfor Giljajuvet. 14

15 Figur 6. Kart 2 over potensielle gyteområder, vandringshindre og habitatkvalitet på elvestrekningen oppstrøms Giljajuvet. 15

16 Figur 7. Kart 3 over potensielle gyteområder, vandringshindre og habitatkvalitet på elvestrekningen oppstrøms Giljajuvet. 16

17 Figur 8. Kart 4 over potensielle gyteområder, vandringshindre og habitatkvalitet på elvestrekningen oppstrøms Giljajuvet. 17

18 Figur 9. Kart 5 over potensielle gyteområder, vandringshindre og habitatkvalitet på elvestrekningen oppstrøms Giljajuvet. 18

19 Sidebekker Til sammen syv sidebekker som samlet utgjør en lengde på 8,6 km er kartlagt på lakseførende strekning (Tabell 5). I flere av sidebekkene er gyteforholdene svært gode, og bedre enn det en finner i hovedvassdraget. De fleste bekkene bærer preg av å være kanalisert og forbygd i deler av strekningen, og kantvegetasjon er ofte manglende. Det er også en rekke steder der kulverter og andre inngrep helt eller delvis hindrer oppvandring. Ofte vil produksjonsforholdene i sidebekkene være langt bedre per arealenhet enn det en finner i hovedelven. Det er derfor viktig at det legges til rette for oppvandring og produksjon, og i mange tilfeller kan forholdene forbedres med enkle tiltak. Tabell 5. Oversikt over lengde og areal beregnet ut i fra kart for undersøkte sidebekker i Dirdalselva våren Sidebekk Lengde km Areal m 2 Vurdering av tilstand Giljabekken 2, God gytebekk for laks og sjøaure Frøylandsbekken 1, Gode gyteforhold for sjøaure, oppvandring gjennom kulvert kan være problematisk i nedre del på lav vannføring Monabekken 1, God gytebekk for sjøaure, oppvandring fra hovedelva kan være problematisk Kjervollbekken 0, Nokså god gytebekk for sjøaure, vandringshinder i mølledam kan utbedres Dokkolbekken 0, Gode gyteforhold i nedre del, kan utbedres Bekk v/skrothølen 0, Dårlige gyte- og oppvekstforhold, kan utbedres men vannføringsforhold bør vurderes nærmere Bekk v/dirdal kapell 1, Gode gyteforhold, men tørker ut i tørre perioder Totalt 8, Giljabekken Giljabekken er den største av sidebekkene og munner ut i Dirdalselva like ved Gilja (Figur 10). Elven er regulert med et minikraftverk som har sitt utløp om lag 1,5 km fra utløpet i Dirdalselva. Oppstrøms utløpet av kraftstasjonen er vannføringen vesentlig lavere. Det er usikkert hvordan reguleringen påvirker fiskebestandene. For øvrig bærer elven preg av å være kanalisert og å mangle kantvegetasjon på deler av strekingen. I øvre del av bekken øker gradienten kraftig før vandringsmulighetene stanser i et fossestryk. Det er også en terskel om lag 400 m oppstrøms utløpet som kan virke som vandringshinder ved lave vannføringer. Elven har til dels gode gyte- og habitatforhold for ungfisk (Figur 10), og er også en av sideelvene hvor det observeres mye laks under gytefisktelling. Særlig gode gyteforhold finnes i de midtre delene av elven, på strekningen nedstrøms kraftverket. De mest aktuelle tiltakene er å utbedre vandringsmulighetene i terskelen i nedre del, samt å tillate mer kantvegetasjon der det mangler. 19

20 Figur 10. Kart over gytemuligheter og habitatkvalitet i Giljabekken. Giljabekken er et viktig gyte- og oppvekstområde for både laks og sjøaure i Dirdalselva, men dammen i nedre del kan sannsynligvis hindre oppvandring ved lave vannføringer. Vandringsmulighetene kan enkelt bedres ved å lage en utsparing/lavvannsrenne eller ved å fjerne dammen. 20

21 Monabekken Her der det gode gyte- og oppvekstforhold for sjøaure, særlig i den nedre halvdelen av bekken (Figur 11). Det er også mulig at laks kan gyte her i perioder med høy vannføring. Oppvandringsforholdene er vanskelige på grunn av en kulvert og et fossestryk like ved utløpet i hovedelven. Dette bør utbedres for å sikre bedre vandringsmuligheter. Bekken bærer også preg av å være kanalisert og forbygd enkelte steder, og mangler kantvegetasjon langs store deler. I øvre deler blir bekken striere og oppvandring stanser naturlig i fossestryk. Trolig er oppvandringsmulighetene den største flaskehalsen for produksjon i bekken, og kulvert bør utbedres. I tillegg bør det etableres mer kantvegetasjon. Figur 11. Kart over gytemuligheter og habitatkvalitet i Monabekken. 21

22 Oppvandring i Monabekken blir hindret av en kulvert og et bratt fall like ved utløpet i Dirdalselva (t.v.), og bør utbedres for å lette oppvandring. Monabekken har til dels svært gode gyte- og oppvekstforhold for sjøaure og muligens også lakseunger, men er stedvis kanalisert og mangler kantvegetasjon. Dokkolbekken Dokkolbekken deler seg i nedre del, like nedenfor kulvert ved Dirdalsveien, og har to utløp til elva (Figur 12). Denne delen har i senere tid også vært gjenstand for kanalisering/restaureringsarbeid. Det vestlige løpet renner ned og ut i elva ved Dirdal skole. I denne delen av bekken er det også svært gode gyte- og oppvekstforhold for sjøaure, men det er også mulig at laks vandrer opp i bekken for å gyte. Det andre bekkeløpet har sitt utløp i hovedelva ca 250 m ovenfor, og er lite egnet som gyte- og oppvekstområde. Denne delingen av vannføring kan være uheldig ettersom det trolig kan bli svært lav vannføring i bekken ned mot Dirdal skole i perioder med lite nedbør. Om lag 150 m ovenfor Dirdalsveien deler bekken seg i flere grener, men kun en er aktuell som oppvekstområde. Her er det en om lag 25 m lang vandringshindrende kulvert. Det er usikkert om denne kan være passerbar på enkelte vannføringer. Ovenfor denne er det om lag 500 m med mulige gyte- og oppvekstforhold for sjøaure, før vannføringen blir svært lav og substratet dominert av sand/mudder. I nedre del kunne det østligste bekkeutløpet med fordel blitt stengt for å øke vannføringen på strekningen med gode habitatforhold ved Dirdal skole. I tillegg kan oppvandringsforholdene i den øvre delen av bekken bedres ved utbedring av kulvert. Dette kan for eksempel gjøres ved å øke vannspeilet i kulpen nedenfor, slik at vannspeilet når helt opp til kulverten. Det er også en kulvert nederst ved Dirdal skole som kan være vanskelig å passere ved lav vannføring, og som enkelt kan utbedres ved å øke vannspeilet noe i kulpen under kulverten. 22

23 Figur 12. Kart over gytemuligheter og habitatkvalitet i Dokkolbekken. I nedre del deler Dokkolbekken seg og går i to utløp til hovedelven, og er også preget av nylig å ha vært kanalisert/restaurert. Bekken som går ned mot Dirdal Skole (t.h.) har gode gyte- og oppvekstforhold for sjøaure. Her kunne med fordel det østre utløpet blitt stengt for å sikre høyere vannføring i bekken ned mot Dirdal Skole. 23

24 Kulvert nederst ved Dirdal skole (bilde t.v.) er greit passerbart for fisk, men kan med fordel utbedres for å lette oppgang også ved lave vannføringer ved å øke vannspeilet på innløpet til kulverten. Om lag 150 m oppstrøms hovedveien (bilde t.h.) er en kulvert som sannsynligvis er vandringshindrende, men som også kan utbedres ved forholdsvis enkle tiltak. Kjervoll Nedre del av bekken ved Kjervoll er kraftig preget av kanalisering, men har allikevel til dels gode gyteog oppvekstforhold for sjøaure (Figur 13). Det er også mulig at det vandrer opp laks og gyter på høy vannføring. Om lag 800 m fra utløpet i hovedelv er det en foss med inntak til en kvern som danner vandringsbarriere. Sannsynligvis ville fossen været passerbar for fisk dersom inntaksterskelen og noe av steinmassene til dammen på toppen av fossen hadde blitt fjernet. Ovenfor er det om lag 600 m (1950 m 2 ) som er videre passerbar for fisk og hvor det er til dels gode gyte- og oppvekstforhold. Oppvandringshinder ved kverninntak kan utbedres ved forholdvis enkelte tiltak, og dermed frigjøre øvre del av bekken for gyting og fiskeproduksjon. I nedre del bør kantvegetasjon etableres der det mangler. Habitatforholdene kan også utbedres ytterligere ved å fjerne kanalisering og plastring, og/eller øke variasjon i substrat og strømforhold på kanaliserte strekninger med utlegging av store stein etc. 24

25 Figur 13. Kart over gytemuligheter og habitatkvalitet i bekken ved Kjervoll. Fossen ved kverndammen utgjør i dag vandringshinder i Kjervollbekken. Fossen kan bli passerbar dersom terskelen og steinmasser i øvre del av fossen fjernes, og dermed åpne opp for fiskeproduksjon på den om lag 600 m lange strekningen ovenfor fossen. 25

26 Bekk v/skrothølen Bekken som munner ut ved Skrothølen er liten, med lav vannføring og er i dag trolig av liten betydning for fiskeproduksjon (Figur 14). Ved kartleggingstidspunktet forsvant vannføringen ned i grunnen like ved utløpet i hovedelven. I nedre del renner bekken gjennom industri- og beiteområde, og bunnen er delvis bevokst med gress. Kulverten under hovedelven er trolig vanskelig å passere for oppvandrende fisk, men er muligens passerbar på høy vannføring. Ovenfor kulverten under hovedveien renner bekken gjennom landbruksområder og er består delvis av en lang lone/stilleflytende parti som høyst sannsynlig også er vanndekt ved lave vannføringer. I øvre del er det noe stein og grus med mulige gytemuligheter, men vannføringen er lav, og forsvinner helt eller delvis i grunnen flere steder. Ut i fra størrelse og vannføring er det usikkert om det er årssikker vannføring i bekken, og dermed hvor hvorvidt den kan fungere som gyte og oppvekstområde. Dersom det er tilfelle er det mulig å restaurere bekken, og ved å rydde opp i industriområdet i nedre del. Kulverten under veien bør i så fall også utbedres for å lette vandringsforholdene. Dette kan trolig gjøres forholdsvis enkelt ved å etablere kulper og øke vannspeilet på nedsiden av kulverten. Figur 14. Kart over gytemuligheter og habitatkvalitet i bekken som renner ut ved Skrothølen. 26

27 Frøylandbekken Nedre del av Frøylandsbekken er preget av plastring og kanalisering, og kulverten under Dirdalsveien er sannsynligvis vanskelig passerbar ved lave vannføringer. Videre oppover går bekken gjennom beitemark og veksler mellom mindre loner og lette strykpartier. Bekken har stedvis lite kantvegetasjon, men er for øvrig lite påvirket av inngrep og har gode gyte- og oppvekstforhold for sjøaure. Det viktigste tiltaket her er å bevare de gode gyte- og oppvekstforholdene i øvre del, samt å etablere kantvegetasjon hvor det mangler. Kulverten i nedre del kunne med fordel også blitt utbedret for å lette oppgang opp fra hovedelva. Figur 15. Kart over gytemuligheter og habitatkvalitet i Frøylandsbekken. Kulvert like oppstrøms utløp i elva kan være vanskelig passerbar for fisk (t.v.). Øvre deler av bekken er lite påvirket av inngrep og har gode gyte- og oppvekstmuligheter for sjøaure. 27

28 Bekk ved Dirdal kapell Bekken ved Dirdal kapell renner i lette stryk og glattstrøm over beitemark. Store deler av bekken har stein og grus som er godt egnet for gyting og oppvekst av ungfisk, og ved kartleggingstidspunktet fremstår bekken i utgangspunktet som en god gytebekk for sjøaure (Figur 16). Ut i fra flyfoto synes imidlertid bekken i stor grad å bli tørrlagt over store deler i tørre perioder (se bilde), muligens som følge av at vannet trenger ned i grunnen ved lave vannføringer. Det er derfor usikkert hvorvidt det er årssikker vannføring, og dermed om fisk overlever i bekken i tørre perioder. Dette bør sjekkes ved elektrisk fiske for å se hvorvidt det forekommer flere årsklasser av fisk i bekken. Dersom vannføringen forsvinner kan det graves ut kulper som er lavere enn grunnvannsnivået for å sikre vanndekte refugier for ungfisk i tørre perioder, eller legge duk for å hindre at vannet trenger ned i grunnen. Figur 16. Kart over gytemuligheter og habitatkvalitet i bekk ved Dirdal kapell. 28

29 Bekken ved Dirdal kapell har tilsynelatende gode gyte- og oppveksthabitat for sjøaure, men det er usikkert hvorvidt bekken produserer fisk ettersom den blir tørrlagt i tørre perioder. Flyfoto fra bekken ved Dirdal kapell tatt viser at bekken er tørrlagt. Deler av Dirdalselva kan ses til høyre i bildet (fra 29

30 Diskusjon Bestandsstatus for laks og sjøaure i Dirdalselva Det ble observert noe mindre laks i Dirdalselva høsten 2013 enn i de to foregående årene. Dette var også tilfelle for en de fleste øvrige elvene på Vestlandet (Skoglund m.fl. 2014). Gytebestanden var likevel med god margin høyere enn gytebestandsmålet for vassdraget (Anon. 2014), og bestandsstatusen for laks kan etter forholdene karakteriseres som svært god. Dirdalselva har også blant de høyeste gytebestandene av laks i forhold til elvearealet sammenlignet med de øvrige lakseelvene i Ryfylke (Skoglund m.fl. 2014). Fra sportsfiskesesongen 2013 ble det rapportert en total fangst på 784 laks, hvorav 678 ble avlivet. Dersom vi antar at hele gytebestanden ble talt ved gytefisktelling, tilsvarer dette en fangstandel på 52 %. Reelt sett vil fangstandelen være noe lavere, ettersom det sjelden vil være mulig å telle all fisk i vassdraget ved drivtelling. Ettersom gytefisktellingene ble gjennomført noe sent i forhold til sjøaurenes gytetid, er det sannsynlig at deler av gytebestanden allerede kan ha forlatt vassdraget, og at sjøaure dermed blir underrepresentert på gytefisktellingen. Det er imidlertid liten tvil om at gytebestanden av sjøaure i vassdraget er kritisk lav, noe som også er tilfelle i de øvrige vassdragene i regionen (Skoglund m.fl. 2014). Habitatforhold på anadrom strekning Habitatforholdene i vassdraget er en av de grunnleggende faktorene som definerer vassdragets potensial for ungfiskproduksjon. Dette danner grunnlaget for hvor mye laks og sjøaure som senere kommer tilbake til vassdraget og hvor mye som kan høstes. Mengde og fordeling av gyteområder, og tilgangen til skjulområder for ungfisk vurderes som de viktigste habitatparametrene. De beste produksjonsforholdene fås når det er tilstrekkelig med gyteområder som er godt spredt i vassdraget, og god tilgang til skjulområder langs elvebredden og i bunnsubstratet i områdene rundt gyteområdene (Forseth & Harby 2013). Totalt sett vurderes rekrutteringsforholdene på den anadrome strekningen i Dirdalselva å være gode. Det er generelt sparsomt med gytemulighter, men gyting skjer på små «lommer» med egnet substrat langs store deler av elvestrekningen. Dette gjenspeiles også i fordelingen av gytefisk, som observeres jevnt nedover den anadrom delen av vassdraget. Dette er gunstig for ungfiskproduksjonen, ettersom dette gir mindre konkurranse og tettheteavhengig dødelighet blant ungfisken enn dersom gytingen er konsertert på færre områder i elven. Samtidig bidrar det til at det kan rekrutteres ungfisk på hele elvestrekningen. Habitatforholdene for ungfisk er også gode på store deler av den anadrome strekningen, med substrat som gir gode skjulforhold for ungfisk. Til sammen tilsier dette at habitatet i Dirdalselva gir gode produksjonsforhold for laksesmolt, og dermed gir et godt naturgitt grunnlag for å opprettholde en solid laksebestand i vassdraget. Det synes derfor ikke å være noen klare habitatflaskehalser som begrenser fiskeproduksjonen i vassdraget. Habitatforhold i sidebekker Flere av sidebekkene til Dirdalselva har både gode gyteforhold og oppvekstsvilkår for ungfisk. Giljabekken skiller seg ut ved å være den klart største, og det har også blitt observert betydelig mengder gytelaks her under gytefisktellingene. De øvrige bekkene er antakelig i større grad dominert av sjøaure, men trolig benytter også laksen flere av de mindre gytebekkene til både gyting og som 30

31 oppvekstområde. Generelt er gyteforholdene i sidebekkene bedre enn i hovedelven. I tillegg er ofte ungfiskproduksjonen i sidebekker høyere per arealenhet enn i større hovedelver, slik at ungfiskproduksjonen fra sidebekkene totalt sett kan gi et betydelig bidrag til rekruttering av ungfisk i vassdraget. Det ble imidlertid avdekket flere mulige flaskehalser som kan redusere produksjonspotensialet i bekkene. I flere av bekkene er det kulverter og dammer som delvis eller helt hindrer oppvandring av gytefisk, og som begrenser vandringsmulighetene til ungfisk. I tillegg bidrar kanaliseringer og plastringer til at mange av bekkene har fått redusert areal og redusert habitatkvalitet. Kantvegetasjon mangler langs store deler av bekkene. Flere av disse flaskehalsene kan utbedres ved forholdsvis enkle tiltak, noe som kan gi et viktig bidrag til fiskeproduskjonen i vassdraget. Tiltak i sidebekkene vurderes som spesielt viktig med tanke på den kritiske bestandssituasjonen for sjøaure i Dirdalselva og i Ryfylke for øvrig. Muligheter for å utvide lakseførende strekning oppstrøms Giljajuvet Kartleggingen av habitatforhold tilsier at det er et stort potensial for å øke smoltproduksjonen ved å utvide den lakseførende strekningen oppstrøms Giljajuvet. Totalt ble det kartlagt en elvestrekning på 17 km ( m 2 ) med mulige oppvekstområder oppstrøms dagens vandringshinder. Dette tilsvarer en elvestrekning som er nær dobbelt så lang som dagens lakseførende strekning på 8,5 km. Det er imidlertid flere krevende vandringshindre på strekningen. Det er derfor antakelig ikke realistisk å få åpnet hele denne strekningen for oppvandrende laks. Den mest krevende delen vil være å lage en tilfredsstillende vandringsløsning forbi de ulike hindrene i Giljajuvet, ettersom terrenget er vanskelig tilgjengelig med strie stryk, store blokker og ustabile steinmasser. En mulig løsning ved etablering av laksetrapper har tidligere blitt vurdert av Elnan & Lura 2007, og utarbeidet av Mack Berger (2011). Et alternativ kan være å etablere passasjer ved å lage mellomsatser i fossene ved sprenging av blokker og støpning av betongkulper. En slik løsning vil fortsatt gjøre det krevende for laksen å forsere juvet, men vil være mer robust for massetransport og flommer enn en tradisjonell trappeløsning. Dette vil også være en mer kostnadseffektiv løsning, men det må utredes mer detaljert hvorvidt en slik løsning er mulig i praksis. Ved passasje i Giljajuvet vil laksen i første omgang få tilgang til den 1,5 km lange elvestrekningen fra Byrkjedalslona og opp til Ryggjafossen, samt bekken ved Byrkjedalstunet. Habitatkartleggingen viser at det er til dels gode gytemuligheter og habitatforhold for lakseunger, særlig i nedre del av strekningen. Fra lokalt hold opplyses det at denne strekningen også har vært lakseførende tidligere (Kildal 1982), før flom og massetransport blokkerte oppvandringsmulighetene i Giljajuvet. En ytterligere passasje i Ryggjafossen vil trolig kunne åpne ytterligere 8,5 km elvestrekning opp til Øvstabø, og dermed gi en betydelig økning i potensiell smoltproduksjon. Det vurderes som mulig å lage en god vandringsløsning i Ryggjafossen, men måloppnåelse vil være avhengig at en klarer å lage en vandringsløsning i Giljajuvet slik at det vandrer tilstrekkelig fisk opp til å ta i bruk de tilgjengelige gyteområdene. Forslag til tiltak for å bedre produksjonsforholdene for laks og sjøaure I Tabell 6 er det listet opp forslag til mulige tiltak for å bedre forholdene for produksjon av laks og sjøaure i Dirdalselva. Av de aktuelle tiltakene som er foreslått vil en utvidelse av den lakseførende strekningen oppstrøms Giljajuvet utvilsomt gi størst gevinst i form av økt smoltproduksjon. Dette er imidlertid også det klart mest kostnadskrevende tiltaket. De foreslåtte tiltakene i sidebekkene er i hovedsak enkle og lite kostnadskrevende, men kan likevel gi en betydelig positiv effekt, særlig for sjøauren. 31

32 I den anadrome delen av hovedvassdraget er det et potensial for å øke både gytemuligheter og oppvekstareal ved å åpne opp det tørrlagte sideløpet ved Posthølen, samt å sikre en kontinuerlig vannføring i de tørrlagte flomløpene ved Kjærbakkhølen og Hagahølen. I tillegg er det av stor betydning å få reetablert kantvegetasjonen langs elven. Det er også gunstig å la trær og kvister som havner i elven få ligge, ettersom dette gir svært gode skjulforhold for både ungfisk og gytefisk. Det er svært viktig å bevare det som fremdeles finnes av gode habitatforhold for fisk i både sidebekker og hovedvasdraget, og å unngå at det gjennomføres inngrep i form av kanalisering, utslipp og felling av kantvegetasjon som kan ha negativ effekt på laks og sjøaure. Tabell 6. Forslag til tiltak for å bedre forholdene for laks og sjøaure i Dirdaslelva. Tiltak Beskrivelse Effekt Antatt kostnad Utvide lakseførende strekning oppstrøms Giljajuvet Høy Åpne tørrlagte sideløp på anadrom strekning Utbedre vandringsmuligheter i Giljabekken Utbedre vandringshinder i Monabekken Utbedre vandringshinder i bekken ved Kjervoll Utbedre vandringsmuligheter i Frøylandsbekken Utbedre vandringsmuligheter i Dokkolbekken Øke vannføring i Dokkolbekken ved Dirdal Skole Øke kantvegetasjon langs hovedelv og sidebekker Lage fiskepassasjer i vandringshinder i Giljajuvet, og evt. i vandringshindre oppover Øvstedalen Flere tørrlagte sideløp og flomløp kan åpnes ved å føre vann inn fra hovedelva Lage slisse i betongdam, evt. fjerne terskel Utbedre vandrinsmulighetene ved kulvert ved utløpet i hovedelva, for eksempel ved å lage en lavvannsrenne og fjerne steiner ved inngang til bekken Åpne for oppvandring opp foss ved kvern ved å fjerne steinmasser og terskel ved kverninntaket øverst i fossen Lage lavvannsrenne e.l. ved kulvert for å sikre oppvanringsmuligheter Utbedre vandringsmuligheter i kulverter ved å øke vannspeilet i underkant av kulverter i nedre og øvre del av bekken Stenge/innskrenke øvre bekkeutløp og å føre hele vannføringen ned i bekkeløpet ved Dirdal Skole Plante til og/eller tillate utvikling av kantvegetasjon Produksjonspotensialet kan utvides betydelig, avhengig av hvor mange passasjer som bygges Økt tilgang til gyteområder og økt oppvekstareal Lette oppvandring på lave vannføringer Lette oppvandring for å øke gyting og produksjon i bekken Åpne opp for gyting og ungfiskproduksjon i øvre deler av bekken Lette oppvandring for fisk opp i bekken til gunstige områder i øvre del Lette oppvandring opp i bekken/åpne opp for gyting i øvre del Bedre vannføring og oppvekstforhold i delen av bekken med best gyteforhold Bedre skjulforhold for fisk i både hovedelva og i sidebekkene Lav/middels Lav Lav Lav Lav Lav/middels Lav Lav 32

33 Referanser Anon Status for norske laksebestander i Rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr 4, 103 s. Anonym Vedleggsrapport med vurdering av måloppnåelse for de enkelte bestandene. Rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr 6b. 729 s. Elnan, S.D. & Lura, H Kartlegging av vandringshindre i Dirdalselva. Ambio Miljørådgivning. Rapport nr s. Forseth, T. & Harby, A. (red.) Håndbok i miljødesign i regulerte laksevassdrag. NINA Temahefte s. Hindar, K., Diserud, O., Fiske, P., Forseth, T., Jensen A.J., Ugedal, O., Jonsson, N., Sloreid, S.-E., Arnekleiv, J.V., Saltveit, S.J., Sægrov, H. & Sættem, L.M Gytebestandsmål for laksebestander i Norge. NINA Rapport s. Kildal, T Fiskeribiologiske undersøkingar i Dirdalsvassdraget Konsekvensar av reguleringsinngrep på fiskebestanden. Mack Berger, H. 2011, Giljajuvet kraftverk Forslag til avbøtende tiltak for fisk. Notat fra Sweco Norge AS. Skoglund, H., Barlaup, B.T., Lehmann, G.B., Normann, E.S., Wiers, T., Skår, B., Pulg, U., Vollset, K.W., Velle, G. & Gabrielsen, S.E Gytefisktelling og registrering av rømt oppdrettslaks i elver på Vestlandet høsten LFI rapport nr Sættem, L.M Gytebestander av laks og sjøaure. En sammenstilling av registreringer fra ti vassdrag i Sogn og Fjordane fra Utredning for DN , 107 s. 33