Notat. Gytefisktelling i Suldalslågen desember 2014

Transkript

1 Notat Gytefisktelling i Suldalslågen desember 2014

2 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE LFI Uni Miljø Thormøhlensgt. 49B TELEFON: Bergen NOTAT: Gytefisktelling i Suldalslågen desember 2014 DATO: FORFATTERE: Helge Skoglund, Gunnar Bekke Lehmann Eirik, Straume Normann & Tore Wiers LFI Uni Miljø GEOGRAFISK OMRÅDE: Suldal kommune, Rogaland SAMMENDRAG: Ved drivtelling i Suldalslågen 3-4. desember 2014 ble det observert 773 laks (+8 døde laks), 4 oppdrettslaks og 1107 aure. Blant 499 laks som var mulig å observere for merking, var 222 fettfinneklippet (dvs. 44 %). Den fettfinneklippete fisken var i stor grad oppkonsentrert på elvestrekningen i nærheten av klekkeriet. Det ble også utført snorkling i Kvilldalsåna, Bratlandsåna og Roaldkvamsåna, men det ble her ikke observert laks. Tellingene ble gjennomført med fire observatører parallelt i elveprofilen, og det var gode observasjonsforhold. På generell basis vil drivtelling drivtellingene representere et minimumsestimat av gytebestanden, ettersom noe fisk vil kunne unngå tellemannskapet eller kan stå skjult på steder hvor de ikke blir observert. Den observerte gytebestanden er også lavere enn registreringene av oppvandrene laks i tellesystemene i Sandsfossen skulle tilsi, men det er usikkert hvor stor feilmarginen er. Det antas at den observerte mengden gytefisk på drivtelling representerer % av mengden gytefisk i elven ved undersøkelsestidspunktet. Det kan imidlertid ikke utelukkes at noe gytefisk kan stå i andre deler av vassdraget enn det som er undersøkt (for eksempel i Suldalsvatnet) eller at noe laks har forlatt vassdraget etter gyting. Antall gytefisk i Suldalslågen er lavt i forhold til elvearealet sammenliknet med andre laksebestander i Ryfylke, og består i tillegg av en betydelig andel fettfinneklipper laks med opphav fra smoltutsettinger. Dette tilsier at laksebestandene av naturlig rekruttert laks er svakere en i de øvrige laksevassdragene i regionen. OPPDRAGSGIVER: Statkraft Energi KONTAKTPERSON: Sjur Gammelsrud ANTALL SIDER: 13 FORSIDEFOTO: Motiver fra drivtelling i Suldalslågen ved høsten Foto: LFI Uni Research Miljø v/helge Skoglund og Tore Wiers.

3 Innledning På oppdrag fra Statkraft gjennomførte LFI Uni Miljø drivtellinger i Suldalslågen 3-4. desember Hensikten var å kartlegge størrelse på gytebestanden og fordelingen av gytefisk i vassdraget. LFI Uni Miljø utfører årlig et program med gytefisktellinger i en rekke elver på Vestlandet (>50 elver talt i 2014). Tellingene blir gjort i forbindelse med en rekke prosjekter, med finansiering fra både forvaltning, regulanter og forskning. Resultatene fra gytefisktellingene gir et godt grunnlag for å vurdere bestandsstatus, og er dermed en basis for forvaltning av de enkelte vassdragene. I tillegg blir resultatene brukt til å følge utviklingen i laksebestandene i ulike regioner og som grunnlag for forskning på ulike påvirkningsfaktorer for bestandene av laks og sjøaure (Skoglund m.fl. 2009, 2014, Vollset et al. 2014). Resultatene fra gytefisktellingene blir rapportert inn til Vitenskapelig råd for lakseforvaltning som grunnlag for å vurdere oppnåelse av gytebestandsmål, og vil også bli brukt i det nasjonale programmet for overvåking av rømt oppdrettslaks. I Suldalslågen registreres oppvandrende laks gjennom sesongen hvert år i to fisketrapper ved Sandsfossen. Det er imidlertid usikkerhet knyttet til hvor godt disse tellesystemene beskriver lakseoppgangen, ettersom fisk både kan gå direkte opp fossen uten å bli registrert, og fordi fisk har blitt registrert å gå gjentatte ganger igjennom tellesystemene (Sægrov & Hellen 2004, Lura 2008, Lamberg m.fl. 2013, Lamberg m.fl. 2014). Det er tidligere benyttet både drivtellinger ( , Sægrov & Hellen 2004), og heldekkende videosystem ( , Lamberg m.fl. 2013, Lamberg m.fl. 2014). Det ble også gjennomført drivtellinger i januar 2014, men resultatene ble betraktet som usikre ettersom tellingene måtte utføres etter laksens gytetid som følge av ugunstige vannføringsforhold (Skoglund m.fl. 2014). Materiale og metoder Tellemetodikk Gytefisktelling ved snorkling ( drivtelling ) gjennomføres etter Norsk Standard NS Tellingene utføres ved at en eller flere personer svømmer/driver nedover elven iført tørr- eller våtdrakt og snorkelutstyr. Avhengig av elvens bredde og siktforhold dykker en eller flere personer parallelt for best mulig å dekke hele elvens profil. Observasjoner av fisk blir fortløpende skrevet ned og merket av på vannfaste blokker og kart. Sjøaure inn i følgende størrelseskategorier: <1 kg, 1-2 kg, 2-3 kg og >3 kg. Laksen deles inn i følgende størrelseskategorier: Smålaks (<3 kg), mellomlaks (3-7 kg) og storlaks (>7 kg). Disse tre størrelseskategoriene vil ofte korrespondere med laksens sjøalder (1-, 2- og 3-sjøvinter). Rømt oppdrettslaks skilles fra villaks ut fra morfologiske karakterer som kroppsfasong, pigmentering, finneslitasje etc. I mange tilfeller vil det likevel ikke være mulig å identifisere oppdrettslaks utelukkende basert på utseende. I noen tilfeller får en heller ikke studert hver enkelt fisk lenge nok til å avgjøre om den er villaks eller oppdrettslaks. Ved usikkerhet blir fisken bestemt som villaks. Andelen rømt oppdrettslaks som fremkommer ved gytefisktellingene vil derfor som regel være underestimert i forhold til det faktiske innslaget av rømt oppdrettslaks i elva. Erfaringsmessig vil en sjelden feilbestemme villaks som oppdrettslaks. For å unngå dobbelttellinger blir fisken registrert først når dykkeren har passert. Under gytefisktelling er det naturlig å regne med at noen fisk klarer å unngå dykkerne eller stå plassert slik at de ikke vil 3

4 være mulig å observere, f.eks. under store blokker på bunnen av dype kulper. Generelt er det derfor rimelig å anta at gytefisktelling ved snorkling vil gi minimumsestimater av gytebestanden. Underestimeringen vil ofte være størst i brede, vannrike elveavsnitt og i store, dype kulper med mørk bunn, men feilkilden kan reduseres ved å være flere personer parallelt og dermed ha tilstrekkelig dekningsgrad i elveprofilen. Vær- og lysforhold og sikten i vannet vil også påvirke telleresultatet. Gjennomføring Gytefisktellingene ble gjennomført Tellingene ble gjennomført med et lag med fire personer parallelt i formasjon i hele elven. Det ble benyttet våtdrakt/fridykkerdrakt og svømmeføtter for å ha tilstrekkelig fremdrift og for å kunne holde formasjonen. Under tellingen var vannføringen om lag 13.5 m 3 /s ut av Suldalsvatnet og 17 m 3 /s ved Lavika nederst i vassdraget. Hele elvestrekningen fra Suldalsvatnet og ned til brakkvannssonen nedenfor Sandsfossen ble dykket, med unntak av noen av strykene i "Juvet" (Gjuva) i nedre halvdel av vassdraget. Sikten under vann var generelt god, anslagsvis 8 meter i øvre del av vassdraget, men kun om lag 4 m i nedre del som følge av leirras i elven vis-a-vis Helland. Tellelaget hadde full dekningsgrad i elveprofilen i de fleste delene av elven, med unntak av i større høler og i spesielt brede partier. Under tellingene ble det identifisert om fisken var med eller uten fettfinne, såfremt fisken var nær nok til at det var mulig å registrere dette. En oversikt over vassdraget og inndeling av delstrekninger er vist i Figur 1. Beregning av eggtetthet Ut i fra tellingene ble eggtettheten estimert tilsvarende som for utregning av gytebestandsmål (Hindar et al. 2007, Anon. 2013). Dette gjøres ved at en antar at andelen hofisk i gytebestanden av laks er 20 %, 70 % og 55 % blant henholdsvis smålaks, mellomlaks og storlaks. Videre har vi antatt at gjennomsnittsvekten på de tre størrelsesgruppene var henholdsvis 2 kg, 5 kg og 8 kg. Antall egg per kg holaks er antatt å være 1450 (Hindar et al. 2007). Sægrov & Hellen (2004) benyttet et elveareal på m² ved beregning av eggtetthet. Dette tilsvarer elvearealet mellom Suldalsvatnet og Sandsfossen på lav vannføring. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning oppgir et elveareal på m² som utgangspunkt for gytebestandsmål (Anon. 2013), men det er ikke opplyst om dette også inkluderer eventuelle areal i og ovenfor Suldalsvatnet. Vi har derfor beregnet egg tetthet ut i fra begge disse arealene. 4

5 Figur 1. Oversiktskart over Suldalslågen med delstrekninger. Resultat Det ble totalt observert 773 gytelaks, 8 døde laks og 4 rømt oppdrettslaks. Blant laksen ble 27 % kategorisert som smålaks, 52 % som mellomlaks og 20 % som storlaks. I tillegg ble det registrert 1107 gytefisk av aure og 102 blenkjer (dvs. små umodne sjøaurer). Mindre elveresident aure er ikke tatt med som gytefisk, men det forekommer også en god del større elveresident brunaure i vassdraget. På tidspunktet da gytefisktellingene ble gjennomført var det ikke mulig å skille entydig mellom sjøaure og elveresidente brunaure, og begge kategoriene forekommer derfor blant auren. Det er også mulig at noe av den mindre auren i realiteten er umoden ettersom det i flere større høler ikke var mulig å skille disse (dvs. blenkjer). En oversikt over observasjonene av fisk på de ulike strekningene i vassdraget er gitt i Tabell 1. Blant 499 laks som var mulig å observere for merking var 222 fettfinneklippet (dvs. 44 %). Det ble observert fettfinneklippet laks på hele elvestrekningen, men det var en påfallende oppkonsentrering av fettfinneklippet laks i området ved Ritland/Herabakkahølen, dvs. i området ved klekkeriet (Tabell 1 og Figur 2). Det ble også observert syv fettfinneklippet laks i Ritlandsbekken. Resultatene fra gytefisktellingene tilsvarer en estimert gytebestand for laks på 2222 kg hofisk. Dette gir en eggtetthet på 3,0 egg per m 2 ut fra et areal på m 2, og 1,9 egg per m 2 ut i fra et areal på m 2. 5

6 I tillegg til tellingen i Suldalslågen ble det det den 5. desember 2014 snorklet i tre av innløpselvene til Suldalsvatnet (Roalkdkvsamsåna, Brattlandsåna og Kvilldalsåna). Det ble ikke observert laks i noen av elvene. Tabell 1. Oversikt over observasjoner av aure og laks på ulike delstrekninger ved gytefisktelling i Suldalslågen Tallene i parentes angir døde fisk. Stedsnavnene er basert på lokalitetsnavn (fra Norgeskart.no) i nedre del av hver strekning indikert i Figur 1. Aure Laks Strekning Stedsnavn Blenkjer < 1 kg 1-2 kg 2-3 kg > 3 kg Smålaks Mellomlaks Storlaks Oppdrettslaks FF-klippet Umerket 1 Sandsfossen Tjelmane Helland Neset Kleivane Holmen (3) Grov Juvet (Gjuva) (1) 8(1) Kvamsøyno Øyno Flotto Duøy Herabakkah Nerheimsh Gallandsuro Steinsholm Steinshølen Tjøstheimr Lunde bru Storeøy Stråpa (3) Totalt (3) 408(4) 157(1)

7 Ikke obs. Fettfinneklippet Med fettfinne 120 Antall laks Figur 2. Oversikt over antall laks observert med/uten fettfinne samt fisk som det ikke var mulig å observere merkestatus (Ikke obs.) på ulike strekningene i Suldalslågen høsten Diskusjon Fangst, innsig og registering av oppvandring i Sandsfossen I løpet av fiskesesongen 2014 ble det totalt fanget 1150 laks (6164 kg), hvorav 41 ble rapportert som oppdrettslaks og 288 laks (26 % av villaks) ble gjenutsatt (data fra Suldalslågen Forvaltningslag). I tillegg ble det tatt ut 34 laks i forbindelse med stamfiske. Basert på resultatene fra drivtelling og fisk tatt ut ved fangst, tilsier dette at innsiget av laks til Suldalslågen 2014 var minimum 1636 laks, og at maksimalt 50 % av villaksen ble avlivet i fangstene (Tabell 2). I tellesystemene i laksestudioet og i laksetrappen i Sandsfossen ble det i løpet av sesongen 2014 registrert totalt 1812 villaks. Dersom en trekker i fra antall laks som ble tatt ut i fangst og stamfiske ovenfor fossen, får vi en estimert gytebestand på 1119 villaks. Dette gir en differanse på 338 laks mer enn det som ble talt under drivtellingen. I store deler av sesongen i 2014 var dessuten tellesystemet i laksetrappen på sydsiden av Sandsfossen ute av drift. Denne telleren har i tidligere år registrert om lag like mye laks som telleren i studio, men resultatene er også beheftet med usikkerhet ettersom det er registrert at fisk har gått flere ganger gjennom tellesystemene (Sægrov & Hellen 2004, Lura 2008, Lamberg m.fl. 2013, Lamberg m.fl. 2014). Ettersom telleren i laksetrappen på sørsiden kun var operativ i en periode på om lag to uker i 2014, vil dette si at oppvandringen av laks i Sandsfossen kan ha vært høyere enn det som kommer frem av Tabell 2, og at spriket mellom observert og beregnet gytebestand dermed ville blitt enda større. Det er flere mulig forklaringer på differansen mellom den observerte og estimerte størrelsen på gytebestanden i Tabell 2. For det første vil en drivtelling i de fleste tilfeller representere et minimum 7

8 av bestanden. Tellingene i 2014 ble gjennomført under gode observasjonsforhold, og ved å benytte fire dykkere som drev parallelt i elvens tverrsnitt hadde mannskapet også full dekningsgrad i store deler av elven. Det vil allikevel kunne være noe fisk som klarer å unngå tellemannskapet, eller stå skjult under blokker eller i dype partier i elva hvor de ikke blir observert. Ut i fra de rådende forholdene under gytefisktelling, og erfaring fra telleeffektivitet i vassdrag hvor antall oppvandrende fisk er kjent, vurderes observasjonseffektivitet ved drivtellignene å være mellom % i Suldalslågen høsten Det vurderes som lite sannsynlig at observasjonseffektiviteten er vesentlig lavere enn 70 % i forhold til bestanden som var i elven ved undersøkelsestidspunktet. Det kan imidlertid ikke utelukkes at fisk kan stå i Suldalsvatnet eller i sideelver som ikke er dekket av tellingene. I tillegg kan fisk ha forsvunnet som følge av dødelighet eller at de har vandret ut av vassdraget etter gyting. Selv om tellingene ble gjennomført innenfor laksens gyteperiode i Suldalslågen, strekker gytesesongen seg i vassdraget over en lang periode og det er sannsynlig at en god del av fisken allerede er ferdig med gytingen i begynnelsen av desember. Dette representerer dermed et usikkerhetsmoment i forhold til å vurdere den totale bestanden av gytefisk i Suldalslågen. I 2013 ble det totale innsiget av laks i Suldalslågen estimert å være 1768 basert på et heldekkende videosystem ved Øvre Høse og fangst på elvestrekningen nedenfor (Lamberg m.fl. 2014). Gytefisktellinger i andre vassdrag i Ryfylke tilsier at innsiget av laks i 2014 var omtrent på samme nivå som i 2013 (Skoglund m.fl. 2014, LFI upubliserte data for 2014). Det er rimelig å anta at dette er tilfellet også for Suldalslågen og dermed at gytebestanden ligger innenfor intervallet som fremkommer av de to metodene i Tabell 2. Tabell 2. Beregnet innsig og gytebestand av laks basert på fangstandel ut i fra fangst, drivtelling og oppvandring i laksestudio og i laksetrapp. Tellesystemet i laksetrappen på sydsiden av Sandsfossen var kun i drift i perioden FF = Fettfinneklippet. Smålaks Mellomlaks Storlaks Totalt Oppdr. % FF (<3 kg) (3-5 kg) (>7 kg) Total fangst % Avlivet % Gjenutsatt % Stamfiske % Drivtelling % Innsig basert på drivtelling %* Maks. fangstandel avlivet 58 % 38 % 60 % 50 % 91 % - Maks. fangstandel totalfangst 73 % 53 % 85 % 68 % 91 % - Laksestudio + laksetrapp Laksestudio % Laksetrapp (31/7-14/8) % Beregnet gytebestand %* *Estimat og beheftet med usikkerhet Andel og fordeling av fettfinneklippet fisk Av et utvalg på 499 fisk hvor det var mulig å observere for merkestatus under drivtellingene var 44 % fettfinneklippet. Denne andelen er noe høyere enn det som ble registrert i fangstene, men den er lavere en det som ble registrert i tellesystemet i laksestudio (Tabell 2). En tilsvarende forskjell ble funnet i 2013 ved både drivtelling og videotelling i 2014 (Skoglund m.fl. 2014, Lamberg m.fl. 2014). En mulig forklaring som ble foreslått av Lamberg m.fl. (2014) er at den utsatte fisken blir mindre 8

9 fangbar ettersom den i større grad vender tilbake til området der den er født og konsentrerer seg på et lite område i elven i nærheten av klekkeriet. Drivtellingene viser med tydelighet at konsentrasjon av fettfinneklippet laks er vesentlig større i området rundt klekkeriet enn hva en finner ellers i vassdraget. Laksen bruker sannsynligvis flere ulike mekanismer for å navigere tilbake fra havet til området der den er født, men luktesans synes å være den viktigste faktoren i den lokale navigeringen i fjordsystemet og innen vassdraget (Thorstad m.fl. 2011). En sannsynlig forklaring på den høye konsentrasjonen av fettfinneklippet laks i området ved klekkeriet er at laksesmolten blir preget på vannet i klekkeriet før utsetting, som har vanninntaket fra Ritlandsåna. Under tellingene ble det observert 7 fettfinneklippete laks i Ritlandsåna, mens det var over 50 fettfinneklippet i hovedelva like utenfor. Dette tilsier laksen her har sterk preferanse for å holdes seg nært klekkeriet og utløpet av Ritlandsåna. Størrelsesfordeling Det ble observert noe lavere andel storlaks i drivtellingene enn det som ble registrert i fangstene, men høyere enn det som ble registrert i laksestudio (Figur 3). Noe av forskjeller i størrelsesfordeling kan oppstå ved at ulike størrelseskategorier beskattes forskjellig. I tillegg kan det forekomme noe feil i klassifiseringen av fisk som er i nærheten av kategorigrensene for størrelsesinndelingen. I Suldalslågen synes det i 2014 å være mye fisk med størrelse nært kategorigrensene (dvs. 3 kg og 7 kg, se Figur 4). Ettersom tellingene ble foretatt forholdvis sent i gytesesongen når kondisjonen er dårligere, er det mulig at flere fisk som i utgangpunktet har vært like over 7 kg blir bestemt som mellomlaks. % andel 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Drivtelling Fangst utsatt Fangst slaktet Laksestudio Storlaks Mellomlaks Smålaks Figur 3. Størrelsesfordeling av villaks i drivtelling, fangst og i laksestudio. 9

10 Fangst Smålaks Mellomlaks Storlaks 100 Antall laks >15 Fiskestørrelse (kg) Figur 4. Størrelsesfordeling på vektbasis av laks i fangstene i Eggtetthet, gytebestandsmål og bestandsstatus Måloppnåelsen av gytebestandsmålet vurderes årlig av Vitenskapelig råd for lakseforvaltning. Selv om antall gytefisk observert ved fra drivtellingene høsten 2014 ikke var tilstrekkelig i seg selv til å oppfylle gytebestandsmålet, må det tas i betraktning at drivtellingene representerer et minimum av bestandsstørrelsen i vassdraget. Det er derfor rimelig å anta at bestanden totalt sett er tilstrekkelig høy til at gytebestandsmålet vil bli oppnådd. Sammenliknet med andre elver i Ryfylke hvor det ble gjennomført drivtellinger høsten 2014, skiller imidlertid Suldalslågen seg ut ved å ha den klart laveste gytebestanden av laks i forhold til størrelsen på elvearealet (Figur 5). Til sammenlikning ble det for eksempel observert 1292 laks i Årdalselva, som har et elveareal som er om lag en tredjedel så stort som Suldalslågen (LFI upubliserte data). Dette tilsier at laksebestanden i Suldalslågen er svakere en enn i de andre lakseelvene i regionen. Dersom en i tillegg tar i betraktning at en betydelig andel av lakseinnsiget i Suldalslågen også består av fettfinnklippet laks med opphav fra smoltutsettinger, styrker dette konklusjonen om at bestanden av naturlig rekruttert laks i Suldalslågen er lavere enn nivået i de øvrige vassdragene i regionen. 10

11 50 Antall laks per ha elveareal Figur 5. Antall laks per hektar elveareal registrert ved drivtelling i ulike elver i Ryfylke høsten Sjøaure Det ble under tellingene registrert 1107 aure og 102 blenkjer (umodne sjøaurer). Ettersom tellingene er utført forholdvis lenge etter det som normalt er aurens gytetid, er det usikkert hvor representative tellingene er for bestanden. Det var også vanskelig å skille tydelig mellom større elveresident aure og sjøaure, og det er mulig at en større del av sjøauren heller ikke er kjønnsmodne. Resultatene er derfor mindre egnet til å vurdere situasjonen for sjøauren i Suldalslågen. Leirras ved Helland I oktober 2014 raste det større mengde leire og jord ut i nedre deler av Suldalslågen. Raset resulterte i at elven på nedsiden ble tydelig farget av et høyt innhold av leire og finpartikulære sedimenter, og bidro også til noe redusert sikt i nedre del av vassdraget under drivtellingene. Like utenfor raset hadde elven også gravd seg ned til leirelaget under elvebunnen, og på strekningen nedstrøms rasområdet var det tydelig at elven hadde blitt tilført mye grus og stein som hadde blitt transportert flere hundre meter nedover elven. Selv om det tydelig hadde lagt seg et belegg med silt og leire på substratet og i vannvegetasjonen, synes ikke innholdet av finsediment på elvebunnen å være så berørt at det kan forventes å ha negativ effekt på gyte- og oppveksthabitat. Flere steder synes faktisk tilførselen av grus og stein å ha resultert i en forbedring av sedimentkvalitet og habitatforhold på strekningen nedstrøms raset. En ytterligere erosjon i leirmassene i elvebunnen og elvebredden kan imidlertid på sikt føre til ugunstige effekter på strekningen nedstrøms. 11

12 Rasområdet i nedre del av Suldalslågen. Elven var tilført en del løsmasser og finpartikulært materiale og resulterte også i at leire på elvebunnen ble eksponert i elven ved rasområdet. Totalt sett synes det ikke som om habitatforholdene på elvestrekningen nedstrøms var negativt berørt, og stedvis har sannsynligvis tilførsel av grus og stein resultert i bedret sedimentkvalitet. 12

13 Konklusjon Resultatene fra drivtellingene i Suldalslågen desember 2014 tilsier at gytebestanden av laks høsten 2013 var minimum 781 laks. Tellingene ble gjennomført under gode observasjonsforhold og tellemannskapet hadde god dekningsgrad på hele elvestrekningen. Det observerte antallet laks er noe lavere enn det tellingene i laksestudio og fangstene tilsier. Dette kan delvis skyldes at drivtellingene vil gi et minimumsestimat av gytebestanden, men det kan også skyldes usikkerhet knyttet til hvorvidt all laksen oppholder seg på elvestrekningen under tellingene, og hvorvidt resultatene fra tellesystemet gir et riktig bilde av antall fisk som vandret opp Sandsfossen. Tellesystemet i Sandsfossen har et stort potensial for å gi en god oversikt over oppvandrende laks i Suldalslågen, men usikkerheten til dobbeltregistrering, samt hvor mye fisk som går opp fossen, gjør at det knyttes usikkerhet til hvor godt tellesystemene representerer den totale oppvandringen av laks. Usikkerheten rundt dette bør avklares, for eksempel ved bruk av merkeforsøk (PIT eller telemetri) der fisk som går gjentatte ganger registreres. Referanser Anonym Status for norske laksebestander Rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr s. Lamberg, A., Bakken, M., Bjørnbet, S., Gjertsen, V. & Strand, R Videoregistrering av oppvandrende laks og sjøørret i Suldalslågen i SNA-rapport 08/2013: 33 s. Lamberg, A., Bakken, M., Bjørnbet, S., Gjertsen, V. & Strand, R Videoovervåking av smolt og voksen laks og sjøørret i Suldalslågen i Skandinavisk naturovervåking AS, Rapport nr. 09/ s. Lura, H Registrering av laks og sjøaure i fisketrappene i Sandsfossen i Ambio Miljørådgiving - rapport nr : 31pp. Skoglund, H., Barlaup, B.T., Lehmann G.B., Normann, E.S., Wiers, T., Skår, B., Pulg. U., Vollset, K.W., Velle, G. & Gabrielsen, S.E Gytefisktelling og registrering av rømt oppdrettslaks i elver på Vestlandet høsten LFI-rapport nr Skoglund, H., Lehmann, G.B., Vollset, K.W., Normann, E.S., Wiers, T. & Skår Gytefisktelling i Suldalsågen januar LFI Uni Miljø Notat s. Sægrov, H. & Hellen, B.A., Gytebestand av laks i Suldaslågen 2003/04. Suldalslågen Miljørapport nr. 33. Thorstad, E., Whoriskey, F., Rikardsen, A.H. & Aarestrup K Aquatic nomads: The life and migration of the Atlantic salmon. I: Atlantic salmon ecology (red. Aaas, Ø., Einum, S., Klemetsen, A., Skurdal, J.). Vollset, K.W., Skoglund, H. Barlaup, B.T., Pulg, U., Gabrielsen, S.-E., Wiers, T., Skår, B. & Lehmann, G.B. Can river location within a fjord explain the density of Atlantic salmon and sea trout? Marine Biology Research 10: