Hvilke tiltak fungerer hvor?
|
|
- Yngve Arntsen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hvilke tiltak fungerer hvor? Hvordan elvemorfologi og sedimenttransport setter rammer for våre handlingsrom i vassdrag. Pulg, U., Stranzl S., Olsen E. E.,. NORCE LFI Bergen. ulrich.pulg@uni.no Det 9. nasjonale seminaret om restaurering av vassdrag og våtmarker, , Oslo
2 Bakgrunn Fortsatt mye forurensing og fysiske inngrep Vassdragsmiljø reduseres fortløpende Kunnskapsmangel? Tilsynsmangel?
3 Bakgrunn Vil vi at våre elver ser sånn ut? Vi har overlatt vassdragene våre til sivil- og VA-ingeniører Mer enn «resipienter, kanaler og vannveier»? Liv under vann? Bland dere inn! Ta del i utforming av vassdrag.
4 Hvordan skal elver se ut i Norge? Skal vi «miljødesigne» de for laks? Elvemusling? Ørret? Ål. Harr. Røye. Asp. Steinsmett. La oss ta i bruk internasjonal etablerte fagområder Elvemorfologi Hydrologi
5 Naturtypisk referansetilstand gjerne i kombinasjon med LIDAR, kart, flyfoto, drone og historisk dokumentasjon «Leitbild» ansats Vannforskriften
6 Men først tilbake til den siste glasiale peridoen: Prosjekt: Flom & Miljø, NVE Fylkesmannen og Fylkeskommunen S&F Hauer & Pulg 2018: The non-fluvial nature of Western Norwegian rivers. Catena 171.
7 Flaum og miljø fra det pågående arbeidet Foreløpige resultater Hauer & Pulg 2018: The nonfluvial nature of Western Norwegian rivers. Catena 171.
8 0 m 600 m t Alpine og prealpine elver i unge fjellområder t/km 2 Glasiale avsetninger dekket med flere hundre m fluvial sediment Norges vestkyst gammel fjell, kristallin Løsmasser t/km 2 «Nakne» daler etter istiden
9 Elvemorfologi Morfologiske typer på reach scale, typisk ganger elvebredde Gradient Sediment Vannføring På Vestlandet: Oftest supply limited sediment regime Stor variasjon i morfologi Ikke-fluviale strukturer, relativ stabile vassdragsdeler
10 0 m 600 m
11 0 m 600 m
12 Kaskade (fossestryk) Typisk gradient: 0,065-0,3 Dominerende substrat: fjell eller blokk Typisk kulplengde < 1 elvebredde Hydromorfologi Flomfare Tiltak Ofte stabil naturlig terskel Oppstuing ovenfor Vandringshinder Erosjonsfare særlig ndf. Oversvømmelse ovf. Miljøvennlig erosjonssikring ok Vandringsforhold naturlig? -> omforming til step-pool Sideløp
13 Trinn-kulp type Typisk gradient: 0,03-0,01 Dominerende substrat: blokk og rullestein Typisk kulplengde 1-4 ganger elvebredde Hydromorfologi Flomfare Tiltak Ofte stabil naturlig terskel Oppstuing ovenfor Vandringshinder? (naturtypisk fiskepassasje) Erosjonsfare særlig ndf. Oversvømmelse ovf. Miljøvennlig erosjonssikring ok Vandringsforhold naturlig? -> dypål Ved lange kulper (> 5 ganger elvebredde) og egnet vannføring: Grusutlegg Ripping
14 Trinn-kulp type Typisk gradient: 0,03-0,01 Dominerende substrat: blokk og rullestein Typisk kulplengde 1-4 ganger elvebredde Hydromorfologi Flomfare Tiltak Ofte stabil naturlig terskel Oppstuing ovenfor Vandringshinder? Erosjonsfare særlig ndf. Oversvømmelse ovf. Miljøvennlig erosjonssikring ok Vandringsforhold naturlig? -> dypål Ved lange kulper (> 5 ganger elvebredde) og egnet vannføring: Grusutlegg Ripping
15 Variert stryk Typisk gradient: 0,01-0,03 Dominerende substrat: både grus, rullestein og blokk. ingen typisk kulplengde Hydromorfologi Flomfare Tiltak Ofte stabile blokker Og dynamisk sediment imellom Mye skjul og variasjon i mesohabitater og sediment. Relativ stabil struktur Løsmasser i breddene avgjørende om stor erosjonsfare Oversvømmelser Miljøvennlig erosjonssikring ok Sedimentmanagement Grusutlegg Ripping Sideløp
16
17 Jevnt stryk Typisk gradient: 0,01-0,03 Dominerende substrat: grus, rullestein. ingen typisk kulplengde Hydromorfologi Flomfare Tiltak Dynamisk sediment men relativ stabil elveseng Supply limited Sortert Ved rullestein mye skjul Løsmasser i breddene avgjørende om stor erosjonsfare Oversvømmelser Miljøvennlig erosjonssikring delvis ok Sedimentmanagement Grusutlegg Ripping Sideløp
18 Blandet kulp-stryk type Typisk gradient: 0,001-0,015 Dominerende substrat: grus med innslag av rullestein og blokker Typisk kulplengde 5-7 ganger elvebredde Hydromorfologi Flomfare Tiltak Relativ stabile blokker Dynamisk sediment med ustabil elveseng Ofte transport limitert Gode gyteforhold for laksefisk Erosjonsfare Elveløp kan endres ved flom Oversvømmelser Erosjonssikring forandrer vassdraget Sedimentmanagement Sideløp Døde trær Kantvegetasjon Kroksjøer
19 Kulp-stryk type Typisk gradient: 0,001-0,015 Dominerende substrat: grus med innslag av rullestein og blokker Typisk kulplengde 5-7 ganger elvebredde Hydromorfologi Flomfare Tiltak Dynamisk sediment med ustabil elveseng Ofte transport limitert Gode gyteforhold for laksefisk Lite skjul i elvebunn Erosjonsfare Elveløp kan endres ved flom Oversvømmelsesfare Erosjonssikring forandrer vassdraget Sedimentmanagement Sideløp Døde trær Kantvegetasjon Kroksjøer Elveslette
20 Finsediment type Typisk gradient: < 0,001-0,005 Dominerende substrat: fingrus (< 0,8 cm), sand eller finere Typisk kulplengde 5-7 ganger elvebredde Hydromorfologi Flomfare Tiltak Dynamisk sediment med ustabil elveseng Ofte transport limitert Dårlige gyteforhold for laksefisk Lite skjul i elvebunn Vegetasjonsgytere Erosjonsfare Elveløp kan endres ved flom Oversvømmelsesfare Erosjonssikring forandrer vassdraget Elveslette Kroksjøer Sideløp Døde trær Kantvegetasjon
21 To måter å stabilisere elvebunnen Kulp Stryk type delvis blandet med blokker Tradisjonell syvdeterskel med låst elvebunn og finsedimentakkumulering Naturtypisk brekk med nedgravde stein og buner bygget opp av enkeltstein. Massetransport mulig. Justerbar oppstuings-effekt. Leitbild: Blandet kulp stryk type
22 Tre måter å «erosjonssikre» Tradisjonell plastring med glatte flater. I kulp stryk type endres morfologien fullstendig Tilbakesatt erosjonssikring med mer naturtypiske elvebredder og elveseng. Kan være kompromiss i varierte stryk Egendynamisk utvikling innenfor gitte grenser.
23 Flytte en elv - Forsåndåna i Ryfylke Sammen med Forsand Sandkompani og konsulentselskap Dr. Olav Olsen, Naturvernforbundet og NJFF Rogaland Naturtypisk elvemorfologi med : Trinn-kulpsekvens, variert stryk, kulp-stryk-type Egendynamisk utvikling innenfor gitte grenser.
24 april Varighet og kost-nytte av habitattiltak Rapport i begynnelsen av NTNU, NINA, SINTEF & NORCE Restaurering av fluviale prosesser kan fungere varig Effekt av habitattiltak varierer veldig, fra noen måneder til mange årtier Gyteplasser Matre (>16 år), Aurland (>8 år), ungfiskhabitat Dalåa (> 25 år) 120 % 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Aurlandshallen Jeriko Skresanden Skaim Klekkeri Saurea Oshølen Median
25 Restaurering versus habitattiltak Fluviale prosesser versus vedlikehold Beechie et al. 2010
26 Anbefaling Kartleggig Diagnose Tiltaksanalyse/planlegging 1. Prøv restaurering, inkl. tilhørende fluviale prosesser 2. Hvis 1) ikke lar seg realisere sats på habitattiltak og fiskepassasjer, inkl. drift og vedlikehold.
27 Fysiske miljøtiltak i vassdrag Nytt opplag nå og 2019! Bestilling: Julia.dale@uni.no Google: «tiltakshåndbok»
28 Risiko ved miljøtiltak? Dårlig effekt? Skade? Kunnskap og god praksis Referanse, Leitbild-konsept Kartlegging Diagnose Tiltak Rett skala Restaurering før habitattiltak Vedlikehold Overvåking
29 Vi har de elvene vi fortjener.
Tiltak for et bedre fysisk vannmiljø - Vassdragsrestaurering og habitattiltak
Tiltak for et bedre fysisk vannmiljø - Vassdragsrestaurering og habitattiltak Pulg, U., Stranzl S., Olsen E. E.,. NORCE LFI Bergen. ulrich.pulg@uni.no Nasjonal elvemuslingkonferanse 13.-14.11. 2018, Bergen
DetaljerHva kan være flaskehalsen og hva
Ideer for tiltak i Sautso Hva kan være flaskehalsen og hva kan vi gjøre? Sebastian Stranzl, Sven Erik Gabrielsen NORCE Laboratory for fresh water ecology and inland fisheries (LFI) Nygårdsgaten 112, 5008
DetaljerTiltakshåndbok for bedre fysisk vannmiljø
Tiltakshåndbok for bedre fysisk vannmiljø God praksis ved miljøforbedrende tiltak i elver og bekker Pulg, U., Barlaup B.T., Skoglund H., Velle, G. Gabrielsen S-E., Stranzl S., Olsen E. E., Lehmann, G.
DetaljerTiltakshåndbok for bedre fysisk vannmiljø
Tiltakshåndbok for bedre fysisk vannmiljø God praksis ved miljøforbedrende tiltak i elver og bekker Pulg, U., Barlaup B.T., Skoglund H., Velle, G. Gabrielsen S-E., Stranzl S., Olsen E. E., Lehmann, G.
DetaljerTiltakshåndbok for bedre fysisk vannmiljø - er habitattiltak verdt innsatsen?
Tiltakshåndbok for bedre fysisk vannmiljø - er habitattiltak verdt innsatsen? Pulg, U., Barlaup B.T., Skoglund H., Velle, G., Gabrielsen S-E., Stranzl S., Olsen E. E., Lehmann, G., Skår, B., Normann E.
DetaljerVassdrag og landbruk et elsk-hat-forhold?
Vassdrag og landbruk et elsk-hat-forhold? Hvorfor vi ikke kommer utenom rennende vann og hvordan vi kan håndtere dette Pulg, Ulrich., Uni Research Miljø LFI, Bergen Fisk lever i vann eller? Elvas fysiske
DetaljerNORCE LFI, Bergen
Hydromorfologi i norske elver hvordan våre vassdrag ble dannet og hva det betyr for elveøkologien Ulrich Pulg, Christoph Hauer, Sebastian Stranzl, Espen E. Olsen. Ulrich.pulg@uni.no NORCE LFI, Bergen Fiskens
DetaljerErfaringer med tiltaksgjennomføring i vassdrag
Erfaringer med tiltaksgjennomføring i vassdrag Eksempler på miljøforbedrende tiltak i elver og bekker Stranzl S., Pulg, U., Barlaup B.T., Skoglund H., Velle, G. Gabrielsen S-E., Olsen E. E., Lehmann, G.
Detaljerinnovative metodar for restaurering og betre miljøtilstand
Flaum og vassdragsmiljø i eit endra klima innovative metodar for restaurering og betre miljøtilstand Ulrich, Pulg Uni Research Miljø LFI, Bergen, Christoph Hauer BOKU Wien IWHW Bakgrunn Miljøkrav Vannforskriften
DetaljerLessons learnt restaurering av sjøauevassdrag i Norge
Lessons learnt restaurering av sjøauevassdrag i Norge Ulrich Pulg,, Bjørn Torgeir Barlaup, Helge Skoglund, Sven Erik Gabrielsen, Espen Olsen, Sebastian Stranzl, Tore Wiers Uni Research Miljø LFI, Bergen
DetaljerHvordan velge rett? Restaurering og habitattiltak i regulerte vassdrag
Hvordan velge rett? Restaurering og habitattiltak i regulerte vassdrag Ulrich Pulg, Christoph Hauer, Bjørn Torgeir Barlaup, Helge Skoglund, Sven Erik Gabrielsen Uni Research Miljø LFI, Bergen Ulrich.pulg@uni.no
DetaljerRestaurering og habitattiltak i regulerte vassdrag
Løsning eller pynt? Restaurering og habitattiltak i regulerte vassdrag Ulrich Pulg, Bjørn Torgeir Barlaup, Helge Skoglund, Gaute Velle, Sven Erik Gabrielsen Uni Miljø LFI, Bergen Ulrich.pulg@uni.no Innhold:
DetaljerForsøk med ripping av elvebunn i Kvina. Tiltaksplan
Forsøk med ripping av elvebunn i Kvina Tiltaksplan 2018 Forord Sira-Kvina Kraftselskap skal bedre gyte- og oppvekstforholdene for laks i Kvina i Vest-Agder Fylke, jfr. pkt. 6.2.4 i revisjonsavtale med
DetaljerE6 Arnkvern - Moelv. Veidekke Entreprenør AS SKANSELVA. Plan for ivaretakelse av fiskevandring
Veidekke Entreprenør AS Plan for ivaretakelse av fiskevandring Skrevet av: Tone-Lise Rustøen, Limnolog, Veidekke Entreprenør E6 Arnkvern - Moelv SKANSELVA Veidekke Entreprenør AS Tlf: 21 05 50 00 Skabos
DetaljerMer miljøvennlige erosjonssikringstiltak Ulrich Pulg, Sebastian Stranzl, Espen Olsen
NOTAT 3/2017 Mer miljøvennlige erosjonssikringstiltak Ulrich Pulg, Sebastian Stranzl, Espen Olsen Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Postboks 7810, 5020 Bergen www.uni.no Mer miljøvennlig
DetaljerRestaurering av byvassdrag for folk og fisk
Restaurering av byvassdrag for folk og fisk Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske, LFI Ulrich Pulg, ulrich.pulg@uni.no Slutter landskap ved vannoverflaten? Lov om laksefisk og innlandsfisk
DetaljerTabellen bør betraktes som diskusjonsgrunnlag og som «levende dokument». Den bør kunne suppleres og aktualiseres fortløpende.
Liste over tiltak til sikring og økning av laks og sjøaure i Årdalselva utkast 10.05.2016 Tabellen bør betraktes som diskusjonsgrunnlag og som «levende dokut». Den bør kunne suppleres og aktualiseres fortløpende.
DetaljerHydromorfologiske endringer de verste. Ulrich Pulg, Uni Miljø LFI Bergen,
Hydromorfologiske endringer de verste Ulrich Pulg, Uni Miljø LFI Bergen, ulrich.pulg@uni.no Health Social science Energy Environment Modelling Climate Aquaculture Marine biology Uni Research is a company
DetaljerHva er potensialet for bruk av hydromorfologisk karakterisering?
Hva er potensialet for bruk av hydromorfologisk karakterisering? Peggy Zinke, NTNU, Institutt for vann og miljøteknikk Brukermøte, 10. november 2016, Oslo Introduksjon: Valg av «nøkkelindikatorer» 9 indik.?
DetaljerNotat. Tiltaksbeskrivelse for utlegging av gytegrus i Figgjo
Notat Tiltaksbeskrivelse for utlegging av gytegrus i Figgjo LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE LFI Uni Research Miljø Thormøhlensgt. 49B TELEFON: 55 58 22 28 5006 Bergen NOTAT: Tiltaksbeskrivelse
DetaljerHva er en god fiskepassasje? Og hvordan bygges den? Ulrich Pulg, Bjørn Barlaup, Tore Wiers - Uni Miljø LFI, ulrich.pulg@uni.no
Hva er en god fiskepassasje? Og hvordan bygges den? Ulrich Pulg, Bjørn Barlaup, Tore Wiers - Uni Miljø LFI, ulrich.pulg@uni.no Hva er en god fiskepassasje? Og hvordan bygges den? Ulrich Pulg, Bjørn Barlaup,
DetaljerNotat: vurdering av erosjonssikringstiltak i utvidet område ved Svemorka.
Notat: vurdering av erosjonssikringstiltak i utvidet område ved Svemorka. Bakgrunn Det ble i 2013 gjort en erosjonsvurdering av Hydrateam AS av den vestlige grensen av Svemorka mot Engsetelva. Det er nå
DetaljerTillatelse til habitattiltak i sjøaurebekker. Ja dere må søke!
Tillatelse til habitattiltak i sjøaurebekker Ja dere må søke! 1 Lakse- og innlandsfiskloven 1 - Lovens formål Lovens formål er å sikre at naturlige bestander av anadrome laksefisk, innlandsfisk og deres
DetaljerErfaringer fra restaureringstiltak i Nord Norge Knut Aune Hoseth
Erfaringer fra restaureringstiltak i Nord Norge Knut Aune Hoseth Sjefingeniør, NVE Region Nord Vurdering av virkninger inngrep og tiltak Planer/prosjekt gjennomført i nord er basert på helhetlige vurderinger
DetaljerOPPDRAGSLEDER. Jan Inge Claudius OPPRETTET AV. Kjetil Sandsbråten. Tilpasning av masser langs planlagt bekkestrekning i Skytterdalen
OPPDRAG 211370 Skytterdalen. Separering - Detaljprosjekt - VA OPPDRAGSNUMMER 147711 OPPDRAGSLEDER Jan Inge Claudius OPPRETTET AV Kjetil Sandsbråten DATO Tilpasning av masser langs planlagt bekkestrekning
DetaljerHYMO- bruk av laserdata i forvaltning av vassdrag. Wenche Larsen, Miljødataseksjonen
HYMO- bruk av laserdata i forvaltning av vassdrag Wenche Larsen, Miljødataseksjonen Vannforvaltning Å forvalte vannet vårt innebærer, kort sagt, at vi skal ivareta vannet og vassdragsnaturen vår og sikre
DetaljerKartlegging av tiltak og tiltaksbehov i sjøaurebekker med fokus på fysiske inngrep
Kartlegging av tiltak og tiltaksbehov i sjøaurebekker med fokus på fysiske inngrep Ulrich Pulg, Bjørn Barlaup, Sven Erik Gabrielsen, Helge Skoglund Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske,
DetaljerBIOTOPTILTAK AUDNA KANALISERT STREKNING FRA GISLEFOSS TIL SELAND
BIOTOPTILTAK I AUDNA PÅ KANALISERT STREKNING FRA GISLEFOSS TIL SELAND INNLEDNING Strekningen fra Gislefoss til Seland ble kanalisert på 1980 tallet. Dette medførte en forkortning av elveløpet og endringer
DetaljerKartlegging av elvemusling og fiskebestand i Laksåvassdraget, Hitra kommune, Sør-Trøndelag.
Kartlegging av elvemusling og fiskebestand i Laksåvassdraget, Hitra kommune, Sør-Trøndelag. Utarbeidet av Rapportnr: 54-6-9 Dato: 03.06.09 Utarbeidet av: Gyda Arnkværn Deres referanse: Lars Måsøval Firma:
DetaljerRestaurering av vassdrag NVEs strategi og eksempel Bognelva. Knut Aune Hoseth Sjefingeniør, Region Nord
Restaurering av vassdrag NVEs strategi og eksempel Bognelva Knut Aune Hoseth Sjefingeniør, Region Nord Generelt om miljøtiltak og restaurering Mange inngrep langs norske vassdrag har negativ påvirkning
DetaljerRammedirektivet for vann i landbruksområder. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø
Rammedirektivet for vann i landbruksområder Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø Direktivets mål: God økologisk tilstand! God biologisk tilstand God kjemisk tilstand God hydromorfologisk tilstand For kjemisk
DetaljerTiltak i vassdrag. Plan for gjennomføring og vurdering av konsekvenser. Detaljregulering for Furåsen, Tjørhom Plan nr
Tiltak i vassdrag Plan for gjennomføring og vurdering av konsekvenser Detaljregulering for Furåsen, Tjørhom Plan nr. 2012 006 INNHOLD: 1.0 Bakgrunn 2.0 Planlagt tiltak / Gjennomføring 3.0 Vurdering av
DetaljerTILTAK I LANDBRUKET. Hvordan ivareta sikkerhet og vassdragsmiljø. Kjell Carm Senioringeniør NVE Region Sør
TILTAK I LANDBRUKET Hvordan ivareta sikkerhet og vassdragsmiljø Kjell Carm Senioringeniør NVE Region Sør Tema som kommer Miljøverdier Veileder om kantvegetasjon Tiltak Miljøverdier Elvemusling Kreps Fisk
DetaljerUndersøkelser i Moelva, Kvæfjord kommune i forbindelse med planer om elvekraftverk
Rapport 2007-06 Undersøkelser i Moelva, Kvæfjord kommune i forbindelse med planer om elvekraftverk Innledning Moelva i Kvæfjord har et nedslagsfelt på ca. 7.9 km 2, og har utløp i Gullesfjorden. Det skal
DetaljerRapport nr. 229. Kartlegging av status for laks og sjøaure i Hjelmelandsåna 2013
Rapport nr. 229 Kartlegging av status for laks og sjøaure i Hjelmelandsåna 2013 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske LFI Uni Miljø Thormøhlensgt. 48B 5006 Bergen Telefon: 55 58 22 28 ISSN
DetaljerFiske- og vassdragsforvaltning i Rogaland
Fiske- og vassdragsforvaltning i Rogaland 10. september 2018 Knut Slettebak og Annette Fosså Regelverk for flytting og utsetting av fisk. Fysiske inngrep i vassdrag. Hva trenger tillatelse? Hvordan bør
DetaljerAvbøtende tiltak i regulerte vassdrag. Suksesskriterier for terskler 17 mars 2011
Brian Glover brg@multiconsult.no Avbøtende tiltak i regulerte vassdrag. Suksesskriterier for terskler 17 mars 2011 Suksesskriterier for avbøtende tiltak i regulerte vassdrag Bare terskler i dag! Oppdrag
DetaljerEl-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune
El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune Rapport Naturtjenester i Nord AS 2016 Forord I juni 2016 utførte Naturtjenester i Nord AS ungfiskregistreringer
DetaljerFiskebiologiske anbefalinger i forbindelse med utvidelse av jernbanelinja ved Bolstad stasjon, Voss kommune
Notat Mai 2019 Fiskebiologiske anbefalinger i forbindelse med utvidelse av jernbanelinja ved Bolstad stasjon, Voss kommune Sårbare lokaliteter i tiltaksområdet Sven-Erik Gabrielsen og Ulrich Pulg Bakgrunn
DetaljerPhone: Tlf
UNI RESEARCH AS UNI RESEARCH AS LABORATORY OF LABORATORIUM FOR FRESHWATER ECOLOGY AND FERSKVANNØKOLOGI OG INLAND FISHERIES (LFI) INNLANDSFISKE (LFI) Thormøhlensgt. 49, N-5006 Bergen, Norway Thormøhlensgt.
DetaljerTILTAK I LANDBRUKET. Hvordan ivareta sikkerhet og vassdragsverdier. Harald Sakshaug gammel ingeniør - NVE Region Sør
TILTAK I LANDBRUKET Hvordan ivareta sikkerhet og vassdragsverdier Harald Sakshaug gammel ingeniør - NVE Region Sør hsa@nve.no 977 21 5 21 Året 2001 : «DET BLÅ SKIFTET» Jens Stoltenberg: «Slutt på store
DetaljerKartlegging av habitat for laks, sjøørret og elvemusling i Årvikelva i Tysvær kommune R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2800
Kartlegging av habitat for laks, sjøørret og elvemusling i Årvikelva i Tysvær kommune R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2800 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Kartlegging av habitat for laks,
DetaljerDen beste medisinen for fiskeforsterkningstiltak i Norge; utsetting av fisk, rogn eller grus?
Den beste medisinen for fiskeforsterkningstiltak i Norge; utsetting av fisk, rogn eller grus? Ulrich Pulg, Bjørn Barlaup, Sven Erik Gabrielsen ulrich.pulg@uni.no Lenker til kildene: Oversikt LFI sine rapporter
DetaljerLFI-Rapport 307. Kartlegging av gyte- og oppvekstområder for storaure i Tokkeåi i Telemark
LFI-Rapport 307 Kartlegging av gyte- og oppvekstområder for storaure i Tokkeåi i Telemark 2015-2017 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske Uni Research Miljø Nygårdsgaten 112 5008 Bergen Telefon:
DetaljerBiotopplan for tilløpsbekker til Aursjømagasinet i Lesja kommune
Biotopplan for tilløpsbekker til Aursjømagasinet i Lesja kommune Notat 2006-1 Utarbeidet av Naturkompetanse AS for Statkraft Energi AS Innhold Bakgrunn... 3 Områdekart... 4 Navnløs bekk nr 10... 6 Lokalitet
DetaljerBehandling av tiltak i jordbruket som berører flom, erosjonssikring etc Hvem har myndighet, og til hva?
Behandling av tiltak i jordbruket som berører flom, erosjonssikring etc Hvem har myndighet, og til hva? Heidi Eriksen Oppland fylkeskommune Gaute Thomassen Fylkesmannen i Oppland Hva er et vassdrag? I
DetaljerErfaringer fra restaureringstiltak i Nord. Knut Aune Hoseth Regionsjef NVE Region Nord
Erfaringer fra restaureringstiltak i Nord Knut Aune Hoseth Regionsjef NVE Region Nord Miljøtiltak og NVEs prioritering Vi kan og skal ikke forbedre naturen. Miljøtiltak skal bare rette på tidligere uheldige
DetaljerRapport 2011-03. Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva. -vurdering av innslag av anadrom fisk.
Rapport 2011-03 Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva -vurdering av innslag av anadrom fisk. Rapport nr. 2011-03 Antall sider - 9 Tittel - Fiskebiologisk kartlegging av Liveltskardelva vurdering
DetaljerSafePass et løft for kunnskapsbaserte fiskevandringstiltak
SafePass et løft for kunnskapsbaserte fiskevandringstiltak Torbjørn Forseth Finn Økland Eva Thorstad Ingebrigt Uglem Richard Hedger Karl Ø. Gjelland Morten Kraabøl Jon Museth Kjetil Olstad +Post doc Hans-Petter
DetaljerHabitattiltak i Teigdalselva
Rapport nr. 323 Habitattiltak i Teigdalselva Sluttrapport 2018 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) I 2018 ble Uni Research
DetaljerOPPDRAGSLEDER OPPRETTET AV. Fylling i Ranelva ved Rognlia vurdering av potensial for anadrom fisk og forslag til kompenserende tiltak.
OPPDRAG E6 Helgeland nord, miljøbistand OPPDRAGSNUMMER 22592001 OPPDRAGSLEDER Ole Kristian Haug Bjølstad OPPRETTET AV Ole Kristian Haug Bjølstad DATO TIL KOPI TIL Fylling i Ranelva ved Rognlia vurdering
DetaljerHva er potensialet for miljøforbedringer i regulerte vassdrag?
Hva er potensialet for miljøforbedringer i regulerte vassdrag? Jon Museth, Norsk institutt for naturforskning Vannregionutvalgsmøte Glomma, Oslo, 26. mai 2015 Restaurering Miljødesign Foto: Dagmar Hagen,
DetaljerFins det laks i øvre deler av Lomsdalselva?
Rapport 2005-01 Fins det laks i øvre deler av Lomsdalselva? Morten Halvorsen Lisbeth Jørgensen Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2005-01 Antall sider: 7 Tittel : Forfattere : Oppdragsgiver
DetaljerErfaringer fra miljøtiltak i vassdrag med inngrep Gunnar Kristiansen
Erfaringer fra miljøtiltak i vassdrag med inngrep Gunnar Kristiansen Overingeniør, NVE Region Nord Innhold Bakgrunn Organisering og gjennomføring Prosjektgjennomføring Vurdering av virkninger inngrep og
DetaljerLFI Uni Miljø Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske
LFI Uni Miljø Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske Rapport nr. 206 Reetablering av sjøaure, laks og ål i Nesttunvassdraget Ulrich Pulg, Gunnar Lehmann Innledning og bakgrunn 2 LABORATORIUM
DetaljerFiskebiologisk vurdering av Arefjordpollen 2016
Rapport 262 Fiskebiologisk vurdering av Arefjordpollen 2016 Espen Olsen Espedal, Ulrich Pulg, Sebastian Stranzl & Gaute Velle Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) LABORATORIUM FOR
DetaljerKarakterisering elvetypologi. Steinar Sandøy,
Karakterisering elvetypologi Steinar Sandøy, Vanntyper elv norsk system Alkalinitet Ca Humus Klimasone (lågland, skog, fjell) Størrelse areal nedbørfelt Leirpåvirka vassdrag Totalt 25 elvetypar Typologi
DetaljerFiskeundersøkelse og hydrologisk vurdering i forbindelse med utvidelse av Bøylefoss kraftstasjon
Til: Arendals Fossekompani v/morten Henriksen Fra: Lars Bendixby, Kjetil Sandem og Dan Lundquist Dato: 2013-09-03 Fiskeundersøkelse og hydrologisk vurdering i forbindelse med utvidelse av Bøylefoss kraftstasjon
DetaljerSKREDTYPER I NORGE, MED FOKUS PÅ KVIKKLEIRESKRED
SKREDTYPER I NORGE, MED FOKUS PÅ KVIKKLEIRESKRED Inger-Lise Solberg Inger-lise.solberg@ngu.no NTNU Realfagkonferansen 2017 Innhold Skredtyper i Norge Kvikkleireskred Litt om leire Avsetning av leire og
DetaljerKartlegging av habitatforhold for ørret i Ellenelva, Pasvik vannområde
Ecofact rapport 547 Kartlegging av habitatforhold for ørret i Ellenelva, Pasvik vannområde Øyvind Haugland og Kristin Sommerseth Johansen www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-528-9 Kartlegging
DetaljerSterkt modifiserte vannforekomster (SMVF), ferskvann. Fagseminar om Vannforvaltningsforskriftens krav til overvåking av vann.
Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF), ferskvann Fagseminar om Vannforvaltningsforskriftens krav til overvåking av vann Juni 2007 Bent C. Braskerud, NVE Innhold i presentasjonen Hva er sterkt modifiserte
DetaljerSøknad om tillatelse til fysiske tiltak i vassdrag
Søknad om tillatelse til fysiske tiltak i vassdrag Forskrift om fysiske tiltak i vassdrag 1; Forbud mot iverksettelse av tiltak i vassdrag Uten tillatelse fra fylkesmannen eller fylkeskommunen er det forbudt
DetaljerNOTAT 22. november 2016
NOTAT 22. november 2016 Mottakere: Kistefos Museet v. Pål Vamnes Utarbeidet av NIVA v/: Jens Thaulow & Kate Hawley Kopi: Journalnummer: 1541/16 Prosjektnummer: 16341 Sak: Kartlegging av elvemusling (Margaritifera
DetaljerMILJØBYRÅKRATEN SINE - KORLEIS TA OMSYN TIL DILEMMA I ENKELTSAKER ELVEMUSLING VED TILTAK? 14. november 2018 Annette Fosså
MILJØBYRÅKRATEN SINE DILEMMA I ENKELTSAKER - KORLEIS TA OMSYN TIL ELVEMUSLING VED TILTAK? 14. november 2018 Annette Fosså 1 Plan- og bygningslova som sektorovergripande verktøy Tiltak? (pbl. 1-6) PLAN-
DetaljerNOTAT Notat Gudåa, tilleggsundersøkelser elvemusling og ål
NOTAT Notat, tilleggsundersøkelser elvemusling og ål Notat nr.: 2 Dato Til: Navn Firma Fork. Anmerkning Atle Wahl Fjellkraft AS Kopi til: Fra: Hans Mack Berger Sweco Norge AS Bakgrunn Fjellkraft AS planlegger
DetaljerLFI Uni Miljø Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske
LFI Uni Miljø Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske Rapport nr. 2XX UTKAST Sjøaurehabitat i Aksnesvanssdraget Ulrich Pulg, Gunnar Lehmann, Pierre Fagard Sjøaurehabitat i Aksnesvassdraget
DetaljerElvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006
Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,
DetaljerBonitering og ungfiskregistrering i Buksnesvassdraget, Andøy
Rapport 2010-04 Bonitering og ungfiskregistrering i Buksnesvassdraget, Andøy Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Fiskeribiologiske undersøkelser i Buksnesvassdraget, Andøy Rapport 2010-04 Forord I år
DetaljerHindrer tilgang til den øverste delen av vassdraget på Fræneidet (noen hundre meter)
Nr. Navn Type Omfang Tiltak Forslag prior. - Hele vassdraget Generelt Vassdraget har unaturlig raske vannstandsendringer som følge av ulike inngrep i nedbørfeltet (veier, oppdyrking, kanalisering m.m)
DetaljerRestaurering av vassdrag. Tharan Fergus Skred- og vassdragsavdelingen
Restaurering av vassdrag Tharan Fergus Skred- og vassdragsavdelingen Bakgrunn fra biotoptiltak til helhetlige planer og restaurering Hvordan noen eksempler Erfaringer Litt reklame for Vassdragshåndboka
DetaljerFeltrapport Aura august 2008
GJELDER SINTEF Energiforskning AS Postadresse: 7465 Trondheim Resepsjon: Sem Sælands vei 11 Telefon: 73 59 72 00 Telefaks: 73 59 72 50 www.energy.sintef.no Feltrapport Aura 18.-20. august 2008 GÅR TIL
DetaljerFiskeundersøkelser og plan for biotopjusterende tiltak i Opo etter flommen høsten 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2100
Fiskeundersøkelser og plan for biotopjusterende tiltak i Opo etter flommen høsten 2014 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2100 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fiskeundersøkelser og plan for
DetaljerHabitatkartlegging og tiltaksplan for laks i Rødalselva i Fræna kommune R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2914
Habitatkartlegging og tiltaksplan for laks i Rødalselva i Fræna kommune R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2914 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Habitatkartlegging og tiltaksplan for laks i Rødalselva
DetaljerMålestasjon for vannføring i Sørkedalselva Hensyn til elvemusling
Målestasjon for vannføring i Sørkedalselva Hensyn til elvemusling Tryvann vinterpark Oslo kommune 2010 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Forord Oppdraget er utført for Tryvann skisenter AS
DetaljerVandringshindre kulverter under veg, kartlegging og tiltak
Vandringshindre kulverter under veg, kartlegging og tiltak Ingvild Møgster Lindaas Statens vegvesen, Region sør Hva er et vandringshinder? Et menneskeskapt vandringshinder kan defineres som et inngrep
DetaljerEKSEMPLER PÅ KLIMATILPASNING I REGULERINGSPLANER VED ELV OG FJORD I TRONDHEIM.
Til nettverkssamling om klimatilpasning, i Fredrikstad 31.8.2010 og 1.9.2010, ved Synøve Tangerud EKSEMPLER PÅ KLIMATILPASNING I REGULERINGSPLANER VED ELV OG FJORD I TRONDHEIM. nheim Trondheim kommunes
DetaljerHabitatkartlegging av Lærdalselva fra Voll bru til sjø
Rapport nr. 299 Habitatkartlegging av Lærdalselva fra Voll bru til sjø Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske Uni Research Miljø LFI
DetaljerSamarbeid for bedre vassdragsforvaltning. Torbjørn Forseth & Atle Harby
Samarbeid for bedre vassdragsforvaltning Torbjørn Forseth & Atle Harby Norge i endring. Vannkraftens pionertid vi bygger landet Miljø var ikke et tema Den store vannkraftepoken vi bygger velferd Miljøbevegelsen
DetaljerLFI Uni Miljø Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske
LFI Uni Miljø Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske Gyteplasser og sideløp i Aurlandsvassdraget Ulrich Pulg, Bjørn T. Barlaup, Helge Skoglund, Tore Wiers, Sven-Erik Gabrielsen, Eirik S. Normann
DetaljerNotat. Kartlegging av gyteforhold på elvestrekningen Edlandsvatnet Grudavatnet i Figgjo
Notat Kartlegging av gyteforhold på elvestrekningen Edlandsvatnet Grudavatnet i Figgjo LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE (LFI) Uni Research Miljø Thormøhlensgt. 49B TELEFON: 55 58 22
DetaljerDet ble utpekt 5 punkter i elva som er antatt å være vanskelig for fisk å passere, enten generelt eller på bestemte vannføringer (figur 1).
Post boks 127, 8411Lødingen Tel: 75 91 64 22 Lødingen, 2. november 2011 NOTAT Vandringsmuligheter for fisk i Skamdalselva - forslag til tiltak. Det ble avholdt en befaring i Skamdalselva 5. oktober 2011
DetaljerFig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.
Rødøy Lurøy vannområde Befaring 4.06-2013 Indrelva i Lurøy I- 5 I- 4 I- 1 I- 2 I- 3 Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Beskrivelse: Indrelva ligger ved Konsvikosen
DetaljerImpleo Web. Hydraulisk analyse for Lønselva ved Raustein i Saltdalen i Nordland. Per Ludvig Bjerke 4 OPPDRAGSRAPPORT B
Impleo Web Hydraulisk analyse for Lønselva ved Raustein i Saltdalen i Nordland. Per Ludvig Bjerke 4 2016 OPPDRAGSRAPPORT B Impleo Web Oppdragsrapport B nr 4-2016 Hydraulisk analyse for Lønselva ved Raustein
DetaljerFysiske habitatforbedringer - hvordan har terskler fungert?
1 Fysiske habitatforbedringer - hvordan har terskler fungert? Jo Vegar Arnekleiv LFI NTNU Vitenskapsmuseet LFI Vitenskapsmuseet Fysiske habitatforbedringer i elver Terskler ulike typer Syvdeterskel Terskler
DetaljerRestaurering av vassdrag fra biotoptiltak mot økologisk restaurering. Tharan Fergus, NVE
Restaurering av vassdrag fra biotoptiltak mot økologisk restaurering Tharan Fergus, NVE 2 Båhusbekken, Rin Foto: Arne Hamar Hvorfor? Hva? Hvordan? Hvem? Bedre miljø god økologisk statushvorfor og for hvem?
DetaljerHabitattiltak i Teigdalselva, Hordaland
Rapport nr. 220 Rapport nr. 281 Habitattiltak i Teigdalselva, Hordaland Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske Uni Research Miljø
Detaljer(Margaritifera margaritifera)
Rapport 2012-02 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-02 Antall sider: 15 Tittel : Forfatter (e) : Oppdragsgiver
DetaljerHvorfor historien er viktig
Hvorfor historien er viktig Nåtidens restaurering kan forklares fra en kulturell naturoppfattelse Og én ting førte til den neste... Kanalisering og oppgraving Tapet av levesteder: elvesletter og våtmark
DetaljerOslo kommune Bymiljøetaten BIOTOPFORBEDRINGSPLAN FOR AKERSELVAS MIDTRE DEL
Oslo kommune Bymiljøetaten BIOTOPFORBEDRINGSPLAN FOR AKERSELVAS MIDTRE DEL Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 Målsetting... 4 Avgrensinger... 4 Generelt... 4 Prinsipper... 4 1. Utlegging av stein og steingrupper...
DetaljerNy bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva
Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Oslo kommune Oslo og Akershus fylker 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Øvre
DetaljerNINA-timen Hardangerfjordseminaret 5. mai Norunn S. Myklebust, Ingeborg P. Helland og Geir H. Bolstad
NINA-timen Hardangerfjordseminaret 5. mai 2017 Norunn S. Myklebust, Ingeborg P. Helland og Geir H. Bolstad NINA Ikke-statlig (stiftelse) 250 ansatte 360 Mkr i omsetning Forskning, overvåking, kartlegging,
DetaljerHabitattiltak i Teigdalselva, Hordaland
Rapport nr. 220 Rapport nr. 308 Habitattiltak i Teigdalselva, Hordaland Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske Uni Research Miljø
DetaljerINNLEGG FRA MØTER I FORENINGEN. Ny dam i Storåna, Sandnes kommune Ny dam i Storåna, Sandnes kommune. Av Bengt M. Tovslid
Ny dam i Storåna, Sandnes kommune Ny dam i Storåna, Sandnes kommune Av Bengt M. Tovslid Bengt M. Tovslid er naturforvalter hos Ecofact AS i Sandnes. Innlegg på det Det femte nasjonale seminaret om restaurering
DetaljerEr det mulig å gjenvinne historisk gode sjøørretbekker i bynære strøk? Erfaringer og eksempler fra Trondheim
Er det mulig å gjenvinne historisk gode sjøørretbekker i bynære strøk? Erfaringer og eksempler fra Trondheim av Terje Nøst fagleder naturforvaltning Fagtreff vannforeningen 04.11.2014. Foto: Morten Andre
DetaljerEinar Kleiven har leita etter elvemusling i Vest-Agder, nærare bestemt i nokre bekkar i Mandalselva og i Nesheimvassdraget på Lista.
Fra: eve@fmva.no [mailto:eve@fmva.no] Sendt: 7. juni 2012 09:03 Til: bjorn.larsen@nina.no; Rikstad Anton Kopi: pkl@fmva.no; Pål Alfred Larsen; ksg@fmva.no; Ørnulf Haraldstad; ehe@fmva.no; atkr@fmva.no;
DetaljerSårbar natur og klimaendringer
Sårbar natur og klimaendringer Erik Steen Larsen Naturforvalter 25.02.2019 Varmere, våtere og villere vær Årsmiddeltemperatur øker med 2,3 4,6 C innen 2100 Nedbør øker med 5 30 %, 20% øking i flomvannføring
DetaljerJordartstyper og løsmasskoder brukt i marin arealdatabase og på maringeologiske kart
1 Jordartstyper og løsmasskoder brukt i marin arealdatabase og på maringeologiske kart Nærmere forklaring til definisjoner og hvordan enkelte jordarter ble dannet, er å finne i artikkelen Kvartærgeologisk
DetaljerHydrologiske vurderinger i forbindelse med ny bru over Langvassåga i Rana i Nordland. Utarbeidet av Per Ludvig Bjerke
Hydrologiske vurderinger i forbindelse med ny bru over Langvassåga i Rana i Nordland Utarbeidet av Per Ludvig Bjerke Norges vassdrags- og energidirektorat 2011 Rapport Hydrologiske vurderingar i forbindelse
DetaljerPRØVETAKING BUNNDYR OG PÅVISNINGSFISKE ETTER ØREKYTE I 10 SIDEVASSDRAG TIL NUMEDALSLÅGEN
Side: 1 av 6 Til: Fra: Den Grønne Dalen Norconsult v/ Håkon Gregersen Dato: 18. januar 2016 Kopi til: PRØVETAKING BUNNDYR OG PÅVISNINGSFISKE ETTER ØREKYTE I 10 SIDEVASSDRAG TIL NUMEDALSLÅGEN Grunnlag og
DetaljerFebruar 2009 Sjøørret i Apeltunvassdraget Status og innspill til vassdragets restaurering
Bergen Sportsfiskere Damsgaardsveien 106-4.etg 5058 Bergen Februar 2009 Sjøørret i Apeltunvassdraget Status og innspill til vassdragets restaurering Forfatter: Ulrich Pulg, Alf Christian Falck, Erik Falck,
Detaljer