Vurdering av tiltak ihht Naturmangfoldloven (nml) 8-12

Transkript

1 Vurdering av tiltak ihht Naturmangfoldloven (nml) 8-12 Møllendalsveien 64, gnr 163 bnr 579, Bergenhus, Bergen kommune I alle saker som berører naturmangfold, krever Naturmangfoldloven (nml) 7 at vurderingene og vektleggingene med hensyn til naturmangfold ( 8-12) fremgår av vedtaket. 8 Kunnskapsgrunnlaget Kunnskapsgrunnlaget i en sak skal ifølge Naturmangfoldloven stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Kunnskapsgrunnlaget bygger i dette tilfellet på eksisterende registreringer i området og de nasjonale miljødatabasene Naturbase 1, Artskart 2 og Kilden 3 er benyttet. Andre kilder refereres fortløpende. Planområdet på ca. 21,8 daa ligger på Møllendal i Bergen sentrum, og inkluderer deler av Møllendalselven og arealer på begge sider av elven, samt deler av Store Lungegårdsvann. I tillegg er eksisterende leilighetsbebyggelse mot sør inkludert i planområdet, for å ha mulighet til å etablere felles avfallsløsning i området. Omkring planområdet er det nyere bebyggelse i form av boligblokker, samt den nylig oppførte Kunsthøgskolen som åpnet i Området er under transformasjon, og andre reguleringsplaner er under utarbeiding. Planområdet er et av de siste boligprosjektene som skal gjennomføres under transformasjonen av Møllendal. Figur 1: Planområdet Møllendalsveien 64 sin avgrensing. I februar 2019 ble planområdet utvidet til å inkludere eksisterende leilighetsbebyggelse, Møllendalsveien 63, for å ha mulighet til å etablere felles avfallsløsning i området. Blå skravur viser den utvidete delen planområdet. 1 Miljødirektoratet, Naturbase: (besøkt ) 2 Artsdatabanken, Artskart: (besøkt ) 3 Kilden: (besøkt ) 1

2 Figur 2: Skråfoto over planområdet og omkringliggende bebyggelse på Møllendal. Planområdet, omtrentlig markert i blå ellipse, er at av de siste transformasjonsprosjektene på Møllendal. Ved dagens situasjon er den gamle lagerbygningen i området revet. Figur 3: Planområdet slik det ligger ved dagens situasjon (februar 2019). Perspektiv mot nordvest og eksisterende BIR-område i bakgrunnen. Foto: Opus Bergen 2

3 Planområdet har lite vegetasjon, bortsett fra kantvegetasjon langs gangvei og Møllendalselven. Tidligere fabrikkbygning i tiltaksområdet er revet og det er etablert midlertidig aktivtetspark på tomten (jf. figur 3). Området inkluderer deler av Møllendalselven og areal vest for elven, samt en liten del av Store Lungegårdsvann. Vassdraget og sjøområdet representerer viktige funksjonsområder for flere arter. Møllendalselva er det eneste åpne elveløpet i de sentrale deler av Bergen, noe som styrker betydningen av elven. Det er få registreringer innenfor planområdet, men i området ved utløpet til Møllendalselven i Store Lungegårdsvann, er det registrert flere rødlistearter. Rødlisteartene registrert i planområdet er: makrellterne (sterkt truet EN), hettemåke, sothøne (begge sårbar VU), fiskemåke, tyrkerdue og stær (alle nær truet NT). Det er ikke foretatt supplerende biologisk befaring av området. Sothøne og makrellterne er alle arter av særlig stor forvaltningsinteresse på grunn av sin status som truet på den norske rødlisten. Lappspove er også registrert i planområdet, denne er ikke truet, men en art av særlig stor forvaltningsinteresse fordi Norge har >25 % av den europeiske bestanden. Fiskemåke er en art av stor forvaltningsinteresse, på grunn av sin status som nær truet. Ellers er det innenfor planområdet registrert vanlig forekommende karplanter som rødkløver, prikkperikum, slyngsøtvier, balderbrå, stakekarse og alpegullregn, sistnevnte er en fremmedart i kategorien svært høy risiko SE. Av fuglearter kan nevnes låvesvale, fossekall, gråhegre, tjelde, sildemåke, linerle, lappspove, kattugle, kaie, storskarv, knoppsvane m.fl. I Møllendalselven er det registrert både laks og sjøørret. Det er bortimot årlig rekrutering av sjøørret i nedre deler av vassdraget 4. I Artskart (artsdatabanken.no) er det gjort flere artsregistreringer utenfor planområdet, spesielt trekkes her frem nyere registreringer knyttet til Møllendalselven og Store Lungegårdsvannet. Det er registrert lomvi (CR), alke, makrellterne (begge EN), bergand, dvergdykker, hettemåke, sanglerke, sivhøne, sothøne (alle VU), fiskemåke, havelle, kornkråke, stær og tyrkerdue (alle NT). Alle disse er registreringer av nyere dato, bortsett fra havelle fra Vandrefalk er registrert i tilknytning til Store Lungegårdsvannet og er en art av særlig stor forvaltningsinteresse, som spesielt hensynskrevende. Vandrefalken bruker trolig området som jaktområde da registreringene beskriver jaktatferd. I tillegg er det registrert en rekke andre vanlige fuglearter ved Store Lungegårdsvannet og Møllendalselven. Møllendalselven er ett av få mulige gyteområder for sjøørret i Store Lungegårdsvannet. Ifølge vann-nett 5 er vannforekomsten sterkt modifisert med dårlig økologisk potensial som følge av regulering/vandringshinder ifm drikkevannsforsyning, forurensede sedimenter, spillvannslekkasje, og fysisk endringer ev elveløp. Møllendalselven mottar vann fra Svartediket. Det er kun overløp fra drikkevannet som renner ned i elven, og Møllendalselven er preget av lav vannstand ved både middels og lav lavvannsføring, noe som bidrar til den dårlige habitatkvaliteten. Hele den anadrome strekningen består i dag av stryk. Substratmangfoldet er høyt, med flekkvis gytegrus, rullestein og finsediment, det er imidlertid ingen tydelige kulper eller renner, og habitatkvaliteten vurderes som dårlig 6. Det er flere kilder til forurensing i elven, og sammen med lav vannstand kan dette tidvis medføre kritiske forhold for fisk. Ved tiltak som restaurering (eksempelvis skape kulper og renner, og utlegging av gytegrus) samt 4 Bergen kommune Faktaark B6 Møllendalselven 5 Vann-nett: 6 Pulg, U., Barlaup, B., Gabrielsen S.-E. & Skoglund, H. 2011: Sjøaurebekker i Bergen og omegn. LFI-rapport nr. 181, 295 s. Uni Research, Uni Miljø LFI, Bergen. 3

4 sanering av eldre vannledningsnett langs Møllendalselven, kan forholdene for sjøørret i elven forbedres 5. 9 Føre-var-prinsippet Ifølge nml 9 skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Føre-var-prinsippet kommer til anvendelse når man ikke har tilstrekkelig med kunnskap til å vite hvilke virkninger beslutningen vil ha for naturmangfoldet. Planområdet ligger sentralt i Bergen og er nesten fullstendig nedbygget. Det er lite naturlig vegetasjon i planområdet, men Møllendalselven og Store Lungegårdsvann ligger delvis innenfor området. Nyere registreringer i nærområdet er i all hovedsak av fugl, med hovedvekt på sjøfugl. På grunnlag av planområdets tilstand og bruk i dag, og den kunnskap som fremgår uner 8 Kunnskapsgrunnlaget om naturverdier i og nær planområdet, vurderes kunnskapsgrunnlaget som tilstrekkelig for å kunne si noe om eventuelle virkninger tiltaket vil ha for naturmangfoldet. Med dette som utgangspunkt vil ikke føre-var-prinsippet tillegges noe vekt. 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning Den samlede belastningen som et økosystem er, eller vil bli utsatt for, skal vurderes, jf. 10 i nml. Planområdet ligger ved Store Lungegårdsvannet i Bergen Sentrum, i et område som har vært bebygget i lang tid, og som i senere tid har blitt fornyet med i hovedsak blokkbebyggelse. De nærmeste grøntområdene består av kantvegetasjonen langs Møllendalselven og Store Lungegårdsvannet. For øvrig utgjør hager, samt gravlunden sør for Møllendalsveien, det meste av grønnstruktur omkring planområdet. Man må opp mot Ulriken og byfjellene for å finne større sammenhengende naturlige grøntområder. Det er selve Møllendalselven, og i forlengelsen av denne Store Lungegårdsvann, som er mest utsatt for påvirkning ved tiltak i planområdet. Det er ikke planlagt tiltak i selve elven og dens funksjon som leveområde for fisk og andre vannlevende organismer vil ikke endres fysisk. Arbeider på land kan imidlertid føre til akutt/midlertidig utslipp, tilslamming og forurensning av Møllendalselven og Store Lungegårdsvannet. På bakgrunn av forholdene i planområdet, og tiltakets omfang, vurderes det ikke som sannsynlig at planforslaget vil føre til varig belastning på natur eller økosystemer i eller utenfor planområdet. Unntaket er Møllendalselven og dels Store Lungegårdsvann som kan være utsatt for avrenning/forurensing som følge av byggeaktivitet, dersom dette ikke håndteres på en god og sikker måte. 11 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Tiltakshaver er klar over, ifølge nml 11, at kostnader ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, skal dekkes av tiltakshaver. Kostnader ved å hindre eller begrense skade innebefatter alle kostnader ved forebyggende eller gjenopprettende tiltak. I dette kan det også ligge kostnader med å fremskaffe kunnskap. 4

5 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder For å unngå eller begrense skade på naturmangfoldet, skal miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, samt lokalisering av tiltak, vurderes. Lokaliseringen av planområdet vurderes i utgangspunktet som god med tanke på naturmangfold på land, siden tiltak vil finne sted i et allerede bebygget område og dermed ikke legge beslag på nye naturområder. Nærheten til vassdraget er likevel noe man må ta hensyn til, særlig med tanke på forurensning og avrenning under anleggsfase. Overvann/ avrenning fra området må håndteres på en forsvarlig måte. På generelt grunnlag bør tiltak utføres på en mest mulig skånsom måte for miljøet, og ulike løsninger vurderes med hensyn på blant annet naturmangfold. Det bør sikres at alle typer anleggsarbeid utføres skånsomt og uten utslipp, forurensning eller forsøpling til naturen, og spesielt vannforekomstene rundt planområdet. Egg og fiskeyngel er utsatt for tilslamming og avrenning av finpartikulært materiale til elven (egg kveles i substrat). For å hindre utslipp og forurensning til Møllendalselven og Store Lungegårdsvannet, bør aktuelle avbøtende tiltak vurderes og settes i verk for å opprettholde vannkvaliteten og hindre tilslamming. Dette kan blant annet innebære ulike former for lokal overvannshåndtering, bruk av siltgardin, eller liknende. Ved opparbeiding av uteområder han en mulighet til å tilrettelegge for bla. insekter og fugler, ved å inkludere områder med vegetasjon, gatetrær, plantekasser/urner m.m. Bruk av planter som insekter liker vil også være fordelaktig. 5