Ellen: Om prinsippet med tilstandsklasser, miljømål og risk ikke risk

Transkript

1

2 Ellen: Om prinsippet med tilstandsklasser, miljømål og risk ikke risk OH: Grensen mellom god tilstand og moderat tilstand er langt fra bra- Dette er et minimumskrav som følger av direktivet og vannforskriften. I mange vannforekomster vil man ikke akseptere så dårlig tilstand og det må stilles egne strengere miljømål. Mjøsa tilstanden vippet mellom god og moderat når Mjøsaksjonen startet. 2

3 Også viktig å registrere ulike brukerinteresser i vassdraget. Det er jo på grunn av brukerinteressene en vil ha friske vassdrag. Vannforekomster med særlig store interesser bør skilles ut som egen vannforekomst slik at det er mulig å gi dem egne miljømål Selv om de i utgangspunktet er for små til å være egen vannforekomst. Hva er typiske brukerinteresser i Valdres. 3

4

5 Ellen spørre om hvordan ligger an med biologiske undersøkelser. Prøvde å gjøre undersøkelser i Valdres i fjor, men kr holdt ikke. Stort sett bra i regulerte vassdrag regulant bekoster i samsvar med konsesjonsvilkår. Også i VF med industriutslipp er det godt undersøkt gjennom pålegg med hjemmel i konsesjon. Overvåkingsbehov i mindre grad ivaretatt i vassdrag som er påvirket av andre fysiske inngrep enn vannkraft, og utslipp fra avløpssektor og landbruk. Ellen: Valdres hadde noe overvåking i fjor, men i årene før arbeidet i vannområdet startet var overvåkingsinnsatsen i området mangelfull. Vil også i år og sikkert også senere år bli tilgang på noe statlige midler til undersøkelser, men dette vil ikke være nok alene. Prinsippet er at det er forurenser som skal betale, så det er nødvendig å få laget en overvåkingsplan hvor de ulike belasterne bidrar i et spleiselag om undersøkelser. Dette er imidlertid vanskeligere å få til gode spleiselag der viktige belastere ikke kan pålegges undersøkelser. 5

6 Ellen: Har derfor vært nødt til å basere mye av karakteriseringen på kunnskap om belastninger, gjennom databaser og gjennom informasjon fra kommuner, sektormyndigheter og lokalkjente.

7 Ellen si: Karakterisering hvordan har vi jobbet i Valdres møter lagt inn i Vann-Nett og skrevet rapport. Lokal kunnskap varierer veldig mellom kommunene og hvem som deltar derfra og hva de er interessert i. Kunnskap og tolking av effekt og tilstand varierer også mellom fylkene viser det seg mellom Hallingdal og Valdres. I en del tilfeller er den karakteriseringen vi gjør såpass usikker at den blir et utgangspunkt for overvåking og problemkartlegging mer enn som et utgangspunkt for tiltaksplanlegging trengs midler. 6

8

9 Ola: Nå har du hatt møter med kommuner og lokalkjente, pløyd deg gjennom rapporter, vært på befaringer og gjort undersøkelser hvordan står det så til med vassdragene i Valdres? Ellen: Mye friske vassdrag. Problemene er stort sett knyttet til hovedvassdragene. Regulering er den største påvirkningsfaktoren, deretter er næringssaltforurensing det største problemet i valdres. Også noe forsuringsproblemer i de søndre deler. Ellen Forsuringsproblemer? Men blir ikke de sure vanna kalket slik at fiskebestanden er bra? Ola: Joda, men dersom en stopper kalkingen, vil fisk og andre følsomme organismer dø ut. Vi setter derfor alle vannforekomster som er avhengie av kontinuerlige hjelpetiltak som kalking til risiko, inntil situasjonen en dag forhåpentligvis blir så bra at det ikek lenger er nødvendig med slike kunstige førstehjelpstiltak. 7

10

11

12 Ellen: Fiskeoppdrett slipper ut mye næringssalter i Begnavassdraget. Det er behov for å redusere næringssalttilførselen til vassdraget, og samtidig er det flere som ønsker å øke oppdrettsvolumet. Til tiltaksanalysen burde vi hatt mer eksakt kunnskap om utslippene fra det enkelte anlegg. Dette er et felt hvor det kan være behov for å gå inn med grundigere overvåking av avløpet fra den enkelte og også få gjort grundigere vurderinger av om det er tiltak i det enkelte anlegg som kan redusere utslippene. Bør sikkert også se på de andre kildene for å vurdere om det er rom for å redusere utslipp fra disse. Resipientkapasiteen er en begrenset ressurs og det ligger en betydelig utfordring i å finne en omforent måte for hvordan den skal utnyttes best mulig. 10

13 Eksempel på et område hvor en har prioritert å gå grundigere inn med mer detaljerte analyser av belastninger og mulighter for alternative måter å redusere belastningen på er jordbruksområdene på Hadeland. Det området i vannområdet som har størst problemer med næringssalttilførsel. Landbruk og spredt avløp. Verdifulle kalksjør som er sårbare for eutrofiering. 11

14 Vannkraft største påvirkning i Valdres. Gjennomregulert vassdrag. Ellen: For at de skal være ksmvf må reguleringsinngrepet må være stor og økologisk tilstand være mindre enn god. Og det skal ikke være mulig å oppnå god øko tilstand hvis tiltaket går vesentlig ut over reguleringens formål. Må vi inn med endringer i vannføringsreglementet blir den ksmvf. Har satt alle VF som vi mener kan være SMVF som ksmvf. Bedre å ta med for mange nå enn for få. Så lenge de i karkteriseringen vises som ksmvf er det et spørsmål som vil bli diskutert. Tiltaksutredningen skal så belyse hva som må til for å gi god tilstand. Deretter må Vannområdet, VRU/VRM diskutere om foreslåtte tiltak her akseptable eller om de går for stekt ut over samfunnsnytten ved reguleringen og at VF i såfall er SMVF. Skal vi her gå inn på noen eksempler i kartet 1. Tisleifjord sterk regulering. Stor skade både næringsdyrproduksjonen i strandsona og rekruttering. Dårlige næringsforhold for småaure i strandsona, bedre for voksen aure. Må sette ut fisk for å kompensere. Kan ikke nå god tilstand så lenge reguleringene opprettholdes. opplagt SMVF 12

15 2. Vangsmjøsa Regulert relativt lite. Begrensede skadevirkninger. god tilstand ikke ksmvf Helin Liten regulering (2 m). Litt skade på næringsdyr og produksjonsgrunnlag for småaure men ikke mye, men STOR skade på rekkruttering. Må kompensere med fiskeutsetting ksmvf men ikke å opplangt for skadene på gytingen kan kansje utbedres med fysiske tiltak i nordenden. Må da anlegge terskel som hindrer nedtapping av nordre ende av vatnet hvor gytingen har foregått. Ikke hjemlet i dagens konsesjon. Vi må være klar over at SMVF er ikke nødvendigvis slipper unna tiltak: tiltak må skje innenfor dagens konsesjon. Andre ting må inn i eventuelle revisjoner i langsiktige miljøambisjoner 12

16 Fisk Kvalitetselement som engasjerer mange. Veldig bra undersøkt i regulerte vassdrag og i VF med spesielt viktige bestander Ellers først og fremst basert på opplysninger fra lokalkjente, enkle prøvefiskerapporter fra grunneierlag etc. Ellen: Detaljeringsnivået i klassifiseringsveilederen er heftig vi er helt avhengige av veldig kompetente fagfolk for å få til dette. Er lista lagt for høyt? Ola: ny klassifiseringsveileder skal kunne benyttes både der en har gode undersøkelser og der en må basere seg på å intervjue lokalkjente. Håper at nytt klassifiseringssystem skal bli noe enklere å bruke, men det er neppe mulig å unngå at klassifiseringsjobben på fisk vil være noe mer faglig krevende enn for f.eks vannkvalitet hvor det er en mer entydig sammenheng 13

17 mellom det som observeres i vannforekomsten og tilstandsklassen. Ingen entydig forventningsverdi for fiskesamfunnet i en gitt vanntype. Må ha lokalitetsspesifik referanseverdi og vurdere tilstand ut fra avvik fra denne. Når det gjøres undersøkelser bør klassifisering være en del av oppdraget. 13

18 Introduksjon av fiskearter er mange stender en veldig sterk påvirkning på andre fiskeslag i VF og på evertebratsamfunnet. Den mest utbredte i Valdres er ørekyt som har blitt spredt over lang tid, trolig mest pga bruk som agn Men også andre arter er spredt mye Vanskelig å håndtere i karakteriseringen. Vet vi nok og vet vi når de kom Skal jo være slik at de som kom før 1900 liksom er naturlig forekommende 14

19 I fjellet er jo alle fiskeartene introdusert også auren Flere steder flyttet inn for mer enn 1000 år siden På slutten av 1800-tallet og på 1900-tallet utstrakt introduksjon av nye arter. Fikk klekkerier, bil, mat var viktig Åbbor, sik. - I mange vann har vi sparsomt med opplysninger om effekten av introduksjonene - Der vi kjenner effekten har vi satt tilstand i forhold til hvor stor skade den introduserte arten har hatt på de opprinnelige fiskeartene. - Har satt god tilstand der vi ikke har konkret kjennskap til effekten, trolig mange av disse hvor effekten av introdusert art er så stor at tilstand skulle vært satt til moderat eller dårligere - Kan uansett ikke gjøre noe med det 15

20 Gjennomførte en gjennomgang av hele fylket med Robertsen og Forbord før første planperiode Inndelte grunnvannsforekomstene og karakteriserte 2011 Ny karakterisering i nasjonal regi ved hjelp av modell basert på arealbruk og avsetninger. Riskvurdering Kun grunnvann i løsmasser inngår Stor usikkerhet og behov for forbedringer Vil nå søke å få tilgang på tilgjengelige måledata av råvann er dette finnes for å kunne klassifisere Videre behov for mer nøyaktig avgrenings av grunnvannsforekomster Skal både store å små grunnvannsforekomster inngå? grense på størrelse men kan være lokale ønsker om å ta med mindre forekomster som har stor 16

21 bruksverdi Status i Oppland stort sett god tilstand men behov for overvåking/undersøk av noen forekomster pga forurensende aktivitet som muligens påvirker grunnvannet. 16

22 Ellen: Sette miljøtilstand basert på påvirkningsanalyser er skjønn og det må forstås slik - utgangspunkt for problemkartlegging før videre tiltak. Får hele tide spm om det blir likt over hele linja og hvor grensene går. Må bare si at dette tolkes forskjellig og vil bli ulikt og at vi må bruke det som et utgangspunkt for overvåking mao trengs det penger. 17