PLANLEGGERROLLEN I TROMSØ KOMMUNE Roy Fossum, arealplanlegger i Tromsø kommune.
Ståsted - meg GENERALIST Meteorologi, botanikk, foretaksøkonomi, matematikk, landbrukshistorie, tegning og formlære, sosialøkonomi, økologi, rettslære (første året på NLH). DET E KJE DEN TING Æ KAN Og det er jeg stolt av
Ståsted organisatorisk TROMSØ KOMMUNE, BYUTVIKLING- PLANKONTORET Andre fagkontor (detaljreguleringer, geodata, byggesak, park og veg, stab) Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens arealdel Kommunedelplaner (areal og tema) Områdereguleringer Detaljregulering Veg- og trafikk Naturforvaltning Miljøvern og forurensing Bygningsvern og kulturminnevern PLANKONTORET ER GENERALISTEN Utbygging - vern er et hovedspørsmål Dette er også politikk Planleggerrollen er i en slik sammenheng å legge til rette et stort tilfang av informasjon og fakta, og være saksbehandler.
PLANLEGGEREN skal ivareta hensyn/innspill fra «særmyndigheter», interesseorganisasjoner, allmennheten (men ender opp med å bli sekretær for «alle andre»?) Sirklene angir hensyn om hvor det ikke bør bygges av ulike grunner (bygningsvern, støy, utslipp, luftkvalitet, jordvern, 100- metersbeltet, naturmangfold, rasfare). Rektangelet angir Byen Orange felt angir hvor det absolutt ikke/absolutt bør bygges) Nasjonale forventninger Innsigelser Mekling truer fra oven og i horisonten.
«INGEN KOMMER UNDAN POLITIKEN» (sitat - Marie Bergman) Samtidig er Planstrategi den lovbestemte planoppgaven gitt i PBL (som et kommunestyre skal utføre i løpet av 4 år). Planlegging skal være strategisk (?)
Ishavskatedralen et ikonisk bygg. Når Bellevue ble bygd, skjedde i respektfull avstand. En klar strategi. Også utbyggingen av Otium (bo- og velferds-senter) tar ad notam at Ishavskatedralens dominans skal fortsette.
Høyhus-strategien i Paris: Høyhusene i La Defense (utafor bykjernen) Høyhus-strategien i Tromsø: Sak for sak (i bykjernen). Vi klarer ikke/vil ikke behandle sentrum med sin historiske trehusbebyggelse som det ikonet det er, på en strategisk måte. «Sentrum trenger investeringer». Kommunens planlegger-rolle er saksbehandler. (Hvem er egentlig planleggeren? Tiltakshaveren? Arkitekten?) Et eksempel som JA-holdning som strategi?).
Transport er en hovedoppgave for Byutvikling og Plankontoret. MÅL fram til 2030 Halvparten av alle reiser skal foregå med miljøvennlige transportformer 20 % kollektiv (2015 12%) 30 % gange/sykkel (2015 25 %) Muligheten for sikker sykling på sammenhengende sykkelvegnett i hastighet opp til 25-30 km/t. Reisetid for kollektiv skal reduseres med 20% på viktige ruter Kjøretid for gods- og varetransport mellom viktige logistikk-knutepunkt på hovedvegnettet skal være like god som i dag. Planleggerrollen for Byutvikling er lokalt sekretariat og iverksetter av statlig politikk for samordning av areal- og transportplanlegging i en av 9 byer i Norge
KNUTEPUNKT-STRATEGI er motto for ny KPA. Utvikling og utbygging i bydelssentra. Der er det innslag av privat og offentlig tjenesteyting. Planleggerrollen er ambisiøs ala visjonær strateg? (Generalplanlegger? Var det generaler utøvere av kommandoplanlegging som sto for gamle dagers generalplaner?)
Det «fag-politiske» plankartet for lokalisering av nye boligfelt ser slik ut Nye boligfelt markert som røde kuler Stiplet rød ellipse er et Byutviklingsbånd som omfatter Sentrum, og strekket nordover mot Breivika. De to viktigste arbeidsplasskonsentrasjonene. Uthevet vegnett er dagens traseer for bybussene. Tallene er hentet fra Kollektiv-strategien (Tenk Tromsø) og indikerer frekvens (hvert 5, 10, 20 min). En markert økning. Kommunens planleggerrolle er «samordneren» eller «tilpasseren» (til statlig politikk).
Strategi skal vel handle om veivalg (om hva som skal gjøres) for å nå bestemte mål. Kommuneplankartet kan neppe sies å være strategisk. 4 alternativer til ny Kvaløy-forbindelse. «La vegen gå hvor hen den vil?». Er planlegger-rollen utøvelse av trass /kommunalt selvstyre? Er det noen som tror at en forbindelse via Håkøya kan bli en del av en BY-miljøavtale? Nå er det gjort et valg Langnes Selnes MEN uansett: Forslaget til juridisk bindende plankart framstår ikke som strategisk
Det å være planfaglig under Tromsøs parlamentarisme. Til venstre et utdrag av en konsekvensutredning med rød/negativ konklusjon. Konsekvensutredningen er faglig, og fulgte saken som vedlegg, og «gjemt» inne i heftet med alle de andre utredninger. Forslag til vedtak, saksframlegg og plankartet var og skal være Byrådets. Planlegger-rollen utført med påholden penn.
E8 i Ramfjorden Rødt- mulige alternativer for Tindtunnelen (et forkasta prosjekt ikke i NTP) Blå farge mulige traseer for omlegging av E8 i Ramfjorden. Vestre trase har flertall i 2008. (Det fins et betydelig mindretall) Østre trase har flertall i 2011-2014. (Dog et betydelig mindretall).
E8-saken har verket i over 20 år. Mange innsigelser men alle knyttet til østre trase. Samf.dept. råder Kom.dept. å IKKE ta innsigelser til østre trase til følge. Det faglige er satt fullstendig til side under henvisning til bl.a. dialog med lokale myndigheter. Kommunestyrets behandling gir imidlertid ikke et entydig votum. Er partipolitikk egnet til å avgjøre en komplisert teknisk- /faglig sak?
FORENKLING KAN VÆRE EN STRATEGI - STEDET SOM EN SUM AV 3 STRUKTURER BEBYGGELSESSTRUKTUREN INFRASTRUKTUREN GRØNN(BLÅ)STRUKTUREN Planleggeren som pedagog (men vær ikke belærende)