KOMMUNEPLANENS AREALDEL VAR ARBEIDET EFFEKTIVT? Roy Fossum, arealplanlegger. 9. februar 2016.

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "KOMMUNEPLANENS AREALDEL VAR ARBEIDET EFFEKTIVT? Roy Fossum, arealplanlegger. 9. februar 2016."

Vebjørn Clausen
7 år siden
Visninger:

1 KOMMUNEPLANENS AREALDEL VAR ARBEIDET EFFEKTIVT? Roy Fossum, arealplanlegger. 9. februar 2016.

2 SVARET ER NEI. Dokument(ene) danner ikke et nytt grunnlag for behandling av planog byggesaker i Tromsø kommune. Virkningene eller EFFEKTEN av arbeidet er altså - så langt - ikke oppnådd. Nedenfor er forsøkt å forklare hvorfor. Hvordan kunne Tromsø kommune havne i en slik situasjon?

Kommuneplanens arealdel og Kommunal planstrategi er på saklista i kommunestyret 28. november 2012.

3 Kommuneplanens arealdel og Kommunal planstrategi er på saklista i kommunestyret 28. november Behandlingen av KPA er en sluttbehandling, etter at planforslaget har vært ute til offentlig ettersyn 2 ganger. Kommunal planstrategi er et nytt fenomen, (PBL 2008) og det er første gang Tromsø kommunestyre skal behandle dette. Ingen av de respektive saksframlegg kommenterer det faktum at her er det to sentrale dokumenter som henger nøye sammen.

KOMMUNAL PLANSTRATEGI NY KPA BESTILLES Bestillingen av ny KPA skjer altså samme dag som man vedtar KPA 2011-2022. Forutsigbarhet?

4 KOMMUNAL PLANSTRATEGI NY KPA BESTILLES Bestillingen av ny KPA skjer altså samme dag som man vedtar KPA Forutsigbarhet? er ikke vurdert hverken i de respektive saksframlegg eller dokumenter. Planstrategien synes ellers å være et nyttig redskap, det ryddes i planbunkene! (29 planer fases ut/rulleres ikke).

5 HVORFOR NY KPA? Markering av ny politisk styringsmodell etter valget Fra formannskapsmodell til parlamentarisk modell. Markering av nytt regime - fra rødgrønt til blå-blått. Rent planfaglig lite prinsipielt nytt i planstrategien.

6 Om arbeidet ikke var effektivt så var vi PRODUKTIVE. Vi produserte mye og PRODUKTENE/dokumentene var rimelig bra. Lettlest og kortfattet planbeskrivelse Tydelige bestemmelser Uformelle scenarier (kan myke opp det juridiske preget) Oversiktlig KU-materiale.

7 Den verbale delen av planmateriale var rimelig lettlest, men det samme kan ikke sies om plankart(ene). Hensynssonene griper om seg.

8 Plankartet uten hensynssoner er straks mer leselig. Nye byggeområder kommer tydeligere fram. Ved offt. ettersyn lagde man en innsynsløsning. Man ble ledet direkte til hva som var nytt i planen og også til de vurderinger og utredninger som forelå.

9 Fra plankart til KU med et klikk

10 KU var faglig og ikke politisk. KU-fargene er de vanlige. «Rød» faglig konklusjon ble satt til side av Byrådet. Planforslaget er og (skal være) Byrådets.

11 NY KVALØY-FORBINDELSE Fra plankart til KU og til planbeskrivelse

Det ble lagt vekt på å bruke begrepene fra Planstrategien,

12 KNUTEPUNKTSTRATEGI BYVEKSTGRENSE (skisse som svar på bestillingen i Planstrategien). Det ble lagt vekt på å bruke begrepene fra Planstrategien, så som knutepunkt, kompakt, osv. Men KPA 2011 taler om bydelssentra og kompakt utbyggingsmønster

13 Relativ kompakt byutvikling innenfor bybussområdet er mulig selv med skyhøye ambisjoner om vekst i folketall.

14 Kompakt byutvikling med grunnlag i korte avstander til daglige gjøremål og styrking av grunnlag for kollektivtrafikk utfordrer grønnstruktur og landskapsbildet. Foreslåtte utbyggingsområder på Tromsøyas vestside markert med rødt.

15 Omfattende styrking av Kvaløysletta/Slettatorget som knutepunkt ble ikke akseptert. Konsekvenser på landskapsbildet og jordbruk ble for store.

SPRIK MELLOM JA-HOLDNING OG PLANFORSLAG Kompakt utbyggings-mønster innenfor bybuss-området er ikke forenlig med bilbasert utbyggings-mønster.

16 SPRIK MELLOM JA-HOLDNING OG PLANFORSLAG Kompakt utbyggings-mønster innenfor bybuss-området er ikke forenlig med bilbasert utbyggings-mønster. Mange er også opptatt av at Tromsø-markas utstrekning skal være som den «alltid har vært» Man må altså si NEI! Til venstre noen forslag/innspill/merknader som ikke ble anbefalt. Men mange av disse ble tatt til følge av kommunestyret.

17 Rød ring representerer også sluttbehandlingen i kommunestyret (sak 122/15).

18 Protokollen for sak 122/15 fyller 15 sider. Det ble votert over 80 endringsforslag. Vedtaket innebærer for en stor del å ta merknader til følge. Merknader som byrådet og administrasjonen anbefalte å avvise. Vedtaket innebar annen arealbruk enn planforslaget som var til høring, og det i stort omfang. Voteringen og behandlingen i møtet ble gjenstand for krav om legalitetskontroll, fra «mange nok» kommunestyrerepresentanter. Fylkesmannen opphevet vedtaket (4. desember 2015).

PLANPROSESSER ER OMFATTENDE OG KREVER MODNINGSTID. KPA 2015 INNEBAR MYE NYTT, FOR MYE TIL AT DET KUNNE SYNKE INN. Arealplaner er rammer som setter begrensinger for utbygging.

19 PLANPROSESSER ER OMFATTENDE OG KREVER MODNINGSTID. KPA 2015 INNEBAR MYE NYTT, FOR MYE TIL AT DET KUNNE SYNKE INN. Arealplaner er rammer som setter begrensinger for utbygging. Rammer er ment som akkurat det; RAMMER, som man må holde seg innenfor. Utbyggere betrakter rammer som utgangspunkt for forhandlinger. Byrådet og administrasjonen foreslo en arealbruk som lå innenfor rammen av dagens by-område. Kommunestyret opptrådte som utbyggere, rammene som var trukket opp ble betraktet som utgangspunkt for forhandlinger. Tidligere forutsetninger i Planstrategi og Planprogram, ble satt til side.

VALG OG PARLAMENTARISME KPA-prosessen ble sterkt preget av kommunevalget 2015.

20 VALG OG PARLAMENTARISME KPA-prosessen ble sterkt preget av kommunevalget MYNDIGHETSROLLEN OMBUDSROLLEN ER TO SVÆRT ULIKE STÅDSTEDER. KOMMUNESTYRET PRIORITERTE OMBUDSROLLEN.

Like dokumenter

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1534 /13093/15-PLNID 0000. Telefon: 77 79 04 55

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1534 /13093/15-PLNID 0000. Telefon: 77 79 04 55 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1534 /13093/15-PLNID 0000 Hareide Per Roy Fossum Gaby Kern Else Minde Karlstrøm m/flere 13.03.2015 Telefon: 77 79 04 55 Saken skal behandles i