Høgsklen i Hedmark Høgskleadministrasj nen Saksbehandler: Hans Ingmar Vår dat: 28.04.2008 Thrstensen Vår ref.: 2008/238 E-pst: Hans.Thrstensen a;hihm.n Deres dat: 28.01.2008 Telefn: 62 43 00 07 Deres ref.: Kunnskapsdepartementet Pstbks 8119 Dep 0032 OSLO Høringsuttalelse fra Høgsklen i Hedmark til NOU 2008: 3 Sett under ett Vi viser til departementets høringsbrev av 28.1.2008 vedrørende høring på NOU 2008:3 Sett under ett. Etter en intern prsess ved høgsklens avdelinger, med tjenestemanns-rganisasjnene g med innspill fra Studentrganisasjnen i Hedmark, behandlet høgsklestyret saken i møte 24.4.2008 (HS-sak 2008/16). Høringsuttalelsen slik den ble vedtatt av høgsklestyret følger vedlagt. Høringsuttalelsen er etter en generell innledning redigert i samsvar med kapittelinndelingen i innstillingen. Med vennlig hilsen Lise Iversen 1ulbrandstad rektr Pål E. Dietrichs adm. direktør Vedlegg: Høringsuttalelse fra Høgsklen i HH til NOU 2008:3 Høgsklen i Hedmark Telefn: 62 43 00 00 Pstadresse: Lærerskleallcen 1, 2418 Elverum Telefaks: 62 43 00 01 Besøksadresse: Lærerskleallcen 1, 2418 Elverum E-pst: Pstmttak,dhihm.n Org. nr. 974 251 760 Webadresse: www.hihm.n
Høringsuttalelse fra Høgsklen i Hedmark til NOU 2008:3 Sett under ett. Ny struktur i høyere utdanning Innledning - Innlandet på et framtidig universitetskart Siden 1999 har Høgsklen i Hedmark (HH) samarbeidet med høgsklene i Gjøvik g Lillehammer g fylkeskmmunene i Hedmark g Oppland mprsjekt Innlandsuniversitetet. Vi er svært tilfredse med at Stjernø-utvalget har plassert Innlandet på et mulig framtidig universitetskart. Kmpetanse er en grunnleggende frutsetning fr utviklingen av rbuste g levedyktige reginer med et allsidig næringsliv. Sm utvalget selv påpeker (kap. 16 s. 158), er de høyere utdanningsinstitusjnenes viktigste bidrag til innvasjn g utvikling i reginene institusjnenes ssialiseringsfunksjn, sikring av en kunnskapsallmenning, frskning g ikke minst at vi utdanner kandidater g får fram talenter. Hedmark g Oppland har behv fr et strt kmpetanseløft i årene sm kmmer. Dette underbygges av utdanningsstatistikkene der Innlandets beflkning har lav gjennmsnittlig kmpetanse g av regjeringens satsing på å legge bedre til rette fr den livslange læringen. Innlandet har gså et særlig behv fr å styrke frskningsinnsatsen. Den ffentlige statistikken frteller at Innlandet er den reginen i landet sm har den laveste FU-innsatsen målt i ttale FU-utgifter. Samarbeidet m Prsjekt Innlandsuniversitetet innebærer et tettere samarbeid mellm høgsklene fr å dekke reginens kmpetansebehv på en best mulig måte, g fr å legge til rette fr en styrket frskningsinnsats g bidra til reginal utvikling. HH har derfr med str interesse lest utvalgets kapittel 16 m universitetenes g høysklenes reginale betydning g merket seg utvalgets understreking g dkumentasjn av at institusjnene kan være verdifulle aktiva fr kmmunene g reginene der de er lkalisert. Utvalget peker på åtte effekter: effekt på etterspørsel, tilbud, magnet, knppskyting, nettverk, kulturell miljøeffekt, plitisk artikulasjn g image. Dette illustrerer at de høyere utdanningsinstitusjnene kan bidra til reginal utvikling på mange ulike måter. Frskning g høyere grads utdanning initiert gjennm Prsjekt Innlanduniversitetet inngår fr eksempel i Innlandet 2010 (jf regjeringens innvasjnsplitiske satsing Innvasjn 2010) g i den nye NFR-satsingen Virkemidler fr reginal innvasjn. Dette er eksempler på at satsingsmråder på høgsklene er gdt frankret i reginale planer g samarbeid, samtidig sm de har betydelig nasjnalt g internasjnalt ptensial. I tillegg til slike satsinger med særskilt reginalt utgangspunkt g samarbeid mfatter det felles universitetsprsjektet satsinger fr å speile høgsklenes nasjnale ppgaver g styrker g de tilsvarende internasjnale. I arbeidet med framtidig struktur fr høyere utdanningsinstitusjner mener HH at man, uansettmdell sm velges, må være pptatt av at de høyere utdanningsinstitusjnene i alle deler av landet fyller nasjnale g internasjnale frmål i tillegg til reginale. Prsjekt Innlandsuniversitetets framtidsplan er basert frivillig på sammenslåing av tre likeverdige høyere utdanningsinstitusjner til en flercampusinstitusjn der vi på frhånd har inngått en avtale m antallet campuser den nye institusjnen skal etableres med. Vi mener det å bevare institusjnenes autnmi til å gjøre slike avtaler m sammenslåing er en viktig frutsetning fr å lykkes med å ha fkus på de faglige utviklingsprsessene i arbeidet med å skape en ny institusjn. Vi er derfr ikke enig med Stjernøutvalget i den måten de skisserer at framtidige fusjnsprsesser skal fregå på. Vi viser til eksemplene s. 62-63 på verrdnede føringer, I
manglende mulighet til frhåndsavtaler, uklarheter mkring frivillighetsprinsippet, g manglende syn på institusjnene sm likeverdige parter, jf mtale av fusjner sm det samme sm at "høgsklene blir en del av universitetene i "sin" reginlandsdel". Kapittel 5: Situasjnsbeskrivelse g frståelse av utviklingstrekk Vi er enige med utvalget at det i dag ikke er nen vei tilbake til en klar arbeidsdeling mellm universiteter g høgskler når det gjelder muligheten til å få akkreditert mastergradsutdanninger g PhD-er. Det er psitivt at institusjnene er under en felles lv. Slik vi leser utvalgets innstilling, gir den ingen entydig beskrivelse av nåsituasjnen fr høyere utdanning i Nrge. Utvalget gir dels en psitiv ppsummering i utsagn sm at vi har "en gd høyere utdanning preget av både arbeidsdeling g integrasjn, med gde muligheter fr mbilitet fr studenter g ansatte" (s. 58), g at "Nrge har en gdt utbygd struktur av universiteter g høyskler sm på en vellykket måte har sikret alle deler av landet tilgang til høyere utdanning g tilførsel av kandidater til arbeidslivet" (s. 15). Dette er en beskrivelse sm gså stemmer verens med frskeres bidrag til å frklare den såkalte nrske gåten, hvrdan et land sm relativt sett investerer lite i FU, kan vise til slik øknmisk vekst sm vi kan. Stjernø-utvalget legger imidlertid størst vekt på det de beskriver sm negative sider ved dagens situasjn: "En fragmentert struktur med mange små institusjner g fagmiljø", "Svak arbeidsdeling - begynnende knvergenstendenser", "Spredning av frskerutdanningen", "Behv fr knsentrert satsing på frskning", "Varierende g dels lav kvalitet i de krte prfesjnsutdanningene", "Lite utadrettede institusjner" (kapittel 5). Mange av disse negative sidene tillegger utvalget den akademiske driften mange høgskler d siste årene har hatt mt universitetsstatus etter at Mjøs-utvalget g den etterfølgende kvalitetsrefrmen åpnet fr en slik mulighet. Vi ser gså flere av de utfrdringene utvalget peker på: Det er en tendens til en fragmentering, det er behv fr å styrke de krte prfesjnsutdanningene g institusjnene kan bli enda mer utadrettede i sin virksmhet. Likevel vil vi tilføye at utvalget synes å legge størst vekt på høgsklenes svakheter g utfrdringer: Utvalget har fr eksempel i liten grad trukket inn de ulike evalueringene av fagfrskningen sm illustrerer nen av de samme svakhetene sm i utredningen først g fremst knyttes til høgsklene. Det er beklagelig at utvalget ikke vektlegger den psitive betydningen høgsklenes akademiske drift - gjennm etablering av mastergradsprgrammer g PhD-prgrammer g frskning knyttet til disse etableringene - har hatt fr kunnskapsutvikling reginalt, nasjnalt g internasjnalt g fr det å tilføre samfunnet kmpetanse innenfr fagmråder sm universitetene ikke er pptatt av eller har kmpetanse innenfr, blant annet gjelder dette ulike aspekter ved de såkalte krte (dvs. tre- g fireårige) prfesjnsutdanningene. 2
Det punktet vi likevel har sterkest behv fr å markere uenighet med utvalgets situasjnsbeskrivelse på, er når det gjelder synet på små studiesteder. I kapittel 5, men gså i flere andre kapitler, pstulerer utvalget at det er en enkel sammenheng mellm små studiesteder g dårlig kvalitet på studier g frskning. Vi kan ikke se at utvalget dkumenterer denne påstanden. Det er gså prblematisk at man ikke lager en gjennmgående definisjn på hva man faktisk mener med små studiesteder g fagmiljøer g med kvalitet i utdanning, læringsmiljø g frskning. Vi savner dessuten en analyse av den betydningen ulike fagmråder, den lkale knteksten g aktiv deltakelse i nasjnale g internasjnale nettverk g andre samarbeidsfrmer spiller fr at man i praksis skal kunne vurdere hva sm er små g ikke levedyktige miljøer. I analysen av dagens situasjn mener vi det gså hadde vært viktig å inkludere en analyse av det frsøket Hernes gjrde på å skape arbeidsdeling i sektren gjennm ppretting av knutepunktfunksjner g Nrgesnettrådet, g hvrfr man ikke lyktes med dette tiltaket. Hvilken betydning hadde fr eksempel den manglende øknmiske støtten av knutepunktene? Kapittel 6: Institusjnsstruktur, nasjnal styring Utvalget framlegger ulike mdeller fr å utvikle sterke utdanningsinstitusjner i alle deler av landet. Det er imidlertid vanskelig å finne dkumentasjn på hvrdan flere av de freslåtte grepene i virkeligheten skal fremme kvalitet. Vi vil peke på følgende: Erfaringer med utfrdringer knyttet til faglig-strategisk g øknmiskadministrativ ledelse av flercampusinstitusjner under dagens rammebetingelser er ikke trukket inn i diskusjnen. Det er gså en svakhet ved drøftingen at man ikke bringer inn verken lkal eller reginal kntekst g betydning eller utdanningenes egenart (fr eksempel at landbruks- g skgutdanninger har lite vlum frdi de utdanner til en sektr der det ikke er så mange sysselsatte). Utvalget legger sm en premiss fr alle mdellene sm diskuteres, at det skal legges nen verrdnede nasjnale føringer, fr eksempel at studiesteder må ha en minstestørrelse. De freslår at "en campus ikke skal ha mindre enn 1500 studenter (helårsekvivalenter)" (s. 62). Fr å få tak i rekkevidden av utvalgets synspunkter på det de mtaler sm små studiesteder, må man kble innsikt fra kapitlene 6 g 11 med tall fra vedlegg 2 g 4 sm utvalget har brukt sm grunnlagsmateriale fr frslagene. Ut fra tallene sm ppgis i kapittel 11, er det 24 (av landets i alt 57 studiesteder) sm per 2006 hadde færre enn 1500 studenter (s. 115). Oppfatter vi utvalget slik at de snakker m helårsekvivalenter på campus, er det ingen av Høgsklen i Hedmarks studiesteder sm, ifølge disse tallene, har 1500 studenter, altså verken Hamar, Elverum, Rena eller Evenstad. Vi synes det er underlig at man kan diskutere de ulike mdellene fr ny institusjnsstruktur med en freslått minstestørrelser sm eksempel på en premiss, uten samtidig å gjøre det tydelig at det man faktisk da freslår, er en strstilt nedleggelse av studiesteder ver hele landet fr å samle 3
fagmiljøene på nen fa steder i hver regin. Vi følger ikke utvalget på dette punktet g vil peke på at vi selv har erfaring med å gjøre grep sm samler g spisser fagmiljøer på våre campus. Spissingen har vi blant annet gjrt gjennm samarbeid med samfunnet rundt ss, i frm av klyngeetableringer på flere av campusene. Nærhet til eksterne virksmheter g til praksisfeltet gir muligheter fr innvasjn g utvikling sm vi ikke kan se at utvalget har vektlagt. Når det gjelder de ulike mdellene, vil vi gjenta at vi mener at frivillighet må være et bærende prinsipp. Det er videre viktig at det blir gde insentiver til samarbeid. En sterkere nasjnal styring g arbeidsdeling, slik utvalget freslår, virker intuitivt sm en frnuftig nasjnal strategi, gitt en situasjn med begrensede ressurser g mennesker. Kravene til prduktivitetsg effektivitetsfrbedringer gjelder gså fr UH-sektren. Spørsmålet er m utvalgets resept vil føre sektren videre i en slik retning i den situasjnen vi rent faktisk har med en kntekst preget av sterk markedsknkurranse m penger, studenter, frskningsmidler g ansatte. HH mener at det blir meget krevende å innføre en mdell med nasjnal styring av arbeidsdelingen g prfilene, institusjnene imellm. En slik mdell frutsetter en sentralisering av beslutningene sm vil kreve stre ressurser, samtidig sm sannsynligheten fr å "temme" knkurransen institusjnen imellm vil være begrenset. Utvalget freslår et rådgivende rgan fr KD med internasjnale eksperter g et sekretariat sm skal huses av NOKUTtil hjelp i dette arbeidet. Det er ne uklart hva dette rganet i praksis skal gjøre, g det er lett å tenke seg at pprettelsen av et slikt rgan vil begrense institusjnenes autnmi. Det er psitivt at utvalget understreker betydningen av at mfattende strukturendring må følges pp med ekstra bevilgninger, 300-400 mill. krner i 4-5 år til mstilling, rganisasjns-, ledelses- g identitetsutvikling. HH vil sterkt understreke nødvendigheten av at framtidige strukturendringer følges pp med tilstrekkelige bevilgninger. Kapittel 7: Styring g ledelse HH ser ikke behv fr å freta endringer i dagens -lv UH når det gjelder styring g ledelse av institusjnene. Dagens lv sikrer institusjnene frihet til å velge (enhetlig mdell eller tdelt ledelse, sammensetning av styret ). Alle institusjnene har hatt grundige prsesser ved innføring av den nye lven g valgt sine mdeller (fra 1.8.2007 fr høgsklene). Dagens mdeller bør fa virke g evalueres før man fretar endringer. HH er enig med utvalget når det anbefaler at eksterne styremedlemmer skal ppnevnes av departementet, på samme måte sm i dag. HH mener videre det er viktig at styrene behlder sin rett til å fastsette den interne rganiseringen ved institusjnen. Kapittel 8: Kriterier fr akkreditering sm universitet Utvalget freslår at dagens regler fr universitetsakkreditering bør endres. Det er vanskelig å frstå utvalgets frslag m å kreve en minstestørrelse på 5000 fr å bli universitet. HH mener at et universitet kjennetegnes ved en rbusthet sm frskningsinstitusjn, ikke med et slikt minsteantall studenter. Rbustheten kan måles, i tråd med dagens praksis, i frm av fire akkrediterte PhD-er, men det kan være gde grunner fr å arbeide videre med universitetsdefinisjnen. Etter at Stjernøutvalget leverte sin innstilling, har EUA (Eurpean 4
Universities Assciatin) vedtatt ny definisjn av universitet, der man ikke krever egne frskerutdanninger, men nettpp en rbusthet sm frskningsinstitusjn, målt på ulik vis. HH har merket seg at gså utvalgsmedlemmet Harg er inne på slike tanker. HH støtter Stjernø-utvalgets synspunkter at høgsklene gis samme rett sm universitetene til å pprette mastergrader, selvsagt gitt at man fyller kmpetansekravene g kriteriene fra NOKUT. Kapittel 9: Frskerskler HH er psitiv til frslagene m å rganisere frskerutdanningen i frskerskler. Vi frutsetter at høgskler med høy kmpetanse gis samme mulighet til å etablere g lede frskerskler s universitetene. Frslaget m særskilt finansiering til frskersklene med kr 300 mill pr år er frnuftig g vil bidra til både å styrke frskningen mt definerte nisjemråder, samtidig sm det medfører økte insentiver fr samarbeid på tvers av institusjnene. Sm en utfrdring vil vi kmmentere at pprettelsen av frskersklene må sees i følgende lys: Frskningsbevilgningen utgjør pr i dag 3% til høgsklene g 23 % til universitetene. Tilgjengelige midler g faktiske resultater henger tett sammen - med lav bevilgning til frskning, blir resultatet lav aktivitet. Dersm det skal stimuleres til økt frskningsaktivitet ved dagens høgskler, må mpririteringer av basiskmpnenten i finansieringsmdellen gså mfatte frskningskmpnenten Etableringen av frskningsskler vil kunne favrisere allerede etablerte miljøer (frtrinnsvis ved de etablerte universitetene) g det vil kunne være vanskelig fr høgsklene å nå pp i knkurransen selv m man har høy kmpetanse g frvalter viktige mråder der det er viktig å intensivere frskningsinnsatsen. Kapittel 10: Finansieringssystemet HH mener at hvedlinjene i dagens finansieringsmdell bør videreføres. Basiskmpnenten bør imidlertid gjennmgås slik utvalget freslår. Denne må gjøres transparent, g de stre kstnadsdriverne fr hver av institusjnene må tydeliggjøres. En slik gjennmgang bør resultere i at de skjevhetene sm ppstd mellm institusjnene i frbindelse med innføringe av den nye finansieringsmdellen 12002, utjevnes. HH mener det er viktig å rette ppmerksmhet mt praksiskstnadene i prfesjnsutdanningene g mener en gjennmgang av finansieringssystemet gså må se på denne utfrdringen (jf gså Rambøll Managements rapprt fra 2007). Å sikre gde praksisrdninger er en vesentlig del av arbeidet med kvalitet i prfesjnsutdanningene. Per i dag er det en str utfrdring at satsene sm dekker praksis, (g sm i dag er inkrprert i kategrisatsene i undervisningskmpnenten,)er satt fr lavt når man tar høyde fr de reelle kstnadene institusjnene har innen praksisfeltet, særlig gjelder dette fr lærerutdanningene, men gså fr sykepleierutdanning. Dersm det skal innføres nye strategiske kmpnenter i finansieringsmdellen, må dette kmme i frm av en økt ramme til sektren. Å redusere den aktivitetsbaserte bevilgningen (resultatkmpnentene) g basisbevilgningen (sm fr mange av institusjnene allerede er stram), vil, slik vi ser det, virke subptimalt fr resultatppnåelse, fkus g ressursbruk. Vi mener den resultatbaserte undervisningskmpnenten blant annet vil kunne ha en viktig funksjn i å finansiere smale, nasjnalt viktige, studier. 5
HH frutsetter at framtidige strukturendringer følges pp med tilstrekkelige bevilgninger. Innføringen av langsiktig finansiering gjennm flerårige avtaler/kntrakter mellm departementet g den enkelte institusjn kan være psitivt, men rdningen kan bli vanskelig gjennmføre i praksis, da dette vil innebære en ressurskrevende, sentralisert styring, i en sektr sm er markedsutsatt, både nasjnalt g internasjnalt. HH har merket seg at utvalget ikke har behandlet spørsmålet m sammenhengen mellm den nye målstrukturen fr UH-sektren g finansieringsmdellen. Dersm de t styringsverktøyene skal f full effekt bør finansieringsmdellens indikatrsett g målstrukturens indikatrsett nivelleres. Kapittel 11: Små studiesteder Sm vi alt har vært inne på under mtalen av kapittel 5 g 6, setter vi spørsmålstegn ved måten utvalget mtaler g definerer små studiesteder. Vi setter gså spørsmålstegn ved metden sm er benyttet fr å fastslå at små studiesteder gjennmgående er mindre prduktive enn større studiesteder, g igjen vil vi påpeke at utvalget synes å frutsette at kvalitet i utdanning g frskning frutsetter en viss minstestørrelse på et studiested. Vi synes det er vanskelig å feste lit til analysen, når man ikke samtidig trekker inn den betydning ulike fagmråder, aktiv deltakelse i nasjnalt g internasjnalt samarbeid, reginale frutsetninger, nærhet (mellm faglærere g studenter, mellm høgskle g arbeids- g samfunnsliv) kan ha fr å sikre kvalitet på mindre studiesteder. HHs avdeling på Rena er ett av studiestedene i dette kapitlet sm utvalget mener man bør vurdere nærmere. Utvalget har dessverre ikke fanget pp den psitive utviklingen i studentsøkning, FU-aktivitet, etter- g videreutdanningsvirksmhet g samarbeid med reginen sm denne avdelingen har hatt de siste årene etter at høgsklen har gjennmført prsjekter med spissing av studie- g frskningsprfilen på alle sine campuser - fr øvrig med mye av den samme begrunnelsen sm det Stjernø-utvalget er pptatt av, nemlig å bygge sterke fag- g studiemiljøer. Et viktig element i strategien til campuset på Rena er samarbeid med Østerdalen Garnisn. Både samarbeidet med frsvaret m utdanning, det faktum at avdelingen ligger i ett av mrådene i landet sm utfrdres med lavt utdanningsnivå i beflkningen, g ikke minst av avdelingen ha lykkes med å vinne stre nasjnale anbud innenfr etter- g videreutdanningsmrådet, innebærer at denne avdelingen har en høyere andel studenter på 31 år eller eldre enn avdelinger i større byer (jf utvalgets tabell i vedlegg 4). Høgsklen kan ikke se at dette på nen måte kan vurderes sm negativt, men tvert imt sm ett av høgsklens sentrale bidrag å ppfylle regjeringens mål m Livslang læring. Avviklingen av faste studiesteder, til frdel fr innføringen av studiesentra slik utvalget freslår, vil etter HHs erfaringer, snarere svekke enn styrke den reginale g desentraliserte utdanningen. HH deler her synspunkter med Studentrganisasjnene i Hedmark sm i sin uttalelse peker på den manglende tilgangen til faglærere sm studenter ved slike studiesentre vil ppleve, sm en alvrlig bekymring. Kapittel 12: Dimensjnering, arbeidsdeling g ansvar fr små g utsatte fag Vi er enig i utvalgets frslag m at studentenes etterspørsel etter høyere utdanning frtsatt skal være styrende fr den samlede kapasiteten av studieplasser, g at departementet først fremst har et ansvar fr å gripe inn når det er fare fr at det ikke tilføres tilstrekkelig 6
arbeidskraft til sentrale samfunnsmråder. Her nevner utvalget spesielt lærerutdanning, helsefagutdanning, realfag g ingeniørutdanning. Vi er enige i at det er behv fr nasjnale tiltak fr små g utsatte fag, men stiller ss spørrende til at klarere ansvarsdeling mellm institusjner alene vil løse dette prblemet. Den resultatbaserte delen av finansieringssystemet er ikke tilpasset disse utdannings- g frskningsmrådene. Hvedutfrdringen må være å tilføre de små fagene nk ressurser til at de har både et eksistensgrunnlag g utviklingsmuligheter. Kapittel 13: Universitetet på internasjnalt nivå? Høgsklen i Hedmark er enig i utvalgets analyse av den internasjnale universitetsrangeringen. Kriteriene fr rangeringen kan diskuteres g rangeringen virker fte tilfeldig. Utvalgets frslag m at det frtsatt heller må satses på gde enkeltmiljøer g -frskere synes gså å være en knklusjn sm er bedre tilpasset nrsk akademisk g ressursmessig virkelighet enn en satsing på ett eller flere tppuniversiteter. Det frhld at alle Sentrene fr fremragende frskning ligger ved universitetene g frskningsinstituttene, underbygger etter vår mening frslaget m å vurdere hvrdan en mer aktivt kan støtte pp m miljøer sm er "nest best", men ikke har nådd pp, slik at disse blir i stand til å knkurrere m de internasjnale frskningsmidlene. Vi er enige med utvalget i at det må legges til grunn at nrsk frskning vil bli tilført nye, stre ressurser i årene framver (jf. 3% av BNP målet). Høgsklene må gså gis anledning til å satse på sine spissmiljøer. Utvalget kunne derfr her gså ha vektlagt betydningen av en frtsatt satsing på Strategisk høgskleprsjekt. Kapittel 14 Styrking av prfesjnsutdanningene i høgsklene g kapittel 15 Sentre fr fremragende undervisning Utvalget mtaler utfrdringer fr prfesjnsutdanningene både på bakgrunn av NOKUTs arbeid med evaluering g reakkreditering av prfesjnsutdanningene, den pågående akademiske driften i høgsklesektren g det frhld at universitetene vil stå fr en økende andel av prfesjnsutdanningene i framtida. Fkus er lagt på de negative funnene, g man ta ikke pp den debatt g kritikk sm har vært rundt deler av NOKUTs evaluerings- g akkrediteringsarbeid, eksempelvis det å nytte 20% førstekmpetanse sm helt abslutt akkrediteringskriterium (sykepleierudanningen). Utvalget uttaler riktignk at det er ne psitivt ved den akademiseringen sm har funnet sted. Den gir utdanning g FU på høyt internasjnalt nivå (s. 147), g det vises til rapprt fra NIFU STEP sm slår fast at høgsklesektren i Nrge har et større mfang av FU-aktivitet enn andre land i Eurpa, både målt i tid til frskning g FU-utgifter. Dette blir likevel brte i utvalgets raske knklusjn m at "bekymring fr utviklingen i prfesjnsutdanningene er en viktig begrunnelse fr utvalgets frslag m rganisering av sektren i større enheter..." (s. 145). Vi synes det er vanskelig å følge utvalget her. På hvilke måter kan sammenslåing i større reginale landsdelsuniversiteter være nen garanti fr bedre kvalitet i prfesjnsutdanningene? Når de er sagt, er HH, sm utvalget, pptatt av å skape slide fagmiljøer g utdanningskvalitet innenfr prfesjnsutdanningene. Vi mener etableringen av prfesjnsrelevante mastergrader g PhD-er ved høgsklene har vært g er et viktig ledd i denne kvalitetsutviklingen. Vi er enige med utvalget i at det er behv fr å freta viktige nasjnale løft fr prfesjnsutdanningene. Det må gså sm utvalget freslår, arbeides videre med arbeids- g ansvarsdelingen mellm institusjnene g praksisfeltet. Vi støtter utvalgets frslag m å etablere en rdning med Sentre fr fremragende undervisning, g at det vurderes å etablere 7
Sentre fr fremragende prfesjnsutdanning. Slike sentre vil kunne tjene mange frmål både når det gjelder kvalitetsheving g økt kmpetanse, styrking av fagmiljø g ikke minst statusen fr gd undervisning g gd prfesjnsutøvelse. Utvalgets frslag m et prgram fr å styrke den frmelle kmpetansen i persnalet støtter vi gså. I det hele tatt vil økte ressurser til prfesjnsutdanningene være med å redusere g fjerne mange av dagens svakheter, g gjøre at disse utdanningene på en kvalitativt bedre måte kan løse sine samfunnsppdrag, ne sm abslutt ikke er selvsagt i stre reginale institusjner hvr kampen m ressursene til et mangfld utdanninger g studiesteder vil være str. HH vil understreke betydningen av økt satsing på frskningsprgrammer sm er øremerket prfesjnsutdanningene. Utvalget freslår å avskaffe de nasjnale rammeplanene, eventuelt redusere dem til et minimum, g at kmpetansekravene fr de aktuelle yrkene skal fastsettes av yrkesfeltet der kandidatene skal arbeide. Den internasjnale utviklingen går i retning av at studieprgrammene i større grad beskrives i frm av læringsutbytte g kmpetanse. Fr sykepleiere kreves allerede gdkjenning fra Statens autrisasjnskntr fr helsepersnell. Vi mener dagens rammeplaner er fr detaljerte g mener at satsingen på kvalifikasjnsrammeverk g samarbeid mellm de høyere utdanningsinstitusjnene g mttakerne av kandidatene våre, på sikt vil kunne erstatte de detaljerte rammeplanene. Det må vurderes nærmere hvilke behv fr nasjnal krdinering man har i en slik situasjn. Kapittel 18: Etniske minriteters deltakelse i høyere utdanning HH mener det er psitivt at utvalget griper fatt i utfrdringene med å skape større mangfld i studentmassen. Vi vil særlig framheve betydningen av å arbeide med gdkjenning av utenlandsk utdanning, rekruttering g stipendprgram til ulike studier, (vi er gså enige med utvalget i at lærerutdanning er en særlig viktig utdanning å styrke), tiltak fr å kmme i arbeid g at kunnskapsgrunnlaget på mrådet må styrkes. Kapittel 19: Funksjnshemmede studenter HH mener det er psitivt at utvalget er pptatt av institusjnenes ansvar fr å legge til rette fr studenters med funksjnsnedsetting, g støtter frslagene til tiltak. Kapittel 20: Likestilling HH er enig i at det frtsatt må arbeides aktivt med kjønnsbalanse i akademia g mener utvalget fremmer mange gde frslag fr å gjøre det. I det videre arbeidet er det samtidig viktig å ha blikk fr at ulike utdanninger, institusjner g reginer kan ha ulike behv g utfrdringer. Kapittel 21: En mer kunnskapsbasert utdannings - g frskningsplitikk Utvalget freslår at de samlede midlene til utdanningsfrskning økes g at det utarbeides systematiske kunnskapsversikter innenfr frskning m høyere utdanning. Vi er enige i at vi trenger mer frskningsbasert kunnskap m sektren g støtter utvalgets frslag. 8