FUSJONSPLATTFORM MELLOM HØGSKOLEN I LILLEHAMMER OG HØGSKOLEN I HEDMARK

Transkript

1 FUSJONSPLATTFORM MELLOM HØGSKOLEN I LILLEHAMMER OG HØGSKOLEN I HEDMARK Bakgrunn I Hedmark g Oppland har det lenge vært arbeidet fr å etablere et eget universitet. En fusjn mellm HiL g HH gir mulighet til å realisere dette målet. Et universitet vil ha str betydning fr den videre utviklingen av reginen. I de seinere årene har gså en rekke universiteter g høgskler slått seg sammen, mens andre er i ferd med å gjennmføre fusjner g arbeider fr å ppnå universitetsstatus. Dette gjør en fusjn mellm HiL g HH til en enda viktigere sak, både fr høgsklene selv g fr reginen. Strukturmeldingen (Meld. St. 18 ( )) legger pp til å høyne kvaliteten i universitets- g høgsklesektren gjennm å skape færre g større enheter. Dette skal gi mer rbuste fagmiljøer, gd tilgang til utdanning g kmpetanse ver hele landet, bidra til reginal utvikling, skape verdensledende fagmiljøer g sikre effektiv drift. Strukturmeldingen definerer samtidig skjerpede krav til faglig kvalitet, fr eksempel når det gjelder antall årsverk i førstestilling, studentenes gjennmføring g tidsbruk, størrelsen på dktrgradsutdanninger, eksterne frskningsinntekter g internasjnal rientering. Også kravene til universitetsakkreditering er blitt skjerpet. Vi mener at en fusjn vil gjøre ss bedre rustet til å møte økt knkurranse i sektren g høyere krav g frventninger fra studenter, ansatte g mgivelsene. En fusjn vil gi mulighet fr å videreutvikle faglig kvalitet g kmpetanse, styrke fagmiljøene g bygge en attraktiv institusjn sm kan ppnå universitetsstatus innen rimelig tid. Denne plattfrmen utgjør det frmelle grunnlaget fr å søke Kunnskapsdepartementet m fusjn. Prinsippene i plattfrmen skal legges til grunn fr utfrmingen av strategi fr den fusjnerte høgsklen. Mål g ambisjner Bygge sterkere g mer slide fag- g frskningsmiljøer sm setter spr etter seg reginalt, nasjnalt g internasjnalt. Utvikle en ny g bedre institusjn med høy faglig g pedaggisk kvalitet g bredde i alle studietilbud, samt tydelige faglige spisser. Oppnå universitetsakkreditering innen Videreutvikle de eksisterende PhD-utdanningene (Barn- g unges deltakelse g kmpetanseutvikling (HiL), Innvasjn i tjenesteyting (HiL), Prfesjnsrettede lærerutdanningsfag (HH) g Anvendt øklgi (HH)) fr å bygge pp under målet m universitetsakkreditering. I tillegg skal det arbeides fr å inkludere flkehelse i PhD-satsingen (jfr. gså NIFU-rapprtens anbefalinger) g fr å utvikle en handelshøgskle på tvers av nåværende institusjner. PhD-utdanningene skal gjenspeile institusjnens sentrale fagmråder, hlde høy kvalitet, ha gd rekruttering g høy gjennmstrømming. Være en attraktiv institusjn både fr studenter g fr nåværende g framtidige medarbeidere. Videreutvikle den reginale frankringen g markere ss sm en betydelig reginal samarbeidspartner g kunnskapsleverandør, slik at vi bidrar til å styrke vekstkraften i Innlandet g gjøre reginen mer attraktiv sm bsted g arbeidssted.

2 Felles frutsetninger Høgsklene er enige m følgende felles frutsetninger fr fusjnen: Fusjnen skjer mellm t likeverdige parter sm i fellesskap ønsker å finne løsninger sm bidrar til å utvikle en ny g styrket institusjn på krt g lang sikt. Dagens studiesteder (Lillehammer, Hamar, Elverum, Rena g Evenstad/Blæstad) skal videreføres g videreutvikles i den nye institusjnen. Kngsvinger g Osl viderøres sm desentraliserte studiesteder. Det skal være tilbud m utdanning på masternivå på alle studiestedene. Den nye høgsklen skal ha nrmalmdellen fr ledelse etter universitets- g høgsklelven. Dette innebærer tilsatt rektr g ekstern styreleder. Den faglige g administrative rganiseringen under nivå 1 skal utfrmes slik at den på best mulig måte bidrar til styrket faglig utvikling g realisering av et nytt universitet i reginen. I denne utfrmingen skal det vektlegges en struktur der fakultetsledelsen frdeles på eksisterende studiesteder. Virksmheten skal gå mest mulig sm nrmalt i vergangsperiden. Fusjnsprsessen skal skje med gd frankring blant ansatte, studenter g arbeidslivet i reginen. Den fusjnerte institusjnen skal ha sterke bånd til samfunnet g samarbeide med sine nærmiljø. Styring g ledelse Den nye høgsklen skal ha enhetlig g gjennmgående ledelse på alle nivå. Det legges pp til grundig utredning g bred invlvering i arbeidet med utvikling av ny faglig g administrativ rganisering. Denne prsessen igangsettes umiddelbart etter høgsklestyrenes vedtak m fusjn g rganiseres slik at fellesstyret vedtar ny rganisering i juni Ny rganisering iverksettes fra Fr fakulteter sm rganiseres på tvers av studiesteder skal hvert studiested ha nødvendige administrative ressurser. Dekan skal ha kntrplass på begge studiesteder g frdele sin kntrtid mellm disse. Administrative løsninger skal støtte pp under kjernevirksmheten, ivareta prinsipper fr gd frvalting g sikre kvalitet g effektiv ressursbruk. Medarbeiderne skal i størst mulig grad ha nærhet til persnalansvarlig leder. Sentraladministrasjnen ved de t høgsklene er i dag lkalisert på Lillehammer g i Elverum. Dette videreføres i den fusjnerte institusjnen. Rektr skal ha kntrplass på Elverum g Lillehammer g frdeler sin kntrtid mellm disse t kntrstedene. Antallet pr-/viserektr må utredes nærmere. Kntrsted fr disse stillingene frdeles mellm Elverum g Lillehammer. Rektr tilsettes etter ekstern utlysning. Stillingen lyses ut umiddelbart etter vedtak i de t styrene med frbehld m Kunnskapsdepartementets gdkjenning. Hvis det ikke er mulig med tiltredelse fra fusjnstidspunktet, knstitueres rektr ved HH i stillingen inntil ny rektr kan tiltre, mens rektr ved HiL knstitueres sm stedfrtredende rektr. Det pprettes et interimsstyre umiddelbart etter vedtak m fusjn. Interimsstyret har sin virketid fram til g går så ver til å være et fellesstyre fr periden til Fr å sikre gd representasjn fra begge høgsklene freslås det et interimsstyre/fellesstyre på 15 medlemmer samt varamedlemmer. Interimsstyret/fellesstyret ppnevnes av g blant de eksisterende institusjnstyrene med følgende representasjn fra

3 hver av høgsklene: t eksterne representanter, t representanter fra vitenskapelig ansatte, en representant fra teknisk/administrativt ansatte g t studentrepresentanter. Eksterne representanter ppnevnes av Kunnskapsdepartementet, mens øvrige representanter ppnevnes av institusjnsstyrene. I tillegg bes Kunnskapsdepartementet m å ppnevne en ekstern styreleder. I utvelgelsen av vitenskapelig ansatte til interimsstyret/fellesstyret skal det legges vekt på kjønnsrepresentasjn, frdeling på avdelinger g kntinuitet. Interimsstyret gis myndighet til å treffe beslutninger sm angår etableringen av den nye institusjnen. Dette innebærer blant annet vedtak m budsjett fr 2017, tilsetting evt. knstituering av rektr g tilsetting/knstituering av andre lederstillinger sm må avklares høsten Videre har interimsstyret ansvaret fr ppstart g ledelse i 2016 av arbeidet med utvikling av visjn, hvedmål, faglig prfil, styringsmdell g faglig g administrativ rganisering. Innstillingstillingsmyndigheten til interimsstyret tilligger rektrutvalget sm består av de t rektrene ved HiL g HH. Ansattes rettigheter g plikter Det skal framfrhandles en egen mstillingsavtale fr fusjnen sm sikrer ansattes rettigheter g medbestemmelse i tida fra fusjnsvedtak g til en ny rganisasjn er på plass. Arbeidsgiver skal i samarbeid med de tillitsvalgte utarbeide en mstillingshåndbk sm knkretiserer mstillingsavtalen g regulerer alle frhld knyttet til innplassering av ansatte, inklusive ledere, i den nye institusjnen. Ingen ansatte skal sies pp eller måtte bytte hvedarbeidssted i frbindelse med fusjnen. En fusjn innebærer at alle faglige g administrative enheter må være frberedt på rganisatriske endringer. Det frutsettes fleksibilitet fra både arbeidsgiver- g arbeidstakersiden i frdeling av arbeidsppgaver i den nye rganisasjnen, g ansatte må påregne endring i arbeidsppgaver. Dersm ansatte velger å benytte seg av sin rett til å behlde arbeidssted, kan de måtte akseptere slike endringer i stillingens innhld/ansvar/myndighet sm vanligvis går ut ver arbeidsgivers styringsrett. I de tilfellene dette blir aktuelt vil vedkmmende ha rett til annen likeverdig eller passende stilling jfr. tjml. 12 g 13. Ingen ansatte skal gå ned i lønn sm følge av fusjnen (Hvedtariffavtalens 10, pkt. 1). Individuelle, midlertidige avtaler vedrørende funksjnstillegg/lederlønn/ krnetillegg videreføres g sluttføres sm avtalt. Det lønns- g persnalplitiske regelverket ved institusjnene skal revideres g samrdnes. Plan fr dette utarbeides i samarbeid med de tillitsvalgte g i henhld til hvedavtalens g hvedtariffavtalens bestemmelser. Studentenes rettigheter Alle studenter har rett til å fullføre påbegynte studieprgram ved det studiested studiet var påbegynt g etter institusjnenes gjeldende studieplaner samt eksamens- g studiefrskrifter på fusjnstidspunktet. Grad utstedes av den fusjnerte institusjnen. Det skal utarbeides et felles kvalitetssikringssystem, g institusjnenes frskrifter fr pptak, studier g eksamen skal samrdnes. De øverste rganene i Studentrganisasjnen i Hedmark g Lillehammer slås sammen til ett felles rgan. Studentrepresentasjn i styrer, råd g utvalg tilknyttet den fusjnerte høgsklen skal frvaltes av dette. I frbindelse med etableringen av den nye studentrganisasjnen skal

4 institusjnene sikre gde øknmiske g øvrige rammebetingelser fr studentenes arbeid i selve fusjnsprsessen g fr arbeidet med å etablere et framtidig felles studentdemkrati. I frbindelse med etableringen av en ny studentrganisasjn skal institusjnen legge til rette fr drift gjennm fristasjn g øknmisk støtte til studentaktiviteter på minimum samme nivå sm i dag. Det skal utarbeides en erklæring m studentenes rettigheter. I frbindelse med utvikling av den nye høgsklerganisasjnen vil etablering av studentmbud bli vurdert. Samkjøring av studietilbud Høsten 2017 utlyses g gjennmføres studietilbudene i henhld til de t institusjnenes separate vedtak m studieprtefølje. Høsten 2018 utlyses g gjennmføres en samrdnet g krdinert studieprtefølje vedtatt av den fusjnerte høgsklen. Øknmiske frhld HiL g HH skal ha et sunt avsetningsnivå på fusjnstidspunktet. Fusjnsprsessen skal i seg selv ikke ha en mfrdelende effekt mellm institusjnene. Den faglige virksmheten skal sikres på tilsvarende nivå sm i dag. Det skal lages en sammenstilling av kntraktsfrpliktelser institusjnene har på fusjnstidspunktet. Kstnader knyttet til fusjnsprsjektet sm i interimfasen ikke kan dekkes av eksterne midler, skal finansieres ver de rdinære budsjettene ved institusjnene g med lik kstnadsfrdeling mellm partene. Det vil bli søkt Kunnskapsdepartementet m SAKS-midler fr å gjennmføre g implementere fusjnen. Dagens bevilgninger til HiL g HH, inkludert tildeling av studieplasser g rekrutteringsstillinger, skal legges til grunn fr frdeling fram til ny frdelingsmdell fr den fusjnerte høgsklen er vedtatt. Prsessen videre/aktuelle prsjekt: Det etableres et prsjektsekretariat sm skal lede fusjnsprsjektet fra vedtaket m fusjn er fattet. Prsjektsekretariatet har sin virkeperide fram til g med juni 2017 med mulighet fr frlengelse. Prsjektsekretariatet ppnevnes av g rapprterer til rektrutvalget i interimsperiden g til rektr fra fusjnstidspunktet. Det etableres gså en prsjektgruppe sm består av prsjektsekretariatet g lederne fr de prsjektene sm blir igangsatt. Prsjektet har ansvar fr alle sider ved etableringen av den nye institusjnen innenfr rammer trukket pp av gjeldende regelverk, fusjnsplattfrmen, andre inngåtte avtaler, kngelig reslusjn m etablering av den nye institusjnen samt vedtak fattet i styrende rganer. Prsjektet avgrenses mt styrenes, rektrenes g direktørenes ansvar fr løpende drift av de t høgsklene fram til fusjnstidspunkt g i den fusjnerte rganisasjnen i resten av prsjektperiden.

5 Interimsstyret vedtar plan fr prsjektet. Av hensyn til framdriften i prsjektet gis rektrutvalget myndighet å fatte nødvendige beslutninger i interimsperiden. Interimsstyret skal hldes rientert m slike beslutninger. I gjennmføringen av prsjektet skal nødvendig utøvelse av medbestemmelse sikres i tråd med 1 nr. 6 i Hvedavtalen i staten Følgende prsjekt vil bli iverksatt så snart sm mulig etter fusjnsvedtak: Faglig prfil g strategi Faglig g administrativ rganisering Universitetsakkreditering Administrative tjenester, -sikker drift defineres sm frprsjekt