ET ARBEIDSMILJØ FOR DEN GODE SKOLE Kurs Utdanningsforbundet Vest Agder, november 2011 v/ Elisabet Dahle
s2
Med skolen som arbeidsplass «Med skolen som arbeidsplass» har vært Arbeidstilsynets nasjonale tilsynssatsing rettet mot private og offentlige skoler i 2009/2010. I løpet av denne perioden har Arbeidstilsynet gjennomført 831 tilsyn i grunnskoler og videregående skoler (offentlige og private). s3
Mål Målet har vært å bidra til at skolene og skoleeier forstår betydningen av å jobbe systematisk med eget arbeidsmiljø. Det forebyggende arbeidet må vektlegges Bidra til å utvikle HMS-systemer som er tilpasset den enkelte arbeidsplass og de utfordringene de ansatte faktisk møter i hverdagen. s4
Tilsynstema Generelt HMS arbeid: HMS-kunnskap i virksomheten Verneombud Kartlegging, risikovurdering og oppfølging av reelle arbeidsmiljøutfordringer spesielt rettet mot psykososialt arbeidsmiljø Kommunikasjon og medvirkning i HMS-arbeidet Rapportering av avvik (uønskede hendelser) s5
Tilsynstema forts. Tilrettelegging og sykefraværsoppfølging Bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste (kun i 2010) Fokus på forebygging av bransjerelaterte risikofaktorer spesielt knyttet til: Konflikter/konflikthåndtering Vold/trusler Omstillinger/endringer Vedlikehold og rehabilitering av skolebygg s6
Arbeidsmiljøutfordringer i sektoren Opplevelsen av høy/økende arbeidsbelastning. Opplevelsen av økende grad av krevende elevatferd, mangel på kompetanse til å håndtere situasjoner og mangel på ressurser til å tilby alternativ undervisning ved behov. Tidvis opplevde samarbeidsutfordringer knyttet til for eksempel elever, foreldre, kollegaer og ledelse. Opplevde stramme rammebetingelser. Opplevelsen av uegnede bygningsmasser. s7
Noen hovedinntrykk etter tilsyn i 2009/2010 Arbeidstilsynet har møtt positive og ressurssterke ledere og ansatte i skolesektoren. Mange trives i jobben sin og gir mye for at elevene skal ha et godt læringsmiljø. Det er registrert en positiv utvikling i forhold til å utarbeide HMS-systemer i skolesektoren i løpet av 2009 og 2010. Skolene/skoleeier har lettere for å utarbeide HMSsystemer/rutiner enn å implementere, bekjentgjøre og ta dem aktivt i bruk i egen organisasjon. s8
Noen hovedinntrykk etter tilsyn i 2009/2010 Manglende kjennskap til rutiner og systemer blant ansatte. Inkluderende arbeidsliv (IA) virker som et kjent begrep blant ledere og ansatte, og mange av skolene har etablert skriftlige rutiner for oppfølging av sykefravær. Tendensen viser imidlertid at de besøkte skolene og skoleeiere ikke i tilstrekkelig grad jobber primærforebyggende med de tema som stod i fokus i denne tilsynssatsingen. s9
Arbeidstilsynets videre anbefalinger Kvalitet på læring, økonomistyring og HMS må gå hånd i hånd Sikre tilstrekkelig kunnskap og engasjement blant ledere i alle ledd. Ansvarsforhold og roller i HMS-arbeidet må være avklart. Enhetens (skolens) arbeidsmiljøarbeid må bli etterspurt og verdsatt oppover i linjeledelsen. Det betyr blant annet at avvik meldt til skoleeier må følges opp med tilbakemelding til melder/ enheten. s10
Arbeidstilsynets videre anbefalinger Eget arbeidsmiljø må systematisk settes på møteagendaen i skolesektoren (både i skolene og blant skoleeiere). Både skoleeier og skolene må bli forent om når og i hvilke saker man skal og bør melde avvik, det vil si hvor lista skal ligge når det gjelder å melde avvik (uheldige forhold) og hvordan disse skal følges opp gjennom eventuelle tiltak og sikre tilbakemelding til melder. Skolene må sikre at egne systemer og rutiner er hensiktsmessige og etterleves. s11
Arbeidstilsynets videre anbefalinger Samarbeid om utfordringene og de gode løsningene Arbeidsmiljøet skal ivaretas under omstillinger Også skoleansatte skal kunne arbeide fram til pensjonsalder Lær av hverandre Gode erfaringer må deles med andre. Skoleeier må sikre erfaringsoverføring og dialog blant skolene. s12
Arbeidsmiljø og helse i Norge 2011 De fleste arbeider under gode og forsvarlige arbeidsforhold. Ni av ti yrkesaktive sier de er tilfreds med jobben De fleste opplever at arbeidstida er godt tilpasset familieliv og sosiale plikter og at de kan påvirke sin egen arbeidshverdag. De fleste opplever gode muligheter til å utnytte ferdigheter, kunnskap og erfaring i jobben, støtte fra kollegaer og rettferdige ledere. Utfordringer knyttet til høye arbeidskrav, liten grad av kontroll, lange arbeidsuker samt skift- turnus og nattarbeid. Selvrapporterte arbeidsrelaterte helseplager er like utbredt i yrkesbefolkningen i dag som for 10 15 år siden En mindre del av arbeidstakerne er utsatt for negative arbeidsmiljøbelastninger i dag enn for 20 år siden.
Arbeidsmiljø og helse for lærere i Norge 2011 Høy motivasjon og engasjement Stor arbeidsmengde Lav sosial støtte fra overordnede Rollekonflikt og rolleuklarhet Manglende opplæring Vold og trusler om vold Konflikter Mindre arbeidsrelaterte helseplager Lav dødelighet og høy levealder
Motivasjon og engasjement Hvor ofte føler du deg motivert og engasjert i arbeidet ditt? Engasjement i arbeidet regnes ofte som avgjørende for opplevelsen av indre motivasjon. Engasjementet kan blant annet beskrives slik: Man opplever arbeidet som givende og meningsfullt, man er villig til å legge inn en innsats i arbeidet, og man opplever entusiasme, inspirasjon og stolthet knyttet til arbeidet.
Innsats og belønning Modellen tar for seg arbeidet som en kontraktfestet bytteprosess, hvor innsatsen blir kompensert i form av en tilfredsstillende belønning. Et godt arbeidsmiljø kjennetegnes ifølge modellen av at det er balanse mellom den innsatsen som legges ned i arbeidet, og den belønningen som mottas i form av lønn, anerkjennelse og statuskontroll En permanent opplevelse av utilstrekkelig belønning og verdsettelse er dokumentert å øke risikoen for hjerte-/ karsykdommer og depresjon (Siegrist J. et al., 2004).
Belønningsmodellen måles gjennom følgende spørsmål: Innsats: Størrelsen på lønnen er riktig i forhold til innsatsen og det jeg presterer på jobben. Sett i forhold til innsatsen og det jeg presterer, får jeg den respekten og anerkjennelsen jeg fortjener i jobben. Krav: Hvor ofte må du arbeide i høyt tempo? Hvor ofte har du for mye å gjøre?
Forskning på sykefravær har vist. Type arbeid Arbeidsinnhold (krav, kontroll, støtte) Ledelse Kollegialt samarbeid Muligh. pers utvikling - Belønning (pekunær og annet) - Kultur og tradisjon på arbeidsplassen Tjenester (helse/velferd) Lover og regler Kompensasjonsgrad Arbeidsplass 19 Helse Arv og oppvekst Livsstil Sykefravær, mestring og trivsel Utdanning Familierelasjoner System Sosial status Individ
Helsens formel H = B x K x P 2 Du er din egen helsesmed 3 grunnstoffer for helse: - Verdighet - Styringsrett/ eiendomsrett til eget liv - Tilhørighet s20
Hva kunnskapsarbeidere motiveres av? Professor Eirik Irgens HiNT Kan det være: 1. At arbeidet gir muligheter for personlig vekst 2. Av operasjonell autonomi (at det gis stor anledning til å bestemme arbeidsutførelsen selv). Mulighet for viderutdanning? Veiledning? Faglige karriereveier? Tid til refleksjon? Kollektivt læringsmiljø? Profesjonell autonomi? For/etterarbeid?Arbeidsplan? Medbestemmelse? s21
Hva kunnskapsarbeidere motiveres av? 3. Av måloppnåelse 4. Av at avlønning er rettferdig Samfunnsmandatet? Pisa? Nasjonale prøver? Eksamenskarkaterer? Medarbeidersamtale? Standarder for god yrkesutøvelse? Profesjonsetisk plattform? Tilbakemeldingskultur? Lønns-og arbeidsvilkår? Trynetillegg? Arbeidsmiljø? Vern. s22
Nylehns to former for samarbeid Den byråkratiske formen: Aktørløst, bygget inn i strukturen, forhåndsbestemt og planlagt, menneskemaskiner, mangel på personlig involvering. Den spontane formen: Samarbeid, direkte samspill mellom deltakerne, personlig involvering, særpreg, hensyn til andres premisser.
Fra målstyring til målestyring Innsnevring av målene: Grunnleggende ferdigheter >< samfunnsmandat Endre fag- og timefordelingen: Omfordele tid Øve, pugge, jukse? Offentliggjøring og rangering Premiere elever og lærere. Konkurranse. Ytre motivasjon. Hva gjør dette med vår profesjonelle autonomi og vår profesjonsetikk? Hva gjør dette med arbeidsmiljøet? s24
Likevekt: God helse gjennom livet Livsfaser. Vi har flere liv. Balanse mellom arbeid og fritid. Samsvar mellom krefter og krav. Det perfeksjonistiske kravet: Høyere, raskere, sterkere. Dyrking av vinnere (styrke) >< Forakt for svakhet. Balanse profesjonell autonomi >< styring/ledelse Se meg, bry deg og still krav til meg. s25