17 år med IA-avtale. Hva nå? «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

Transkript

1 17 år med IA-avtale. Hva nå? «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

2 Sykefraværet i kommunal sektor

3

4 Bred medlemsforankring Medlemsforankring og dialog Rådmannsutvalget/RUL (vår 2017) Storbyenes arbeidsgiverutvalg vår/høst 2017 Fylkesstyrer/ rådmannsutvalg høst 2017 HR nettverk i fylkene høst 2017 Hovedstyret seminar desember 2017 Strategikonferansene 2018 Hovedstyret med endelig forhandlingsmandat vår 2018 Ressursgruppe (løpende gjennom forhandlingene)

5 Noen utfordrende tema på trappene

6 Innretning på sykelønnsordning

7 Ledelse en nøkkel til gode resultater Hvordan er det å være leder i vår sektor? Handlingsrom? Lederspenn? Rekruttering av ledere Rammebetingelser (særlig i helse og omsorg) Foto: Bly

8 Arbeidsmiljø er gull Mellom 15 og 40 prosent av sykefraværet er arbeidsrelatert. Hvilke faktorer vet vi har betydning for helse og jobbengasjement på arbeidsplassene? Arbeidsmiljøarbeid handler om organisering, planlegging og gjennomføring av arbeidet

9 Bidrag til sykefraværsarbeidet

10 KS spør IA-avtalen Hva skal være KS sin posisjon i drøftinger om videre samarbeid om et inkluderende arbeidsliv?

11 Hva tenker dere? Hva er viktig sett fra deres perspektiv?

12 IA - forebyggingsgruppen

13 Arbeidsmiljøet handler om arbeidet Arbeidsmiljøet er knyttet til hvordan man organiserer, planlegger og gjennomfører arbeidet Arbeidsmiljøet er forskjellig fra arbeidsplass til arbeidsplass og krever derfor ulike tilnærminger Arbeidsmiljøet påvirker arbeidstakernes helse, jobbengasjement og virksomhetens resultater

14 Arbeidsmiljøarbeid krever ulike tilnærminger Rutiner og formelle krav HMS-regelverk utarbeidet i industrisamfunnet passer dårlig for mange kunnskaps- og velferdsyrker? Fokus på eksterne/fysiske risikofaktorer Kartlegging og oppfølging av relevante arbeidsmiljøfaktorer Kunnskap og kompetanse Prioritering av tid og ressurser Arbeidsmiljø som en del av driften

15 Alle vil ha et godt å forsvarlig arbeidsmiljø Hva er bra nok? Hva gir best effekt på arbeidshelse? Ulike virksomheter ulike tilnærminger til forebygging Tør vi velge bort noe Dilemmaer Jobben må gjøres Kost nytte

16 Risiko og helsefremming 10-faktor 1. Oppgavemotivasjon 2. Mestringstro 3. Autonomi 4. Bruk av kompetanse 5. Mestringsorientert ledelse 6. Rolleklarhet 7. Relevant kompetanseutvikling 8. Fleksibilitetsvilje 9. Mestringsklima 10. Nytteorientert motivasjon Psykososiale risikofaktorer (STAMI) Nattarbeid Lange arbeidsuker Nedbemanning Høye jobbkrav og lav jobbkontroll Dårlige utviklingsmuligheter Ensidige arbeidsoppgaver Mobbing Emosjonelle krav Innsats belønning Lav lederstøtte Rollekonflikt Vold og trusler Ill.: Pia Olsen

17 Arbeidsmiljøet handler om arbeidet Arbeidsmiljøet er knyttet til hvordan man organiserer, planlegger og gjennomfører arbeidet Arbeidsmiljøet er forskjellig fra arbeidsplass til arbeidsplass og krever derfor ulike tilnærminger Arbeidsmiljøet påvirker arbeidstakernes helse, jobbengasjement og virksomhetens resultater Hvordan gir dette mening i fylkeskommunal sektor? Hvordan kan det skape utvikling og endring?

18 Seksuell trakassering

19 Kontekst #metoo-kampanjen omfang og utbredelse Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd 7. desember Arbeidsministeren og likestillingsministeren tok opp saken Forventet oppfølging fra partene Arbeidsgruppen for likestilling diskusjoner med partene om felles tiltak på nasjonalt nivå Det er forventet at KS medlemmer følger opp problemstillingen

20 Hva gjør KS - så langt Bransjeprogram for uteliv kampanje før jul Likestillingsministeren arrangerte innspillskonferanse 31. januar KS involvert i programkomiteen for nasjonal likestillingskonferanse 28. februar Tittel: #metoo hva nå? Hvordan kan arbeidslivet forebygge og håndtere seksuell trakassering? Styreleder, stiller i paneldebatt Gjennomfører en kartlegging blant medlemmene

21 Seksuell trakassering Verbal trakassering: kan skje via for eksempel seksuelle hentydninger og forslag eller kommentarer om kropp, utseende eller privatliv.? Ikke-verbal trakassering: dreier seg for eksempel om nærgående blikk, kroppsbevegelser, visning av seksuelle bilder, blotting og liknende. Fysisk trakassering: omfatter alt fra uønsket berøring, klemming og kyssing til overgrep som voldtekt og voldtektsforsøk. Seksuell trakassering forekommer også i utstrakt grad på nettet, på sosiale medier, e-post eller tekstog/eller bildemeldinger.

22 Hvordan er det «lov» å oppføre seg i denne situasjonen / relasjonen? Forståelse av lover og regler Forståelse for normer / uformelle regler for atferd Lærer Elev Forståelse av lover og regler Forståelse for normer / uformelle regler for atferd Holdninger / oppfatninger Holdninger / oppfatninger Tidligere erfaringer ansatt Leder Tidligere erfaringer

23 Refleksjoner? Hvilke erfaringer har dere i fylkeskommunene? Hvordan arbeider dere med problemstillinger som seksuell trakassering? Hvordan forebygge? Hvordan skaper vi varig endring i forlengelsen av #metoo-kampanjen?

24