Fiskerioversikt for uken som endte 8. juli.

Utgift av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 36. årg. Bergen, Torsdag 13. jui 1950. Nr. 28 A bonn em e nt kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens kontor. Utandet: Ti Danmark, Sverige og Isand kr. 1 0.00, eers kr. 16.00 pr. år. Ann on se pris: Pristariff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang" s teefoner 1 6 932, 14 850. Postgiro nr. 691 81. Teegramadresse: "Fiskenytt". Fiskerioversikt for uken som endte 8. jui. Værforhodene har vært meget bra i uken som endte 8. jui unntatt for NordNorge hvor det har vært kadt og noe tåke. Det er fremdees smått med brising og utsiktene for det videre fiske er ikke yse. Sidefisket er smått. Isandssidfåten er begynt overfarten. Seisnurpefisket i Finnmark er kommet ve i gang og har gitt gode fangster. Det gode seifiske for Bø i Vesteråen har fortsatt også i denne uken. Det er kommet meding om de første fangster av makrestørje. Den første båt med satfisk fra VestGrønand er kommet inn ti Kristiansund. Brisingfisket: Fangstene i Osofjorden har vært få og spredte. I RØsneskiLen i H vaierdistriktet 'be i uken foretatt 5 steng på tisa mmen 420 skjepper, i Bundefjorden er stengt 100 skjepper, i Soon 150, JeØy 100 og ved TØnsher1g 100 skjepper. I Rogaand har det ikke vært kastet. To kast på tisan1men 250 skj epper var gjopt i Ost.edj orden, og ved Etne i Sunnhordand var stengt 100 skjepper. I Sogn og Fjordane be det i Oden og Loen stengt i at 7800 skjepper. LØrdag be 300 skjepper brising av.fin kvaitet stengt i Isfjord i MØre og Romsda. Det tr hitti i år hare opptatt ve j3 av eet kvantum som var tatt på samme tid.i Æjor. Det opptatte kvantum utgjør nå 196 971 skjepper, :herav er opptatt i uken 8759,skjepper. Pr. 1. jui i fjor var opptatt 457 000 skjepper. Sidefisket: Harstad n1eder on1.et ukeopptak på 330 h sid av størrese 13/19,i Troms fyke. Av.dette var 230 h tatt.i Ka.sfjord og 50 h i Kvdjorc. I Nordand be i tuken opptatt i ~at 1000 h, son1 n1est.gi~k t~i fabrikk På strekningen StacB'L1homsråsa be opptatt 4908 b s.måsi'c hvorav rti fersk eksport 375 h, ;ti hern1etikk 2423 h, fajbri1<1ksid 413 h og ti agn 1697 h. Av fet sid var opptaket 267 h.som be brukt fer.s'k innenands. Fisket foregikk på Stj Ørna og på Norc.MØre. Fdsidfisket 1på Vestandet er nå begynt og har i uken gitt 374 1h hv10rav on1satt i Ber,gensdis.triktet 284 h 12 h gi'<ik ti satin,g, 284 h ti,3jgn og 78 h ti fersk innenands. Av småsid har.bergen 0111 satt i iken 2019 h og Haugesund 1363 h, tisan1 men 3382 h. Av totakvantun1et småsid sør Æor Stad på i at 34 823 h hitti i år er satet 22 :h,,eksporter.t fersk 911 h, hermetiktk 31 396 h, fajbrirkksic 77 h, agn 480 h, ti fersk forbruk innenands 1937 h. I at er det i første havår i år opptat,t 35 800 h fetsic og 157 300 h sn1åsid mot i Æjor i samme periode 95 468 h ~ets id og 283 016 h s,måsid. Det.er ~særi:g sidefisket i NordNorge og på Vestandet som har sviktet. Ti SØrandet er det i denne uken i~ke iandbrakt noe s id. sandssidfisket: Oppsynsskipet»Andenes«er nå ankomn1et ti fetet. Isendingene er aerede begynt fisket og 309

Nr. 28, 13. jui 1950 fått fangster av f,in.kvaitet. De norske fartøyer har derfor påskyndet forberedesene og.fere fartøyer er at reis t. Det har.iikke vært ett å s kaffe tistrekkeig n1ec mannskap ti båtene. NI akrefisket Fisket foregikk uten noen kvantumsbegr.ensning i denne Uken. U'keoppta:ket var 470 43 5 kg og i at e:~ nå ia ndhrakt 7 49 5 900 kg. Av totafangsten,er J 320 524 kg brukt Æersk innenands, 922 386 kg d~s,portert fersk, 562 167 kg gått ti frysin:g, 764 614 kg ti sating, 391 067 kg ti her metikk, 2520 kg ti1 røyking, 170 432 1\ig ti for.me, 16 703 kg ti fietering og 345 487 kg ti agn og diverse. I juni ut gj orde n1cukrefangsten 2049 tonn n1ot ca. 4000 tonn i juni i 1fjor. Jf åbrandfisket: Det ~er.i rukens Øp iandbrakt 60 tonn av O båter. Fangstene varierte fra 600~12 000 kg. Bank og kystfisket: Seisnurpefi,sket bra<'te u\iefangsten i Finm1wrk opp i 860 tonn. Av denne totafangst utg j orde sei 573 tonn, torsk 36 tonn, hyse 76 tonn, bros me 1,6 tonn, fyndr.e 35,7 tonn, steinbit 99,5 ~tonn og båkveite 25,8 tonn. Dd ser ut t,i å kunne bid bra seifiske i år. D,e største fangst er er tatt på indre V arangerfj ord og varierte,fra 320 000 kg. Her be også tatt en,fangst på 7000 kg på synkenot. På den ytre de av Se.Jppenfe1tet n1eces det om at fisk en står dypt, s,ik at,forekomstene m å ~okais~eres v.ed hje p av ekkoodd. Kystfisket for Tromsø er fremdees stie og tiførsene er sn1å. Seifisket for BpJ i 77 esteråen var også denne uken 1Deg.et :godt. D~en største fangst be tatt Ørdag på Stcuurgrunnen i BØ og var på 00 000 \ig. Det har.iikke vært ett n1ed avsetningen. Fietfabrikken i Svovær har avtatt en betrakteig de og n1ye er også,godt ti~ 111te. Detakesen har dr,eiet seg om 4050 :båter. For Andenes har det.i denne Hken vært 3 utrorsdager :m.ed fangster på fra 6004000 kg,bandingsfisk. Lcvendefiskaget meder o:n1 en tifør.se ti MosjØen ~)å 8 tom1 sei, Trondheim 20 ~tonn, Bergen 13 tonn og tiført Oso direkt~e 15 tonn. Av ferskfisk be J(n:st iansund i denne uke tihør t 650 kg torsk, 9755 \kg sei, 1000 <ig yr, 1700 1\ig ange, 2800 \ig brosn1e, 13 399 1<ig kveite, 200 kg gufyndre og 330 kg.srrnør fyndre. Ti MåØy he iandbrakt,i at 61 tonn, hvorav 11,4 rtonn håjbrand, 18 tonn hros.me og 9,5 tonn torsk. D,essuten av hummer 1,5 ~tonn. Åesund n1ec1er om en UJketifØrse på 752,1 tonn, herav torsk 51, sei 70, ange 380, båjange 15, bros me 112,2, hyse 29,2, kveite 55,9, skate 14,1, pig~ghå 10,4, hummer Makrefisket pr. 8j7 1950 1 ). Anvendese Hjemmeforbruk... Ferskeksport... Frysing... Sating.. '... Hermetikk... Røyking... D F F iverse agn... orm e... ietering... I at kg kg 236 331 3 320 524 85 563 922 386 7179 562167 6 701 764 614 128 915 391 067} 1600 2 520 4146 345 487 170 432 16 703 470 435 7 495 900 1 ) Ifg. oppysninger fra Norges Makreag S/L. kg 3 607 591 2 229 332 3 199 219 41725 45 883 9 123 750 6,6 og reker 0,7 tonn. Ti Stavanger 32 tonn hys~e, torsk og sei. Det har vært iten eksport av rek.er.men der.in1ot nokså 1111eget hummer. TifØrsene ti.sørandet var 15 tonn fisk og 14 tonn reker. Hun1 meren er f.or tiden fredet. VestGrønand: Den første astebåt >111ted satfisk fra Færingehavn er nå a:nkomn1et. Det var»force«son1 kon1 ti Kr,istiansund.med en ast på 350 tonn.»savator«kom ti Færingehavn Ørdag. B jø ntø'yft:sket': Det er her ite nytt å mede. Fisket har tatt beb_aktei,g av. Torsken er på vandring og er vanskeig å finne på de vani1ge banker. Siste uke be bare.i,ancbrcukt 107,3 tonn sahtorsk av 6 kutter.e. En de av båtene egger foreøpig opp. På :gru11n av den fores,tående såttonn er det vanskeig å skaf,fe tistrekkeig med mannskap. F ærø)jane: Fangstene har 1iggd.på 56000 i<ig kveite og 12 000 kg r.und&,isk. Det ha~r vært vans1zehge drifts,forhod.og ikke meget.fisk Sefangsten: Ti Åes!Und er.innkon11met»skj annøy«med 3000 dyr og. 120 tonn s~pekk. Den har fang stet des på N.ew Foundandtfetet og des i Stredet. En n1indre båt,»pds«, er 1komn1et,med 1400 dyr og 50 tonn spekk. 111 akrestørjefisket er nå takt ti. På Foa ved Abevær er det tatt tre noi:fangster på tihc1.jmn1:en 49 :styjkker 111akrestØrj e. Fangstene be evert i Abevær. 310

iandbrakt fisk ti T r o ms ø jui 1950. Fiskesort Mengde Iset tonn tonn Torsk... 445 126 Sei...... 11 2 Lange... Brosme... 17 1 Hyse f 326 215 Kveite... 19 19 Gufyndre '... ' 42 42 Smørfyndre... 8 8 Uer... 60 51 Steinbit... 70 5 Annen... 10 10 Reker... 125 125 I at 1133 604 tiden i. januar1 Anvendese Fiet Satet /Hengt tonn tonn tonn 77 226 16 9 14 2 100 7 4 9 65 251 247 31 358 h ever og 122 h rogn, hvorav 61 iset, 22 hermetikk, 38 h satet. Tyskands fiskerier. Utandet. I uken 29. mai3. juni er tiført HambttrgAto1w av 30 fartøyer 057 tonn bandet fisk (uken før 59 fartøyer 928 tonn), 5. junio.juni av 56 far,tøyer 709 tonn og i uken 12. juni17. juni av 42 fartøyer 380 tonn. Cuxhaven: Uken 29. mai3. juni: 51 fartøyer med 1218 tonn (uken før.128 fm tøyer 2083 tonn), 5. ju111io. juni 92 far,tøyer med 648 tonn og uken 12. juni17. juni av 66 fartøyer 1069 tonn. Bremerhaven: Uken 29. mai3. juni 3048 to111n, 5. juni 10. juni 1801 tonn og 12. juni17. juni 2169 tonn. (Kide: Fiskeriutsencing Hans AarØe, Hamburg). Tyskands fiskerinæring i 1949. Utvikingen av fiskefåten går fram av føgende oversikt: Anta pr.: 1/1 1949 1 /1 1950 Nr. 28, 18. juii 1950 I taet på. 225 dampskip er inkudert 49 s.kip som tyske redere har chartret fra U. S. A. og Storbritannia. Tiveksten i 1949 består av 32 nybygg, 12 chartrete skip (fra U. S. A.) og 4 ombygginger. Gjennom nybyggene sank gjennomsn1ttsaderen for da1111pskipene fra 21,8 ti 18,3 år. Gjennmnsnitts.aceren for ogger:ne er 23,8 år. I taet på kuttere er tatt med 220.såkate»Kriegsfischkutter«, som er char tr.et fra U. S. A. og S.torbn1tann~a. Kutterfåten er meget gamme.o~ forårsaker derved høye driftskostnader.»kriegsfischkutterne<< ska være dår.ig byg.get og utrustet. De sa1111ete iandbrakte fangster i eet vesttyske o:mråce har vært (i 000 tonn) : 1938 1947 1948 1949 F iskeda;mpere.. 561 205 249 344 Sideogger,e.... 52 32 40 40 Kuttere og mindre båter.. 56 43 91 86 Månecsfordeingen av fa:ngs,tene var: I at 669 280 380 470 Tonn Herav på damp i at skipene tonn Januar.. 18 667 13 895 Februar.. 19 341 12 817 Mars.. 26 958 19 149 Apri.. 30 348 23 030 VCai 34283 20489 Juni.. 30104 18 833 Jui... 35 373 25 417 August 65 441 53 752 September.... 74150 58 822 Oktober.. 63 672 49 363 November. 43 142 27 710 Desember.. 28 600 20444 470 079 343 721 De 4 månedene fra og med august ti og med november er den v1itkti,gste fangsttic for det tyske fiske, den såkate ~Erntezeit<<. Fra begynnesen av august ti midten av novetnber foregår eet tyske sidetråf.iske. Dette fiske.ga eet største bidrag ti tysk fiske i 1949. S.icetråfisket 1949 må betegnes som godt.sajmmeniknet med andre år. Fangs,tene fra sidetråhisket var (i 1000 tonn) : 1937 164, 1946 87, 1947 112, 1948 117, 1949 170. Av fiskedampernes samete bngst på 343 721,tonn i 1949 utgjorde.ae sidefangs,ter 49,9 pst., torsk 15,8 pst.,.skadyr 5,8 p.st., sei 12,4 ps~t. og andre sorter 16,1 pst. Fiskecamperne.s Æangster i 1949 be tatt på føgende fiskefeter : 197 164 tonn 57,4 pst. 23,6» 10,2» 18 617» BjØrnØya.. 2,7» 2 456 '» 0,7» NordsjØen.... Isand...... Norskekysten.. Barentshavet Andre feter 81 097» 35 oss» 9 332» 5,4» Fiskedampskip... Leggere... Kuttere (ovor 10 m. engde)... 373 181 168 116 1198 338 225 115 1414 343 721 tonn Så angt det k:an bedømmes nå v:11 totafangsten i 1950.ov.erstige.så vidt 500 000 ton:n. Det må regnes med en tibakeg,ang i kutternes fangs,ter. F~skeccun11pernes fmigste' ventes itkke å stige så meget s.om tifeet var fra året 1948 ti 1949. 311

Nr. 28, 13. jui 1950 Iandbrakt fisk ti Må ø y og omegn i tiden 1. januar Isands fiskerier i jan.japri 1950 og 1949. 1. jui 1950. Fiskesort Mengde Anvendese Iset Satet He.rme!Hengt! Fisketikk me tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk... 188 186 2 Sei... 1 )690 316 40 76 30 228 Lange... 140 96 44 Brosme... 101 72 29 Hyse... 91 91 Kveite... 37 37 Gufyndre 2 2 Skate... 4 4 Annen fisk. Håbrand... 9 9 Pigghå... 3 789 3 539 250 Hummer... 11 11 Reker... 2 2 Krabbe... I at 5 064 4 365 115 76 30 478 1 ) Herav 25 tonn evende. \ I juniutgaven av >>Statistica Buetim som utgis av Isands Nasjonabank oppgis føgende ta for Isands fiskeproduksjon. Jan.japri 1950 1949 Ising (fisk)...,..., tonn 23 095 42 853 Frysing (fisk) '... 35 038 45 298 Tørrfisk... '. 475 59 Hermetikk... 64 174 Satet... 57 473 18145 Hj emmekonsum...,... 631 1001 Sid frosset ti agn... 638 Sid ti fabrikkene... I at tonn 116 776 108168 Samtige mengdeta gjeder søyd fisk med hode, unntatt sid, som er oppgitt i rund vekt, Isands fiskeeksport jan.fm ai 1950 og 1949. I jan.jmai 1950 og 1949 er det bitt eksportert føgende mengder: Mengde Verdi (f.o.b.) 1000 is. kr. Jan u ar /mai Januar/mai Storbritannias innførse av fersk og frossenfisk i mai måned. Fra Begia.... Danmark...,,... Færøyene...,.... Frankrike...,..., Nederand...,,,... Isand.... Eire.... Norge...,..,.... Poen.... Sverige... 826 cwts. 48 210 11611 331 4674 58 069 1659 2 909 1712 14102 æ 5162 )) 168 860 >) 22 903 977 )) 25 592 )) 73 151 4141 )) 10 013 2 356 )) 30 255 I at 145 103 cwts. æ 343 410 (Fish Trades Gazett. Jui). 1950 1949 1950 1949 100 kg 100 kg Kippfisk... 1147 1877 622 589 Satfisk, uvirket.. 125 197 103 360 28 534 22 443 Ferskfisk, iset... 237 417 500 726 18 344 37 556 (( frosset. 72 958 196 312 23 373 50 417 Hermetikk... 2 542 1249 1231 646 Satsid... 23 777 640 4874 131 Frossen sid... 2 000 6 000 167 10 Damptran... 70 640 30 654 21066 10 512 Sidoje... 6 322 368 350 1176 1054 Sid og fiskeme. 47 878 51246 10187 5 590 Hvakjøtt... 1813 136 298 38 Hvaoje... 7 486 2 031 Satet rogn... 12 398 12 078 2 711 1443 Fiskeprisene i Engand og Waes. Den gjennn1nsnittige pris pr. cv,rt. av torskefisk andet i Engh:nd og Waes gir et taende bide av næringen i føgende min~1nu.m av ord og ta: Mai 1950.... Mai 1949.... J an./mai 1950.... Jan.jmai 1949.... 1948.... 1947.... 1939.... gj.snittspris æ 113111/ 2 pr. CVi 7 t. >> )) 2 1 6 )) )) 2 1 5 )) )) 2 8 21/2 >> ) 212 4 >> >) )) 2 9 )) 01911 1935... '. )) >) 01910 1930................. >> >> 1 OO >> (Fish Trades Gazette,. jui). Det skotske sidefiske. Sk}Ønrt siddang.stene i de Østskotske havner viste fremgang siste uke, be for.t}ene.sten for fiskerne i Peterhead og Fra serburgh :E 186 000 mindre enn ti tisvarende datum forrige år. I Lerwick hadde fisket.ne igjen en bra uke. Totafang,sten J,or de fem dagene var 5200 crans, omtrent s.om i fjor. Totafangsten :ti sutten av fon 1ge uke var 36 550 cmns mot 36 000 crans 1i 1949. Ti Fraserburgh Handbr.akite.s i uken 3000 crans mer enn i tisvarende uke i fjor og brakte ukefangs1ten.opp i 7750 crans og totafantgsten i 19 630 c.rans mot i fjor 45 032 crans. Peterheads ukefangst beøp seg 61 2190 cra:ns mot 1660 i tisvarende uke i fj.or. TotaÆangsten for Peterheac er 7240 crans,.mort 28 030 crans i fjor. Forts..s. 320. 312

Nr. 28 1 13. jui 1950 Fra Fiskeridirektoratets driftsøkonomiske undersøkeser. Tråfisket etter si d Nordsjøen Noen driftsresutater for årene 1946, 1947 og 1948. Av sekretær Gunnar Steinshamn. Ved <ig. res. av 29. mars 1946 be det åpnet adgan,g :ti å drive tråfiske etter sid. Adgangen ti å drive,sikt fiske be gjm t avhengig av at det i hvert enket tifee be innhentet tiatese fra Fisk er,idirebtør.en, som også kunne fastsette nærmere,~ikår for tiatesen. Ti de tiateser som,siden er bitt gitt, 1111ed hjemme i res.'s beskmmeser er eet b. a. bitt knyttet de,t vikår at vedmmmende reder e.er ski,pper skue sende i1nn oppgaver over fangst m. v. på fastsatte skjemajer. Det var opprinneig tanken at oppgavene skue danne et,grunnhg for den offisiee fisj<:er.istatistikk på dette område. Men samtidig be det tatt med en de.s pørsmå i oppgaveskjemaene av mer driftsøkonomisk art, sik at.oppgavene.også kunne bearbeides som et edd i cirektorate,ts drif.tsøkonom:iske undersøkelser. Som,grunn1a,g for en driftsøkonomisk anayse har imidertid det oppgavema,teri.aje som etter hvert er kommet inn, ic{je vist se.g å være så godt som en kunne Ønske det. For eet før,ste vm de,t ikke oppgavm1es hovedhensikt å gi detaj erte o 1ppysninger av driftsy)mnomisk art. Men på den annen side har heer id<:e ae som har sendt,inn driftsoppgaver vært ike omhyggeig med utfyingen av de spørs: måene som de.t har vært nødvendig å ta inn n1:ed tanke pa driftsøj<~ono,misk.statistikk. Men i den utstre{i111ing det.har vært muig å f.orda en.statistisk bearbeidese av de Innkomne oppgaver, vi forhåpentig resutatene ikeve kunne gi en viss m,ienter.ing med hensyn ti de forhod som de,tte fiske cnive.s under. Innti utgangen av juni 1946 var det gitt tina:tese ti 10 som vie,f.orsøke dette nye fiske..det viste seg imidertid å være vanskeig for mange å skaffe seg c~t nødvendige uts,tyr, og bare 6 av disse 10 fikk såedes høve t1 å nytte tiatesen i.sesongen 1946. Utover sommeren og sær.lig ut på høstpar,ten be eet gitt en rdd<'e nye tia teser, og en av dis.se farkostene wm seg ;og,så en tur ut på fe.ltet før sesongen var sutt. Det foreigger såedes driftsresut.aoter for i at 7 for 1946,sesongen. For 1947 hadde 79 fått tiatese ti å 1tråe etter sid. En de av disse har imidertid ikke.overhodt vikårene om å sende inn driftsoppgaver eer underrettet Fiskeridirektomtet om de har nyttet tiatesen. Det fore1igger.såedes opgaver for ch.iften i 1947 for i at bare 51. Av de innsendte oppgaver har 9 vist seg å være så mangefut utfyt at det ikke er bitt funne,t hens iktsmessig å ta dem med under den statistiske bearbeiddse. I at er det derfor for 1947 :be.arbeice.t driftsoppgaver fra 42 fa rkoster som har drevet tråfiske ~e.tter sid i kortere eer engre tid. For 194S var det g;itt tiatese ti 124. Tisammen kom det 1inn driftsoppgaver bare fra 72 av disse. Av de som har fått tiuatese, men s.om,ikke har sendt inn crif.tso;ppgaver, har de fes,te.senere.oppgitt at de ikke har nyttet tiatesen. Av de innkomne driftsoppgaver fra s,om har væpt i dr,i,f.t i 1948 har 10 vist seg å være så mangefut utfyt at de ikke har kunnet trekkes,inn i anaysen. For 1948 er eet derfor i at bearbeidet oppgaver fr;t 62. Tabe gir for det første i noen totata og gjennomsnittsta en kort oversikt o,g karakteristikk av de.t materiae s.o.m cr,iftso:ppgavene stammer fra. Videre gir tabe.uen opp.ysning om fiskets gjennomsnittige v.ari.ghet i de fopskj eige år og for de fnr.skj eige farkostgrupper. Under tabeens siste de er det også regnet ut noen gjennomsnittsta for anta effektive fangstcø.gn, anta fangstturer,,gjennomsnittig fangsttid pr. tur 1111. v.,som kan være egnet ti å gi et intrykk av seve driftsintensiteten, e. v. s. hvor effektivt den samete fangsttid har kunnet utnyttes. Som det vi framgå av tabeen er eet forhodsvis store far\joster.s.om har forsøkt.seg på denne sags drift. De 7 farkostene som var ute på fetet i første sesong hadde såedes en gjennomsnittsstørrese på 84,5 fot med en.gjennomsnittig motorstyrke på 172 HK. I de føgende to sesonger to:k imiderhd også forhodsvis mange mindre farkos,ter de i dette fiske, sik at gj ennomsnitts.stprresen for ae under ett i 1947 og 1948 <iom ti å igge på omkring 75 f.ot. Denne gjennomsnittsstørrese dekker imider>tid over temmelig s.tore variasjoner, idet det i de to år heer ikke var så gans~{je få betydeig.større på fetet. De som har nærmere kjennskap ti.s idetr.åf.isket og den.spesiee drifts~teknikk det krever, heer ti den oppfatning at under 7075 fot i fa,ngstmessig hensence er vesentig dårigere skikket for.sikt fiske.enn de som er noe større, og de er tibøyeig ti å hode på at farkostene hest bør være omkning 90 fot for.at en ska kunne oppnå fu effek.tivitet i driften. På ba{jgrunn av den reativt store spredning i farkostenes størrese.og den.sammenhen1g som en mener eksisterer meom dr,i,ftseffektiviteten og farkoststørresen, er materiaet under bearbeidesen av driftsoppgavene for 1947 og 1948 bitt det inn i mindre grupper. Gruppeskiet er trukket ved en.størrese på 75 fot. En.s1ik gruppedeing ~gir ikke bare den forde at mater iaet innen de enkete grupper bir mer :ikeartet, m:en gjør det 'også muig å foreta sammenikninger av resutatene for driftsenheter av forskjeig størresesorden. Om ag tredjepajrten av ae S!Om har sendt. inn driftsoppgaver,for 1947 og 1948 faer i gruppen over 75 fot, men for disse igiger gjennomsnittstaene for 1engden, motorens styrke og mannsmpets størrese også betydeig høyere enn for farkostene i!gruppen under 75 fot. Av tabeen vi en se a.t den samete mannskapsstyrke rpå enkete har vært noe.størr:e enn taet på ottakere. Det går ik{je direkte fram av driftsoppgavene hvordan den de av mannskape t som ikke har vært ottakere er bitt.ønnet. Ikke i noe av de få tifee det er tae om er Ønnsinntekter 313

Nr. 28, 13. jui 1950 Tabe 1. Oversikt over undersøkesesmateriaet og fisket. (Karakteristikk). 1946 1947 1948 Ae Farkoster Farkoster under på 75 fot Ae Farkoster Farkoster under på 75 fot 75 fot og mer 75 fot og mer Ae A. Farkostene: 1. Anta... 7 28 14 42 39 23 62 2. Farkosten es ~jennomsnittige engde... fot 84,5 62,1 96,7 73,6 65,1 96,5 76,7 3. Gjennomsnittig størrese av motor... I{ 172 79 188 115 90 220 138 B. JJ1 annskapene:. Anta mann i at... 63 186 151 337 265 228 493 2. Anta ottakere i at... 60 186 147 333 262 227 489 3. Anta mann i gjennomsnitt pr. farkost... 9 6,6 10,8 8,0 6,8 9,9 8,0 4. Antaottakere i gjennomsnitt pr. farkost... 8,6 6,6 10,5 7,9 6,7 9,9 7,9 C. D1 1 ijtstid og driftsintensitet: Gjennomsnitt pr. farkost:. Sesongens gjennemsnittige varighet i dager... 46,4 38 38 38 48 42 46 2. Effektive fangstdøgn 1 ),. 18 16,9 19,3 17,7 17,7 17,5 17,6 3. Anta fangstturer... 5,5 4,8 3,9 4,5 4,3 2,7 3,6 4. Gjennomsnittig fangsttid pr. tur (dager) (C2: C3).. 3,3 3,5 4,9 3,9 4,1 6,5 4,9 5. Anta tråtrekk... 88 81 123 100 94 84 90 6. Anta tråtrekk pr. fang'stdøgn (C5: C2)..... 4,9 4,8 6,4 5,7 5,3 4,8 5,1 1 ) Med anta effektive fangstdøgn menes det anta døgn farkosten faktisk har vært på fangstfetet. funnet medtatt under feesutg.iftene,.og det igger derfor nærmes1t å gå ut fra at eet dreier seg om skippere, maskinister o.. som er bitt Ønnet av rederiets par t av deingsfangsten. Den typiske fangstsesong.f.m de farkosjter som det foreigger dr iftsoppgaver fra, har 1i ~ae tre år vært tiden fra omkring midten av jui ti omkring midten av s eptember. Seve fangsttidens varighet har vært noe kor tere i 1947 enn i den fm egående og etterføgende sesong, men det synes i<jke å gjøre seg,gjedende noen karakteristiske uij.<:heter meom farmstene i de forskjeige størresesgrupper på dette punk,t, Farkostene 1i den største fotgruppen har både i 1947 og 1948 gjort noen færre fangstturer enn de andre, men ti 1gjengjed har fangstturene for de stør.ste farkostenes vedkommende gjennomsnittig vært av noe engre varighet. Dette har gltt.seg utsag i taet,på effektive fangstdø,gn som tyder på at de største farkostene har vært i stand ti å utnytte fangsttiden best. Tabe 2 gir oppysninger om samet fangs1t:kvantum og fangstutbytte san:lt gjennomsnittsfangster og gj enno1nsnittsutbytte for de,som har sendt inn brukbare driftsoppgaver. Sik ~tabeen er satt opp, gir den høve ti å foreta sattimenikninger av :fangstresut01tene for de forskj ehige år og fo r av forskjeig.størrese som har drevet i ett og samme år. Når en foretar.sike sammenikninger, ska en i midertid være merksam på at gjennomsnittstaene dekker ov er temmeig store variasjon er, og evt de derfor ikke atid er egnet ti å g~i et kart og entydig hide av situasjonen. Spes iet gjør dette seg gjedende for 1946taene da hee mater1jaet i dette år bare bes tår av oppgaver fra 7, og variasjonsbredden.for resutatene sett i iorhom ti materiaets omfang derfor bir nokså s tor. Men sev med disse 'n1odifitkasjoner, og sev om en tar,i betra ktning at Oip;pgavene for 1947 o.g 1948 bare omfatter en de av de..som har drevet tråfiske etter sid i NordsjØen, vi tabeen gi et.noenunde hodbart inntrykk av forhodene i dette fis~e. De gode priser som nordsjø.siden har utbrakt har gj.ort at driften for n1anges vedkommende har vist seg å være bra Ønnsom. Gj enno1111snittsf:angs tene har 1midertid siden første drifts.ses.o,ng vis1t en synkende tendens, og det ser ikke ut som årsa;ken ti dette igger i den Økende detakese av forhodsvis mindre. Fangstnedgangen har gj.ort seg gjedende over hee rekken, også for de største og best utstyrte farkostene. 314

Nr. 28, 13. jui 1950 Tabe 2. Samet fangstutbytte og gfenno111snittsjangster. 1946 1947 1948 Farkoster Farkoster Farkoster Farkoster Ae Ae Ae under på 75 fot under på 75 fot 75 fot og mer 75 fot og mer A. Tota fangster:. Samet sidefangst... h 7 675 21671 16 245 37 916 18 854 15 039 33 893 2. Brutto fangstutbytte av sid... kr. 340 131 859 520 927 585 1 787 105 1 240 793 1 072 539 2 313 332 3. Brutto fangstutbytte av annen fisk... )) 3 695 13 673 6 607 20 280 21411 7 328 28 739 4. Brutto fangstutbytte i at i sesongen... )) 343 826 873 193 934192 1 807 385 1 262 204 1 079 867 2 342 071 B Gjemwntsnitsfangste1': 1. Fangstmengde sid i gj.snitt pr. farkost... h 1096 774 1160 903 483 654 547 2. Fangstmengde sid i gj.snitt pr. mann... ) 122 117 108 113 71 66 69 3. Fangstmengde sid i gj.snitt pr. fangsttur,. )) 197 161 297 201 112 242 152 4. Fangstmengde sid i gj.snitt pr. fangstdøgn 1 ) )) 61 46 60 51 27 37 31 5. Fangstmengde sid i gj,u snitt pr. fiskedagsverk 2 ) >) 7 7 6 6 4 4 4 6. Fangstmengde sid i gj. snitt pr. tråtrekk... )) 12 10 9 9 5 8 6 C. Gj ennomsnittsutbytte:. Brutto fangsverdi i gj. snitt pr. farkost... kr. 49118 31185 66 728 43 033 32 364 46 951 37 775 2. Brutto fangstverdi i gj. snitt pr. mann... >: 5 458 4 725 6179 5 379 4 763 4 736 4 751 3. Brutto fangstverdi i gj. snitt pr. fangsttur... )) 8 816 6 497 17110 9 563 7 527 17 389 10 493 4. Brutto fangstutbytte i gj.snitt pr. fangstdøgn 1 ) )) 2 729 845 3 457 2 431 1 828 2 683 2146 5. Brutto fangstverdi i gj. snitt pr. fiskedagsverk 2 ) )) 325 278 330 307 259 276 261 6. Brutto fangstverdi i gj. snitt pr. tråtrekk... >) 558 385 543 430 344 559 420 1 ) Se note ti tabe. 2 ) Et fiskedagsverk = manns arbeid i dag på fangstfetet. Sammenikner en fangsh esutatene for farkostene i de forskjeige størreses grupper i 1947 og 1948, vi en se at gj ennomsnittsfangstene pr. farkost er betydei,g større i gruppen over 75 fot enn for de mindre farkostene. Farkostene i den største fotgruppen har også betydeig større fangstmengde pr. fangs<hur enn de Øvrige, noe s.om ti des kan sies å grunne seg i at fapkostene i gruppen over 75 fot gjennomsnittig har Egget noe engre ute på fetet ad gan 1gen. Men.sev.når en setter fangstene,i forhod ti det samede anta effektive fangs,tdøgn innen hver størreses.gruppe, har de største farkostene V!ist seg å være overegne. At fangstmengden i gjennomsnitt pr. mann er noe mindre på farkostene over 75 fot enn for de andre, henger.sai11 men med den relativt store forskje i den gjennomsnittige mannskapss,tyrke.på farkostene i de to gruppene. Taene for.fangstmengden i gjennomsnitt pr, fiskedagsverk (e. v. s.. pr. mann pr. dag på fangstfetet) tyder <ikke på at arbeidskraftens produktive innsats har vært noe vesenforskj eitg for far.kostene i de forskjeige størreses grupper. Betrakter en gjennomsnittstaene fo.r verciutbyttet av fisket, vi de store farkostenes overegenhet tre enda sterkere fram. Dette henger s ammen med at disse gjennomsnitthge har oppnådd en høyere gjennomsnittspris for siden enn farkostene under 7 5 fo.t. Den høyere gjennomsnittspris kan tenkes å skydes at fangstene for de største farkostenes vedkommende i større grad enn f.or de andre har.gått ti procuksj onsfomnå som har betinget reativt høye priser, eer at de i større utstrekning har omsatt fangsten i tivirket stm1d. Om de største farkostene i driftsøkonomisk henseende er de beste, kan imidertid ikke avgjøres bare på grunnag 315

Nr. 28, 13. jui 1950 Tabe 3. Driftsresutater. 1946 1947 1948 Ae Farkoster under 75 fot Farkoster på 75 fot og mer Ae Farkoster under 75 fot Farkoster på 75 fot og m.er Ae. Anta i at.... 2. Anta m.ann i at.... 3. Anta otttakere i at... 4. Anta otttakere i gj.snit pr. farkost. (3 :).... 5. Anta dager i gj.snitt pr. farkost,.... oppgjø1'sdata: GJ.snitt p1'. farkost: 6. Brutto fangstverdi... kr. 7. Feesutgifter.......... >> 8. Deingsfangst (6; 7).. >> Av deingsfangsten tifaer: 9. :Mannskapet som part. kr, O. Rederiet som. part..... >> 11. Rederiets utgifter i forbin.dese med fisket... >> a Nyanskaffeser av tråutstyr.......... >> b. Vedikehod av tråutstyr... >> c. Annet... >> 12, >>Netto<< sesonginntekt på rederiet (10; 11)..... >> 13. Brutto m.annsott (9 : 4) >> 14. Br.ott pr. mann pr. uke >> 15. Mannskapspart pr. fiskedagsverk!)... >> Tiegsopp ysninfe1': 16. Største sesongutbytte (brutto fangstverdi)... >> 17. Eff. fangstdøgn på farkosten m.ed største sesongutbytte........... >> 18. Bruttoott pr. mann pr. uke på denne farkost.. >> 19. Minste sesongutbytte (brutto fangstverdi)... >> 20. Eff. fangstdøgn på farkosten med m.inste sesongutbytte........... >> 21. Bruttoott pr. mann pr. uke på denne farkost.. >> 7 63 60 8,6 46,4 49118 9 476 39 642 18 990 20 652 14194 12 482 1181 531 6 458 2 215 334 126 77 059 24 321 7 380 4 145 28 186 186 6,6 38,0 31185 6 557 24 628 11660 12 968 6 485 6 025 460 6 483 1767 326 104 79 390 22 583 1680 2 158 14 151 147 10,5 38,0 66 728 20 006 46 722 18 946 27 776 6 651 6186 465 21125 1804 332 96 125 823 27 443 11752 11 143 42 337 333 7,9 38,0 43 033 11040 31993 14 088 17 905 6 542 6 080 462 11363 783 329 101 125 823 27 443 1680 2 158 39 265 262 6,7. 48,0 32 364 11623 20 741 9 087 11654 7 406 5 755 091 560 4248 1356 198 73 93 919 44 258 4 250 8 146 23 228 227 9,9 42,0 46 951 18 235 28 716 11609 17107 6 923 4 340 2 029 554 10184 1173 196 68 115 620 30 334 2 614 3 18 62 493 489 7,9 46,0 37 775 14 075 23 700 10 023 13 677 7 227 5 230 1439 558 6450 1269 193 69 115 620 ~~~~~~~~~~ 1 ) Se note 2 ti tabe 2. 30 334 2 614 3 18 av betmktninger mnkring eet 1gjennomsnittige bruttoutbytte. LØnnsomheten avhenger.også av criftsko stnacenes størrese, og rforutsetningen for at farkostene med ce.t.største brutouijbytte også.ska være de beste driftsøkonomisk sett, er at det merutbytte som disse gir i forhod.ti andre ikke oppveies av tisvarende høyere kostnader. Tabe 3 som er utmbeidet i samsvar med det oppgjør som rederiet.foretar med mannskapet etter at ses.ongen er.sutt, gir noen :hodepunkter i denne forbindese. De forskj euige oppgj Ørs.poster er her regnet ut i gj ennom:snitt pr. farkost. Tabeen gir barit annet opp1ysning.orm eet gjenno!111sni tti,ge bruttoutbytte rav sesongen, feesutgiftene, rdeingsfangsten, mannskapets part og rederiets pa.rt både før ng etter at recer1iets spesiee ut,gifter i forbindese 1111ed fisket er trukket fr,a, Den enkehe vertikae koonne i tabeen kan 316

Nr. 28, 18. jui 1950 stont.sett betraktes.som et oppgjør for en gj ennomsnitsfarwst av en sik størrese,.med en sik motor og mam1skaps.:::tyrke og med en driftstid som for.gjennomsnittet i den tisvarende gruppe etter tabe. merke: Når det gjeder de enkete poster i tabeen, ska en Feesutgiftene er sike utgifter somnannskatpet og rederiet bærer i feesskap, og som trekkes fra.fangstinntektene før disse dees meom mannskapet og rederiet. Bant feesutgif,tene er tatt med ae utgifter ri brense og s:møreoje m. v., ut,g.ifter ti is, sat, kasser og tønner, og dessuten utgiftene ti fees,pr.oviant. Hvor,mye som faer på de enkete utgiftspostene, kan en vanskeig danne.seg noen mening om på grunnag av det innkomne materiae da de,t bare er noen få som har.gitt spesifiserte oppgaver. Deingsfangsten er den driftsnetto s.om bir igjen ti eding på mannskapet og rederiet etter at feesutgiftene er dekket. Av sin part av deingsfangsten må rederiet først dekke sine spes.iee utgifter i fonbindese med fisket. Netto sesonginntekt fo.r reder~et utover dette er det :som bir i:gjen ti reparasjoner o.g vecikehod av farkos.ten.og ti avs.krivning.og forrentning av den kapita som er nedagt i farkosten og utstyret. Under punkt 11 a er tatt med ae utgifter ti nyanskaffese av sikt spesiauts.tyr.som trenges for å drive tråfiske etter s.id som nøter, tråv,rire, gager og ti des vinsjutstyr. Utgiftene under denne po st kan være.svært forskjeige fra den ene farkosten ti den andre og var,ierer f.ra omkping 2.tusen ti omkring 1820 tusen kr.oner. Sev om de s tore v.ariasj on er er bitt,noe utjevnet ved gjennomsnittsbere,gningen, synes det å fmmgå at de gjennomsnittige utgiher under denne p.ost ikke i noe år eer for noen farkostgruppe er RV ren kostnacskarakter. For en de.innebærer nok utgiftene under post 11 a.også en invester,ing i utstyr som har en va.ri.~:1et utover den enkete sesong. Reder;iets netto.sesonginntekt under post 12 ig;ger derfor etter a sannsynighet noe i underkant av den sesongnetto en vie ko.mme fram ti ved en kostnadsmes.s ig avgrensing av utgiftene under post 11 a. Når mann.s kapspar,ten under punkt 9 div.ideres med anta Iottakere, kommer en fram ti den ott.som hver otttaker gjennomsnittig har fmt utbetat. Mannsotten er på en 1111åte en bruttoott, ide t hver mann.regemess:~g vi ha en de s.pe.s,iee utgifter i forbindese med fisket som utgifter ti tørrmat.o. 1., men i eet store og hee kan den utbeta.te mannsott betraktes.som den betaing den.enkete otttaker har fått f.or.si.u arbeid i fangstsesongen. Et i mange henseende bedre og mer ettfatteig,ønnsomhetsmå enn mannsottens abs.outte S tørrese får en ved å dividere mannsotten 1111ed fangstsesongens varighet i uker. Dette er gjort under punkt 14 i 'tabe 3. Ti grunn for ukeottberegningen igger fan,gstoppgavenes oppysninger.om når fisket begynte og suttet. En :må imidertid anta at mannska.pene, uten særig godtgjørese, også har ~tatt de i arbeidet 1111ed å gjøre fa rkosten fangstkar, og ikeså at de har hatt.arbeid en tid ombord i forbindese med avsutningen av sesongen etter at det egentii.ge fiske var sutt. De beregnede ukeotter under punkt 14 igger derfor utvisomt noe i overkant av den faktiske inntekt mannskapet gjennomsnittig har hatt pr. uke av dette fiske. Tieggsop,pysningene under punkt 16 ti 21 er tat.t med.for å gi et inntrykk 'av hv.or v.ar,iabe fangstresu,tatene har vært for de far.k.ostene som eet foreigger driftsoppgaver fra. Disse Stprecnings tabeuene viser kart at den reativt.gode.ønnsonnhet i dette f,iske som gj ennomsnitts,tauene gir inntrykk av, ikke på angt nær har vært et genere1t fenomen. Mens enkete kan sies å ha gjort.s torsesonger, har eet atid vært andre som har ha tt v anskdigheter med å få driften ti å baansere. En av far{jostene,i de.n minste fotgruppen hadde endog i 1948 et mindre underskudd på driften som be dedæt av rederiet. En scimmenikning av dniftsresu,tatene for de enkete år \riser en jevn tibakeg1ang,i det.gjennomsnitji.ge driftsutbytte. \[ens fangstinntektene har vært synkende, viser driftsutgiftene en i<jke ubetydeig stigning sik at dein:gsf angsten i gjennomsnitt.pr. f.arkost i 1948 bare utgjorde ca. 60 pst. av tisvarende ta for den fr6rste drif.ts.gesong. Dette gir.seg o,gså utsag i taene for rederiets og mannskapenes inntekter. Mens mannskapene på nesten havparten av de fa1~ko.ste.r som eet fore igger driftso,ppgaver fm for 1947 hadde ukeotter på over 300 kroner, be tisvarende ot ter i 1948 bare oppnådd,på ca. 13 pst. av farkostene, og på ve 27 pst. av farkostene Iå ukeottene i 1948 på under 150 kroner. De gjennomsnittig;e ukeotter har ikke vær.t av noen vesensfor.skj euig størrese på farkostene i de foroskj ei.ge fotgrupper. Sev om 1111annskapets pr.osentvise,ande av ce Iingsfangs,ten har vært noe mindre på de.større fa.rkostene Qg njiannskapsparten.på disse ska dees på et.større anta mann, synes ikke dette å ha medfør,t noen reduksjon i den enkete ottakers ukes,inntekter på dis.se farkostene i forhod ti de andre. Fra mannskapets.synspunkt ser det såedes ut som eet kunne være ikegydig om de fugte med en større eer en 1111indre farkos,t på dette fiske, men en ska være merksam på at de store farkostene regemessig vi by på fordeer for mannsk3.1pet som ikke kommer ti ut,trykk i inntektstaene. På den annen side må naturigvis den enkete yrkesfisker ved en sek vurderin 1 g.også.ta i betraktning muighetene,for å oppnå Ønnsom beskjeftigese på fiske resten av året,.og disse kan arte seg ikke så ite forskj e Hg for f arkoster av forskjeig str6rrese. Fisk brakt i and i Finnmark i tiden. januar ti 8. jui 1950. Fiskesort Mengde Anvendese Fersk og Fiet /Satet/Hengt/ Fiskefrosset me tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk... 34 747 1912 227 15 491 1 ) 17 117 Hyse... 3 875 3 075 76 29 2 )695 Sei... 018 18 84 3 )844 72 Brosme... 327 82 245 Kveite... 683 669 14 Båkveite.. 195 4 )194 Fyndre... 290 290 Uer...,... 38 38 Steinbit... 3 695 2 509 1182 4 I at 44 868 8 705 500 15 690, 18 901 72 Leverkvantum 40 475 h, utvunnet 13 844 h damptran. Rogn 3238 h, hvorav satet 2040 h, iset 1162 h og 36 h fersk. 1 ) Herav 495 tonn rotskjær. 2 ) Herav 2 tonn rotskjær. 3 ) Herav 124 tonn rotskjær. 4 ) Herav 9 tonn frosset. 317

2... ~ _.. ~ c _.. co OI o ~'~orges utførse av fiskeprodukter fra. januar 24. juni 950 og i uken som endte 24. juni. Fersk Frossen Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk brising Frossen Frossen Frossen Frossen brising Fersk Fersk FeTSk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk sid i at vårsid stors1 fetsid forangst og små sid i at vårsid storsid fetsid forfangst sid sid sid Frossen og fisk i at torsk ange sei hyse makre kveite fyndre TOLLSTEDER Fredrikstad... 53 Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat.nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 403136 4032 4031 4034 4{}33 403s 404145 4042 4041 4044 4043 4045 405116 4051 40.54 40.52 4053 407 4061 +064 tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tenn tonn tonn tonn tonn toon tonn småsid 53 14 Oso... 76 19 25 13 7 Kristiansand S... 86 86 369 340 Egersund... 19 18 Stavanger... 84 84 1280 228 946 106 40 4 Kopervik... 162 37 125 Haugesund... 14 038 14 009 29 901 356 545 151 13 22 15 57 Bergen... 22 485 1538 20 856 91 2 520 229 2 291 3 613 089 503 917 202 147 Forø... 5119 356 4763 304 304 Måøy... 2 297 471 1826 002 152 850 1327 28 4 37 19 6 Mode.... 4 Åesund.... 4102 241 3861 2 620 510 2110 1267 224 101 267 108 9 4 270 245 25 13 5 4 3 Kristiansund N... 637 637 267 26 9 22 21 Trondheim... 57 57 605 566 39 739 116 16 269 145 112 Bodø... 17 12 4 Svovær... 682 316 77 92 43 30 Tromsø o 9 7 2 O O 040 284 348 186 60 Hammerfest... 369 7 182 87 74 Vardø... 206 104 29 73 Andre... 190 182 8 464 34 5 13 283 96 29 I at.~ 48 524 16 615 31392 7 359 151 10 311 1512 8 619 u> 106 64 10 674 2161 728 2 284 ~8 965 578 I uken~ 2 2 247 1 "') På grunn av korreksjoner og avrunding av taene ti nærmeste hee tonn vi summen av uketaene ikke atid stemme med taene for i at. Dessuten vi oppgavene fra noen av de nordigste 21 ~ 44 15 poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukesoppg]ørets sutt. Utførseen bir i sike tifee ikke tatt med i uken, men kommer bare med i taene hitti i å!:. Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Annen fersk Frossen Frossen Rund Frossen Rnnd Frossen Rund Frossen Frossen Tørrfisk Kippå uer brosme pigghå håbrand aks Steinbit rogn fisk fisk i at torske frossen seifiet frossen hyse frossen makre annen fisk i at fisk i at TOLLSTEDER Stat. nr. fiet torsk sei fiet hyse Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 4055.5759 Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 4174.518.19 42024216 Stat. nr. 423431 412 409 405s +141 4142 4111 410 416 62.63.65.66 417131 4171 420 3 4172 4202 4173 4203 422 43338 43943 tonn tonn tonn tonn 8.112.13.15 tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Fredrikstad... 14 Oso O 2 8 8 2 3 Kristiansand. S... 27 9 Egersund. Stavanger... 3 30 338 327 11 Kopervik... 50 50 Haugesund... 40 2 347 347 Bergen....... 335 191 103 9 105 11 252 65 26 46 14 3 98 1435 1297 Forø... Måøy... 1200 9 5 18 109 28 81 90 Åesund...... 327 3 102 125 500 158 42 185 114 418 7 437 Mode... 4 4 Kristiansund N... 133 7 6 18 25 922 293 16 285 11 O 307 92 8 019 Trondheim...... 69 8 3 456 216 4 57 51 17 111 15 Bodø...... 1553 532 285 419 109 31 177 448 Svovær..... 118 6 721 026 65 280 11 46 22 271 734 Tromsø 2 20 139 437 155 119 72 91 301 Hammerfest.... 19 73 18 55 Vardø... 172 34 42 96 Andre...... 2 27 5 88 60 8 61 57 I at.~ ~ 2 = 2 038 19.5 22s ~ 518 250 7 218 2 585 372 246 270 z40 ~ 002 1481 2 997 117 303 I ken )... 6 1:1 Stat.nP _ ~ 39 w...:. CP

z :;"" 1\:).90 _,. ~ c 8 o TOLLSTEDER Satet Satet Satet Satet Satet Satet Satet Satet Krydder Krydder Satet Satet Røykt Andre Hermesit! vå.rsid storsid fetsid skjærsid Nordsjø isands brising sid satet fisk rogn sid at sid sid brising i at Hummer Reker skadyr tikk at Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. St;~.t. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 467.468 Stat. nr. 444n ~ 444s 444ø 4444 444a 444a 444~ 4451 4452 ~56: 472312 460 466 469 470.471 47397 St. nr..". Fiskeme Sideme (Herund. Tangme tørrfiskme) Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.. 12131 1213, 1226 tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Fredrikstad... 122 Oso 30 30 2 5 16 32 218 Kristiansand S... 12 89 75 7 Egersund... 347 172 137 38 54 2 Stavanger... 105 O 74 20 136 52 153 170 9 310 Kopervik... 2176 1105 921 124 26 12 28 204 Haugesund... 6 794 3 062 3 415 196 121 13 18 28 38 12 635 Bergen... 13 352 12 818 34 140 175 185 297 6 108 1287 466 43 79 5 350 Forø... 2 211 2 211 300 Måøy... 334 334 5 175 Åesund..... 4160 5 3 781 9 365 233 299 545 847 6 404 Mode... 1451 9 1442 Kristiansund N... 874 21 829 24 2 106 23 30 625 Trondheim... 369 20 325 24 165 1464 Bodø... 7 Svovær... 43 833 15 67 Tromsø 45 50 22 Hammerfest... 8 Vardø........ Andre... 1466 937 489 18 22 108 11 197 276 I at.~ 33 669 5 321 26 398 625 6 620 926 19189 368 140 si7 663 2 896 1379 ~ uken~ ~~s2~ 6 42 490 62 w 41 406 ~ tonn tonn tonn 275 1298 118 11999 5 749 270 2 377 75 2192 218 40 70 796 96 400 1930 739 129 758 830 747 28 788 3 278 40 2195 171 Damp B=~ Brnn Andre Råmedi Bank minhod. Seoje nose og tran og Herdet Stearin Fiskeforstoffer medisinsin tran tran bank tran Hå tran Kveite rå sperma tran tran ojem.v. settoje TOLLSTEDER rå rå tran fett m.v. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 121416. 15162.3 1.5161 1517 15182 1518a 151513 1514 1513 Stat. nr. 1512 1520 15431 1548 15501 16814 19011a 23. 12251 15181 1511 15432 1549 tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn kg tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Fredrikstad... 2 651 22 565 Oso... 75 115 1 703 776 97 5 092 37 92 16 178 24 Kristiansand S... Egersund... Stavanger...... Kopervik... Haugesund.... Bergen... 100 955 102 2 215 282 35 67 521 478 3 417 1398 Forø... Måøy... 15 Åesund... 9 579 626 138 12 3 9189 877 500 22 5 Mode... Kristiansund N... 8 35 642 415 47 5 5 35 4 Trondheim..,... 75 5 Bodø... Svovær... 358 40 65 Tromsø... 380 274 O 693 214 Hammerfest w Vardø.... "' I at.~ 714 737 103 4 760 2 126 ro:+ m 50 23412 360 8 300( 516 809 28052 rs2 1582~4 " Andre... 74 13 128 241 35 432 5 554 5 487 160 155 I uken*)... 35 61 211 q_~ 3.. =. 264 610 6ru =J1 = gr akse Høyvita Botte Sideoje Avfas Fett syrer ogoein im Guano Se, kobbe Annet skinn og kappm. Stat. nr. 207.461465.1504.1507. Stat. nr. 1508.1510.1519.1521.r2 2318.19 1522.1523.1544.2320.23 21 4717.472428.4731432. tonn tonn 10 323 102 2 2 110 110 9 285 28 642 4 3 7 284 143 27 754 25 7 530

Nr. 28, 13. jui 1950 IRMA H ss L CH &M T IJMUIDEN RIJKSVISHANDEL TELEGR.ADR.: VISKWEKERU Ho L L AND TELEFON 5597 mporf av ae sorfer fersk og frossen fisk og sid Fiterpresser for sid og hvaoje Afs Nabbetorp mek. Verksted Fredrikstad Forts. fra s. 312. I sesongen er.ti. ju i satet : Lerwick... \Vide..... Fraserbur.gh. Buckie.... Peterhead.. Stornoway.. Kindochbervie.. Uapoo.... Det hoandske sidefiske. 1950 16 777 674 4250 128 538 5 143 395 4 319 Tota 32 224 1949 23 433 8 664 7 363 937 3 940 3 802 80 2 345 50 564 I uken ti. jui er iancbrakt 8105 fiskepakkece tønner og fra sesongens begym1ese 2. juni er iancbrakt 28 174 tønner nvatjes og 455 overgangssic, i at 28 629 fiskepwkkece,tønner mot i.fjor fra 17. mai 47 965 tønner. Litteratur. Lov mn ucaan ti :fiiskeriet og f.iskeindush ien. Vestjysk Fiskeritic. 1950, nr. 23, s. S8. Li.i:hmann, F.: Gedanken bei eer Panung von mocernen fischindustrieuen N eu und Erwe~terungsbauten. Fischwaren u. Feinkos6nd. 1950, 168. Nem y haf of U. S. fish 1go into mea and oi. Canner 1950, v. 110, nr. 19, p. 24. N otevar.p, Oaf: N eue Prodt11kte a us Fischen. Fiscnvaren u. Feinwstind. 1950, 170171. Rasmus,sen, Birger: Fiskerif.orhodene og fisken ved Ve,st GrØnand 1949. Fiskets Gang 1950, 248249. Serventy, D. L.: Tuna survey of North Austraia. Fish. newsetter 1950, no. 3, p. 1820. Fisk brakt i and i Møre og Romsda fyke i tiden. januar. jui 1950. Fiskesort Torsk ) 1317 Mengde Iset Anvendese Satet H~~ejHengt Fiskeme tonn tonn tonn tonn tonn tonn 1105 212 Sei... 2 )8 478 2 833 1667 79 3 243 656 Lange... 2 373 618 755 Båange... 79 3 76 Lyr... 61 61 Brosme... 796 265 522 9 Hyse... 507 506 1 Kveite... 3 )537 537 Guf.. rødsp... 16 16 Smørfyndre... 5 5 Steinbit... 8 8 Skate og rokke 247 246 1 Annen fisk... 79 78 1 Håbrand... 185 184 1 Pigghå... 1214 1126 88 Makrestørje.. Hummer... 69 69 Reker... 34 34 Krabbe t I at 16 005 7 694 4 )4 232 80 3 252 747 Herav ti: Åesund... 6604 4111 2 330 163 Kristiansund N. 1165 1035 121 9 Smøa... 1295 244 40 1006 5 BudHustad 346 217 101 23 5 OnaBj ørnsund 324 185 139 Bremsnes... 2 713 456 143 52 1354 708 Haram... 157 114 33 10 Søre Sunnmøre 2 239 735 1311 28 165 Grip... 455 212 243 Kornstad... 707 383 16 279 29 Lever 4 829 h. rogn 77 h. 1 ) Åesund utenom oppsynstiden. 2 ) Herav 355 tonn evende og 112 tonn på fryseri. 3 ) Herav 81 tonn på fryseri. 4 ) Satekvantumet beriktiget. Shapir.o, Sidney: The Japanese angine fishery f.or tunas. Comm.fish. rev. 1950, no. 4, p. 126. Ueiberbick iiber die Entwiokung der Fi.schkonservierung in Kanada, U. S. A. und Grossbr,itannien. Fischwaren u FeinJwstJind. 1950, 161164. Zedeer, J Ør.gen: Hvordan faar man fiskegarne,t ti at hode ængst muig? D. tiskeritid. 1950, nr. 24, s. 252254. 320