Kmmunal gematikknferanse 01.12.2015 «Fritt landmålervalg» Øystein Halvrsen Gematikkbedriftene
HISTORIKK 1980-1999 Delingslven av 1980 gav ss et ensartet system fr å måle pp eiendmmer. Kmmunene ble gitt ansvar fr kart- g delingsfrretninger g fr å føre frtegnelser g kart ver ppmålte eiendmmer. På statlig side ble eiendmmer registrert i grunnbøkene hs srenskriverne, men uten kart. Ikke tilfredsstillende løsning fr å sikre gd/ensartet registrering. Utvalg ppnevnt i -95 fr å lage frslag til ny lv. Utvalgets frslag ble lagt fram i NOU 1999:1 «Om ny lv m eiendmsregistrering». Utvalget gikk inn fr: et statlig eiendmsregister med kart, «matrikkelen» ppmålingsfrretninger fr etablering av nye eiendmmer g måling av grenser, skulle utføres av private, gdkjente landmålere
HISTORIKK 2000-2010 Omfattende høring før Bndevik-regjeringen i 2005 fremmet et lvfrslag sm bygget på NOU 1999:1. Frslaget ble vedtatt av Strtinget i juni 2005. Mindretall bestående av AP, SP g SV fresl at kmmunene skulle ha enerett på å utføre ppmålingsfrretninger. Før lven av 2005 ble iverksatt, la regjeringen Stltenberg i 2007 fram et endringsfrslag basert på mindretallsfrslaget fra 2005. Lven fra 2005 ble videreført med det unntak at kmmunene fikk enerett på å utføre ppmålingsfrretninger. Den nye matrikkellven trådde i kraft 2010. Kvalitetskrav til landmålere falt brt.
HISTORIKK 2010 2015 (1) Ordningen med kmmunal enerett på ppmåling fungerer ikke ptimalt. Mange kmmuner har prblemer med å rekruttere fagflk Kmmunens gebyrer skal være selvkst, men varierer svært mye fra kmmune til kmmune, fr en vanlig tmt på mellm 13 000 g 40 000 kr. Begrepet «selvkst» blir meningsløs, all den stund begrepet «selvkst» avhenger av den enkelte kmmunes effektivitet, -eller fr den saks skyld ineffektivitet. Det er til dels lange ventetider på å få utført ppmåling. Lvens krav er at ppmåling skal være utført innen 16 uker, men fristen kan frlenges med 6 mnd. hvis det kmmer snø.
OPPMÅLINGSGEBYR AKERSHUS 2013 Tmteareal Kmmune 750m² 2 500m² 15 500m² 35 500m² 205 500m² Vestby 19 350 26 660 39 130 66 220 212 420 Nesdden 30 000 40 000 55 800 69 700 69 700 Ski 16 390 25 530 44 640 44 640 44 640 Ås 14 098 18 438 32 542 54 242 238 692 Frgn 21 190 29 160 36 140 51 100 178 260 Oppegård 19 514 26 608 37 965 37 965 37 965 Bærum 20 000 22 500 55 000 105 000 530 000 Asker 16 650 18 500 42 550 79 550 394 050 Aurskg-Høland 23 430 24 830 43 030 71 030 309 030 Sørum 15 545 17 099 37 301 46 717 80 517 Fet 20 200 23 950 49 300 88 300 419 800 Rælingen 17 900 19 600 40 000 74 000 363 000 Enebakk 17160 25 584 37 336 42 744 42 744 Lørenskg 29 458 32 243 68 451 96 311 333 121 Skedsm 21 450 23 950 56 450 106 450 531 450 Nittedal 19 210 23 050 43 150 63 550 154 330 Gjerdrum 14 400 19 000 35 950 62 950 292 450 Ullensaker 16 813 22 131 41 785 56 949 179 689 Eidsvll 17 059 21 774 40 430 60 070 227 010 Nannestad 15 350 17 250 22 900 22 900 22 900 Hurdal 11 444 13 524 20 808 20 808 20 808 Osl 26 765 31 140 63 640 74 890 74 890 Nes 16 000 16 000 16 000 16 000 16 000
54 selskaper har blitt spurt m å svare på følgende: 28 svar km inn. 52% 1. Har selskapet utført arbeider etter matrikkellven? 22 selskaper svarte ja. 2. I hvr mange kmmuner har selskapet utført arbeider? 155 3. Hvr mange ansatte har selskapet sm utfører ppmålingsfrretninger? 61 4. Hvr mange saker har selskapet utført ttalt? 2350 5. Hva var msetningen i selskapet i 2014 fr arbeider knyttet til ML? 25.535.000 6. Ønsker selskapet fritt landmålervalg? 25 JA 1 Nei 2 vet ikke
HISTORIKK 2010 2015 (2) I utkast til ny matrikkellv (1999) ble det satt kmpetansekrav til landmåleren. Da mnplet ble videreført i 2007 ble kravet til kmpetanse tatt brt. I dag er det ingen frmelle kmpetansekrav til den kmmunale landmåleren. Ingen krise eiendmsmarkedet fungerer gdt Mange kmmuner har bedre kmpetanse mange på kurs Mer kmmunalt samarbeid g bruk av private knsulenter Frtsatt svak kmpetanse i nen kmmuner
HISTORIKK 2010 2015 (3) Praktiseringen av 2007-lven har vist at det er vanskelig skille mellm myndighetsppgaver g tjenesteprduksjn. Private fretak kan stikke ut veger, bygninger g nye tmtegrenser, men kan ikke måle inn de samme grensene fr registering i matrikkelen. Kmmunens landmåler kan ikke på samme måte sm en privat landmåler, bistå grunneier med delingssøknad, med avtaler med naber m felles veg, avløps-ledninger, gjerder, frhld til andre myndigheter, sv.
HISTORIKK 2010 2015 (4) I sum mener GB det er grunn til å ppheve den kmmunale eneretten g åpne fr fritt landmålervalg. Det betyr at grunneier selv kan velge det fretaket sm leverer det beste tilbudet fr den aktuelle saken, med hensyn til Kmpetanse Eiendmsfaglig bistand Leveringstid Pris.
HVORFOR SKAL DET OFFENTLIGE TILBY SAMFUNNET EN TJENESTE PÅ «EIENDOMSOMRÅDET»? Det ffentliges grunnleggende ide er å bidra til trygghet g tillit Skal frhindre strid mellm naber Skal sikre samfunnet et effektivt kredittvesen Gevinsten kmmer til uttrykk ved at rettsapparatet i mindre grad trenger å rydde pp i knflikter i etterkant. Tillitt g trygghet skapes gjennm gde bilder av virkeligheten. Eiendmsmrådet består av t sentrale kmpnenter: ett av eiendmmen g ett av eieren. Mellm disse er det en relasjn, et eierskap, g det er dette sm er nøkkelverdien i registeret.
AVKLARING AV GRENSESNITT I LOVVERKET Begrepet eiendm dekkes i dag av en rekke lver (matrikkeltinglysings-, plan- g bygnings-, eierseksjns- g jrdskiftelven) En eiendm kan være så mangt, fra en eierseksjn i en bygård til en landbrukseiendm Eiendmmen kan være belastet med plikter Eiendmmen kan være beriket med rettigheter Regulering av ny eiendm skjer gjennm P&B lven. Registrering av ny eiendm skjer med hjemmel i matrikkellven. Tinglysing av dkumenter sm gjelder fast eiendm skjer med hjemmel i TL lven. Gdkjenning g utsetting av et tiltak skjer etter P&B lven, mens etablering av en eiendm (utsetting av grenser) skjer etter matrikkellven.
GODKJENNINGSORDNING FOR ALL OPPMÅLING PBL Matrikkellven Plassering av tiltak (husutstikking) Eiendmsmåling Etablert gdkjenningsrdning Ansvarlig søker Ansvarlig prsjekterende Ansvarlig utførende Ansvarlig kntrllerende Innføre gdkjennings-rdning sm i PBL Ansvarlig søker Ansvarlig prsjekterende Ansvarlig utførende Ansvarlig kntrllerende
UTVIKLE EN NY PROFESJON (1) Ved fritt landmålervalg blir et landmålerfretak ansvarlig fr kvaliteten på tjenesten sm skal utføres, både rettslig g øknmisk. GB ønsker at det utvikles en ny prfesjn sm i tillegg til landmåling bidrar med eiendmsfaglige kmpetanse verfr grunneiere med sikker infrmasjn m eiendmmen. GB ønsker innført en eller annen frm fr sertifisering Enten tilsvarende den rdning sm gjelder etter P&B lven Eller tilvarende den rdning man har innenfr EU når det gjelder eiendmsmåling Dersm en autrisert landmåler ppfattes sm partisk i frhld til t parter, kan han bli fratatt autrisasjnen
UTVIKLE EN NY PROFESJON (2) Det må innføres en granskingsplikt. Innebærer at landmålerfretaket er ansvarlig fr at alle sider ved et grensefrløp er belyst når ppmålingsfrretningen avhldes. Matrikkellven: Ingen lvhjemmel eller krav, men Gd Landmålerskikk tilsier gransking Frvaltningslven: 17.1 Saken skal være gdt pplyst.
UTVIKLE EN NY PROFESJON (3) Granskingsplikt hva innhentes? Delingsvedtak Søknad med vedlegg Grunnbkutskrift Hjemmel Pengeheftelser Servitutter Matrikkelpplysninger: Ssifil fra Matrikkelen / Matrikkelbrev Stiftelsesdkument Skylddeling Målebrev Avtale Plandata: - Ssifil fra kmmunal planbase Digital fil fra planlegger / knsulent
FORSLAG TIL LØSNING 1 Ved å innføre fritt landmålervalg, kan grunneier velge det fretaket sm leverer det beste tilbudet fr den aktuelle saken, med hensyn til kmpetanse, leveringstid g pris. Vi innfører et klart skille mellm myndighetsutøvelse g tjenesteprduksjn. Kmmunen sm myndighet behandler søknader m pprettelse g endring av eiendm. Når tillatelse freligger utføres ppmåling sm tjenesteprduksjn av gdkjente landmålerfretak/kmmunalt fretak Til slutt gdkjenner kmmunen g registrerer ppmålingsfrretningen, sm myndighet. Kmmuner g ffentlige virksmheter kan gså søke m gdkjenning på lik linje med landmålerfretak. Det er nødvendig med en vergansgperide der kmmunene kan utføre ppmåling uten å være gdkjent landmålerfretak.
FORSLAG TIL LØSNING 2 Overføring av ansvaret fr å utføre ppmålingsfrretninger fra kmmunene til privat sektr vil skje ver nen år. Dette representerer neppe nen spesielt str utfrdring fr kmmunene sammenliknet med andre refrmer på kmmunal sektr Det ble utført 24 000 ppmålingsfrretninger i 2014. Str mulighet fr etablering av distriktsarbeidsplasser. En del kmmunale landmålere vil trlig pprette private fretak eller bli ansatt i private fretak. Gebyrinntektene fra ppmåling gir grunnlag fr å ha en landmålingskyndig persn, sm gså brukes til andre kart- g landmålingsppgaver i kmmunen. Dette kan avbøtes med interkmmunalt samarbeid g kjøp av tjenester. Sammenslåing av kmmuner til større enheter vil gså bidra til nye løsninger.
PRISDANNING AV TJENESTEN (1) Private landmålerfirmaer må sikres tilgang til primærinfrmasjn sm ligger til grunn fr registreringen i grunnbk g den infrmasjn sm ligger i kmmunale eiendmsarkiver. Skal prisene hldes på et nivå sm både sikrer lønnsmhet fr tjenesteyter g samtidig sørger fr at alle sm ønsker å danne eiendm benytter tjenestene, må prduksjnskstnadene på en ppmålingsfrretning ikke være høyere enn nødvendig. Det betyr at prsedyrene fr eiendmsmålingen må være enkle g effektive uten verlappende utførelser. Penget er at alle bør være tjent med å benytte tjenesten. Det er av største viktighet fr påliteligheten i g ppdateringen av eiendmsregisteret.