1
Innhold 1.0 Innledning... 5 1.1 Budsjettforslagets strategiske prioriteringer... 5 1.2 Tiltak 2014... 8 2.0 Sammenheng med kommunens øvrige planverk... 10 3.0 Kommunens rammebetingelser... 11 3.1 Folkehelse... 11 3.2 Befolkningsutvikling... 12 3.3 Prognose folketall... 12 3.4 Rentenivået... 14 3.5 Statsbudsjettet 2014... 15 3.6 Pensjonsutgifter... 15 4.0 Fellesområder... 18 4.1 Budsjett fellesområder... 18 4.2 Fellesinntekter... 19 4.2.1 Skatt og rammetilskudd... 19 4.2.2 Kraftinntekter... 19 4.2.3 Øvrig eiendomsskatt... 20 4.2.4 Andre inntekter... 21 4.3 Korrigert resultatgrad... 21 4.4 Gjeld, renter og avdrag... 22 4.5 Interkommunalt samarbeid... 23 4.6 Selvkost... 23 4.7 Tilskudd kirkelig fellesråd... 24 5.0 Driftsområder... 25 5.1 Budsjett resultatenheter... 25 5.2 Ressursbruk... 26 5.2.1 Utvikling årsverk... 26 5.2.2 Sykefravær... 26 5.2.3 Vikarbruk... 27 5.2.4 Kompetanseutvikling... 27 5.2.5 Rekruttering... 27 5.3 Oppvekst og kultur... 28 5.3.1 Budsjettramme og tiltak... 28 5.3.2 Skole... 29 2
5.3.3 Barnehage... 31 5.3.4 Barne- og familieenheten... 34 5.3.5 Kultur og idrett... 35 5.3.6 Integrering... 37 5.4 Helse og omsorg... 38 5.4.1 Budsjettramme og tiltak... 39 5.4.2 Samhandlingsreformen... 40 5.4.3 Brukerkontoret... 41 5.4.4 Bemanningsplanlegging... 41 5.4.5 Institusjon... 41 5.4.6 Hjemmetjenesten... 44 5.4.7 Helse... 46 5.7.8 Miljø og habilitering... 49 5.4.9 Fauske Storkjøkken... 49 5.4.10 NAV... 50 5.5 Plan og kommunalteknisk tjenester... 52 5.5.1 Budsjettramme og tiltak... 52 5.5.2 Plan og utvikling... 52 5.5.3 VVA... 53 5.5.4 Eiendomsforvaltning... 54 5.6 Rådmannens stab... 55 5.7 Politisk virksomhet... 56 6.0 Investeringer... 57 6.1 Ordinære investeringer... 57 6.1.1 Om investeringsprosjektene... 58 6.1.2 Driftsbelastning investeringer... 61 6.2 Investeringer i VA-området... 62 6.3 Egenkapitaltilskudd KLP... 62 6.4 Husbankens videreformidlingslån... 63 7.0 Likviditet, fond og finansforvaltning... 63 7.1 Likviditet... 63 7.2 Disposisjonsfond og ubundne investeringsfond... 65 7.3 Finansforvaltning... 65 8.0 Andre områder... 66 8.1 FAUNA KF... 66 8.2 Fauske Eiendomsforvaltning KF... 67 8.3 Næringsfondet... 68 3
VEDLEGG... 70 Vedlegg 1 - Hovedoversikt drift... 70 Vedlegg 2 - Budsjettskjema 1A... 71 Vedlegg 4 - Budsjettskjema 2A... 73 Vedlegg 5 - Budsjettskjema 2B... 74 Vedlegg 6 - Hovedoversikt investeringer... 75 Vedlegg 7 - Budsjett Fauna KF... 76 Vedlegg 8 - Budsjett Fauske Eiendom KF... 77 4
1.0 Innledning Budsjett 2014 er et stramt budsjett som inneholder flere nødvendige driftstilpasninger for å få budsjettet i balanse. Tidligere års resultat og prognosen for 2013 viser at driftsnivået er for høyt. Pensjonsutgiftene øker betydelig. De frie inntektene kompenserer ikke for den betydelige økning på pensjonsutgiften, slik at for første gang budsjetteres det med et positivt premieavvik for å kunne håndtere denne økningen. I budsjettet for 2014 har rådmannen ikke funnet plass til avsetninger for å styrke egenkapitalen til Fauske kommune, samtidig er det mest av de frie fondsreservene brukt opp. Dette betyr at handlefriheten og muligheten til å håndterer uforutsette utgifter forsvinner. Fauske kommune har betydelige kraftinntekter som benyttes i budsjettet, men siden det er lave kraftpriser gir dette mindre inntekter. Salget av konsesjonskraft på ett års kontrakt er gjennomført til en akseptabel pris, men nedgangen i utbytte og eiendomsskatt på kraftverkene gir en reduksjon i kraftinntektene samlet. Siden 2012 er kraftinntektene redusert med 11%. Planperioden 2014-2017 har en ambisiøs investeringsplan. Omfanget av investeringene vil øke kapitalkostnadene frem mot 2017. 1.1 Budsjettforslagets strategiske prioriteringer Rådmannen vil i 2014 arbeide videre med de 3 strategiske innretningene som kommunestyret har fattet vedtak om; helse- og omsorgsplanen, eiendomsforvaltning og etablering av ny skolestruktur. Dette skal på sikt gi en betydelig kostnadsreduksjon. Samtidig vil rådmannen sammen med øvrige ledere fortsette det viktige arbeidet med å etablere driften på et stabilt nivå innenfor tildelte budsjettrammer. På lang sikt skal kostnadsnivået reduseres gjennom følgende tiltak; Eiendomsforetaket (Fauske Eiendom KF); o Avhende bygninger og redusere antall kvadratmeter areal som vi eier o Gjennom økt vedlikehold redusere driftskostnader (oppvarming og renhold) o Gjennom å samle kontorer i egne eide areal redusere bruken av innleide lokaliteter o Som del av endringer i skolestrukturen følge opp med endringer innen barnehagestrukturen o Forventet innsparing 3-5 mill. kroner fom 2016 5
Ny skolestruktur; o Redusere antall klasser o Total innsparing i 2016: 4,4 mill. kroner Ny helse-og omsorgsplan; o Redusere antall institusjonsplasser o Øke hjemmesykepleiens kapasitet o Total innsparing institusjon; 9 mill. kroner fom 2016 o Utgiftsøkning hjemmetjenesten; ca 4 mill. kroner fom 2014 1. Næringsaktivitet; rådmannen ønsker å styrke Fauna KF ytterligere og dermed øke kapasiteten innenfor næringsutvikling. Rådmannen vil komme tilbake til formannskapet med forslag til ytterligere tiltak innen dette området. 2. Bredbånd til Valnesfjord. Rådmannen foreslår at det bevilges 2 mill. kroner til utbygging av bredbånd i Valnesfjord. Dette av 2 grunner; a. Det pågår pt en kartlegging i Valnesfjord over husstander med behov/ønske om bredbåndstilknytning. Denne kartleggingen vil være klar til 2014 og da bør Fauske kommune allerede nå overfor fylkeskommune, kommersielle aktører og ikke minst befolkningen signalisere at Fauske kommune har ambisjoner om en større fremtidig satsning i Valnesfjord. Dette vil understøtte de positive planer som Nærmiljøutvalget har om større bosetting i området samt ikke minst understøtte Bolyst-prosjektet. b. Det andre forholdet som gjør seg gjeldende er forslaget om omlegging av tilskuddsmodellen (fra fylkeskommune til Post-og teletilsynet) samt definisjonen av 2 mb som tilstrekkelig kapasitet for en husholdning mht bredbånd. Etter rådmannens mening vil dette forslaget ikke være tilstrekkelig offensivt for å få utbygd lokalsamfunn i en kommune. Derfor bør Fauske kommune gå offensivt ut med en egenandel for å signalisere vår aktive holdning. 3. Brukerkontor flyttes organisatorisk fra rådmannens stab til kommunalsjef helse-og omsorg. Det er nødvendig med en nærmere koordinering mellom Brukerkontoret og utøvende ledd (helse og omsorg). Dermed får vi en tettere dialog mellom de som skal utføre tjenesten og de som fatter vedtak om tildeling av tjenester. Et fortsatt viktig element i Brukerkontorets virke skal være deres faglige selvstendighet mht tildeling av tjenester basert på lov og forskrifter 4. Rådmannen foreslår å starte tilsettingsprosess i løpet av 1 kvartal 2014 for ny rektor til sentrumsskolen. Dette slik at ny rektor kan være på plass fom høsten 2014. Gjennom dette ønsker rådmannen å styrke prosessen ved etablering av skolen særskilt i forhold til de ansatte, den pedagogiske plattform og alle praktiske forhold knyttet til etablering av en ny skole. Rektoren vil inngå i prosjekt «Ny skolestruktur» og organisatorisk tilhøre rådmannens stab. 5. Allaktivtetshus. Det arbeides videre med to forhold i 2014; grunnboring i sentrum samt oppstart av arbeidet med reguleringsplan. I tillegg må det arbeides videre med 6
organisasjonsform og finansiering av både investering og drift. 6. Tiltak eiendomsskatt a. Det utarbeides og vedtas nye vedtekter gjeldende fom 2014. Her foreslår rådmannen en prinsipiell og praktisk endring fra nåværende ordning med skattenemnd til en ordning med sakkyndig nemnd. Gjennom en ordning med sakkyndig nemnd vil nemnden i fremtiden selv slippe å dra ut på befaring/takst/besiktigelse og heller kunne leie inn sakkyndige til å foreta besiktigelse/takst. b. Egen sak ang verdsettelsesprinsipp for boliger, tomter og fritidseiendommer. Som kjent er reglene for verdsettelse endret slik at kommunen gis adgang til å nytte statlige likningsopplysninger for boliger. Rådmannen tilrår at Fauske kommune foreløpig nytter ordningen med selv å taksere boliger, tomter og fritidseiendommer. Rådmannen mener at en slik fremgangsmåte foreløpig er å foretrekke foran å bruke likningsverdi. c. Utvide eiendomsskatt til å gjelde hele kommunen. Rådmannen foreslår i budsjett for 2014 at kommunestyret fatter vedtak om å utvide eiendomsskatten til å gjelde hele kommunen. Rådmannen gjør dette for å få på plass det forvaltningsmessige grunnlaget som gir rett til å foreta en takst/besiktigelse av samtlige boliger, fritidseiendommer/hytter i kommunen. Rådmannen understreker at kommunestyret må fatte et eget vedtak om utskrivning av eiendomsskatt før skatten blir pålagt den enkelte innbygger. Dette kan tidligst gjennomføres for budsjettåret 2015. 7. Etablering av Pedagogisk Psykologisk tjenester i Fauske kommune. Kommunestyret har sagt opp avtalen om den interkommunale ppt ordningen og kommunen trer ut av ordningen mv 1. august 2014. Rådmannen vil starte et arbeide for å få på plass ordningen i god tid til 1 august som er den avtalt dato for å iverksette ny ordning. 7
1.2 Tiltak 2014 I budsjettet for 2014 foreslår rådmannen ulike tiltak tilsvarende netto reduksjon på 9,6 mill. kroner i 2014. Det tilsvarer en driftstilpasning på -1,9%, og en reduksjon på ca 25 årsverk. Flere tiltak har en begrenset effekt i 2014, men full effekt fra 2015. Videre er det også forslag på flere tiltak mot slutten av planperioden. Tabell 1 Oversikt sum tiltak pr samhandlingsområde (i kroner) Tiltaksoversikt 2014 2015 2016 2017 Sum oppvekst og kultur -7 099 898-9 640 268-10 375 059-13 806 917 Sum helse og omsorg -5 997 827-9 998 883-19 616 912-19 616 912 Sum plan og kom.tekn (eiendomsforv) 4 093 925 4 093 925 4 093 925 4 093 925 Sum øvrige -588 340-588 340-588 340-588 340 Totalt -9 592 140-16 133 566-26 486 386-29 918 244 Endringer av driftsrammen -1,9 % -3,2 % -5,2 % -5,9 % Tabell 2 Tiltaksoversikt samhandlingsområde oppvekst og kultur (i kroner) Tiltak 2014 2015 2016 2017 Skoler 40 - Endring av funksjonstillegg. -176 068-267 702-71 447-40 - Endring i leirskoletilbud -292 059-202 820-202 820-159 000 40 - Reduksjon i stillinger/lærertetthet -1 443 842-3 469 947-4 400 993-7 948 118 40 - Reduksjon fornying IKT -150 000 - - - 40 - Bruk av opparbeidet fond PPT salten -389 000 - - - 40 - Reduksjon PPT -500 000-20 000-20 000-20 000 40 - Reduksjon skolebøker -293 582-43 582-43 582-43 582 40 - Stanse satsning på Newtonrom -650 306-650 306-650 306-650 306 40 - Reduksjon spesialundervisning -718 960-1 734 974-1 734 974-1 734 974 40 - Økte utgifter skoleskyss 910 000 910 000 910 000 910 000 Barnehager 41 - Nedleggelse av 1 småbarnsavdeling Vestmyra -427 212-1 168 370-1 168 370-1 168 370 41 - Reduksjon i bemanning Sulitjelma barnehage 20% -91 018-91 018-91 018-91 018 41 - Reduksjon i lisensutgifter -50 000-50 000-50 000-50 000 Barne- og familieenheten 42 - Reduksjon pedagogisk tjeneste (åpen barnehage) -442 450-442 450-442 450-442 450 42 - Reduksjon advokat -100 000-100 000-100 000-100 000 42 - Redusere barnevernstiltak -298 563-334 390-334 390-334 390 Kultur 44 - Legge ned Valnesfjord bibliotek 2014-78 404-74 785-74 785-74 785 44 - Legge ned Valnesfjord ungdomsklubb 2014-184 434-175 924-175 924-175 924 44 - Redusere kulturtilskudd 2014-224 000-224 000-224 000-224 000 Felles 49 - Ikke spesifisert driftstilpasning -1 500 000-1 500 000-1 500 000-1 500 000 Sum tiltak oppvekst og kultur -7 099 898-9 640 268-10 375 059-13 806 917 8
Tabell 3 Tiltaksoversikt samhandlingsområde helse og omsorg (i kroner) Tiltak 2014 2015 2016 2017 Institusjon 52 - Avdelingssykepleier -632 072-821 693-821 693-821 693 52 - Effekt ny turnusmodell på avd ACD -2 060 552-2 060 552-2 060 552-2 060 552 52 - Fase ut dobbelt rom -1 709 900-3 384 020-3 384 020-3 384 020 52 - Justere ned antall institusjonsplasser - - -9 497 447-9 497 447 52 - Mat 850 000 850 000 850 000 850 000 52 - Medikamenter 280 000 280 000 280 000 280 000 52 - Paviljong 9 omgjøres til institusjon -500 000-500 000-500 000-500 000 52 - Vaskeritjenester 650 000 650 000 650 000 650 000 52 - Vikar ved ferie 2 180 645 2 180 645 2 180 645 2 180 645 52 - Vikar ved sykdom 2 275 457 2 275 457 2 275 457 2 275 457 Hjemmetjenesten 53 - Endring av driftsform pav 357-3 372 355-4 239 755-4 986 575-4 986 575 53 - Tilføring av ressursser hj.tj iht vedtak 4 648 163 4 648 163 5 274 401 5 274 401 53 - Etablering av øyeblikkelig hjelp -2 250 000-2 750 000-2 750 000-2 750 000 Kjøkkendrift 54 - Styrking av Kjøkken 68 864 68 864 68 864 68 864 Helse 55 - Endret tilbud Solhøgda -305 045-305 045-305 045-305 045 55 - Reduksjon Kommunal driftstilskudd Private leger -600 000-600 000-600 000-600 000 55 - Reduksjon av stillinger rus og psykiatri -1 156 690-1 156 690-1 156 690-1 156 690 55 - Økning av inntekter ulike tilskudd -968 754-968 754-968 754-968 754 55 - Økning av hjelpepersonell valnesfj. legesenter 288 857 288 857 288 857 288 857 Miljø- og habiliteringstjenesten 56 - Effekt av Torggt 16-1 884 445-2 954 360-2 954 360-2 954 360 NAV 57 - Reduksjon KVP første kvartal -300 000 - - - Felles 59 - Ikke spesifisert driftstilpasning -1 500 000-1 500 000-1 500 000-1 500 000 Sum tiltak helse og omsorg -5 997 827-9 998 883-19 616 912-19 616 912 Tabell 4 Tiltaksoversikt områdene eiendomsforvaltning og øvrige (i kroner) Eiendomsforvaltning/øvrige 2014 2015 2016 2017 Rådmannens stab 20 - Reduksjon midler til organisasjonsutvikling -288 340-288 340-288 340-288 340 20 - Tilpasse midler til folkehelse -300 000-300 000-300 000-300 000 Eiendomsforvaltning 32 - Tilførsel av vedlikeholdsmidler (iht kvm.pris) 5 393 925 5 393 925 5 393 925 5 393 925 32 - Forventninger til redusert ekstern husleie -1 300 000-1 300 000-1 300 000-1 300 000 Sum øvrige 3 505 585 3 505 585 3 505 585 3 505 585 Alle tiltakene og konsekvensene er beskrevet og vurdert i del 5 i budsjettkommentarene. 9
2.0 Sammenheng med kommunens øvrige planverk Utgangspunktet for rådmannens arbeid med budsjett 2014 og økonomiplan 2015-2017 har blant annet vært følgende: Økonomiplanen for 2013-2016 Kommunestyrets budsjettvedtak 2013, med endringer/nye vedtak gjort i løpet av 2013 Kommuneøkonomiproposisjonen Budsjettkonferanse oktober 2013 Forslag til statsbudsjett for 2014 Budsjettprosessen 2014 i enhetene Kommuneplan langsiktig del Fauske kommune har vedtatt ny kommuneplan, strategisk del for 2012-2025. I planen fremkommer følgende visjon og strategiske utfordringer som kommunen kontinuerlig skal ha oppmerksomheten rettet mot. Visjon Fauske mot år 2025 Fauske folkehelsekommunen der alle trives Overordnet mål Fauske 2025 Fram mot år 2025 skal vi sammen videreutvikle Fauske, Valnesfjord og Sulitjelma til samfunn der det er: god folkehelse vekst i næringslivet vekst i folketall gode tjenester Gjennomføringen av handlingsdelen av samfunnsplanen er i stor grad avhengig av de økonomiske rammebetingelsene. Perspektivmeldingen 2014-2025 beskriver de økonomiske rammebetingelsene for perioden til samfunnsplanen. Kommunestyret vil da kunne aktivt forholde seg til fremtidige utfordringer. For en sunn drift er det viktig at driften er tilpasset inntektsgrunnlaget. Inntektene til kommunen består primært av skatt og rammeoverføringer fra staten. Dette er regulert av statlige føringer og fordelingsmodeller. Av andre betydelige inntektskilder, har kommunen inntekter fra kraft og eiendomsskatt. Gjennomførte analyser av fremtidige inntekter i perspektivmeldingen 2014-2025 viser at Fauske kommune ikke kommer til å få tilstrekkelig med inntekter til å opprettholde dagens driftsnivå. Regnskapsresultat de senere år viser også at driften er for høy. Driftsnivå må tilpasses gjennom varige tiltak i enhetene for å tilpasses fremtidige inntekter og investeringsnivå. 10
3.0 Kommunens rammebetingelser 3.1 Folkehelse Lov om folkehelsearbeid trådte i kraft 1. januar 2012. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid, derfor er «Helse i alt vi gjør» et gjennomgående prinsipp. Barn, unge og foreldre er det området som har vært viet mest oppmerksomhet de siste årene. Grunnlaget for arbeidet er knyttet til tre prosjekter som ledes av en felles styringsgruppe med underliggende arbeidsgrupper. Folkehelserådgiver er leder av styringsgruppen og følger alle tre prosjekter nært. Prosjekt: Ny samhandlingsplan for oppvekstfeltet. 2012-2014 Prosjekt: Foreldrestøtte 2011-2014 Prosjekt; Modellkommune 2007 2014 De tre prosjektene er fundamenter i utviklingen av et felles samhandlingsområde innen oppvekst, det handler om felles faglig forståelse, organisatorisk utvikling og kvalitetsutvikling. Et av målene i folkehelsesatsningen er at alle barnehager og skoler skal være helsefremmende, det vil si at barnehage og skole skal fremme trivsel, egenutvikling, sosial atferd og sunn livsførsel og arbeide systematisk og kunnskapsbasert. Fauske kommunes utviklingsarbeid med ny skolestruktur skal forme enhetlig innhold i den helsefremmende skole. I dag er det ingen annen felles forståelse for hva en helsefremmende skole skal inneholde, enn at det handler om psykososialt arbeid, rus, ernæring, fysisk aktivitet, undervisning, skole/hjem samarbeid. Arbeidet skjer i nær dialog med folkehelseavdelingen i Nordland fylke. Både arbeidet med nye Vestmyra skolesenter og Sjunkhatten folkehøyskole legger opp til at kommunen skal være en foregangskommune nasjonalt innen folkehelse. Visjon for Vestmyra er å bygge noe som vekker internasjonal interesse, og får barna i aktivitet. Systematisk arbeid med foreldrestøtte slik Fauske kommune har lagt til rette for de siste 3 årene er ikke beskrevet fra andre deler av landet. Det arbeides med å legge til rette for forskning på foreldrestøtte i samarbeid med Aktiv Ung ved Valnesfjord helsesportsenter, Universitet i Nordland og Nordlandsykehuset. Kultur og frivillig sektor er en betydelig aktør i folkehelsearbeidet og arbeider systematisk med ulike type tiltak rettet mot barn/unge, voksne og eldre. Det er et nært samarbeid med Fauna om tilrettelegging og skilting av stier i sentrum, Valnesfjord og Sulitjelma og det skal arbeides med plan for sykkelnetteverk. Folkehelseuke ble avholdt første gang i 2013, og vil være en årlig aktivitet i kommunen, et samarbeid med kommune, frivillige, næringsliv m.m. Folkehelseutvalget skal revidere arbeidet med folkehelse og komme med forslag til ny plan 2015 2019. Planen skal ta utgangspunkt i kommunens folkehelseprofil. 11
3.2 Befolkningsutvikling Alle befolkningstall er hentet fra SSB (statistisk sentral byrå). Utviklingen i befolkningssammensetningen i perioden 2003-2013 viser en klar trend. Aldersgruppen 67 år eller eldre øker, mens øvrige grupper viser en nedgang. For gruppen 67 år og eldre har økningen vært størst fra 2010, øvrige grupper har en mer ujevn endring over tid. Konsekvensen av denne utviklingen bør gjenspeiles i utviklingen av tjenestetilbudet til de ulike gruppene. Tabell 5 Befolkningsutvikling 2003-2013 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 0-5 år 674 671 631 635 599 604 600 588 572 556 560 6-15 år 1263 1316 1297 1308 1289 1253 1244 1235 1204 1175 1165 16-66 år 6236 6286 6268 6234 6208 6236 6238 6285 6275 6261 6223 67 år eller eldre 1355 1354 1353 1374 1369 1387 1395 1444 1482 1521 1565 Sum 9528 9627 9549 9551 9465 9480 9477 9552 9533 9513 9513 Tabell 6 Endringer i befolkning pr. år 2003-2013 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2003-2013 0-5 år -3-40 4-36 5-4 -12-16 -16 4-114 6-15 år 53-19 11-19 -36-9 -9-31 -29-10 -98 16-66 år 50-18 -34-26 28 2 47-10 -14-38 -13 67 år eller eldre -1-1 21-5 18 8 49 38 39 44 210 Sum 99-78 2-86 15-3 75-19 -20 0-15 3.3 Prognose folketall SSB s befolkningsprognose har ulike alternativer i forhold til fruktbarhet, levealder, innenlands flytting og netto innvandring. Det vil være betydelige forskjeller i befolkningsveksten fremover, da det har vært en sentralisering av befolkning over lang tid. Det skyldes det innenlandske flyttemønsteret, hvor strømmen først og fremst går til storbyområdene. I den videre betraktningen er hovedalternativet lagt til grunn også kalt Middels-modellen. Denne er også benyttet i perspektivmeldingen. I prognosene forventes det en svak vekst i innbyggertallet totalt i Fauske kommune. Det forventes også at utviklingen i alderssammensetning vil fortsette, noe som primært innebærer flere eldre innbyggere. Tabell 7 Prognose befolkning pr. år 2014-2015 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 Antall innbyggere 9513 9534 9549 9568 9572 9592 9610 9618 9630 9651 9661 9665 Løpende endring 21 15 19 4 20 18 8 12 21 10 4 Endring fra 2014 21 36 55 59 79 97 105 117 138 148 152 Utviklingen for de tre befolkningsgruppene som mottar de største ytelsene av kommunale tjenester. Befolkningsgruppen 0-5 år er stabil i hele perioden, mens gruppen 6-15 år har en 12
svak nedgang frem mot 2017. For tjenestetilbudet innebærer det at Fauske kommune har nødvending kapasitet, men at en optimalisering av tilbudet bør gjennomføres for å sikre kvalitet og god økonomi. Når det gjelder befolkningsgruppen over 67 år er den økende i hele perioden. Det innebærer at tjenestetilbudet til denne gruppen vil øke, og det vil være helt avgjørende for en bærekraftig økonomi at dette gjennomføres med god planlegging. Figur 1 Forventet befolkningsutvikling aktuelle aldersgrupper i Fauske kommune Utviklingen for befolkningsgruppen 20-66 år er nedadgående. Denne gruppen mottar mindre kommunale ytelser, men det er denne gruppen som betaler skatt. Fauske kommune har lav skatteinngang i dag, og med denne befolkningsutviklingen vil den sannsynligvis ikke øke. Figur 2 Forventet befolkningsutvikling for aldersgruppen 20-66 år i Fauske kommune I tillegg til skatteinngangen, er befolkningsutviklingen og dens sammensetning den viktigste forutsetningen for beregning av fremtidige rammeoverføringer fra staten. Overføringen forutsetter en tilpasning av tjenestetilbudet i tråd med endringer i befolkningen. 13
3.4 Rentenivået Hovedpunkter i et nasjonal økonomisk perspektiv: Sterkere konsumvekst Beskjeden vekst i sysselsettingen Fortsatt høy oljepris Beskjeden inflasjon Ved estimering av kommunenes lånerente for de kommende 3-4 årene er det selvsagt mange usikkerhetsfaktorer. Det er likevel tre hovedelementer som kan pekes ut; Norges Banks styringsrente, risikopåslaget i pengemarkedet og bankenes utlånsmarginer. Norges Banks foliorente/ styringsrente danner rentegulvet i det norske markedet. Styringsrenten er innrettet mot å påvirke inflasjonen slik at denne tar seg tilbake til det langsiktige målet på 2,5 prosent. I en årrekke har inflasjonen ligget godt under dette nivået, og det har vært vanskelig å bevege den oppover pga importert lav inflasjon. Samtidig er det en målsetting å unngå finansielle ubalanser så vel som store svingninger i produksjon og sysselsetting. Kronekursen er derved også blant faktorene som spiller inn ved fastsettelsen. Internasjonale styringsrenter har ligget svært lavt i lang tid, og Den europeiske sentralbanken (ESB) satte sin styringsrente videre ned fra 0,75 til 0,5 prosent i mai i år. Andre sentralbanker holder sin rente nærmere null, deriblant også den amerikanske sentralbanken. Norges Bank holdt sin styringsrente uendret på 1,5 prosent på rentemøtet i juni. Veksten i norsk økonomi har i følge pengepolitiske rapport 2/13 vært noe lavere enn tidligere anslått, og bedriftene (Norges Banks regionale nettverk) nedjusterte sine forventninger til veksten fremover. I tillegg bidrar den svake utviklingen hos de viktigste handelspartnerne til å holde eksportrettet virksomhet nede. Fortsatt høy aktivitet i oljesektoren og byggenæringen bidrar på sin side til å holde veksten i norsk økonomi oppe. Foruten styringsrenten betyr utviklingen av risikopåslaget i pengemarkedet mye. Risikopåslaget har i mange land ligget høyt over «normalen» i årene etter finanskrisen, men har nå kommet ned igjen. I det norske markedet er påslaget nå nede på 0,20-0,30 rentepunkter (Styringsrente 1,50 prosent / 3 mnd nibor 1,73 prosent). Norges Bank forventer 0,30-nivået vil holde seg inntil videre. For å anslå kommunesektorens lånerente må det tas hensyn til kredittpåslaget til bankene. Påslaget på nibor varierer fra bank til bank. Det er realistisk å beregne et påslag for de første årene på 0,40 prosentpoeng for langsiktige lån. Tabell 8 Forventet renteutvikling År Norges Bank SSB Markedet Markedet (FRA-basert) (KBNs ett-årig fastrente 2014 1,8 2 1,85 1,92 2015 2,3 2,7 2,23 2,34 2016 2,8 3,3 2,65 2,73 2017 Ikke oppgitt Ikke oppgitt 3,14 3,27 14
For å anslå kommunesektorens lånerente må det tas hensyn til kredittpåslaget til bankene (marginen). Påslaget på nibor varierer fra bank til bank. Det er realistisk å beregne et påslag på 0,40 prosentpoeng for langsiktige lån. Tabell 9 - Renteanslag i økonomiplanperioden År Renteanslag inkl. 0,4 i margin 2014 2,4 % 2015 2,8 % 2016 3,3 % 2017 3,8 % 3.5 Statsbudsjettet 2014 Utover realveksten i frie inntekter legger regjeringen til rette for en særskilt styrking innenfor flere kommunale tjenesteområder i 2014. Det foreslås økte bevilgninger blant annet til følgende formål: reell reduksjon i maksimal foreldrebetaling i barnehage opptrapping mot to årlige barnehageopptak etablering av valgfag for 10. trinn i ungdomsskolen skatteplikt på avfallstjenester rentekompensasjonsordningene for skole- og svømmeanlegg og kirkebygg utbygging av det kommunale barnevernet tiltak mot barnefattigdom investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser Kommunaldepartementet varsler at det blir en «forsiktig» innstramming i ordningen med toppfinansiering av ressurskrevende helse- og sosialtjenester. Dette betyr at kommunene må ta en større del av regningen som er beregnet til 215 millioner kroner. Pris og lønnsvekst i kommunesektoren (deflator) er uendret fra RNB 2013 og anslås til 3 %. Herav er lønnsveksten anslått til 3,5 %. Pensjonspremiene har vokst sterkt de siste årene som en følge av lønnsutviklingen og lav rente. I tillegg øker pensjonspremiene som følge av Finanstilsynets krav til oppkapitalisering av pensjonsfondene pga økt levealder. Økningen i kommunesektorens pensjonskostnader ut over det som dekkes av deflator anslås til ca 1 3/4 mrd. kroner. De økte pensjonskostnadene må dekkes av de frie inntektene. 3.6 Pensjonsutgifter De reelle utgiftene til de kommunale pensjonsordningene er blitt en uforutsigbar og vanskelig håndterbar post i norske kommuners budsjetter. Innbetalingene til KLP har variert svært mye, spesielt de fire siste årene. Kommunene får som kjent ikke kompensert de reelle utgiftene, men må i stedet forholde seg til et system med såkalte premieavvik som fører til at regnskapsresultatene «pyntes», mens likviditeten svekkes tilsvarende inntektsført premieavvik. 15
Tabell 10 - Premieinnbetalinger til KLP 2005-2014 (i mill kr) 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Innbetalt premie KLP 21,9 26,4 29,9 37,7 33,6 37,1 36,3 54,5 43,5 62,8 Pensjonsordningene i kommunesektoren har blitt vesentlig dyrere de siste årene. Prognosen fra KLP for 2014 viser en økning i premien for Fauske kommune fra 43,5 mill. kr. i 2013 til 64,8 mill. kr. i 2014. Ut fra tidligere erfaringer med prognoser fra KLP, tror Rådmannen at denne prognosen er noe høy. Prognosen endres til 62,8 mill. kroner, noe som gir en økning på 19,3 mill. kroner eller 44 %. Hovedforklaringene er sterk lønnsvekst og lav rente. Det lave rentenivået var grunnlaget for Finanstilsynets reduksjon i den garanterte avkastningen i 2012. Dette økte sparekravet og dermed premienivået med om lag 12 prosent. I tillegg har Finanstilsynet stilt krav om at pensjonsordningene må ta høyde for økt levealder. Innføring av økt levealder i beregningsforutsetningene vil øke nivået på løpende premier fra 2014. I tillegg stiller Finanstilsynet krav om at pensjonsavsetningene må oppkapitaliseres, for å sikre at allerede opptjente rettigheter har forsikringsmessig dekning for økt levealder. Så lenge oppreserveringen pågår, vil premieinnbetalingene ligge høyere enn i en normalsituasjon. Figur 3 - Utvikling premieinnbetalinger KLP 2005-2014 (i mill kr) Mer om premieavvik og amortisering Premieavvik er definert som differansen mellom innbetalt pensjonspremie til pensjonskassene og en beregnet pensjonskostnad fastsatt ut fra kriterier fastsatt av Kommunal og regional-departementet. Hvis betalt pensjonspremie overstiger pensjonskostnaden får vi et positivt premieavvik, som inntektsføres i sin helhet det året det oppstår. Dette akkumulerte premieavviket skal imidlertid kostnadsføres med like deler over 15 år. (Over 10 år for 16
premieavvik som oppstår fra og med 2011.) For 2013 ble resultatet et negativt netto premieavvik på 1,2 mill. kr. Rådmannen har tidligere år ikke tatt premieavviket inn i budsjettet. Målet har vært at kommunens drift ikke pyntes med denne inntekten, men at det i stedet foretas en budsjettregulering på slutten av året der hele beløpet settes av til reguleringsfond premieavvik, noe som krever at driften går i minimum balanse. Dette har ikke skjedd på flere år, slik at en har opparbeidet seg et beregnet akkumulert positivt premieavvik på 58,3 mill. kroner i 2014. Dette må kostnadsføres i regnskapet, såkalt amortisering. Prognosen for 2014 tilsier som tabell 7 viser et positivt netto avvik på 14,4 mill. kroner, dette med bakgrunn i en kraftig økning i den betalbare premien til KLP. I praksis betyr dette at for å unngå å påvirke driften må det finnes dekning for dette beløpet på toppen av de reduksjoner som må gjennomføres for å få øvrig drift i balanse. Slik rådmannen vurderer situasjonen blir dette vanskelig å håndtere i årets budsjett. Dette betyr at vedtatt forutsetning om at det ikke skal budsjetteres med premieavvik i Fauske kommune avvikes i 2014. Det er viktig å være klar over at dette medfører en svekkelse av kommunens likviditet med 14,4 mill. kroner, som er størrelsen på premieavviket. Tabell 11 Utvikling av premieavvik og amortisering (i mill kr) 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Premieavvik 6,6 1,8 1,5-1,8 3,2 4,8 10,1 2,7 5,9 4,5 17,3 3,3 20,5 Amortisering 0,0-0,4-0,6-0,7-0,5-0,8-1,1-1,8-1,9-2,3-2,9-4,5-4,8 Netto avvik 6,6 1,4 1,0-2,4 2,7 4,0 9,0 0,9 4,0 2,2 14,4-1,2 15,7 Akkumulert 6,6 8,0 8,9 6,5 9,2 13,3 22,3 23,3 27,2 29,4 43,8 42,6 58,3 Figur 4 Utvikling av akkumulert premieavvik (i mill kr) Det opparbeidede premieavviket er i realiteten det samme som et lån til drift. Som tabellen ovenfor viser vil amortiseringen i 2014 beløpe seg til ca. 4,8 mill. kroner. Ved fortsatt bruk av positivt premieavvik vil kravet til kostnadsføringen i regnskapet øke. 17
4.0 Fellesområder 4.1 Budsjett fellesområder Tabellen nedenfor viser oversikt over disponible fellesinntekter som ikke direkte er knyttet opp mot den enkelte driftsenhet. Tabell 12 Disponible fellesinntekter og fellesutgifter(i mill. kr) Beskrivelse kontogrupper Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Fast lønn 10,3 19,1 18,3 18,3 18,3 Vikarlønn 0,4 0,3 0,3 0,3 0,3 Refusjoner sykepenger/fødselsp -0,1-0,1-0,1-0,1-0,1 Overtid 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 Annen lønn 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sosiale utgifter 2,3-5,9-6,2-6,2-6,2 Kjøp som inngår i kommunal tjprod 11,8 8,6 8,3 8,3 8,3 Kjøp som erstatter kommunal tjprod 9,0 9,0 9,0 9,0 9,0 Overføringer 16,9 18,0 17,8 17,8 17,8 Finansutg 77,3 66,3 75,8 83,7 85,3 SUM UTGIFTER 128,4 115,8 123,7 131,6 133,2 Brukerbetalinger -21,4-22,4-22,4-22,4-22,4 Overføringsinntekter -23,3-6,7-5,7-5,7-5,7 Tilskudd fra stat, kommuner, private -521,6-541,6-543,9-540,9-539,1 Finansinnt -50,0-43,6-43,2-43,2-43,2 SUM INNTEKTER -616,4-614,3-615,2-612,2-610,4 NETTO TIL DRIFTSENHETER -487,9-498,4-491,4-480,6-477,1 Justering felleinnt. ført på driftsenheter 28,2-11,7-11,0-11,0-11,0 Totalt til fordeling (jfr 1A og 1B) -459,8-510,1-502,5-491,6-488,2 Den store reduksjonen i overføringsinntekter skyldes at MVA kompensasjon fra investeringer fra og med 2014 skal inntektsføres i investeringsregnskapet. Tabell 13 Disponible fellesinntekter og fellesutgifter fordelt på fellesområder (i mill. kr) Resultatområder Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Selvkostområder 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 PPT 0,0 0,0-0,1-0,1-0,1 Tilskudd og kontingenter 13,8 13,6 13,4 13,4 13,4 Fondsforvaltning -19,3-22,3-22,3-22,3-22,3 Inntekter skatt/ramme -461,1-483,4-476,1-465,3-461,8 Felles -21,4-6,3-6,3-6,3-6,3 NETTO TIL DRIFTSENHETER -487,9-498,4-491,4-480,6-477,1 Justering felleinnt. ført på driftsenheter 28,2-11,7-11,0-11,0-11,0 Totalt til fordeling (jfr 1A og 1B) -459,8-510,1-502,5-491,6-488,2 Utgiftsområdene på fellesområder er ikke direkte knyttet til driften av resultatenhetene. De største områdene her er PPT og VAR, som skal være selvfinansierende. Inntektene som vises i tabellen er hovedinntektene som skal finansiere tjenestetilbudet i Fauske kommune. 18
4.2 Fellesinntekter 4.2.1 Skatt og rammetilskudd Skatt og rammetilskudd er de klart største inntektene i kommunenes budsjetter og utviklingen på disse er helt avgjørende for tjenestetilbudet. Tabellen nedenfor viser hovedelementene i rammetilskuddet og utviklingen fra 2013 til 2014. Tabell 14 - Enkelt elementer i rammetilskuddet og skatt (i mill. kroner) Budsjett Endring Type tilskudd 2013 2014 kr % Innbyggertilskudd 207,1 217,8 10,7 5,2 % Nord-Norge tilskudd 14,7 15,2 0,5 3,4 % Skjønnsmidler 2,5 0,5-2,0-80,0 % Utjevning mm 33,5 33,8 0,3 0,9 % Skatt 201,3 208,8 7,5 3,7 % Sum frie inntekter 459,1 476,1 17,0 3,7 % Økningen i rammetilskudd skal dekke økte demografi og pensjonskostnader, samt en beregnet realvekst på ca. 1,8 %. Rammetilskuddet for 2014 er en videreføring av nivået for 2013. 4.2.2 Kraftinntekter Kraftinntektene utgjør en betydelig del av kommunens driftsinntekter og inngår i sin helhet til å finansiere i driftsbudsjettet. Tabell 15 - Oversikt ulike kraftinntekter (i mill kr) Budsjett Endring 2 012 2013 2014 2013-2014 2012-2014 Kvotekraft 4,3 4,3 4,3 0 % 0 % Konsesjonskraft 22,1 15,0 18,0 20 % -19 % Utbytte SKS og Fauske Lysverk 14,7 13,0 10,5-19 % -29 % Eiendomsskatt kraftanlegg 22,4 25,3 23,9-6 % 7 % Totalt 63,5 57,6 56,7-2 % -11 % Kvotekraft Fauske kommunes rettigheter til kvotekraft ble i 2008 leid ut til SKS produksjon for en tiårsperiode. Som vederlag mottok kommunen en engangsutbetaling på 60,3 mill. kr. Denne inntekten ble ved avtalens inngåelse i samråd med Fylkesmannen i Nordland kun ført i balansen, og skal deretter inntektsføres med 1/10 i perioden 2010-2020. Konsesjonskraft Korrigert for distribusjonskostnader er det budsjettert med en netto inntekt på 18 mill. kroner i 2014. Det er inngått avtale om salg av kraft i 2014 til en pris på 329,61 Nok/mWh, noe som oppfattes som en bra pris sett i forhold til markedsutviklingen. Dette gir en økt inntekt på 3 mill. kroner i forhold til 2013. 19
Utbytte Fauske kommune mottar utbytte fra Salten Kraftsamband og Fauske Lysverk. I 2013 utbetalte SKS 2,7 mill. kroner lavere i utbytte enn budsjettert. Det er en klar sammenheng mellom prisene på kraft og inntjeningen til selskapene. Dette betyr igjen at lave kraftpriser vil føre til lavere utbytte for Fauske kommune. Sett i forhold til utbetalt utbytte i 2013, er forventet utbytte i budsjett 2014 korrigert ned til 2013 nivå. Eiendomsskatt på kraftanlegg Som det framgår av tabellen over, utgjør eiendomsskatt på kraftanlegg 23,9 mill. kroner i budsjett 2014. Dette er 1,4 mill. kroner lavere enn for 2013 4.2.3 Øvrig eiendomsskatt I tillegg til eiendomsskatt på kraftanlegg er det eiendomsskatt i Fauske kommune på boliger i tettbygd strøk og næringseiendommer. For 2014 utgjør denne eiendomsskatten 4,8 mill. kroner. Av dette utgjør eiendomsskatt på boliger ca 50%. Øvrig eiendomsskatt er forventet 0,2 mill. kroner høyere i 2014 enn i 2013. Det gis fritak for eiendomsskatt for bygninger som eies og drives av lag og foreninger og som benyttes til deres primærvirksomhet. Drives det kommersiell virksomhet i hele eller deler av bygget/eiendommen betales eiendomsskatt for den del der kommersiell drift skjer. Omtaksering av eiendommer skal normalt foretas hvert 10. år. Siste omtaksering ble foretatt i 2003. Planlagt omtaksering i 2012 ble vedtatt utsatt i 2 år i påvente av endringer i eiendomsskatteloven. Som kjent er reglene for verdsettelse endret slik at kommunen gis adgang til å nytte statlige likningsopplysninger for boliger. Rådmannen tilrår at Fauske kommune foreløpig nytter ordningen med selv å taksere boliger, tomter og fritidseiendommer. Rådmannen mener at en slik fremgangsmåte foreløpig er å foretrekke foran å bruke likningsverdi. Det planlegges derfor ny omtaksering i 2014, med virkning fra 2015. Det fremlegges og vedtas nye vedtekter gjeldende fom 2014. Her foreslår rådmannen en prinsipiell og praktisk endring fra nåværende ordning med skattenemnd til en ordning med sakkyndig nemnd. Gjennom en ordning med sakkyndig nemnd vil nemnden i fremtiden selv slippe å dra ut på befaring/takst/besiktigelse og heller kunne leie inn sakkyndige til å foreta besiktigelse/takst. Dermed får vi en «uavhengighet» mellom de som foretar selve taksten/besiktigelsen og nemnden som fastsetter verdigrunnlaget iht soneinndeling og sjablonger. Rådmannen foreslår i budsjett for 2014 at kommunestyret fatter vedtak om å utvide eiendomsskatten til å gjelde hele kommunen. Rådmannen gjør dette for å få på plass det forvaltningsmessige grunnlaget som gir rett til å foreta en takst/besiktigelse av samtlige boliger, fritidseiendommer/hytter i kommunen. Rådmannen understreker at kommunestyret må fatte et eget vedtak om utskrivning av eiendomsskatt før skatten blir pålagt den enkelte innbygger. Dette kan tidligst gjennomføres for budsjettåret 2015. Det viktige etter rådmannens mening er å gjennomføre en takst/besiktigelse av samtlige eiendommer i kommunen. På den måten vil kommunestyret få seg forelagt en oversikt over potensialet ved eventuelt å utskrive eiendomsskatt for hele kommunen. Dermed vil kommunen ha en finansiell «reserve» på plass gjeldende fom 2015. 20
4.2.4 Andre inntekter Momskompensasjon drift Momskompensasjonsordningen ble innført fra og med 2004. Formålet med ordningen er å nøytralisere de konkurransevridninger som kan oppstå som følge av merverdiavgiftssystemet, ved at kommunenes kjøp av varer og tjenester fra private gjennom ordningen blir likestilt med kommunal egenproduksjon. Ordningen skal være selvfinansierende ved at kommunene får refundert momsen på kjøp av varer og tjenester, samtidig som kommunene trekkes i rammetilskuddet med noenlunde tilsvarende beløp som momsrefusjonen utgjør. Momskompensasjon investeringer Momskompensasjon fra investeringer utgjør i budsjettet 11,6 mill. kroner. Fra 2014 skal dette i sin helhet inntektsføres i investeringsregnskapet, og derfor ikke lenger en del av driftsinntektene. Tidligere har er deler av momskompensasjonen blitt ført som driftsinntekter og har delvis gått med til å dekke opp merforbruket i driften. Fra 2014 er dette ikke lenger tillatt, noe som stiller større krav til at driften må gå balanse for å ikke få et regnskapsmessig underskudd. Rentekompensasjon for investeringer Det er budsjettert med til sammen 3,7 mill. kroner for 2014, hhv 0,85 mill. kroner for skole/svømmebasseng og 2,85 mill. kroner for omsorgsboliger. 4.3 Korrigert resultatgrad Det er i perspektivmelding 2014-2025 vedtatt krav til korrigert resultatgrad. Korrigert resultatgrad er det økonomiske resultatet før regnskapstekniske føringer. Dette er en god indikator for det økonomiske fundament. Tabell 16 - Oversikt korrigert resultatgrad og avsetninger disp fond (i mill kr) Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Vedtatt målsetting 1,5 % 2,0 % 2,0 % 2,0 % Økonomiplan 2014-2017 -2,7 % -2,5 % -2,5 % -2,5 % Avvik -4,2 % -4,5 % -4,5 % -4,5 % Sum driftsinntekter -698,4-700,2-693,4-691,6 Netto driftsresultat * 3,1 1,7 1,7 1,7 Korrigert netto driftsresultat * 18,8 17,4 17,4 17,4 Avsetninger disp.fond 0,0 1,0 1,0 1,0 Forslag driftstilpasning -9,6-16,1-26,5-29,9 Ytterligere driftstilpasning for å oppnå vedtatt målsetting -29,0-31,5-31,5-31,5 Sum -38,6-47,6-58,0-61,4 * Positivt tall er et merforbruk 21
Vedtatt målsetting tar utgangspunkt i at driften av Fauske kommune skal kunne avsette midler til disposisjonsfond for å kunne ha reserver for å håndtere uventede driftsavvik eller inngå som egenkapital ved investeringer. Det er ikke budsjettert med avsetninger i 2014. Netto driftsresultat i budsjettet har et merforbruk. Korrigert netto driftsresultat fremkommer når en tar hensyn til at vi benytter premieavviket som en inntekt for å kompensere for den betydelige økningen i pensjonsutgiftene. Budsjett 2014 og økonomiplan 2015-2017 er ikke i samsvar med vedtatt målsetting om korrigert resultat grad. Hovedårsaken til dette er den betydelige økning i pensjonsutgifter. Dersom en skulle ha imøtekommet målsettingen ville det vært nødvendig med ytterligere driftstilpasningstiltak på 29 mill. kroner i 2014. Dette ville gitt store konsekvenser for tjenestetilbudet i kommune, noe rådmannen ikke kan tilrå på så kort sikt. 4.4 Gjeld, renter og avdrag I budsjettet er det lagt inn en forventet snittrente på lån med flytende rente på 2,4 %. Dette er i tråd med prognosen. Andelen lån på fast rente vil pr. 31.12.2013 utgjøre i underkant av 43%. Beregnet snittrente totalt er da beregnet til 2,79 % for 2014. Tabell 17 Oversikt gjeld pr 31.12.2013 (i mill. kr) Restgjeld Rente pr. Renteviklår Innfridd år: Andel 31.12.2013 okt. 2013 KOMMUNALBANKEN 163,6 2,29 % Reguleres mot NIBOR hvert kvartal 2031 32,49 % KOMMUNALBANKEN 89,5 3,61 % Fastrente 5 år fra desember 2011 2030 17,77 % KOMMUNALBANKEN 65,5 3,83 % Fastrente 5 år fra juli 2010 2040 13,01 % KLP/Kommunekreditt 59,9 3,39 % Fastrente 3 år fra desember 2011 2041 11,90 % KOMMUNALBANKEN 62,3 2,15 % Flytende rente 2042 12,37 % Nytt lån desember 2013 62,7 Flytende rente 2043 12,45 % Totalt 503,5 100,00 % Tabell 18 Oversikt renter og avdrag 2014* (i mill. kr) Anslag rente Beregnet renteutgift Beregnet avdrag Sum 2014 2014 2014 2014 KOMMUNALBANKEN 2,40 % 4,0 9,3 13,3 KOMMUNALBANKEN 3,61 % 3,2 5,3 8,4 KOMMUNALBANKEN 3,83 % 2,5 2,4 4,9 KLP/Kommunekreditt 3,39 % 2,0 2,1 4,1 KOMMUNALBANKEN 2,40 % 1,5 2,1 3,6 Nytt lån desember 2013 2,40 % 1,5 2,1 3,6 Totalt (Vektet snittrente) 2,62 % 14,6 23,4 38,0 *Det er forutsatt at nye lån tas opp i desember 2014, slik at renter og avdrag ikke vil påvirke driften før i 2015 22
4.5 Interkommunalt samarbeid Budsjettert tilskudd til interkommunalt samarbeid er budsjettert på flere ansvarsområder på både fellesområder og driftsområder. Tabellen nedenfor er en oppsummring. Tabell 19 Tilskudd interkommunalt samarbeid (i kroner) Budsjett Budsjett Endring 2013 2014 2013-2014 Nordlandsmuseet 603 000 619 000 16 000 Salten Regionråd Sekretariat 399 330 391 400-7 930 Felles Ansvar 111 590 185 800 74 210 Karrieresenter Salten 97 000 100 000 3 000 Salten Friluftsråd 99 750 102 740 2 990 Sekretariat kontrollutv. 189 200 135 000-54 200 Salten Kommunerevisjon 1 387 700 1 387 700 - Helse- og miljøtilsyn 400 000 400 000 - RKK Indre Salten 705 000 700 000-5 000 PPT Indre Salten 3 110 000 1 350 000-1 760 000 Interkomm. Arkiv i Nordland 124 000 124 000 - Salten interk. Regnsk.kontr. 533 000 533 000 - Utmarkskomm. Sammensl. 37 500 40 000 2 500 Salten IUA (akutt forurensn) 35 000 35 000 - Felles legevakt Fauske-Sørf 3 740 000 3 866 000 126 000 Salten Brann 7 153 000 6 385 500-767 500 Samordnet innkjøp i Salten 300 000 590 000 290 000 Salten kultursamarbeid 95 500 97 000 1 500 Samisk bokbuss 15 000 15 000 - Sceneinstruktøren Indre salten 22 500 30 000 7 500 Krisesenteret i Bodø 508 000 669 000 161 000 Overgrepsmottak Bodø 260 000 288 000 28 000 Legevaktsentral AMK 500 000 725 000 225 000 Sum 20 426 070 18 769 140-1 656 930 Som tabellen viser er kommunens tilskudd til interkommunalt samarbeid redusert med 1,8 mill. kroner sammenlignet med fjoråret. Dette skyldes nedleggelse av brannstasjon i Valnesfjord som gir lavere tilskudd til Salten Brann, samt at Fauske kommune har valgt å gå ut av det interkommunale PPT-samarbeidet fra og med 1. august 2014. Det er derfor beregnet tilskudd begrenset til perioden 01.01-31.7 2014. 4.6 Selvkost Med selvkost på kommunale tjenester menes enkelt sagt at kommunen ikke kan ta mer i betaling enn det koster å produsere tjenesten. 23
Dette gjelder for følgende tjenesteområder: Vann produksjon/ distribusjon Avløp og slamtømming Renovasjon Vann og avløp administreres sammen med vei i enhet VVA. Det vises til egen sak for gebyrer på disse tjenestene. 4.7 Tilskudd kirkelig fellesråd Kommunens økonomiske ansvar for Den norske kirke er nedfelt i Kirkelovens 15 Forståelsen av kommunenes økonomiske ansvar etter kirkeloven 15 bygger på den forutsetning at de kommunale bevilgninger til kirken skal gi grunnlag for tilfredsstillende drift og vedlikehold av kirker og kirkegårder og for utgiftsdekningen i kirkelige stillinger med tilhørende driftsposter. Budsjettrammen til disse formål vil imidlertid være gjenstand for ordinære kommunale prioriteringer innenfor lovens rammer. Tabellen nedenfor viser utviklingen i Fauske kommunes budsjetterte tilskudd de 6 siste årene. Tabell 20 Tilskudd kirkelig fellesråd (i mill kr) Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjettår 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Beløp 5,42 6,24 6,62 6,76 6,98 6,79 Vekst % 15,11 % 6,09 % 2,04 % 3,30 % -0,03 % Tilskuddet til kirkelig fellesråd er i utgangspunktet økt i tråd med kommunal deflator som i statsbudsjettet for 2014 er beregnet til 3,0 %. Dette tilsvarer den beregnede lønns og prisveksten som kommunene blir kompensert for gjennom statsbudsjettet. Fellesrådet har i sitt budsjettskriv bedt om at kommunens tilskudd for 2014 økes med 1,39 mill. kroner. Ut fra de store kuttene som det legges opp til innenfor den kommunale driften, finner rådmannen ikke rom for å øke bevilgningen til kirkelig fellesråd ytterligere i årets budsjett. Det er viktig å være oppmerksom på at i tillegg til årlig driftstilskudd dekker kommunen renter og avdrag på investeringer vedrørende kirker og kirkegårder. Rådmannen har vurdert oppgavene som utføres av kirkelig fellesråd og har kommet til den konklusjon at det er ønskelig av kommunen overtar vedlikehold av alle grøntanleggene som er knyttet til denne virksomheten. Det innebærer at rådmannen i 2014 vil starte en prosess som har som målsetting å få gjennomført en virksomhetsoverdragelse av driften av grøntanleggene og personell som i dag er underlagt kirka. Rådmannen mener at dette vil gi synergier med annen kommunal virksomhet og en god ressursutnyttelse som på mange områder vil gjøre kvaliteten i dette arbeidet bedre. Det er i 2014 lagt inn en effekt på kr 0,4 mill. kroner og i 2015 en effekt på 0,6 mill. kroner. Dette er årsaken til budsjettveksten til kirkelig fellesråd er negativ, selv om budsjettet er regulert i tråd med deflatoren. Budsjettet vil bli ytterligere regulert når en gjennomfører virksomhetsoverdragelsen. 24
5.0 Driftsområder 5.1 Budsjett resultatenheter Tabell 21 Oversikt budsjett alle resultatenheter fordelt på kontogrupper (i mill. kr) Beskrivelse kontogrupper Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Fast lønn 303,6 280,7 275,1 266,4 263,5 Vikarlønn * 18,7 25,4 25,5 23,9 23,9 Refusjoner sykepenger/fødselsp -13,2-15,7-15,7-15,0-15,0 Overtid 1,7 1,7 1,7 1,6 1,6 Annen lønn 24,2 24,9 24,9 25,0 25,0 Sosiale utgifter 69,3 78,5 77,3 74,7 74,2 Kjøp som inngår i kommunal tjprod 89,7 85,6 86,3 85,3 85,3 Kjøp som erstatter kommunal tjprod 58,4 99,1 98,5 97,9 97,9 Overføringer 48,2 45,4 45,5 45,3 45,3 Finansutg 0,9 0,2 0,2 0,2 0,2 SUM UTGIFTER 601,5 625,8 619,3 605,3 601,9 Brukerbetalinger -50,4-51,4-51,3-48,4-48,4 Overføringsinntekter -39,5-44,3-44,9-44,7-44,7 Tilskudd fra stat, kommuner, private -21,1-26,9-26,9-26,9-26,9 Finansinnt -2,5-4,7-4,7-4,7-4,7 SUM INNTEKTER -113,6-127,4-127,8-124,7-124,7 NETTO TIL DRIFTSENHETER 487,9 498,4 491,4 480,6 477,1 * inkl vikarkjøp eksterne Alle tiltakene er inkludert i budsjettene til enhetene. Den største utfordringen i budsjettet er å holde bruken av lønn under kontroll. Flere enheter har tiltak som innebærer varige stillingskutt. De foreslåtte driftstilpasningene er ikke tilstrekkelig, slik det er også nødvendig å utrede og gjennomføre ytterligere driftstilpasninger i tjenesteproduksjonen i 2014. Budsjettet for 2014 har ikke avsetninger til fond. Figur 5 Fordeling budsjett mellom samhandlingsområder 25
5.2 Ressursbruk 5.2.1 Utvikling årsverk Antall faste årsverk har vært stabilt i perioden 2010-2012. Tallene viser en reduksjon fra 2012 til 2013, men at det er tilnærmet uendret fra 2013 til 2014. For 2014 og 2013 er tallene hentet fra budsjettverktøyet ARENA, som har gode kvalitetssikrede tall. I tiltakene som er foreslått i 2014 ligger det en reduksjon på ca 25 årsverk, noe som ikke inkludert i tallene for 2014. Tabell 22 Budsjetterte årsverk 2010-2014 Budsjetterte årsverk* 2010 2011 2012 2013** 2014*** Faste stillinger 676,52 675,45 672,29 664,36 670,44 Eksternt finansiert og midl.tidige stillinger 15 18,47 20,76 16,52 8,7 Totalt 691,52 693,92 693,05 680,88 679,14 Endring 2,4-0,87-12,17-1,74 *PPT er holdt utenfor ** Vedtatte tiltak 2013 ga ingen netto effekt - tallene er dermed endret fra tabell i budsjett 2013 *** Eks tiltak 2014. Tiltak 2014 kan gi en reduksjon på ca 25 årsverk Lønn utgjør over 80% av kommunens budsjett. Dersom Fauske kommune skal kunne tilpasse tjenestetilbudet til tilgjengelige inntekter, må dette innebære en reduksjon i antall stillinger. Selv med de foreslåtte tiltakene i 2014 er ikke reduksjonen tilstrekkelig for å få en sunn økonomi. 5.2.2 Sykefravær Pr. september 2013 er sykefraværet på sammen nivå som på samme tidspunkt i 2012. Det er ingen store endringer fra 2012 til 2013. Korttidsfraværet er lavt mens langtidsfraværet er det som preger statistikken. Sykefraværet påvirker bruken av vikarer og gir til dels store utfordringer i ulike enheter. Fauske kommune er IA-bedrift og har klare planer i hht IAmålene. AMU har tatt initiativ til et prosjekt som i første omgang er rettet mot barnehager. Formålet er å redusere sykefraværet ved fokus på nærværsarbeid. Prosjektet skal vare hele 2014. Både bedriftshelsetjenesten og arbeidslivssenteret er involvert. Figur 6 Utvikling sykefraværet totalt for Fauske kommune 2012 og 2013 26