Byrådssak 24/17 Elevenes vurdering av læring LIGA ESARK-2237-201700916-1 Hva saken gjelder: Bakgrunnen for saken er en interpellasjon om elevvurdering fra representantene Sondre L. Rasch og Peter Christian Frølich (H) til bystyrets møte 23. april 2014 der det ble foreslått/vedtatt at byrådet skulle legge frem en sak om etablering av en ordning med elevvurdering i ungdomsskolen. Saken ble ikke lagt frem i forrige byrådsperiode, og byrådet Schjelderup vil med denne saken synliggjøre for bystyret hvordan elevenes vurdering av egen læring er ivaretatt i bergensskolen i dag: Opplæringsloven gir tydelige føringer for at elev og lærer skal ha dialog rundt læringsarbeidet, og Stortingsmeldingen om fornyelse av Kunnskapsløftet signaliserer at læringsstrategier og refleksjon over egen læring må få en sterkere plass i læreplanverket fremover. Kvalitetsutviklingsplanen Sammen for kvalitet læring, som ble vedtatt av bystyret høsten 2016 gir sterke føringer for elevmedvirkning og dialog rundt læringsprosessene. Samtidig har bergenselevene muligheter til å uttale seg om egen læring gjennom den lokale kvalitetsoppfølgingen, og i den nasjonale elevundersøkelsen. Vektlegging av kvalitetsutvikling i profesjonsfellesskap skal sikre at dialogene om læring ikke bare skjer mellom enkeltelever og læreren, men skal føre til læring som kommer alle til gode. Med bakrunn i dette mener byrådet at intensjonene i interpellantenes forslag er ivaretatt, og at det derfor ikke er nødvendig å legge fram en sak der det etableres en ny og egen ordning for elevvurdering. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Vedtak i Bergen bystyre 23.4.2014 i forbindelse med interpellasjon nr.11-2014. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Bystyret avviser forslaget om å etablere en ny og egen ordning for elevvurdering i ungdomsskolen. Dato: 17. januar 2017 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Harald Schjelderup byrådsleder Pål Hafstad Thorsen byråd for barnehage, skole og idrett 1
Saksutredning: 1 Bakgrunn Bakgrunn for saken er en interpellasjon i bystyrets møte 23. april 2014 der representantene Sondre L. Rasch og Peter Christian Frølich (H) ba byrådet legge fram en sak om etablering av en «ordning med elevvurdering i ungdomsskolen». I interpellasjonen vises det til at regjeringen har annonsert at den vil sikre alle elever i den videregående skolen rett til å evaluere undervisningen, og at kunnskapsministeren har satt i gang arbeidet med å forskriftsfeste en slik evaluering for videregående skole som skulle tre i kraft fra 2015. Det vises også til at en slik ordning vil gi elevene mulighet til å bli hørt, til å bli tatt på alvor i forhold til hvordan de opplever sin undervisningshverdag og at det kan gi elevene en mulighet til å evaluere undervisningen anonymt. Daværende byråd for barnehage og skole Harald Victor Hove svarte at byrådet ville komme tilbake med en utredning av spørsmålet om «elevvurdering i ungdomsskolen», herunder: - Elevenes vurdering av egen læring, og skolens og lærerens tilrettelegging for læring - Systematiske metoder for innhenting av kunnskap om spørsmålet - Skolens og lærernes bruk av slik kunnskap I svaret ble det også vist til at en ville innhente erfaringer med temaet fra videregående skoler, og søke å knytte eventuelle nye ordninger opp mot det arbeidet som allerede foregår i bergensskolen på området. I forbindelse med interpellasjonen ble det gjort følgende vedtak: Bystyret ba byrådet legge fram en sak om etablering av en ordning med elevvurdering i ungdomsskolen. Sak om elevvurdering ble imidlertid ikke fremmet av forrige byråd. Byrådet vil med denne saken avvise forslaget. Begrunnelsene fremkommer i saksutredningen. 2 Elevenes vurdering av læring Det er elevens læring som er formålet med opplæringen, og byrådet er enige med interpellantene i at elevene skal være med på å vurdere og å gi tilbakemelding på egen læring. Det er også viktig at elevenes tilbakemelding kommer fra elevene selv. Å vurdere egen læring innebærer å vurdere læringsprosessen og lærerens/skolens tilrettelegging for læring, og forutsetter dialog mellom elev og lærer. Formålene med å involvere elevene i vurdering av egen læring er flere: Å utvikle elevenes læringskompetanse; det vil si gi elevene mulighet til å tenke rundt egen læring, utvikle egne læringsstrategier og være med på å påvirke læringsprosessen. Samtidig vil det å involvere elevene i vurdering av læring også gi lærerne en mulighet til å få en større forståelse av hvordan elevene lærer. Hovedmålsettingen med elevenes vurdering av egen læring må være å bidra til bedre læring. Byrådet vil i denne saken drøfte forslaget i interpellasjonen i lys av eksisterende læreplan/lover/forskrifter, allerede igangsatte prosesser, og nye strategier for kvalitetsutvikling for bergensskolen som ble vedtatt av bystyret høsten 2016. Byrådet vil videre i saken utdype på hvilke måter det legges til rette for at elever kan delta aktivt i vurdering av egen læring. Byrådet mener at allerede etablert praksis, sett i sammenheng med føringer gitt i ny kvalitetsutviklingsplan, ivaretar intensjonene i interpellasjonen forstått som elevenes vurdering av læringsarbeidet og av lærerens tilrettelegging for læring. 2.1 Opplæringsloven gir forpliktelser for dialog mellom elev og lærer om læring Bestemmelsene om underveisvurdering i forskrift til opplæringsloven bygger på forskning som viser at elever lærer best når de forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem, når de får tilbakemeldinger på kvaliteten på arbeidet og råd om hvordan de kan forbedre seg. Elevene skal også 2
involveres blant annet ved å vurdere sitt arbeid, sine produkter og sin utvikling. Underveisvurderingen skal gi begrunnet informasjon om elevens kompetanse og gis for å bidra til elevens faglige utvikling. Den skal være læringsfremmende og bør ha et innhold og en form som bidrar til å styrke elevenes motivasjon og mestringsfølelse. God underveisvurdering forutsetter kommunikasjon mellom elev og lærer, og Forskrift til Opplæringsloven gir forpliktelser for at underveisvurdering skal skje i en dialog mellom lærer og elev om læring: 3-11 omhandler underveisvurdering, og sier blant annet følgende: Undervegsvurdering i fag skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen og lærekandidaten aukar kompetansen sin i fag. Undervegsvurderinga i fag, i orden og i åtferd skal givast løpande og systematisk og kan vere både munnleg og skriftleg. Undervegsvurderinga skal innehalde informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten og gi rettleiing om korleis ho eller han kan utvikle kompetansen sin i faget. Eleven, lærlingen og lærekandidaten har minst éin gong kvart halvår rett til ein samtale med kontaktlæraren eller instruktøren om utviklinga si i forhold til kompetansemåla i faga. Samtalen kan gjennomførast i samband med halvårsvurderinga utan karakter, jf. 3-13 og i samband med samtalen med foreldra etter 20-3 og 20-4. 3-12 omhandler egenvurdering Eigenvurderinga er ein del av undervegsvurderinga, og formålet med eigenvurderinga er at eleven, lærlingen og lærekandidaten reflekterer over og blir bevisst på eiga læring. Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling. Imidlertid har resultater fra elevundersøkelsen over flere år vist at elevene i for liten grad involveres i vurdering av egen læring. Stortingsmelding 28 (2015-2016) Fag fordypning forståelse gir derfor signaler om at ny generell del av Læreplanen skal utdype skolens ansvar for elevenes medvirkning, medansvar og hvordan elevene lærer å lære og utvikler sine læringsstrategier. Elevenes rett og plikt til å medvirke i planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen inngår i dette. Departementet vil også at læringsstrategier og refleksjoner over egen læring skal også omtales i læreplaner for fag i den grad det er relevant. 2.2 Ny kvalitetsutviklingsplan Sammen for kvalitet læring gir sterke føringer for elevmedvirkning og dialog rundt vurdering av læring Når eleven vurderer sin egen læring, er det naturlig nok lærerens tilrettelegging for læring som er bakteppe for vurderingen. For at læreren skal kunne legge best mulig til rette for elevenes læring, er det av stor betydning at læreren får respons fra eleven og elevene trenger derfor å ha dialog med lærer for å kunne sette ord på sine erfaringer med læring. Ny kvalitetsutviklingsplan for bergensskolen Sammen for kvalitet læring, ble vedtatt av bystyret høsten 2016. Satsingsområdet for planen er «læringskompetanse for det 21. århundre målrettede og medvirkende elever». I planen løftes det fram at dette innebærer at alle elever skal ha mulighet til å forstå og påvirke egen læring, og til å utvikle egne læringsstrategier. Elevene skal ha mulighet til å vurdere egen læring og reflektere rundt egen mål og måloppnåelse, og tilbakemeldingene til elevene skal inneholde hva eleven har oppnådd og hva eleven kan gjøre mer. En slik vurderingskultur kan bare formes gjennom dialog mellom elever og lærere i undervisningssituasjonen der elevene også gir tilbakemeldinger til lærer på læringssituasjonen og lærerens tilrettelegging for læring. 3
Kvalitetsutviklingsplanen gir også føringer for lærerrollen, og legger vekt på at læreren i tillegg til å være formidler av fag i større grad må utfordre og legge til rette for kommunikasjon og dialog mellom elev og lærer. Som en følge av ny kvalitetsutviklingsplan er det utarbeidet en ny standard 1 for praksis i Bergen kommune. Egenvurdering av læring, og dialog mellom elev og lærer rundt vurdering av læring står også sentralt her. I større grad enn tidligere vektlegges at lærerne må tilrettelegge for refleksjon rundt læringsmåter og læringsmål, der lærerne må involvere elevene. Det er også vektlagt at ledelsen skal være med å reflektere over elevens læring sammen med elevene. Følgende punkter fra standarden er aktuelle i denne sammenhengen: Eleven er aktiv i egen læring og reflekterer om læringen sammen med andre Eleven forstår aktuelle mål og deltar i utformingen av egne læringsmål Eleven vurderer sammenhengen mellom egne læringsstrategier og resultater Læreren reflekterer sammen med elevene om sammenhengen mellom læringsmål, læringsstrategier og resultater Læreren videreutvikler læringsarbeidet ved å evaluere sammenhengen mellom egen praksis og elevenes læringsresultater Ledelsen reflekterer over elevenes læring sammen med lærerne Hele standarden kan leses her: Standard for praksis i bergensskolen 2.3 Kvalitetsoppfølgingen i bergensskolen er arena for dialog om læringspraksis I Bergen er det som en del av den årlige kvalitetsoppfølgingen innført en ordning som gir elevene gjennom elevrådet muligheter til å komme i dialog med skolen om skolens læringspraksis, og å gi tilbakemelding om hvordan elevene opplever denne. I 2017 er det skolens læringspraksis som er temaet for kvalitetsoppfølgingsmøtet, og fokuset skal være på elevenes læring. En skal drøfte blant annet hvordan og i hvilken grad elevene er aktive i egen læring, reflekterer om læringen sammen med andre og om de er med og utformer læringsmål. Kvalitetsoppfølgingen er en arena for analyse og dialog der representanter fra administrasjonen møter skolen og sammen reflekterer over skolens læring På kvalitetsoppfølgingsmøtet deltar blant annet elevråd, skolens ledelse, representanter fra FAU og representanter fra administrasjonen i BBSI. Før møtet gjennomføres det kurs for elevrådene slik at hver elevrådsrepresentant lærer hvordan de, i forkant av kvalitetsoppfølgingsmøtet, kan samtale om skolens læringspraksis med sin klasse. Deretter sammenfatter elevrådsrepresentantene det de har drøftet i klassene, og legger dette fram på kvalitetsoppfølgingsmøtet. 2.4 Elevundersøkelsen gir elevene mulighet til å si sin mening om læring Elevundersøkelsen er en årlig undersøkelse i regi av Utdanningsdirektoratet der elever får si sin mening om læring og trivsel i skolen. Undersøkelsen har mange ulike spørsmål, blant annet kan elevene svare på hvordan de opplever undervisningen, veiledningen og relasjonen til læreren sin. Svarene brukes av skolen, kommunen og staten for å gjøre skolen bedre. Elevene svarer anonymt på undersøkelsen. Undersøkelsen er obligatorisk for elever på 7. og 10. trinn, og kan brukes på alle trinn. Også foreldrene i bergensskolen har mulighet til å uttale seg om skolens læringspraksis gjennom den årlige brukerundersøkelsen som Bergen kommune har. 1 En standard er et dokument som identifiserer god kvalitet på læringsarbeidet og setter en standard for hva en venter skolene skal arbeide mot. Standarden brukes også i den årlige kvalitetsoppfølgingen av skolene, der skoleeier sammen med skolen i fellesskap analyserer og vurderer skolens praksis. 4
2.5 Læring i profesjonsfellesskap i bergensskolen skal sikre forbedret læring for alle elever I 2010 ble det innført en ny ledelsesmodell med avdelingsledere for å få en sterkere tett-på ledelse og styrket oppfølging av lærerne i bergensskolen. Bakgrunnen var blant annet at norske lærere oppgav at de i liten grad fikk tilbakemeldinger og vurderinger fra lederne sine. Samtidig med endringen i ledelsesmodellen ble det lagt større vekt på kollektive og skolebaserte kvalitetsutviklingsprosesser i bergensskolen, noe som innebærer at ledelsen og alle ansatte deltar sammen i utviklingsprosesser på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid. Vurdering av læringsprosesser og læreres tilrettelegging for læring er derfor ikke noe som bare skal vurderes gjennom dialog med den enkelte elev, der den enkelte lærer skal videreutvikler sitt læringsarbeid ved å evaluere sammenhengen mellom egen praksis og enkeltelevers læringsresultater. Målet med at elevene skal vurdere læringssituasjonen og vurdere læreres tilrettelegging for læring er å forbedre læring for alle elever og lærere, og at dette må skje gjennom læring i et profesjonsfellesskap. Det betyr at lærerne må bidra til faglig fellesskap og en god delingskultur og ledelsen må initiativ til utviklingsprosesser i personalet. På denne måten kan lærerne sammen videreutvikle læringsarbeidet. Dette er også er formulert i ny standard for praksis som det er vist til over. 3 Konklusjon Byrådet har i denne saken synliggjort for bystyret hvordan elevenes vurdering av læringssituasjonen og lærerens tilrettelegging for læring ivaretas bergensskolen i dag. Kvalitetsutviklingsplanen Sammen for kvalitet læring som ble vedtatt av bystyret høsten 2016 gir sterke føringer for elevmedvirkning og dialog rundt læringsprosessene. Samtidig gir Opplæringsloven tydelige føringer for at elev og lærer skal ha dialog rundt læringsarbeidet, og Stortingsmeldingen om fornyelse av Kunnskapsløftet signaliserer at læringsstrategier og refleksjon over egen læring må få en sterkere plass i læreplanverket fremover. Samtidig har bergenselevene muligheter til å uttale seg om egen læring gjennom den lokale kvalitetsoppfølgingen, og i den nasjonale elevundersøkelsen. Vektlegging av kvalitetsutvikling i profesjonsfellesskap sikrer at dialogene om læring ikke bare skjer mellom enkeltelever og deres lærer, men skal føre til læring som kommer alle til gode. Med bakrunn i dette mener byrådet at intensjonene i interpellantenes forslag er ivaretatt, og at det derfor ikke er nødvendig å legge fram en sak der det etableres en ny og egen ordning for elevvurdering. 5