Det er viktig fr videre arbeid med UTV3091 å få så mye tilbakemelding sm mulig, spesielt av deg sm nettpp har tatt emnet. Takk fr at du tar deg tid til å svare her. Hvilke frventninger hadde du til UTV3091, g er frventningene innfridd? Jeg hadde frventet mer veiledningstime. Det var fr lite. Frventet at det skulle være mye å gjøre g at feltarbeidet skulle gå bedre enn det gjrde. Frventet at det km til å bli et tungt semester, g det stemte. Utver dette synes jeg faget har vært bra. Frventet dypere dykk i viktige prblemstillinger i utviklingsstudier. Denne frventningen er delvis innfridd. Vi har gått ne dypere i et par temaer, men pensum ligner mer en utvidelse av UTV1000 enn en ppfølger. Jeg frventet en utfrdring både når det gjaldt planlegging g gjennmføring av feltarbeid, g når det gjaldt bachelrppgaveskriving. Begge disse ble innfridd. Et fullstendig g utfrdrende fag. Pensum innfrir ikke mine frventninger, det er fr fragmentert g repeterende. Jeg ønsket å se at UTV3091 hang sammen med UTV1000 g at det gikk en rød tråd, g det gjrde det. Det var gdt å få en gjennmgang av de stre utviklingsteriene, men denne gangen knyttet vi det til større eksempler. Opplegg fr dette semesterets UTV3091 er nytt [Vår 2014]: Fkus på metde de første 6 ukene, etterfulgt av feltarbeid. Deretter fkus på tema-basert undervisning etter feltarbeid, kmbinert med ppgaveskriving. Hva synes du m pplegget? Hva har vært bra g hva kan/bør endres? Jeg synes at måten dere brukte, hva sm skal være først, andre sv var fltt. Jeg syns dette pplegget var veldig bra. Det kunne ikke ha blitt gjrt annerledes. Jeg må innrømme at feltarbeidet km litt brått på, så m man blir ppfrdret til å bestemme seg fr destinasjn g prblemstilling tidligere, før jul allerede, så hadde det vært bedre. Veldig bra å kunne kun fkusere på metde g frberedelser før feltarbeidet. Jeg følte meg likevel ganske ufrberedt til feltarbeid. Ville vært bedre med mer frberedelse på høstsemesteret. Frist fr valg av land tidligere fr eksempel. På slutten blir det veldig krt tid til å lese temapensum. Mitt inntrykk er at alle fkuserte på ppgaven g leser pensum de 3 siste ukene før eksamen når temaseminarene er ferdig. De burde kanskje flyttes til etter levering av ppgaven. Dette pplegget har fungert strålende, g min erfaring er at denne løsningen er mye bedre enn den tidligere. Opplegget syns jeg har fungert bra, det er ikke så mye peng med temafrelesninger før man drar da jeg trr det meste av dette ville gått i glemmebken fr min del. Relevante frelesninger g seminarer før avreise var svært nyttig. Jeg synes det har vært veldig bra. det har gitt ss tilstrekkelig med tid til både å lese pensum g til å skrive ppgave.
Baksiden med temabasert undervisning til slutt gjør at man ikke nødvendigvis rekker å tilegne seg en del kunnskaper sm kan være relevant fr ppgaveskrivingen. En blir på den måten kanskje mer avhengig av tidligere tilegnet kunnskap enn det muligens er ptimalt - penget med et avslutningsemne sm utv3091 er j dybdekunnskap. Metdeseminarer: gi din vurdering av metdeseminarene (pplegg, temaer, øvelser, seminarleder, sv) Den delen var bra. Jeg likte metdeseminarene svært gdt. Var versiktlige. Jeg likte gdt at det ble hldt fredrag g at seminarlederen var aktiv, samtidig sm vi fikk jbbe i grupper. Det å sitte i grupper med flere førte til at man fikk tips g gde råd av hverandre. Synes vi ble dårlig frberedt på hva vi skulle gjøre. Fikk egentlig bare beskjed m å skrive intervjuguide uten at vi visste hvrdan g vi hadde dårlig tid før felt gså. Så følte meg litt dårlig frberedt på felt. Metdeseminarene har fungert utmerket. Veldig gde, men syns kullet i år var såpass lite at man like gjerne kunne ha samlet alle til ett seminar. Nyttige fr å få igang tankeprsessen rundt ppgaven Temaseminarer: gi din vurdering av temaseminarene (pplegg, gruppearbeid, gjennmføring, seminarledelse, sv) Det var veldig krt tid til å skrive seminarppgaver g man klarte ikke å frberede sed gd nk. Bra å få diskutert pensum. Gde seminarer, men diskusjnen avspret litt mye. Jeg likte temaseminarene veldig gdt g havnet på en gruppe sm var veldig aktive slik at vi fikk mye ut av seminarene, men jeg ser fr meg at denne frmen fr seminar kan miste litt sin funksjn m gruppen ikke er aktive nk til å prate selv. Temaseminarene kunne kanskje i større grad vært ledet av seminarleder. Jeg er klar ver at penget med seminarundervisning er at vi sm studenter skal drive diskusjner.l., men en slags intrduksjn til de frskjellige temaene (altså i tillegg til frelesningene) - nærmere knyttet til pensumartiklene - trr jeg ville løftet kvaliteten på diskusjnene. Opplegget var k men det ble lite diskusjn, g dersm det ble diskusjn så var de færreste med. Burde være mer sånn at alle var tvunget til å skulle delta aktivt, så ikke det ble så stille. Igjen så var kullet så lite at det burde vært ett seminar g ikke t separate. Da metdeseminarene gikk, var vi midt i ppgaveskriving, g seminarene virket nedpriritert frdi det var fr tidlig å sette seg rdentlig inn i pensum. Opplegget var bra, men jeg syns at seminarene spret av alt fr fte, g det var behv fr å lede samtalen på riktig vei. Nen følte at de lærte lite, Det er ønskelig med et pplegg sm er mer seminarleder-styrt. Jeg mener gså at det skal stilles høyere krav til ppgaveinnlevering. Det at nen legger inn mer arbeid enn andre er urettferdig, g når det står at ppgaven skal legges pp
sm en akademisk tekst, g nen leverer sammendrag av en artikkel, så er det dårlig gjrt verfr andre Har du knkrete frslag på frbedringer til metde- g temaseminarer? Det var greit. Kanskje å invlvere seminarlederen mer dersm det ikke er nk deltagelse i studentgruppen. Kvaliteten på temaseminarene kan løftes ved å la seminarleder innlede med en intrduksjn til de aktuelle pensumtekstene. Tvunget deltakelse da flk ble fr passive. Burde vært slått sammen til ett seminar g ikke t, fr lite kull. Mulig at temaseminarer senere i semesteret ville vært mer lærerikt, samtidig sm det er lurt at de følger frelesningene slik de gjør nå. Strengere krav til ppgaveinnlevering, g et mer seminarleder-styrt pplegg i temaseminarene. Veiledning: hvrdan har du pplevd veiledningstilbudet på UTV3091? Har du frslag til frbedring? Veiledningstime var fr lite, synes jeg. Det var fr lite veiledning. I hvertfall en veiledningstime til lengre uti skriveprsessen ville vært bedre. Gjerne t. Det er gså veldig dårlig at veileder ikke kan lese ne ferdig tekst. Det ville hjulpet m hun kunne det. Grunnen var annymitets krav ifht sensur. Enkel løsning: Veileder g sensr skal ikke være samme persn. Jeg ville fretrukket å ha en veileder sm kunne lest ne av teksten underveis g gitt tilbakemeldinger. I tillegg kunne det vært en ide g gjøre en "mønsterppgave" tilgjengelig fr studentene slik at de ser hvrdan en bachelrppgave skal se ut, da dette var ne mange synes var vanskelig. Muligheter fr samtale med frelesere g seminarledere har vært gd. Det sm derimt har vært ttalt fraværende er et innblikk i universitets kmpetansekrav til ss sm studenter. Jeg persnlig er svært interessert i å gjøre det gdt - både i ppgaveskriving g muntlig eksamen - men aner ikke hva sm frventes g kreves av meg. Jeg har famlet i blinde g savnet sårt skriveråd mens jeg skrev den individuelle ppgaven. Veiledningstilbudet har vært k, men det er litt rart at man ikke kan diskutere innhld i ppgaven siden veileder gså er sensr. Jeg pplevde at dette var en slags dbbeltrlle.. Annymisering av ppgaven mister sin hensikt m veileder/sensr vet hvem sm har skrevet hva. Det burde rdnes slik at man kan få en veileder, sm ikke skal være sensr, slik at man kan få litt mer knkrete tips. Fr min egen del brukte jeg veiledningen svært lite på grunn av dette. Hvis det er et prblem at veileder g sensr er samme persn, bør kanskje dette være t persner i stedet fr at vi ikke kan få ne veiledning ut ver innhldsfrtegnelsen á april. Jeg vet ikke m nen sm har lik innhldsfrtegnelse ved levering sm den de fikk veiledning på. Det hele virker lite gjennmført frdi veileder åpenbart vet hvem sm har skrevet hvilken ppgave. Jeg ville anbefale at dere bestemmer dere; enten vet sensr hvem sm har skrevet ppgavene eller så er
sensr g veileder t frskjellige persner. Jeg kan fr øvrig ikke se hva sm er prblemet med at veileder kjenner persnen bak ppgaven med tanke på at vi ikke får frsvare ppgaven g at veileder/sensr dermed er den eneste persnen sm har frutsetninger fr å evaluere skrive- g utvelgelsesprsessen vi har vært igjennm. Veiledningstilbudet har vært gdt. Jeg føler at prgramleder har vært tilgjengelig på både mail g kntr. Andre frslag/innspill? Det skulle kanskje vært mye bedre m vi blir infrmert å ta intervjuer til slutt. Frdi man lære mye mens man skriver ppgaver g vet hva g hvrdan skal man stille spørsmål på intervju. At sensr på ppgaven vet hvem sm skriver hvilken ppgave g er veileder i tillegg fører til mindre veiledning g mangel på annymitet. Suppler pensum med mer filsfisk rienterte tekster. Frfattere sm Zizek, Badiu g Ranciere har skrevet utfyllende m hvilke idelgiske ppfatninger g antagelser mange av våre pensumartikkelfrfattere baserer seg på. Pensum virker sm et resultat av klipp g lim. Det bør ikke være pensum sm ikke tilhører en frelesning. Dersm man ikke har plass/tid/priritet til en frelesning, så bør pensumet fra denne kuttes, ikke bare bli hengende i luften. I år er dette tilfellet med krig g knfliktfrelesning fra i fjr. Frelesning ble kuttet men pensumet ble behldt g stappet inn andre steder. Jeg pplever gså pensumet sm lite effektivt, mye repetisjn. Metdepensum er relativt utdatert, da det føles håpløst å lese en artikkel m bruk av internett fra 2006, eller artikler sm sitererer mbiltelefnibruk fra 1995 sm m det var gjeldende fr i dag. Det blir litt håpløst (Desai g Ptter). Metdepensumet bør nk evalueres, da tre bøker (på det nivået) ppleves sm unødvendig. At man får karakter før muntlig er ne jeg persnlig ville fretrukket å ikke ha, men jeg vet ikke m dette er ne det er krav m at man må gi. Jeg kmmer persnlig til å avstå fra å sjekke karakteren slik at jeg ikke lar det påvirke selve muntlig eksamen. Frdeling 40/60 på muntlig/ppgave er litt skjev, da det er ingen tvil m at det er blitt brukt mer enn 60% av tiden på ppgaven g ikke 40% av tiden på muntlig eksamen. Ellers har jeg innspill til evalueringen i seg selv, det er ikke veldig lurt å ha evalueringsfrist 1. midt i innspurten til muntlig eksamen da svarene kan være preget av at flk ikke er på sitt mest lykkelige 2. man er litt mer pptatt med å lese enn å svare grundig g gjennmtenkt på evalueringer av faget g sist 3. Når man er helt ferdig med faget så vil man ha et bedre grunnlag fr å kunne gi tilbakemelding. Per nå kan jeg ikke si ne sm helst hverken psitivt eller negativt m muntlig da det er først m en uke. Pensum trenger en grundig gjennmgang. Det er repetetivt g fremstår sm fragmentert med enkeltstående artikler g kapitler, enkelte deler er utdatert, jeg vil påstå at metdebøker fra 1995 er fr gammelt. Jeg er gså verbevist m at det finnes bedre frmulerte g mindre tungrdde bøker enn fr eksempel Mikkelsen (1995). Enkelte artikler passer ikke inn i frelesningene, da freslår jeg at man erstatter disse med pensum sm passer, det kan umulig være vanskelig å finne andre artikler sm fyller sidetallene g handler m ne relevant. Jeg frstår at ressursene må pririteres ved UiO. Men allikevel mener jeg at avgangselever bør ha muligheten til å frsvare sin ppgave, legge frem hvilke valg sm er tatt fra feltarbeid til en ferdig ppgave; disse er mange! Og det vanskeligste med hele ppgaven, i mine øyne. Jeg ppfatter ikke en krt g grei frsvaring sm en
negativ ting, heller sm en fin måte å få tilbakemelding på prsessen g lære mer. I g med at veiledningen er såpass begrenset g de tekniske spesifikasjnene fr ppgaven er såpass få, føler jeg at en presentasjn av ppgaven ville gitt mulighet til å vurdere egne valg g løsninger. Det kunne gså være en idé å vente med denne evalueringen til vi er ferdige med eksamen, ikke midt i eksamensperiden. Det hadde vært greit å ha et seminar m ppgaveskriving. Hvrdan skriver man egentlig en bachelrppgave? En mønsterppgave kunne ha gitt inntrykk. Vi fikk lite, m ingen hjelp til det. Tusen takk fr ditt bidrag til et bedre UTV3091!