Et forslag til moduler. Lesing og skriving

Transkript

1 Et frslag til mduler Lesing g skriving

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Frrd Grunnlaget Kartlegging Mdulene Lesing Mdul 1: Lesemåter Mdul 2: Målretting g førfrståelse Mdul 3: Lesefrståelse g metakgnisjn Mdul 4: Ordfrråd Mdul 5: Kding Skriving Mdul 6: Planlegge g utfrme tekst Mdul 7: Kmmunisere med leseren Mdul 8: Reflektere Mdul 9: Vurdere g bearbeide tekst Kildeliste FORORD Dette heftet er min plan fr gjennmføringen av Ny GIV gjennm 20 undervisningstimer i løpet at 10 uker på Vg1 RM. Jeg har frsøkt å lage pplegget slik at det lett kan brukes av andre g lett kan verføres til andre prgrammråder. I arbeidet med en plan fr Ny GIV har jeg tatt utgangspunkt i t ting. Det ene er hva Akershus fylkeskmmune har sagt at skal være målene fr de grunnleggende ferdighetene lesing g skriving. Disse målene blir gjrt rede fr senere. Det andre er at jeg har lagt meg 2

3 tett pp mt prgrammrådet g hva læreplanen der sier at ligger i begrepene lesing g skriving. Jeg har derfr valgt å i str grad bruke tekster fra prgramfagsbøkene i lesingen g i str grad bruke prblemstillinger fra prgrammrådet inn i skrivingen. Begrunnelsen fr dette er både at Ny GIV ikke skal være flere timer i nrskfaget g at det inn i gjennmførtg beståttankegangen er viktig å tenke yrkesretting. Dette har med mtivasjn å gjøre, men gså med hva eleven faktisk har bruk fr å lese g skrive innenfr sitt prgrammråde. Innenfr de 20 timene har jeg frsøkt å lage mduler sm tar fr seg ett g ett felt. GRUNNLAGET Akershus fylkeskmmune utarbeidet i 2012 knkrete mål fr hva den lese- g skrivepplæringen i Ny GIV skal være. Målene er gjengitt under, g det er sm sagt de jeg har frsøkt å ta utgangspunkt i når jeg har utarbeidet dette pplegget. Det samme gjelder det sm står m grunnleggende ferdigheter på restaurant- g matfag. LESING Under utarbeidelsen av målene er det tatt utgangspunkt i Lesesenterets verktøy LeseLs. Her legges det vekt på følgende mråder innen lesing: Målretting, førfrståelse, kding, rdfrråd, lesefrståelse g metakgnisjn. Mål fr intensivpplæringen er at elevene kan: Frtelle hva målet er med å lese en bestemt tekst (Målretting) Si ne m hva en sammensatt tekst handler m ved å se på verskrift, inndeling, bilder etc. (Førfrståelse) Bruke strategier fr å tilegne seg nye begreper, fr eksempel markere nye begreper, definerer begreper med egne rd, bruke nye begreper i egne presentasjner (Ordfrråd) Bruke flere strategier fr å frstå innhldet i tekst, fr eksempel tankekart, tklnnentat, venndiagram, VØSLskjema g stille spørsmål til teksten (Lesefrståelse) Lese med flyt g i samsvar med særtrekk i ulike tekster, fr eksempel fagtekster, rim g frtellinger (Kding) Frtelle hva man kan gjøre dersm man ikke frstår det sm står i teksten (Metakgnisjn) Ny GIV. Mål fr intensivpplæringen i Akershus, vår 2012 SKRIVING Under utarbeidelsen av målene er det tatt utgangspunkt i diverse dkumenter fra, g samtaler med, Skrivesenteret. Her legges det vekt på følgende mråder innen skriving: Planlegge g bearbeide, utfrme, kmmunisere, reflektere g vurdere Mål fr intensivpplæringen er at elevene kan: Mestre nen strategier fr å kmme i gang med skriving, fr eksempel sette pp en dispsisjn, lage strukturerte tankekart g tenkeskrive (Planlegge g bearbeide) Bygge pp en tekst i frhld til tekststruktur, setningsppbygging g rettskriving på en slik måte at teksten kmmuniserer i den gitte skrivesituasjnen (Utfrme) Uttrykke meninger g dele kunnskap ved å skrive tekster i ulike sjangre, fr eksempel leserinnlegg, lgg, rapprt (kmmunisere) Frtelle m flere strategier sm kan brukes fr å lettere kmme i gang med skriveprsessen (Reflektere g vurdere) Bearbeide tekster på bakgrunn av respns fra andre g egen vurdering av teksten (Reflektere g vurdere) 3 Ny GIV. Mål fr intensivpplæringen i Akershus, vår 2012

4 GRUNNLEGGJANDE FERDIGHEITER Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kmpetansemåla der dei medverkar til å utvikle fagkmpetansen g er ein del av han. I restaurant- g matfaga frstår ein grunnleggjande ferdigheiter slik: Å kunne uttrykkje seg munnleg g skriftleg i restaurant- g matfag inneber å beskrive lukt, smak g utsjånad, bruke relevante faguttrykk i kmmunikasjn med andre g arbeide med rapprtar, lggføring g presentasjnar. Å kunne lese i restaurant- g matfag inneber å granske g reflektere ver faglitteratur g arbeidsbeskrivingar, g å kunne samanlikne g systematisere reseptar g infrmasjnsmateriell. Det inneber òg å frstå manualar fr maskinar g utstyr, g å frstå innhaldet i et kvalitetsstyringssystem. Kunnskapsløftet 06, Utdanningsdirektratet KARTLEGGING I år vil vi kartlegge alle Vg1-elevene ved hjelp av den mye bruke kartleggingstesten til Carlsten. Alle skal i tillegg skrive en tekst i løpet av første skleuke. Vi vil gså vite ne m hvem sm er definert sm Ny GIV-elever fra ungdmssklen, g vi vil se på annen kartlegging g karakterer fra ungdmssklen gjennm registreringsverktøyet Vkal. MODULENE På bakgrunn av målene ver har jeg kmmet frem til følgende mduler: Lesing: Mdul 1 Mdul 2 Mdul 3 Mdul 4 Mdul 5 Lesemåter Målretting g førfrståelse Lesefrståelse g metakgnisjn Ordfrråd Kding Skriving Mdul 6 Planlegge g utfrme tekst 4

5 Mdul 7 Mdul 8 Mdul 9 Kmmunisere med leseren Reflektere Vurdere g bearbeide tekst LESING Mdul 1 Lesemåter Målet med denne mdulen er å gi elevene en versikt ver g innsikt i ulike lesemåter de har å velge mellm. Dette er de lesemåtene jeg tenker å gjennmgå: Skanning eller letelesing Skumlesing Nærlesing Skanning eller letelesing Å skanne en tekst kan være en hensiktsmessig lesemåte når man skal lete etter knkrete pplysninger i en tekst. ØVELSE: Elevene skal finne ulike pplysninger sm læreren spør etter i utdelte tekster, fr eksempel: Finne ut hvilken side en kakeppskrift står på i kkebken Finne frem til det en vil ha svar på i en manual til en kjøkkenmaskin Finne et telefnnummer i en telefnkatalg Slå pp et rd i en rdbk g finne ut hva det betyr eller hvrdan det bøyes Finne et sted på et kart Finne svaret på et spørsmål læreren stiller i en tekst Dette kan etter hvert bli til en knkurranse der man ser hvem sm klarer å finne frem til pplysningene først. Denne øvelsen kan med frdel gjennmføres flere ganger i løpet av periden. Skumlesing Å skumlese en tekst kan være nyttig når man skal skaffe seg en versikt ver innhldet eller strukturen i en tekst man skal lese. Lesemåten kan gså være nyttig når man senere skal repetere ne man har lest. 5

6 Teksten jeg tar utgangspunkt i her er del 1 i lærebken Kst g livsstil fr Vg1 Restaurant- g matfag. ØVELSE: Vi går først inn på nettsidene under g bruker det sm står der sm utgangspunkt fr å snakke m hva skumlesing er. Deretter skumleser de kapittelet i lærebka. Når kapittelet er skumlest, får elevene i ppgave å starte på et tankekart. Dette skal de jbbe videre med etter at teksten er nærlest. Tankekartet kan de enten lage på et A3-ark, eller de kan bruke et digitalt tankekartverktøy Nærlesing Å nærlese en tekst kan være nyttig når eleven skal sette seg grundig inn i en tekst. Denne lesemåten tar vi bare en liten øvelse på i denne mgangen, fr senere å trene på den i arbeidet med kapittelet i før nevnte lærebk. ØVELSE: Mdul 2 Målretting g førfrståelse Målet med denne mdulen er å bevisstgjøre eleven på å tenke gjennm hva sm er hensikten med å lese en bestemt tekst g å trene på å velge rett lesestrategi i frhld til målet. I tillegg vil vi trene på førfrståelse. Ut i fra spørsmålene på disse sidene bestemmer vi hva sm er frmålet med lesingen g hvilken lesemåte sm er mest hensiktsmessig. Eksempler på fagtekster: Oppskrifter Arbeidsbeskrivelse Tekst i fagbka Rapprt Manualer Kvalitetsstyringsbeskrivelse 6

7 Lgg Førlesing Målet med førlesingsaktiviteter er å aktivere kunnskap eleven allerede måtte ha m et tema g å mtivere fr videre lesing. Før lesing av en fagtekst er det lurt: Å spørre seg hva sm er frmålet med lesingen. Hva skal du være pptatt av g hva skal du lære? Å rientere seg i teksten. Studer innhldslisten, illustrasjner, grafer, tekstbkser, underverskrifter, margtekster g uthevede rd. Å minne seg selv m det du kan fra før. Tenk gjennm, snakk m det, nter stikkrd, lag tanke- eller strukturkart, illustrasjner, VØSL-skjema, tklnnentat, venndiagram.l. Å velge strategi ut i fra frmålet med lesingen. Les høyt, stille fr deg selv eller sammen med andre. Skumlese, nærlese fr å tlke g vurdere Skriftlige eller muntlige aktiviteter: Frventningsskjema, tankekart, kmmentar til tittel, bruke bilde, arbeid med rd g begreper. Spørsmål m lesevaner Før jeg begynner å lese en tekst.. tenker jeg ver hva sm er frmålet med lesingen leser jeg tittelen g tenker ver hva teksten kan handle m leser jeg underverskrifter ser jeg på bilder, illustrasjner g grafer leser jeg margtekster, tekstbkser g uthevede rd leser jeg ingressen (det sm står med feit skrift først i teksten) leser jeg evt. Sjelden Av g til Ofte 7

8 sammendrag leser jeg evt. spørsmål bka har til teksten Førlesingsspørsmål knyttet til en fagtekst (Kblet til bken Kst g livsstil, del 1, Vg1 Restaurant g matfag) Hva heter kapittelet du nå skal til å lese i lærebken? Kapittelet heter. REFLEKSJON: Se på innhldsfrtegnelsen ver del 1 på side 7. Hva trr du kapittelet vil handle m? Jeg trr kapittelet vil handle m. Blad videre g ta en titt på bildene i del 1 i bken. Hva får de deg til å tenke? Bildene får meg til å tenke at BAKGRUNNSKUNNSKAP: Hva vet du m dette temaet fra før? Skriv uten å tenke g uten å løfte pennen fra arket i 3 minutter. Jeg vet at 8

9 MÅLSETTING: Se nederst på side 9 i bken. Hva står det der m hva du skal lære i dette kapittelet? Målet er at jeg etter å ha lest dette kapittelet skal ha lært En annen måte å bevisstgjøre elevene på i denne fasen, er ved å la dem bruke et såkalt VØSL-skjema: ET dette vet jeg m emnet fra før NSKER dette ønsker jeg å lære m emnet LIK VIL JEG LÆRE disse kildene g disse lesemåtene vil jeg bruke ÆRT dette har jeg lært m emnet Underveis nærlesing av teksten Mens du leser kan det være lurt: Å stpper der det føles naturlig i teksten fr å Tenke ver hva du leser Stille spørsmål til teksten g deg selv Å spørre deg selv m du frstår det du leser Å snakke med andre elever m teksten Å vurdere m den lesestrategien du har valgt passer til frmålet Å stppe ved rd g uttrykk du ikke frstår g finne frklaringer på disse 9

10 Å lese med blyant i hånd streke under/ntere/tegne nøkkelbegreper, ppsummere ideer fra teksten (lgg, struktur, tankekart+++) Skriftlige eller muntlige aktiviteter: Ntatteknikker, marker med *, + eller -, gi leseppdrag, bruk pstit, lese g ntere i klnner. Bevisstgjøring, mdellering, utprøving g evaluering Sjangerark Sammenligne ulike typer rapprter skrevet i ulike sammenhenger Lesestpp underveis i lesingen: Tklnnentat, begrepsskjema, leselgg med innhldsreferat g kmmentarer Mdul 3 Lesefrståelse g metakgnisjn Målet med denne mdulen er Etterlesing Etter lesing av en fagtekst kan det være lurt: Å tenke gjennm frmålet med lesingen g spørre seg selv m utbyttet du har hatt av å lese g arbeide med teksten Å spørre seg selv m teksten handlet m det du trdde Å arbeide med teksten fr å vise hva du har lært. Du kan Tegne Skrive (rapprter, lgger, ntater) Oppsummere innhldet (tanke- eller strukturkart) Å vise at du kan bruke sentrale nøkkelbegreper Skriftlig eller muntlig: Skrivemal, startsetninger sm ppsummerer det sm er lest, tankekart med muntlig presentasjn. Fr å finne ut av m man har lært, må elevene etter innlæringen vise at de har frstått ved å rerganisere kunnskapen. Dersm eleven her finner ut av at han ikke har nådd målene fr arbeidet, må han vende tilbake til et tidligere stadium av læringsprsessen. Ordkart Tankekart Skrivemal (rapprt) Tegnentat Skjema m når, hvrdan g hvrfr rapprt er viktig En gd leser: 10

11 Lesefrståelse Strukturerer, stiller spørsmål, gjengir, gjenskaper g trekker slutninger, vurderer Ordfrråd Ser etter ukjente rd, lærer/bruker dem Metakgnisjn Reflekterer ver egen frståelse, reflekterer ver eget strategivalg Lesing i alle fag Kding Har trygge ferdigheter på bkstav, bkstavsekvenser, rd, tegn, avsnitt, sjangernivå Mål Vet hvrfr teksten skal leses, vet hva en skal se etter, velger lesemåte, vurderer målppnåelse Førfrståelse Orienterer seg i tekst, trekker frem egne frkunnskaper, bruker dem aktivt sm støtte under lesing, vurderer/justerer egne antagelser underveis Beskriver analyserer - reflekterer Spørsmål til leselgg Hva var målet med lesingen av denne teksten? I hvilken grad har jeg nådd dette målet? Hva har jeg gjrt fr å lese g lære? 11

12 Hva fungerte bra? Hvrfr? Hvrdan? Vil jeg endre lesemåte neste gang jeg skal lese fr å lære? Lesehastighet Mdul 4 Ordfrråd Målet med denne mdulen er å lære hvrdan man kan tilegne seg nye begreper/fagbegreper ved å lese en tekst fr til slutt å bruke begrepene selv. Her vil jeg bruke det samme kapittelet i lærebka. Denne delen er nært knyttet til nærlesingen av teksten. Mens elevene leser, ntere de vanskelige rd g uttrykk inn i et begrepsskjema g frsøker å frklare begrepet. Begrepskjemaer eller rdkart kan utfrmes på frskjellige måter. Under finner du tre eksempler. Eksempel 1 12

13 Hva er det? Definisjn Ordet Hvrdan er det? Egenskaper Eksempler Eksempel 2 Din egen frklaring Det mtsatte Ordet Egenskaper Eksempler 13

14 Eksempel 3 Begrep Definisjn av begrepet fra lærebk eller leksikn Begrepet slik det er brukt i en setning i teksten Skriv en setning der du viser at du kan bruke begrepet Mdul 5 Kding Målet med denne mdulen er å trene på å lese frskjellige tekster flytende g på en måte sm er i samsvar med særtrekkene til tekstens sjanger. Ulike tekstsjangere å øve på her, kan være f.eks.: Fagtekster Rim Frtellinger OPPGAVE: SKRIVING Mdul 6 Planlegge g utfrme tekst 14

15 Målet med denne mdulen er at eleven skal mestre nen strategier både fr å kmme i gang med skrivingen sin g fr å få struktur på teksten de skriver. Skrivestrategier Målet med skrivingen må være klart (Fkus, frm g frmål) Infrmere Åpning av ny restaurant. Infrmer m din nye restaurant i den lkale avisen Å infrmere m ne nytt ved å sammenligne det med ne allerede kjent. Bruke fagbegreper fra en tekst vi tidligere har lest Beskrive Å beskrive en framgangsmåte slik at andre kan følge den. Arbeidsprsess. Lage brun saus. Bruk fagbegreper. Bruke et presist språk. Struktur. Beskrive gjennm å lage et sammendrag. Frtelle Frtell m det beste måltidet du har hatt. Bruke adjektiver, skildre, innlevelse. Argumentere Påstand g begrunnelse. Det er viktig å spise sunt. Å argumentere utfyllende fr en sak. Først tre argumenter. Deretter en argumentasjnsrekke. S. 43 i bk 1 Reflektere Å reflektere ver valg av mat i sklekantina Strategiene må være i tråd med målet g med vurderingen sm er valgt Å kmme i gang Gde mdelltekster på fagtypiske sjangere: Arbeidsbeskrivelse med klar struktur g klart språk Ksthldsplan med begrunnelse fr valgene Rapprt Lgg Leserinnlegg Ta utgangspunkt i femavsnittsmetden Samskrive første tekst i et samskrivingsverktøy 15

16 Tenkeskriving alle kan mestre denne frmen fr skriving Skriv ned alle tanker Ikke løft blyanten fra arket Ikke stpp fr å tenke eller gjøre frandringer Krt tid Alt er lv. Ingenting er feil Kan løsne på skrivesperren Igangsetter/ppsummering av et tema Utgangspunkt fr samtale i klassen Bearbeide tanker g følelser Stppunkt i frbindelse med lesing av tekst Startppgave: Skriv alt du vet, trr du vet eller har lyst til å vite m ksthld, helse g livsstil Spørsmål vi kan stille til skriving: Fkus Hva er hvedpenget ditt? Hva må/vil du da ta med? (innhld) Hva vil du med denne teksten? Hvrdan vil du framstå? Frm Hvrdan skal du framstille det i frhld til mttakeres behv g frventninger? Frmål Hvem skriver du fr? Hva skal teksten brukes til? 16

17 Mdul 7 Kmmunisere med leseren Målet med denne mdulen er at eleven skal lære å uttrykke meninger g dele kunnskap ved å skrive tekster i ulike sjangere, på en slik måte at teksten kmmuniserer i den gitte skrivesituasjnen. Aktuelle sjangere her kan være: Leserinnlegg Lgg Rapprt OPPGAVE: Mdul 8 Reflektere Målet med denne mdulen er at eleven kan reflektere ver de ulike skrivestrategiene fr å kmme i gang med skriving av en tekst g at de kan se den saken de skriver m fra ulike sider. OPPGAVE: Mdul 9 Vurdere g bearbeide tekst Målet med denne mdulen er at eleven skal lære at en tekst ikke nødvendigvis er ferdig etter første runde med skriving, men at en tekst stadig kan frbedres på bakgrunn av respns fra andre g egen vurdering av teksten. OPPGAVE: Underveis i skrivingen Underveisrespns (Ingen vits å gi respns til slutt) Selektiv respns (Kan ikke gi respns på alt. Se skrivetrappa) Respns sm dialg (Ikke ta kntrll ver teksten. Still spørsmål til teksten. Unngå sjangerløs, ufkusert respns) Respns g revidering (respns må mtivere til revidering) Effektive kmmentarer Strukturere Skrive Respndere Revidere Skrive videre 17

18 Etter skriving Læringslgg KILDELISTE Berge, Kjell Lars m.fl.: SKRIV-skriving sm grunnleggende ferdighet, GAN Aschehug, Osl,