Skoleeierskap som fremmer skoleutvikling og profesjonell undervisning
«Skoleeierskap som fremmer skolebasert kompetanseutvikling og profesjonell undervisning» Hvordan aktivt skoleeierskap kan bidra til kvalitetsutvikling i satsingen, og hvordan skoleeier kan støtte skoleledere i arbeidet med skolebasert kompetanseutvikling og fremme praktisk, variert, utfordrende og relevant undervisning.
«Tematisk sidenotat» Ide 1 Ide 2 Ide 3 Ide 4 Min utfordring: Ide 5 Ide 6 Ide 7 Ide 8 Lytt deg inn på gode ideer.
Ide 1 Ide 2 Ide 3 Ide 4 F.eks.: Hvordan organisere og lede min virksomhet slik at det fremmer kollektiv læring i personalet? Ide 5 Ide 6 Ide 7 Ide 8
Bakgrunn
Skoleeier som stillas for kvalitetsutvikling
Hvem gjør hva?
Dette skal jeg snakke om: Innhold
Dialog som verktøy Dialog utforskende samtaler ikke bare for å oppnå konsensus og tilslutning, men vel så mye for å skape Nåsituasjon erkjennelser om egen praksis og eget forbedringspotensial aha-opplevelser Erkjenne behov for endring Ønsket framtidig situasjon (mål) for å oppnå ny felles kunnskap felles ambisjoner endringsvilje interne forpliktelser ansvarlighet vi-holdning http://www.ks.no/globalassets/vedlegg-til-hvert-fagomrader/utdanning-ogoppvekst/skole/084013rapport-hvordan-lykkes-som-skoleeier.pdf?id=2770
Ulike faser i en endringsprosess
Planlagte endringer - typiske utfordringer Dag Ingvar Jacobsen, Universitetet i Agder: - Ulik virkelighetsforståelse tar utgangspunkt i «noens» oppfatning av virkeligheten - Uklare sammenhenger tar utgangspunkt i «noens» løsninger - Ulike interesser tar utgangspunkt i «noens» prefererte virkemidler v/ Marlen Faannessen 90834016
Endringsledelse (Dag Ingvar Jacobsen, forts.) - Endringslederen er denne «noen» - Endring vil som regel kreve at noen andre endrer atferd - Endringsinitiativ vil dermed bli møtt med reaksjoner fra dem som forventes å endre seg v/ Marlen Faannessen 90834016
Endringsledelsens primære oppgaver: (Dag Ingvar Jacobsen) - Skape oppslutning om endring / dempe motstand endringsvilje - Gjennomføre endring - Institusjonalisere og stabilisere den nye tilstanden Jo sterkere endringsvillighet lederen evner å skape desto enklere er det å gjennomføre endring v/ Marlen Faannessen 90834016
Refleksjon: Individuell refleksjon: - Har du selv lykkes med å lede en endringsprosess? Noter ned noen smarte grep du gjorde. 2 min. - Rekkefremlegg rundt bordet 10 min - Oppløft i plenum 5 min v/ Marlen Faannessen 90834016
Hvordan lede endringsprosesser «Entusiasme for endring» (Skandsen, Lindvig, Wærness) v/ Marlen Faannessen 90834016
Defineringsfasen Hvor er vi? Ståstedsanalysen Medarbeiderundersøkelse/10-faktor PLC PULS/kvalitetskjennetegn Hvor skal vi? «Barnehagene og skolene i Sørum landets beste» Pedagogisk ledelse og organisasjonslæring som fremmer elevenes faglige og sosiale læring Hva gjør vi? Vi skaper en lærende organisasjon!
Eksempel fra Sørum overordnet strategi
Defineringsfasen Individuell refleksjon (sidenotat): Hvilken sammenheng er det mellom skolenes mål og kommunens overordnede mål? Hvordan er dette forankret hos skolelederne og lærerne? Hvordan kan du evt. forankre det bedre?
Utprøvingsfasen Hvordan gjør vi det? plan Sammenheng med eksisterende planer Arena: møter og nettverk Verktøy Teorigrunnlag System for evaluering og dokumentasjon Årshjul for drift og utvikling Kompetanse - Hva har vi? - Hva trenger vi? - Koordinering (eksterne aktører, andre satsinger) Trening - Læringssløyfer
Eksempel fra Sørum - teorigrunnlag Kjennetegn på lærende møter (Knut Roald 2008): a. Medskaping framfor medbestemming b. Spørsmål framfor forslag c. Bevisst utelate motførestellingar i søkjefasen d. På jakt etter samanhengar meir enn årsaker e. Vurdere positive resultat før negative resultat f. Møteleiing på omgang g. Heterogene arbeidsgrupper h. Prioritering framfor avstemming i. Milepælar og ansvarsfordeling j. Handlingsorienterte tilbakemeldingar om kompetanseutvikling j. Pauserommet er ingen god arbeidsstad k. Skilje mellom utviklingssaker og forvaltningssaker Kilde: http://www.udir.no/utvikling/artikler-utvikling/tegn-pa-god-praksis/3-utproving-av-ny-praksis-larendeorganisasjoner-i-hverdagen/33-skape-rom-for-kunnskapsutviklende-fellesskap/
Eksempel fra Sørum - prosessbeskrivelse
Utprøvingsfasen Individuell refleksjon (sidenotat): Hvilke andre planer må UiU ses i sammenheng med? Hvilke arenaer har dere? Er det behov for å etablere nye? Hvem kan du bruke som «speil»? Hvem kan skolelederne bruke som «speil»?
Evalueringsfasen Informasjon Analyse Tolkning Hva får man til og hva må forbedres? Tellinger og fortellinger
Fortelling fra Skåningsrud skole «Deltakelse i satsningen i Ungdomstrinn i utvikling» (UiU) gir mulighet til å få et mer tilpasset utviklingstilbud. Ståstedsanalysen som ble tatt hos oss våren 2015 indikerte et behov for å bli en mer kollektivt orientert skole. Dette stemmer overens med funn i arbeidsmiljøundersøkelser. Vi bestemte oss for å nærme oss dette gjennom arbeid med organisasjonslæring, VFL og klasseledelse.» Nina Sæther, rektor ved Skåningsrud skole og ressurssenter
Nina fortsetter «Ledelsen og to utvalgte ressurslærere deltar på fagsamlinger i prosjektet og vi har en veileder fra Høyskolen i Lillehammer. Prosjektet varer i 1,5 år og vi er nå inne i siste halvår. Foreløpige resultater viser en markant endring i at lærerne samarbeider på et dypere nivå og deltar i en medskapende utviklingsprosess som fører til bedre kvalitet på undervisningen i klasserommet. Fokus er dreid fra drift til et utviklingsperspektiv og fra medarbeidere som en mottaker av kompetanseheving til kompetansemobilisering. Dette vet vi fra kontinuerlig overvåking av arbeidsprosessen og questbacks før og midtveis i prosjektet. Det er mange suksesskriterier som må ivaretas i det videre arbeid for å sikre et varig resultat, at vi forblir en kollektivt orientert skole i utvikling.»
Nina oppsummerer: «Det viktigste for oss har vært: Backing fra skoleeier gjennom modellering i ledermøter, refleksjonssamtaler med skolens ledergruppe, og tilrettelegging for dialogarena med politisk skoleeier Å involvere hele ledergruppen ikke bare rektor Forankring hos de ansatte. Vi har fått til medskaping fremfor medbestemmelse.»
Evalueringsfasen Individuell refleksjon (sidenotat): Hvilke tellinger og fortellinger kan dere bruke i evalueringen? Hvem skal delta i evalueringen?
Ny drift Korrigering Standardisering System Sørum: Justering av kvalitetskjennetegn for VFL, etter hvert for organisasjonslæring og for klasseledelse Beholder organisering (skilledrift og utvikling) i ledermøter og nettverk Mer fokus på erfaringsdeling underveis Ny utprøving: kollegabasert teamcoaching (skoleledere)
Nina: «Slik jobber vi i dag» Rød tråd og forankring - Vi viser vår egen utviklingshistorie med jevne mellomrom, dette hjelper oss å holde fokus på det vi skal jobbe med og gir oss ro til lengre prosesser og mindre fragmentering. Felles bilder og bruk av verktøy - lærende møter har en struktur og metodikk som sikrer at alle stemmer blir hørt, inviterer til medskaping og gir retning slik at arbeidet blir utviklingsorientert. Vi bruker bilder som illustrerer arbeidsprosesser og gir oss et felles kart. Lærerne er mer aktivert i arbeidet gjennom refleksjon og framlegging av synspunkter. Det benyttes varierte metoder for å fremme dette. Skoleeiers bidrag - UiU inkluderer skoleeieres aktive deltakelse i hele utviklingsløpet. Dette gir sammenheng og styrker skolen i arbeidet gjennom å gi støtte og drivkraft til ledergruppen. Det er en styrke for oss at alle rektorene ledes i parallelle prosesser av skoleeier.
Nina: «Slik jobber vi i dag» Ekstern bistand - veileder fra fagfeltet bidrar med et eksternt blikk og fungerer som sparringpartner. Kan trekke fram perspektiver som ikke er synlige internt, fungere som kritisk venn og ser en helhetlig utvikling Faglig input - møte med forskere, ledere og politikere som gir en dypere innføring i fagfeltet og som åpner for dialog. Det gir oss mulighet til dypere og mer utviklingsorientert refleksjon i egen virksomhet. Samlet ledergruppe - utviklingsarbeid må ledes og blir sterkt og bredt forankret når en samlet ledergruppe arbeider sammen. Det gjør arbeidet interessant og inspirerende og sikrer kontinuitet. Et samlet personale med lærere assistenter og ledelse har allerede besluttet at arbeidet skal fortsette selv om prosjektperioden avsluttes i desember 2016.
For Sørum har dette vært viktig: Å involvere hele ledergruppen på den enkelte skole, og i hele kommunen Medskaping utforskende samtaler og lærende møter Tillit handlingsrom i utprøvingene Pedagogisk ledelse har betydning for elevenes læring kraften av modellering og kollektiv læringsreise Fokus på dybdelæring og kunnskapsdeling gjelder også for ledere gir en dypere refleksjon og forståelse Relasjoner - møtearenaer Entusiasme for og som endring! Nina: «Personalet sier at de eier utviklingen og de etterspør videre arbeid. Dette ble en milepæl for oss, uten at vi visste det da vi startet.»
Kommunene og skolene i Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland fant gullet! Deltakelse i «Ungdomstrinn i utvikling» førte til rekordhøye elevresultater for alle kommunene. «Nå er det spennende å være på skolen! Undervisningen er variert, utfordrende, praktisk og relevant» sier en elev ved Lund ungdomsskole i Rogaland. Rektor ved Hop skole i Bergen roser skoleeier og sier suksessen skyldes god modellering på læringsprosesser og støtte fra administrasjonen i kommunen. Jeg har fått et bedre innblikk i den skolebaserte kompetanseutviklingen, og på hva som skjer i klasserommene kommunalsjef (anonym)
Ulike faser i en endringsprosess & leaders