Nytt fra Norge Kjell Bjørvig NVF Forbundsstyremøte København, 26 november 2009
Aktuelle saker Trafikksikkerhetssituasjonen Nasjonal transportplan 2010-2019 F lt i f i i Forvaltningsreform og ny organisering av Statens vegvesen (SVV 2010)
Trafikkulykkene
Ulykkesutviklingen i Norge Drepte i trafikken, 1948-2007 600 560 500 452 400 312 338 300 269 282 200 100 133 0 Positiv ulykkesutvikling siden 1970 halvering til 2004 230 An ntall 1948 1950 1952 1954 1956 1958 1960 1962 1964 1966 1968 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 Størst reduksjon de første 20 årene, siden jevn, svak reduksjon
Antall drepte i 6 mnd perioder 300 250 200 150 100 juli-des jan-juni 50 0 2006 2007 2008 2009 jan - juni 98 97 137 97 juli 2006 - des 2007 144 2008 136 1182009 hele 242 233 255 97 1. Halvår 2008 hadde spesielt mange drepte 1. Halvår 2009 var normalt Arild Ragnøy VD
Antall drepte pr år Antall drept etter år 400 350 300 250 303 352 303 342 276 312 282 258 224 242 234 255 200 150 100 50 0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2008 Høyeste antall drepte siden 2004 2009 (?): 210-220 drepte? Laveste siden 1954? Arild Ragnøy VD
Programområdene riksveger Mill kr per år (snitt) NTP 2006-2015 NTP 2010-2019 Mindre utbedringer 102 277 Gang- og sykkel 116 294 Trafikksikkerhet 332 860 Miljø- og service 31 115 Kollektiv 26 178 Planlegging og 111 284 grunn
Kampanjer
100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Bruk av bilbelte 1973-2006 Obligatorisk 1975 Gebyr kr 200 1979 Gebyr kr 300 1987 Gebyr kr 500 1994 Gebyr kr 750 2000 I tettsteder (fører) Utenfor tettsteder (fører) Motorveg (fører) % bru k 197 3 197 4 197 5 197 6 197 7 197 8 197 9 198 0 198 1 198 2 198 3 198 4 198 5 198 6 198 7 198 8 198 9 1999 0 1999 1 1999 2 1999 3 1999 4 1999 5 1999 6 1999 7 1999 8 1999 9 2000 0 2000 1 2000 2 2000 3 2000 4 2000 5 2000 6
Fartskampanjen Fartskampanjen er vår hovedsatsing i 2009 Hovedfokus på fart utenfor tettbygd strøk fordi de fleste alvorlige fartsulykkene skjer der Samarbeid med Politiet (hovedsaklig kontroller) Skal etter planen gjennomføres t.o.m. 2012 Kampanjen rulles ut i mai 2009 Hvilken side er du på?
Hvorfor fartskampanje? I over halvparten av dødsulykkene har fart vært medvirkende årsak til ulykkene. I ca. 30 % av dødsulykkene har føreren kjørt litt fortere enn det fartsgrensen eller forholdene tilsier. I ca. 20 % av dødsulykkene har ekstremfart vært årsaken. Overordnet mål: Redusere antall drepte og varig skadde i trafikken. (Nullvisjonen) Mål for fartsarbeidet i etaten: I 2016 skal 85 % av Mål for fartsarbeidet i etaten: I 2016 skal 85 % av trafikantene overholde fartsgrensen.
Målgruppe Vanlige folk som ønsker å oppføre seg ansvarlig og tror de kjører forsvarlig.
Mye fokus på vegnettets tilstand
Nasjonal transportplan 2010 2019 (NTP)
Nasjonal transportplan 2010-2019 Historisk høye ambisjoner Nær 154 mrd. kr til veg økning på 58 mrd. kr eller 61 prosent i forhold til NTP 2006-2015. 2015. Trafikktilsyn, drift og vedlikehold: 58 mrd. kr Riksveginvesteringer: 77 mrd. kr
Investeringer 2010-2019 2010-2013 2013 2014-2019 2019 2010-2019 2019 Stat Bom Stat Bom Stat Bom Store prosjekt 15840 24990 31170 34610 47010 59600 Programområder 6950 1330 13130 1910 20080 3240 Rassikring 2000 160 3000 0 5000 160 Sum totalt 24790 26480 47300 36520 72090 63000
Rute 6a E6 Oslo Trondheim med tilknytninger 2010-2013 2014-2019 2010-2019 Stat Anna Stat Anna Stat Anna Store prosjekt 3450 9360 5030 5910 8480 15270 Programområder 1250 680 2300 1240 3550 1920
Rute 3 E18 Oslo Kristiansand og E39 Kristiansand Stavanger med tilknytninger 2010-2013 2014-2019 2010-2019 Stat Anna Stat Anna Stat Anna Store prosjekt 1670 5500 6490 10850 8160 1350 Programområder 820 220 1780 300 2600 520 Post 35 Bjørvika 610 1000 610 1000
Innhold Hardangerbrua lengde 1.310 m. Ferdig 2011 Bakgrunn Presentasjon av ferdige rapporter Vedlikeholdsett erslep Gjenanskaffelse sverdi Informasjon om pågående arbeid
Klimautfordringen Vegtrafikken slipper årlig ut 10 mill. tonn klimagasser, som tilsvarer 18 % av Norges klimagassutslipp Tiltak for reduksjon i vegtrafikk, tilrettelegging g for kollektivtrafikk, sykkel Virkemidler for utslippsreduksjon ved vegbygging g Alternative drivstoffer + utslippsreduksjon fra tradisjonelle drivstoffer Trafikkstyring og regulering
Numedalslågen v/ Kongsberg, juli 2007
Rv 5 Kjøsnesfjorden Ripestranda, januar 2009
Prisutvikling for funksjonskontrakter
Forvaltningsreformen Hvorfor? Mange offentlige utredninger konkluderer med at det er et demokratisk underskudd på regionalt/lokalt nivå i Norge. Dette vil man gjøre noe med, derfor forvaltningsreformen. Hva er reformen? En reform for å forandre styringen av offentlig sektor i Norge. Når? 1. januar 2010
Mer fylkesveg mindre riksveg etter 2010 OFFENTLIG VEGNETT I DAG Riksveger Fylkesveg Kommunal Øvrig riksveg veg 8.800 18.000 27.000 38.000 km km km km OFFENTLIG VEGNETT ETTER 1.1.20101 Stamveg Riks- veg 10.400 (Vegdirektoratets høringsutkast) Fylkesveg veg 44.000 Kommunal veg 38.000 km Km Km
Sams vegadministrasjon på regionalt nivå. Skisse. STORTINGET Lover og bevilgninger. Kommuneprp. m.m. FYLKESTING Regjering Samferdsels- departement Vegdirektorat Ulik organisering av politiske organer Fylkesrådmannen eller annen adm. leder Regionvegsjef Sams vegadministrasjon Sams vegadministrasjon ( hører under, vegl. 10 og instruksen)
Trafikksikkerhet 1. Antall drepte i trafikken: Før 2010: Flest drept på riksveg (forholdstall Rv/Fv 85/15) Etter 2010: Forholdstallet ca50/50 for Rv/Fv 2. Antall alvorlig/meget alvorlig skadde: Før 2010: Flest hardt skadde på riksveg (80/20) Etter 2010: Forholdstallet 40/60 for Rv/Fv 3. Fylkeskommunene står overfor en helt annen og mye større trafikksikkerhetsutfordring etter 2010. Fylkeskommunene k må etter 2010 bidra i betydelig større grad til at nasjonale TS-mål blir nådd.
Vegadministrasjon - etter 2010 Et samlet Statens vegvesen Et samlet Statens vegvesen med en felles statlig vegadministrasjon i regionene, for operativ oppfølging av fylkesveger og riksveger. Tilnærmet lik dagens løsning for riks- og fylkesveger. Dette er Regjeringens vedtak om organisering av vegadministrasjonen.
Organisering og personale Vegdirektoratet og fem regioner 5 regioner m/riks- og fylkesansvar 72 trafikkstasjoner 5.200 ansatte
Forslag til organisering på etatsnivå
Forslag til organisering i regionene
SVV 2010 - Hovedtrekk Regionene får én avdeling per fylke som ivaretar forholdet til fylkeskommunen for riksveg og fylkesveg. Trafikant - og kjøretøyområdet - egen avdeling i regionene. IKT samles som én nasjonal enhet. Det blir opprettet en nasjonal enhet for kundetjenester. Det nasjonale myndighetsområdet ivaretas av to enheter Veg og transport og Trafikant og kjøretøy. Det etableres en nasjonal kompetanseenhet. Det etableres én enhet med faglig ansvar for HR/personal og administrative støttefunksjoner på etatsnivå (støttefunksjoner organiseres også regionalt). Dagens stabsfunksjoner for vegdirektøren videreføres i tillegg opprettes en ny stab for virksomhetsstyring.
18 Nasjonale turistveger Nasjonale turistvegar i vest Atlanterhavsvegen Geiranger Trollstigen Gamle Strynefjellsvegen Gaularfjellet Sognefjellet Aurlandsfjellet Hardanger Ryfylke Jæren Nasjonale turistvegar i nord og aust Varanger Senja Havøysund Andøya Lofoten Helgelandskysten nord Helgelandskysten sør Rondane Valdresflye
Nasjonale turistveger Geiranger
Nasjonale turistveger Stegastein
Nasjonale turistveger Senja
Nasjonale turistveger Trollstigen Fotomontasje (ikkje endeleg design): Reiulf Ramstad Arkitekter as/ Mir Visuals