Forvaltningsreformen

Transkript

1 Forvaltningsreformen Hva er forvaltningsreformen? Hva betyr reformen for vegsektoren? Videre arbeid Bruberedskap

2 Hva er forvaltningsreformen? En reform for å endre styringen av offentlig sektor 2

3 Reformen i et nøtteskall Struktur og ansvar for oppgaver Nå Staten Flere oppgaver/ mer makt fra stat til region Ny struktur Staten 19 Fylkeskommuner Beslutninger knyttet til skjønn og prioritering: fra administrasjon til folkevalgte organer Regioner Antallet bestemmes i Kommuner Alle oppgaver flyttes fra fylkeskommunene til nye folkevalgte regioner 430 Kommuner 3

4 Hva betyr reformen for vegsektoren? 4

5 Hva betyr reformen for vegsektoren? (1) Stamvegene med en liten utvidelse (inkl. ferjestrekninger) forblir et statlig ansvar Ansvaret for det meste av øvrig riksvegnett inkl. ferjestrekninger overføres fra staten til fylkeskommunene og blir fylkesveg Trafikant- og kjøretøyområdet -- fortsatt statlig ansvar. Regional innflytelse på lokalisering av trafikkstasjoner. Regional planlegging skal styrkes (Ot. prp. nr. 32 ( )) Mer ansvar for regional kollektivtransport til fylkeskommunene Mer ansvar til fylkeskommunene for gange og sykkeltransporten (G/S-veg langs øvrig riksveg overføres fra staten) Statens vegvesen forblir trolig samlet med fortsatt ansvar for en felles statlig vegadministrasjon på regionalt nivå (som i dag). 5

6 Finansierings- og prioriteringsansvar Staten finansierer stamvegene over riksvegbudsjettet; fordelt på investeringer, drift/vedlikehold og kjøp av ferjetjenester. Regionene skal ha fullt finansierings- og prioriteringsansvar for det regionale vegnettet; investering, drift/vedlikehold og kjøp av ferjetjenester. Statens bevilgninger til det regionale vegnettet skal gis som del av statens rammetilskudd til regionene. Bompengefinansering skal behandles av Stortinget og ikke inngå i rammetilskuddet til regionene. 6

7 Endringer i det offentlige vegnettet m.m. DAGENS OFFENTLIGE VEGNETT Stamveg Riksveger Øvrig riksveg Fylkesveg Kommunal veg km km km km FRA OG MED (usikkert estimat) Stam veg Regional veg Kommunal veg km Km Km 7

8 Stamveger og regionale veger Noen utfordringer etter Ikke mulig å være helt presis. (tallene i parantes gjelder henholdsvis øvrig riksveg og fylkesveg) Dagens vegnett Stamveg Øvrig rv.+ Fylkesv Kom. veg Sum Ferjesamb. Antall (83+27) Bruer. Antall Vegbru, kai, G/S-bru Tunneler. Antall ( ) Drepte (2006) (80-35) Hardt skadde (2006) (Meget alv.+ alvorlig skadde) ( )

9 Videre arbeid (1) Nasjonale milepeler Ot.prp. med lovendringer knyttet til oppgavedeling og regioninndeling legges fram av Kommunal- og regionaldep. høsten 2008 (oktober?). Ot.prp. med forslag til endringer i veglov, vegtrafikklov og yrkestransportlov legges fram av Samf.dep. i slutten av 2008/tidlig St.meld. om NTP legges fram i årsskiftet 2008/09. Klassifisering avklares så langt som mulig i meldingen Fordeling av økonomiske rammer for stamveg, øvrige riksveger og andre nasjonale oppgaver Kommuneprop. for 2010 legges fram og behandles våren 2009 Rammetilskudd til regionene (fylkeskommunene) fastsettes. Reformen trer i kraft 1. januar

10 Videre arbeid i Statens vegvesen(1) Arbeidet over i en ny fase. Vi er ved en milepel i arbeidet. Reformarbeidet skifter gradvis fokus: Fra å utrede underlag for politisk avklaring av reformens innhold. Til å finne praktiske løsninger og gjennomføre det som Stortinget har gått/går inn for. Fokusskiftet vil prege vårt framtidige arbeid. 10

11 Videre arbeid i Statens vegvesen(2) Noen forutsetninger som videre arbeid bygger på. 1. Ansvaret for det vesentligste av øvrige riksveger overføres fra staten til fylkeskommunene 2. Trafikant- og kjøretøyområdet forblir statlig og samlet i Statens vegvesen som i dag 3. Statens vegvesen beholdes samlet med en felles statlig vegadministrasjon på regionalt nivå som: hører under Vegdirektoratet i saker angående riksvegnett 2010 og hører under fylkeskommunene i saker angående fylkesvegnett 2010 i prinsippet dagens ordning. 4. Fylkeskommunene opprettholdes med tilnærmet samme antall og grenser som i dag. 5. Arbeidet begrenses til det som er nødvendig for å gjennomføre reformen (departementets anvisning) 11

12 Videre arbeid i Statens vegvesen(3) Arbeidsoppgaver hvor Statens vegvesen blir involvert x Informasjon Klassifisering Øvrige Rv NTP, H-prog. SVV, Riksvegbudsjett Fv. 2010: Langtidspl., H-prog., Budsjett Organisering av Statens vegvesen Kommuneprp Ledelses- og styringssystemer Forvaltningsreformen Endre gjeldende lover og forskrifter Nasjonale oppgaver. Endret sektoransvar? Statlige føringer fylkesveg 2010 Ny plan- og bygningslov (plandelen) Avklare praktisk samarbeid Fylkeskom - SVV Praktisk overføring av ansvar, rettigheter, plikter 12

13 Oppgaver, ansvar og framdrift (1) 1 Klassifisering og nummerering av riks- og fylkesvegnett Klassifisering av øvrig riksvegnett Nummerering av riksveg og fylkesveg Utbygging VD Veg- og traf. VD 2 Nasjonale styringsdokumenter * NTP Strategi VD * Handl.prog. for SVV's statlige oppgaver Strategi VD * Riksvegbudsjett 2010 Strategi VD 3 Fylkeskommunale styringsdokumenter * Langtidsplan for fylkesveg 2010 Strategi VD * Handl.prog. for fylkesveg 2010 Strategi VD * Fylkesvegbudsjett 2010 Strategi VD 4 Kommuneproposisjon 2010 Strategi VD 5 Endre gjeldende lover og forskrifter * Lovendringer, utrede forslag R.prosj. + linjorg. 2) * Forskriftsendringer, utrede forslag R.prosj. +? 6 Statlige føringer for fylkesveg 2010 * Midlertidige føringer, utrede forslag R.prosj. + Int. arb.gruppe * Permanente føringer, utrede forslag R.prosj. + Ekst. utredning Note 1 Utføreransvarlig er den som mottar bestilling på en oppgave og er ansvarlig for å få den gjort. 2 R.prosj. = Forvaltningsreformprosjektet. 13

14 Oppgaver, ansvar og framdrift (2) 7A 7B Praktisk overføring av ansvar m.m. * Utrede omfang, retningslinjer m.m. R.prosj. + Int. arb.gruppe Gjennomføre konkret ansvarsoverføring: * i kontraktsforhold med forhandling Vegregion * i kontraktsforhold uten forhandling Vegregion * i tvistesaker, unntatt grunnerverv Vegregion * i grunnervervssaker Vegregion * eiendom Vegregion * forvaltningssaker Vegregion * forskotteringssaker Vegregion * regnskap og oppgjør Vegregion * andre oppgaver? 8 Avklare praktisk samarbeid Fylkesk. - SVV (felles vegadministrasjon) * Utrede hovedprinsipper for samarbeid Omorg.prosj. * Avklare samarb. med den enkelte Fk. Vegregion * Fullmakter fra fylkeskom. til SVV Vegregion 9 Ny plan- og bygningslov (plandelen) * Nasjonalt forventningsdokument Strategi VD * Statlig planlegging forøvrig Utbygging VD * Regional planlegging Utbygging VD * Kommunal planlegging Utbygging VD 14

15 Oppgaver, ansvar og framdrift (3) Oppgave Utføreransvar 1) Framdrift Nr Beskrivelse Au Se Ok No De Ja Fe Ma Ap Ma Ju Ju Au Se Ok No De 10 Nasjonale oppgaver (endret sektoransvar?) * Trafikksikkerhet, utrede Veg- og traf. VD * Gange og sykkel, utrede Utbygging VD * Kollektivtransport, utrede Utbygging VD * Miljø, utrede Utbygging VD * Andre nasjonale oppgaver, utrede? 11 Ledelse og styring * Ledelse og styring statlige oppgaver Strategi VD * Ledelse og styring fylkeskom. oppg. Strategi VD 12 Organisering av Statens vegvesen Omorganiseringsprosjek tet 13 Informasjon * Informasjonsstrategi Kom.stab VD * Intert informasjonarbeid Kom.stab VD + Vegregion * Eksternt Informasjonsarbeid Kom.stab VD + Vegregion Note 1 Utføreransvarlig er den som mottar bestilling på en oppgave og er ansvarlig for å få den gjort. 2 R.prosj. = Forvaltningsreformprosjektet. 15

16 Beredskap bru og ferjekai 16

17 Reservebrumateriell og mobile ferjekaier (1). Dagens situasjon Statens vegvesen (SVV) har i dag et beredskapsopplegg knyttet til bruer og mobile ferjekaier. I beredskapsopplegget inngår organisasjon, kompetanse og materiell. SVV s beredskapsopplegg: betjener primært stamveg, øvrig riksveg og fylkesveg (men også i en viss grad kommunal veg) både ved utbygging, drift og vedlikehold. Det er samarbeid opp mot forsvaret og jernbaneverket både hva angår materiell og kompetanse. Det er avtaler om samarbeid mellom SVV og entreprenører og utstyrsleverandører. Det er synes å være interesse for å utvikle et samarbeid mellom norsk og svensk statlig vegmyndighet. Mål og avgrensing for SVV s beredskapsopplegg: opprettholde sikkerhet og framkommelighet for vegtransporten. begrenset til vegbroer og ferjekaier i offentlige vegsamband. 17

18 Reservebrumateriell og mobile ferjekaier (2). Noen modeller for 2010 Statlig bruberedskap. Statens vegvesen, Jernbaneverket og Forsvaret. Hvem har ansvar for beredskapen? Basismodell Statens vegvesens har ansvar for riksveg 2010 og utføreransvar for fylkesveg 2010 Bru- og ferjekaiberedskap Nasjonal bruberedskap. Offentlig veg, jernbane, annen sivil beredskap og forsvar Hvem har ansvar for å skaffe folk og materiell og å utføre/bistå? Bestiller Utfører 18

19 Reservebrumateriell og mobile ferjekaier (3). Noen spørsmål Mål med Statens vegvesens beredskap for bru og ferjekai? Hvordan skal Statens vegvesens beredskapsopplegg knyttet til bruer og ferjekaier være fra og med ? Hvordan bør beredskapsopplegget være innrettet med hensyn til organisasjon, kompetanse og materiell? Hvordan bør finansieringen være? 19

20 Reservefoiler 20

21 Endringer i det offentlige vegnettet m.m. DAGENS OFFENTLIGE VEGNETT Stamveg Riksveger Øvrig riksveg Fylkesveg Kommunal veg km km km km FRA OG MED (usikkert estimat) Stam veg Regional veg Kommunal veg km Km Km 21

22 Stamveger og regionale veger Noen utfordringer etter Ikke mulig å være helt presis. (tallene i parantes gjelder henholdsvis øvrig riksveg og fylkesveg) Dagens vegnett Stamveg Øvrig rv.+ Fylkesv Kom. veg Sum Ferjesamb. Antall (83+27) Bruer. Antall Vegbru, kai, G/S-bru Tunneler. Antall ( ) Drepte (2006) (80-35) Hardt skadde (2006) (Meget alv.+ alvorlig skadde) ( )

23 Nasjonale standarder/føringer for regionalt vegnett (1) Fra Kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget. Flertallet understreker viktigheten av en god standard på det regionale vegnettet, et akseptabelt nivå på veginvesteringene og en fullgod trafikksikkerhetspolitikk i alle regioner. Flertallet viser til at det er en viktig nasjonal målsetting å redusere klimautslippene. Bedre samordning av arealbruk, utbyggingsmønstre og transport kan bidra til reduserte klimautslipp sier flertallet. 23

24 Nasjonale standarder/føringer for regionalt vegnett (2) Vegloven og vegtrafikkloven gir muligheter til å vedta standarder i form av forskrifter for planlegging, bygging, driftog vedlikehold, skilting/oppmerking m.m. av offentlig veg. Det er i dag knyttet forskrifter til planlegging og bygging. Likeså for skilting og oppmerking. Det kan også være aktuelt å vurdere forskrifter for standarden på drift og vedlikehold. Statlige føringer må ta utgangspunkt i trafikantens behov for en sikker, effektiv og forutsigbar vegtransport. Trafikantene har behov for et ensartet og forutsigbart vegnett. 24

25 Nasjonale standarder/føringer for regionalt vegnett (3) Balanse mellom regional frihet trafikantenes behov Endringer i forvaltningsansvar for vegnettet bør ikke bidra til at drift av vegnettet, trafikksikkerhetshensyn og miljøhensyn blir svekket. Dette kan tale for at det gjennom forskrift gis en del nasjonale føringer for standard m.m. Men det er et poeng i det videre arbeidet at man finner en balanse mellom: de rikspolitiske krav som settes til trafikksikkerhetspolitikk, standard på og utviklingen av det offentlige vegnettet m.m. og den frihet som de ansvarlige vegholdere har med hensyn til finansiering og prioritering innenfor de økonomiske rammer som står til rådighet. 25

26 Kriterier for klassifisering av stamveg og regional veg (KRD s notat) Øvrige riksveger fram til nasjonale knutepunkter for jernbane, sjøfart og luftfart, skal være stamveg Større byer skal ha direkte stamvegtilknytning Viktige interregionale veger skal være stamveg Viktige veger over til naboland skal være stamveger Ferjesamband på øvrig riksveg skal være regional veg G/S-veg langs øvrig riksveg skal være regional veg Øvrige riksveger med nasjonale beredskapsfunksjoner skal være regional veg Øvrige riksveger som er turistveger skal være regional veg Fylkesvegene skal være regionale veger. 26

27 Etterslep på vegnettet (2007-priser) Stamvegnettet (8600 km): 5 mrd kr Øvrige riksveger (18000 km): 10 mrd kr Fylkesveger (27000 km): 12 mrd kr 27

28 Reservebrumateriell og mobile ferjekaier (3). Noen spørsmål Hvordan skal Statens vegvesens beredskapsopplegg knyttet til bruer og ferjekaier være fra og med ? Hvilket beredskaps-ansvar vil Statens vegvesen ha knyttet til riksveg 2010, fylkesveg 2010, kommunal veg og utenfor vegsektoren? Alternativt hvilken rolle bør Statens vegvesen ha i et eventuelt statlig, nasjonalt og/eller svensk-norsk beredskapsopplegg knyttet til bruer og ferjekaier? Hvordan bør beredskapsopplegget være innrettet med hensyn til organisasjon, kompetanse og materiell: For at Statens vegvesen skal ivareta sitt beredskapsansvar etter 2010? Alternativt for at Statens vegvesen skal ivareta sitt ansvar og fylle en rolle ved et eventuelt statlig eller nasjonalt beredskapsopplegg? Hvordan bør finansieringen være? Jfr. alternativene over. 28